3 340
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005: Forskjell mellom sideversjoner
→Kornmøller/Kvernes i Evenes
| Linje 384: | Linje 384: | ||
=== Kornmøller/Kvernes i Evenes === | === Kornmøller/Kvernes i Evenes === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården på Liland på 1920-tallet.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården. Surstakken bak traktoren.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Handkvern.<br/>Tegning av Dagny Didriksen slik hun husker kverna de hadde heime.''}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården.<br/>Legg merke til den svære halmdungen og kornsekkene.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården.<br/>Legg merke til den svære halmdungen og kornsekkene.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Handkvern.|Aslaug Olsen''}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Drøftemaskinen som ved hjelp av vifter ble brukt til å skille kornet fra agnet.|Aslaug Olsen''}} | |||
Kverna og fossen har god klang i våre folkelivsskildringer. Gamle kvernsteder har inspirert til sagn og diktning, og de har hatt bred plass i folkefantasien. <br/> | |||
Kornmalingen har alltid vært et viktig arbeide. Kornets tilberedning til brødmel har satt de samme krav til oppfinnsomhet og dyktighet, til flid og påpasselighet som korndyrkingen selv. Også i gamle dager var det om å gjøre å male det beste | |||
korn og å ha de beste redskaper man kunne overkomme. Produktene var vel som oftest ikke rare, men arbeidet var like fullt møysommelig. Kverndrift var den første "industri" som nyttet mekanisk kraft her i landet. Kvernkallen som drev kvernen var vel det første redskap som gjorde fossekraften anvendelig for våre forfedre. Den avløste den manuelt utførte kornknusing eller maling med håndkvern som hadde pågått i århundrer, kan hende i årtusener, før kvernkallen ble kjent. Det store fremskritt som dette måtte ha betydd den gang, avlastet bonden i hans arbeide, men må fremfor alt ha betydd et stort fremskritt ernæringsmessig sett. Det ble jo mulig å male både hurtigere og bedre enn før. <br/> | |||
Fra Statens Kornforretning, via Evenes Jordstyrekontor, har bygdeboknemnda fått inn litt materiale om kverner i Evenes fra tiden 1919 til 1932, som vi her skal forsøke å belyse. <br/> | |||
Til dette arbeidet har vi anmodet tidligere herredsagronom Odd Sørensen om å skrive ned den historien dette materialet kan gi oss når det gjelder hva som fantes av kornmøller, forordninger og instanser i Evenes. <br/> | |||
<br/> | |||
De instanser vi finner er: <br/> | |||
'''Landbruksdepartementet, Statens Rationereingsdirektorat, Nordland Fylkes Provianteringsraad, Statens Kornforretning Revisjonen.''' <br/> | |||
<br/> | |||
Etter en rekke lover / forordninger om proviantering under 1. verdenskrig fikk Statens Kornforretning sin virksomhet regulert ved lov. (Kornforsyningsloven) Her ble Statens Kornforretning, på vegne av landbruksdepartementet, tillagt tilsyn og godkjenning av møller og kverner samt å kunne gi tilskudd til norskavlet korn som formales til eget forbruk - Korntrygd. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Nordre Evenes Provianteringsraad 745.''' <br/> | |||
Dette rådet hadde sannsynligvis sitt virksomhetsområde tilsvarende Evenes kommune i dag. <br/> | |||
Rådets forretningsfører i 1919 var N. Borck Johnsen. (for øvrig distriktslege bosatt på Bjeldgam) <br/> | |||
'''Korntrygdkasserer.''' <br/> | |||
Dette vervet var tillagt Oluf Ravn, Bjeldgam. Han var for øvrig herredskasserer i Evenes. <br/> | |||
Av materiale som finnes, fremkommer det at det var to såkalte leiemøller i Evenes, Dragvik Møllebruk og Liland Mølle. Det vil si der korndyrkerne kunne få malt kornet mot betaling, samtidig som maling på disse møller ga rett til korntrygd etter vekten av ferdig malt mel. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Dragvik Møllebruk''' <br/> | |||
Mølla ble bygd i Dragvikelva i 1916, ca 100 m ovenfor riksveien. I dag finnes bare rester av grunnmuren. <br/> | |||
Mølla hadde en størrelse på 6 x 7 m i 2 etg. Mølla ble drevet med vannkraft som skjønnsmessig ble anslått til 15 hestekrefter. Tiltaket ble finansiert med lån i | |||
Evenes Sparebank. <br/> | |||
Lånebeløpet var på 2.600,- kroner, med årlige avdrag på 120 kroner til 6,5 % renter p.a. Mølla eides i fellesskap av flere og var stiftet som aksjeselskap. Selskapet ble imidlertid ikke registrert. I 1919 var Joakim Jentoftsen styreformann og disponent for selskapet. <br/> | |||
Mølla var utstyrt med to par sammalingssteiner av naturstein. Disse hadde tidligere vært benyttet i Råna Møllebruk og den gang kjøpt fra Norma Ørsnes i Lofoten. Steinene var opprinnelig kommet fra Bick Sælbo Kvernsteinbrudd, Trondheim. Dragvik Møllebruk ble betegnet som fastbygde kverner. Mølla hadde ikke tørkeanlegg for korn, men hadde vekt for korn og mel og det førtes bok over malingene. Møllekapasiteten er oppgitt til 150 kg korn pr. time. <br/> | |||
Fra en oppgave fra driftsåret 1926 kan vi nevne: <br/> | |||
Mølla er i gang vanligvis i tiden 1. april til og med juli og videre i september - oktober. Malingsmengden var 2000 kg bygg for eierne og 5000 kg bygg for andre. Malingslønn betaltes i penger kontant. Samlet innkommet malingslønn i 1926 utgjorde 230 kroner. <br/> | |||
På det meste var 4 personer i arbeid og utbetalt lønn i 1926 utgjorde 115 kroner. <br/> | |||
<br/> | |||
Det store minuset for mølla var at Dragvikelva hadde for lite vann, mølla fikk en innskrenket driftstid og kunne ikke betjene distriktet tilfredsstillende. Økonomien for selskapet som drev mølla ble dermed også dårlig. <br/> | |||
I en uttalelse fra Korntrygdkassereren i 1928 antydes en løsning ved å kjøpe elektrisk kraft fra Bogen. Da måtte det bygges kraftlinje Bogen - Dragvik. En annen løsning var å flytte mølla til "Laxelven". <br/> | |||
Fra samme uttalelse siteres: <br/> | |||
''"Dragvik mølle er den eneste inden herredet. Når den på grunn av vandmangel står stille, som altid treffer i den tid av året når det meste av kornet skal males, må folkene reise sjøverts enten til Gausvik i Sandtorg kommune, eller til Sjomnes i Ankenes. Til Sletten mølle i Skånland, der ligger noget avsides fra veien kan man ikke komme til alle tider av året, og den kan heller ikke tilfredstille behovet herfra".'' <br/> | |||
<br/> | |||
I en tilleggsopplysning med samme datering opplyser korntrygdkasserer følgende: <br/> | |||
''"Selskapet har av anført grunn besluttet at flytte møllen til Laxelven som er såpas vandrik at driften kan foregå så lenge om året at bygdens behov vil bli tilfredsstilt". <br/> | |||
<br/> | |||
Videre vises det til behov for rimelige lån eller tilskott for gjennomføring av dette. 7. april 1932 opplyser herredskassereren i brev til Statens Kornforretning at mølla står ubrukt på grunn av ugreier mellom aksjonærene angående gjeldsforpliktelsene. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Liland Mølle.''' <br/> | |||
Denne mølla var plassert i en bygning like ved og på sydvest-siden av Melbøes kai. I en fortegnelse over møller fra Nordre Evenes provianteringsraad til Statens Rationeringsdirektorat av 27. juni 1919 opplyses følgende: <br/> | |||
''"Denne mølla, som også driver alm. Leieformaling eies av hr. lanbr. cand. Bj. Hovde, adr. Liland i Ofoten. Mølla som drives med petroleumsmotor, har staat i et par aar, indtil den i april indenv. aar overtokes av dens nuv. Eier, og har siden den tid malt kun ca halvandet-hundrede sækker korn."'' <br/> | |||
Med brev av 3. februar 1931 tilskrives Statens Kornforretning revisjonen eieren, nå med adresse Bodø, og ber om en del statistiske opplysninger. De nevner at de fra jordstyret i Evenes har fått meddelelse om at mølla som står ubrukt, fremdeles er fullt montert og i brukbar stand. <br/> | |||
De siste linjer i brevet må taes med som en kuriositet: ''"Man takker på forhånd for velvillig imøtekommenhet og legger ved kr 0,20 i frimerker til svarporto.'' <br/> | |||
Den 6. februar 1931 gir Bj. Hovde påtegning på det mottatte brevet slik: <br/> | |||
''"Tilbakesendes det ærede Kornkontors revisjon idet jeg har utfyldt skjemaet saa langt det er meg mulig. Jeg skjylder dog at opplyse at min mølle ikke har været i gang siden 1922 og ikke mer vil komme i gang, dersom ikke helt u-forutseende ting skulle indtreffe. Jeg tror derfor det rigtigste er at man ser helt bortfra denne Kvern."''<br/> | |||
I brev av 23. april 1932 skriver herredskassereren i Evenes til Statens Kornforrenting slik: <br/> | |||
''"Angående Liland Mølle, som ikke er i bruk, har jeg med flid søkt etter fabrikatnavn uten resultat, men grøpekvernen*, som den er, er stemplet 1050 og kjøpt fra Felleskjøpet Kristiania.'' <br/> | |||
''Møllehuset benyttes nu som oljelager og grøpekvernen står sådan forstuvet at det er umulig å se flere merker enn det nevnte nr. nu for nærverende." <br/> | |||
*( grøpp grovmaling av korn ) <br/> | |||
I den første korntrygdtiden (1927 - 1929) var det samlet inn oppgaver over alle møller og kverner som fans i landet. En slik oppgave over grøpkverner finner vi også for Evenes datert 14. september 1929. <br/> | |||
<br/> | |||
Oppgave over <br/> | |||
GRØPEKVERNER <br/> | |||
I......Evenes......herred ( by ) <br/> | |||
{| | |||
|- | |||
| colspan="5"| <hr> | |||
|- valign="top" | |||
| width="18"|Nr || width="100"|Gårdens navn || width="150"|Eierens navn || align="center" width="100"|Drivkraft <br/><small>Elektrisitet, motor<br/>(petroleum eller<br/>bensin) osv.</small> || align="center" width="100"|Anmerking <br/><small>(Hvis grøpkvernen<br/>er i eget hus bedes<br/>dette anmerket). </small> | |||
|- | |||
| colspan="5"| <hr> | |||
|- | |||
| align="right"|1 || Tårstad || Arth. Lind || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|2 || Stunes || B. Dahlseng || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|3 || Stuneshaug || Paul Eriksen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|4 || Liavik || Ole Liavik || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|5 || Dragvik || Amund Olsen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|6 || Lenvik || Harald Nilsen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|7 || Lenvikmark || Anders Johnsen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|8 || Lenvikmark || Anders Mikkelsen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|9 || Lenvikmark || Peder Johnsen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|10 || Botenmark || Henrik Johnsen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|- | |||
| align="right"|11 || Furra || Peder Adamsen || align="center"|Håndkraft || align="center"|I eget hus | |||
|} | |||
<br/> | |||
Av de anførte grøpekvernene er nr 1, 2 og 11 av de små stålkverner kalt "Huskvarna" medens de andre er stenkverner, de gamle brukte håndkverner. Jeg har av sistnevnte kun medtatt de der i dag er i brug, medens her er flere, som ikke for tiden bruges. Om her er flere av ovennevnte stålkverner har jeg ikke kjendtskap til. <br/> | |||
<br/> | |||
Liland den 14. september 1929 | |||
''Ravn'' <br/> | |||
''Korntrygdkasserer'' <br/> | |||
''(Sitat slutt)'' <br/> | |||
<br/> | |||
Herredskassereren skriver i brev av 28. desember 1929 til Statens Kornforretning: <br/> | |||
''-- "at der så vidt meg bekjendt ikke nu findes i bygden noen av de gamle kvernhus som er brukbar" <br/> | |||
<br/> | |||
Hvor sto disse kvernhus? Redaksjonen vil gjerne ha opplysninger. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Kvernhuset === | |||
I forbindelse med korndyrking og møller passer det å ta med denne sangen av <br/>Margrethe Munthe der hun i fire korte vers får fram hvor livsviktig mølla var. <br/> | |||
<br/> | |||
{| | |||
|- | |||
| Width="300"|Kvernhuset dypt ned i bakkene står,<br/>fossen den bruser og hjulene går.<br/>Steinene dreier seg langsomt omkring,<br/>knuser litt kort for hver eneste sving.<br/><br/>Halvor han kommer med sekken på rygg:<br/>"Kan jeg få male litt havre og bygg?<br/>Hjemme i skogen der sitter de små,<br/>har ingen velling, nå gråter de så" || Mølleren nikker og sier som så:<br/>"Korn skal vi male, og mel skal du få"<br/>Halvor han bukker og går seg en tur,<br/>sitter i lunden og sover en lur.<br/><br/>Kvernen den maler, og melet han får.<br/>Halvor tar sekken på ryggen og går.<br/>Barna der hjemme de danser så glad.<br/>Nå får de velling, og nå blir det bra. | |||
|} | |||
<br/> | |||
=== Minner fra anleggstiden for den nye kraftstasjonen i Bogen === | === Minner fra anleggstiden for den nye kraftstasjonen i Bogen === | ||
=== Evenes Kraftforsyning AS === | === Evenes Kraftforsyning AS === | ||