lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46

78 371 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 24 - 2006 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 24 - 2006 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006)
 
(30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Turbinen inne i kraftstasjonen i Sølvsteinlia.<br />
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Turbinen inne i kraftstasjonen i Sølvsteinlia.<br />
Linje 8: Linje 7:


=== Forord ===
=== Forord ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
I årets utgave av "[[Fimbul]]" skriver Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorie om gnr 29 Botn i Evenes. Det er så mye stoff om Botn at vi bestemte å dele det på to nr av "[[Fimbul]]". Resten kommer dermed i neste utgave. Nå håper vi at lesere som har rettelser/tilføyelser til historien om Botn, tar kontakt med Alfred Arntsen, evnt Bygdeboknemnda, slik at eventuelle rettelser kan komme med i neste utgave av "[[Fimbul]]".<br />
I årets utgave av "[[Fimbul]]" skriver Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorie om gnr 29 Botn i Evenes. Det er så mye stoff om Botn at vi bestemte å dele det på to nr av "[[Fimbul]]". Resten kommer dermed i neste utgave. Nå håper vi at lesere som har rettelser/tilføyelser til historien om Botn, tar kontakt med Alfred Arntsen, evnt Bygdeboknemnda, slik at eventuelle rettelser kan komme med i neste utgave av "[[Fimbul]]".<br />
<br />
<br />
Linje 69: Linje 70:
=== Fra Evenes til New York ===
=== Fra Evenes til New York ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kobberbarren'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kobberbarren'' }}
<br/>
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
 
Frihetsstatuen i New York ble i 1886 gitt til USA som en gave fra det franske folk. Den 46 meter høye statuen er utvendig kledd med kobber. Dette kobberet ble hentet fra de nå nedlagte Vigsnes gruver på Karmøy. <br/>
Frihetsstatuen i New York ble i 1886 gitt til USA som en gave fra det franske folk. Den 46 meter høye statuen er utvendig kledd med kobber. Dette kobberet ble hentet fra de nå nedlagte Vigsnes gruver på Karmøy. <br/>


Linje 130: Linje 132:
=== Å vekse opp i ei etterkrigstid ===
=== Å vekse opp i ei etterkrigstid ===
'''''Kåseri ved femtiårskonfirmanttreff den 29. juli 2006''''' <br/>
'''''Kåseri ved femtiårskonfirmanttreff den 29. juli 2006''''' <br/>
''av Kjellrunn Kristoffersen Trohaug'' <br/>
''av Kjellrun Kristoffersen Trohaug'' <br/>


Eg skal ta dokker med på ein tur noen tiår att i tida til ei nordnorsk bygd rett etter krigen, og gje ein stemningsrapport i kåseriform, om korsen det var å vekse opp den gong. Til innleiing vil eg presisere at ein kvar namnelikskap med virkelige personar, er tilfeldig. <br/>
Eg skal ta dokker med på ein tur noen tiår att i tida til ei nordnorsk bygd rett etter krigen, og gje ein stemningsrapport i kåseriform, om korsen det var å vekse opp den gong. Til innleiing vil eg presisere at ein kvar namnelikskap med virkelige personar, er tilfeldig. <br/>
Linje 175: Linje 177:
=== Mål og vekt fra eldre tid ===
=== Mål og vekt fra eldre tid ===
Åtte potter rømme, fire merker smør... <br/>
Åtte potter rømme, fire merker smør... <br/>
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>


De første målene var lokale, hver bygd hadde sine mål og vektenheter, og man brukte heller antall og volum enn vekt. Først på 1600 tallet kunne man si at en landsomfattende lov for mål og vekt begynte å gjøre seg gjeldende. Men overalt i landet veide og målte man etter gamle bygde- og folkeskikker. Derfor kan mål og vekt fra denne tiden variere sterkt fra sted til sted. <br/>
De første målene var lokale, hver bygd hadde sine mål og vektenheter, og man brukte heller antall og volum enn vekt. Først på 1600 tallet kunne man si at en landsomfattende lov for mål og vekt begynte å gjøre seg gjeldende. Men overalt i landet veide og målte man etter gamle bygde- og folkeskikker. Derfor kan mål og vekt fra denne tiden variere sterkt fra sted til sted. <br/>
Linje 452: Linje 455:
I 1903 møtte jeg som soldat på Setermoen. Da tok militærtjenesten 70 dager av vår tid. Det var første året Krag-Jørgensen ble benyttet. <br/>
I 1903 møtte jeg som soldat på Setermoen. Da tok militærtjenesten 70 dager av vår tid. Det var første året Krag-Jørgensen ble benyttet. <br/>


Jeg hadde vært et par år på bygging av Ofotbanen. Det var engelskmannen som eide gruvene i Kiruna og som bygde banen, for de måtte ha utskipning over Viktoriahamn. Der var isfri havn og derfor godt egnet. Det var bare 2 gårder på den tid i Narvik. Det var den såkalte Spiergården og så en handelsmann. <br/>
Jeg hadde vært et par år på bygging av [[Ofotbanen]]. Det var engelskmannen som eide gruvene i Kiruna og som bygde banen, for de måtte ha utskipning over Viktoriahamn. Der var isfri havn og derfor godt egnet. Det var bare 2 gårder på den tid i Narvik. Det var den såkalte Spiergården og så en handelsmann. <br/>


Engelskmannen ledet det hele fram til 1888-89, da gikk han konkurs. Men Spier nektet å flytte, så det norske Storting måtte tre sammen og lage en egen lovparagraf for å få han ut. Han flyttet bare lengre inn i Rombaken, og der har engelskmennene fremdeles eiendomsrett. <br/>
Engelskmannen ledet det hele fram til 1888-89, da gikk han konkurs. Men Spier nektet å flytte, så det norske Storting måtte tre sammen og lage en egen lovparagraf for å få han ut. Han flyttet bare lengre inn i Rombaken, og der har engelskmennene fremdeles eiendomsrett. <br/>
Linje 521: Linje 524:


=== Kampen om Bogendokken ===
=== Kampen om Bogendokken ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Flytedokken som tyskerne bygde under krigen. Den ble slept fra Hanover til Bogen. ''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tyske barakker med flytedokken i bakgrunnen. Flytedokken ruver svært i "landskapet". ''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Flytedokken slepes fra Bogen. Bildet er tatt fra Bergviknes. ''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bildekilder: NTBs billedavdeling A/S, fotograf Joh. B. Carlsen, Oslo. Gjenngitt med velvillig tillatelse av Aker Kværner ASA og [[Moss by- og industrimuseum]].  ''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bildekilder: NTBs billedavdeling A/S, fotograf Joh. B. Carlsen, Oslo. Gjenngitt med velvillig tillatelse av Aker Kværner ASA og [[Moss by- og industrimuseum]].  ''}}
''av Tore Kleven'' <br/>
Flytedokken som lå innerst i Geitbogen, var et markert og dominerende trekk i bygda i de første etterkrigsårene. Den tyske militærmakt hadde satt sitt tydelige stempel på vår lille Bogen. Sammen med det uferdige heveverket lå dokken der som et monument over den andre verdenskrig. Under okkupasjonen av Norge hadde tyskerne bygd ut en infrastruktur som skulle bidra til å holde kontroll over den strategisk viktige kysten vår. Dokken og heveverket skulle gi den tyske marinen mulighet til nødvendige reparasjoner av krigsflåten først og fremst ubåtene i den tyske marinen. Slik spilte anlegget i Bogen en sentral rolle i okkupantenes planer om fortsatt å holde landet vårt i sitt jerngrep. Da den tyske militærmaskinen kapitulerte i mai 1945, etterlot den seg et etter den tid moderne skipsverft. <br/>
Det var mange som så muligheten for å utnytte et slikt verft også i fredstid. I den første tiden ble dokken drevet av tyske fagfolk under strengt overoppsyn av den norske marine. Dokken ble etter hvert grunnstammen i det etter nordnorsk målestokk store industriprosjektet som ble kalt Bogen Verft og Dokk A/S. I dag finnes det knapt et eneste lite spor etter den virksomheten som på det meste ga arbeid til 270 personer. <br/>
Jeg ser ennå for meg de gigantiske konstruksjonene som lå der inne i Geitbogen, og jeg minnes ennå den gangen da jeg som seksåring fikk være med min far på et besøk om bord i dokken. Du verden for en opplevelse! Om bord fantes flere lugarer, og dokken var utstyrt med eget aggregat som gjorde den selvforsynt med elektrisitet til drift av kraner og pumper. <br/>
'''Kommunens hjørnesteinsbedrift, men hvor lenge???''' <br/>
Dokken var selve symbolet på det som skulle utvikle seg til et livskraftig industrisamfunn på det som vi trodde skulle være hjørnesteinsbedriften i kommunen i lang tid framover. Men det var slett ikke alle som hadde samme oppfatning. Sterke krefter arbeidde iherdig og målbevisst for at dokken skulle bort fra Bogen. I 1948 ble det på øverste politiske hold bestemt at dokken skulle slepes til Moss hvor man mente at den kunne utnyttes på en mer effektiv måte. <br/>
Jeg var for ung på den tiden til å følge med i det spillet som foregikk forut for avgjørelsen, men jeg skjønte at de voksne var eitrende sinte på de politiske myndighetene som til sist gjorde slutt på Bogens store industrieventyr. <br/>
Jeg har ved å gå gjennom avisårgangene fra 1948 og 1949 både for [[Fremover]] og [[Ofotens Tidende]], forsøkt å rekonstruere noe av den bitre striden som fant sted i "kampen om Bogendokken". Videre har jeg gjennom kontakt med [[Moss by- og industrimuseum]] fått supplerende opplysninger. <br/>
'''Industriminister Lars Evensen ble ingen populær mann i Evenes''' <br/>
I desember 1947 besøkte daværende industriminister Evensen Bogen og forsøkte å overbevise herredsstyret om at det eneste riktige var å flytte flytedokken sørover. Hans uttalelser ble ikke nådig tatt opp. Blant annet kom statsråden med følgende uttalelse i møtet: ''"Tross alt bør nordlendingene være tilfredse -  Nordlandsbanen er ført et stykke videre, det ytes statsstøtte til fiskeriene osv."'' Denne uttalelsen ble oppfattet som nedlatende og arrogant. Det er ikke vanskelig å forstå at en slik uttalelse fikk temperaturen i debatten til å stige til de store høyder. Og man unnlot ikke å svare med samme mynt. I et leserbrev i [[Ofotens Tidende]] ble det slått fast at man nå hadde argumentert så lenge og godt ''"at det halve burde ha vært nok til å få den mest tykkskallede til å forstå at det ikke bare er et stedskrav at flytedokken bør bli i Bogen, men det er et krav fra hele Nord-Norge med sine 350 000 innvånere." <br/>
'''Flytting vil ikke bli tålt!''' <br/>
Det er tydelig at mange på forhånd hadde hatt forhåpninger til at statsråd Evensen ville la seg overbevise av all den argumentasjonen som ble ført i marken. Men her ble man altså skuffet. Etter Evensens besøk i Bogen mobiliserte lokalpolitikere og befolkningen i hele Ofoten for å gjøre et nytt forsøk overfor selveste statsminister Einar Gerhardsen. Formannskapet i Evenes rettet en siste appell til statsministeren. Det kom støtteerklæringer fra omliggende kommuner og fra forskjellige fagforeninger. Blant annet sendte Ruteskipenes Befalsforbund en henvendelse til handelsdepartementet der man uttalte bekymring for at det ikke ville bli muligheter for dokksetting mellom Trondheim og Kirkenes hvis Bogendokken skulle forsvinne sørover. Det ble holdt et stort møte i Bogen hvor det ble fattet en resolusjon hvor man pekte på de glimrende mulighetene som var til stede for å bygge ut et moderne verft og skipsbyggeri. I resolusjonen heter det blant annet: "Vi protesterer på det skarpeste mot at arbeiderregjeringen skal følge storkapitalismens taktikk med sentralisering og monopolisering av industrien i Sør-Norge." Videre het det: "Vårt bestemte krav er: Dokken i Bogen skal ligge der den ligger, noen flytting vil absolutt ikke bli tålt." <br/>
'''Hvem får flytedokken?''' <br/>
Det ser ut som om at man på høyeste politiske hold stod steilt på at dokken skulle bort fra Bogen. Men hvor hadde man tenkt at den da skulle plasseres? Flere byer i sør formelig siklet etter dokken. Lokalaviser langs hele kysten skrev at "alle hensyn tilsier at dokken blir lagt i deres distrikt". Det så en stund ut som om man ønsket å finne en slags mellomløsning ved at dokken skulle bli værende i landsdelen. Man stod altså overfor to alternativ - enten at dokken ble slept sørover eller at den ble flyttet til Harstad og overlatt til Kaarbøs mekaniske verksted - iallfall for et par år. Det er ikke vanskelig å forstå at harstadfolk til dels ble uglesett av evenesfolk! Det så heller ikke ut til å blidgjøre folk i Bogen at det ble vurdert som et slags plaster på såret å sende nordover fra Bergen og Trondheim annet etterlatt tysk materiell - noe som ble kalt pontonger og var et slags enkelt flytedokk-liknende anlegg. <br/>
I Harstad arbeidde man samtidig med å få bygget en tørrdokk. Byggetiden ble anslått til tre år. Industridepartementet gikk inn for at flytedokken fra Bogen skulle plasseres i Harstad i disse tre årene for at man kunne skaffe seg erfaring og øve opp arbeiderne. Det var imidlertid klart at dette kun var en midlertidig løsning. Dokken skulle selges til [[Moss Verft|Moss mekaniske verksted]] som også skulle ha ansvaret for driften mens dokken lå i Harstad. Under krigen hadde tyskerne ødelagt de gamle flytedokkene, bygd av lerketre, som lå på Værven i Moss ved å presse inn for store båter. Det ble argumentert fra verkstedets ledelse at det var vesentlig for verkstedets økonomi at man fikk adgang til å anskaffe en ny flytedokk. Derfor fikk [[Moss Verft|A/S Moss Værft og Dokk]] forkjøpsrett til dokken i Bogen - en rett man benyttet da dokken ble kjøpt fra staten i 1949. <br/>
'''Et hårdt slag for Evenes kommune''' <br/>
Driftsingeniør Arthur Arntzen ved Bogen Verft og Dokk fant det ufattelig at departementet kunne gå inn for en slik løsning. Etter hans mening måtte det iallfall være bedre at dokken ble liggende i Bogen enn at man skulle slepe den til Harstad. Anlegget hadde fullt opp å gjøre. Siden frigjøringen hadde man hatt ca 200 dokksettinger. Dette skulle etter hans mening være et klart bevis på at forholdene i Bogen lå godt til rette. Etter beslutningen om å flytte dokken til Harstad uttalte ordfører Sverre Agersborg at "meldingen var et hårdt slag for vår kommune og Ofoten i det hele. Det er beklagelig at det skulle gå slik, og det betyr et kolossalt økonomisk tap for vår kommune. Dokkanlegget var vårt største og viktigste foretagende, og vi står nå praktisk talt ribbet tilbake. Kommunen står nå igjen med kun to små industrielle bedrifter; en surstoffabrikk og en snekkerfabrikk." <br/>
'''Bogendokkens skjebne endelig avgjort''' <br/>
Den 29. juni 1948 falt avgjørelsen. Da besluttet Stortinget at flytedokken skulle selges til [[Moss Verft|Moss Mekaniske Verksted]]. Kun en enslig stortingsrepresentant, Markussen fra kommunistpartiet, stemte imot. <br/>
Det sentrale punktet i vedtaket lød slik: " Stortinget samtykker i at Statens flytedokk, for tiden beliggende i Bogen i Ofoten, selges til [[Moss Verft|Moss Værft & dokk A.S.]] i det vesentlige på de vilkår som er nevnt i tilråding fra Industridepartementet av 11. juni 1948." Industridepartementets tilråding gikk ut på at kjøpesummen skulle være 2 millioner. <br/>
'''Snipp, snapp, snute...''' <br/>
En gang på ettersommeren i 1949 var eventyret ute. Etter en periode med forberedelser ble dokken slept vekk fra Bogen med kurs for Moss. En nederlandsk slepebåt hadde fått oppdraget, og man regnet med at slepingen ville være fullført etter 10-12 dager. Den 25. august skrev [[Ofotens Tidende]] at "i dag vil sannsynligvis dokken forlate Bogen der den har ligget siden 1942 med kurs for Moss". På [[Moss Verft|Moss Værft & Dokk]] gjorde den sin tjeneste fram til 1961. Dokken som i utgangspunktet var beregnet på relativt smale marinefartøyer, var ikke brei nok til sivile lastebåter og tilfredsstilte derfor ikke lenger tidens krav. Verftet ble overtatt av Kværner og dokken ble videresolgt til den tyske marine i Bremerhaven. Dermed var ringen sluttet... <br/>
<br/>
=== En gang var det "Solskinn" over dokken..... ===
=== En gang var det "Solskinn" over dokken..... ===
''av Tore Kleven'' <br/>
''av Tore Kleven'' <br/>
Linje 550: Linje 596:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Dugnadsgjengen fra venstre:Inga Hansen, Henny Hvassing, Vigdis Nilsen, datter til Vigdis Nilsen? (Rita Wenche?).'' <br/>''Bak Henny Hvassing: Marianne Ellingjord.'' <br/>''I bakgrunnen sees Sjønning Kirkhaug med traktoren.'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Dugnadsgjengen fra venstre:Inga Hansen, Henny Hvassing, Vigdis Nilsen, datter til Vigdis Nilsen? (Rita Wenche?).'' <br/>''Bak Henny Hvassing: Marianne Ellingjord.'' <br/>''I bakgrunnen sees Sjønning Kirkhaug med traktoren.'' }}


''(Harstad Tidende 22. april 1972)'' <br/>
''([[Harstad Tidende]] 22. april 1972)'' <br/>
<br/>
<br/>
"Her har vi god bruk for Steen". Med dette slagordet gikk de kvinnelige medlemmene av Evenesmark Helselag bokstavelig talt til aksjon på riksvei 19 i går. Med hakker, jernriver og spader samt to traktorer pluss god støtte av barn og ektemenn gikk de løs på veien med liv og lyst. -Om ikke veivesenet makter å holde veien i stand, så får vi ta saken fatt på egen hånd, mente de 13 medlemmene av helselaget. Som man kan se av bildet, var det med skjellig grunn at de initiativrike kvinnene fant tiden inne til en drabelig aksjon. <br/>
"Her har vi god bruk for Steen". Med dette slagordet gikk de kvinnelige medlemmene av Evenesmark Helselag bokstavelig talt til aksjon på riksvei 19 i går. Med hakker, jernriver og spader samt to traktorer pluss god støtte av barn og ektemenn gikk de løs på veien med liv og lyst. -Om ikke veivesenet makter å holde veien i stand, så får vi ta saken fatt på egen hånd, mente de 13 medlemmene av helselaget. Som man kan se av bildet, var det med skjellig grunn at de initiativrike kvinnene fant tiden inne til en drabelig aksjon. <br/>
Linje 556: Linje 602:
"Vi får ikke mat og drikke til gårds lenger. Vi må gå flere kilometer, og forholdene er ikke til å holde ut", hevder kvinnene. "Og smått er det å frykte at samferdselsministeren (Steen) - om han hadde befunnet seg i Evenesmarka i går - ville ha tort å stå i gjørma sammen med oss mens sand og stein ble kjørt til veies. For så ladet er nemlig stemningen akkurat i øyeblikket blant de godt over 30 husstandene som for øyeblikket er rammet av den hardeste vårløsningen som noensinne har vært i området. <br/>
"Vi får ikke mat og drikke til gårds lenger. Vi må gå flere kilometer, og forholdene er ikke til å holde ut", hevder kvinnene. "Og smått er det å frykte at samferdselsministeren (Steen) - om han hadde befunnet seg i Evenesmarka i går - ville ha tort å stå i gjørma sammen med oss mens sand og stein ble kjørt til veies. For så ladet er nemlig stemningen akkurat i øyeblikket blant de godt over 30 husstandene som for øyeblikket er rammet av den hardeste vårløsningen som noensinne har vært i området. <br/>


Da dugnad på veien først ble nevnt blant de 13 kvinnene, ble det nærmest betraktet som en spøk. Men etter hvert utviklet det seg sterk harme over at det virkelig går an å bli neglisjert på en slik måte av veimyndighetene. Det ble fortalt til HT at man ikke hadde sett veiskrapen på ca 14 dager i området. "Det har ikke vært folk fra veivesenet her for i alle fall å gjøre et forsøk på å lede bort alt vannet", forteller Marianne Ellingjord til Harstad Tidende.  
Da dugnad på veien først ble nevnt blant de 13 kvinnene, ble det nærmest betraktet som en spøk. Men etter hvert utviklet det seg sterk harme over at det virkelig går an å bli neglisjert på en slik måte av veimyndighetene. Det ble fortalt til [[Harstad Tidende]] at man ikke hadde sett veiskrapen på ca 14 dager i området. "Det har ikke vært folk fra veivesenet her for i alle fall å gjøre et forsøk på å lede bort alt vannet", forteller Marianne Ellingjord til [[Harstad Tidende]].  
- "I flere år har vi ventet og ventet på ny vei - nå hører vi at vi må vente i flere år til. Men vi finner oss ikke i dette lenger. Alle må se at noe slikt som dette, som man kaller R 19, ikke er en vei - det er for tiden en sammenhengende veigrøft"! <br/>
- "I flere år har vi ventet og ventet på ny vei - nå hører vi at vi må vente i flere år til. Men vi finner oss ikke i dette lenger. Alle må se at noe slikt som dette, som man kaller R 19, ikke er en vei - det er for tiden en sammenhengende veigrøft"! <br/>


Linje 565: Linje 611:
på strekningen hvor man arbeidet i går, har man i lengre tid benyttet myra som nødvei. Det har gått forholdsvis bra på grunn av telen i jorda, men nå begynner myra å tine øverst. Ellers er det hull i hull langs hele strekningen, fra Nautå-krysset fram til Bogen. <br/>
på strekningen hvor man arbeidet i går, har man i lengre tid benyttet myra som nødvei. Det har gått forholdsvis bra på grunn av telen i jorda, men nå begynner myra å tine øverst. Ellers er det hull i hull langs hele strekningen, fra Nautå-krysset fram til Bogen. <br/>
<br/>
<br/>
'''Kyrre Hansen''' i Bogen har tatt vare på denne artikkelen som sto i Harstad Tidende den 22. april 1972 og leverte den til bygdeboknemnda i år. <br/>
'''Kyrre Hansen''' i Bogen har tatt vare på denne artikkelen som sto i [[Harstad Tidende]] den 22. april 1972 og leverte den til bygdeboknemnda i år. <br/>
<br/>
<br/>


=== Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie ===
=== Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie ===
''Av Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao'' <br/>
''Av Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao'' <br/>
Botn er en av de gamle gårdene i Ofoten, og var i hvert fall bebodd fra reformasjonstiden av. Navnet har vært skrevet litt forskjellig opp gjennom tidene. I 1567 da gården er nevnt for første gang, er den kalt Batten, i 1610 for Botten, Baatenn i 1614, og Botten i 1661 og 1723. Botn ligger ved ei stor vik øst i Bogen-bukta, og grenser i nordvest til Østervik, og i sydøst og syd til Botnmark og Forra. <br/>
Da gården trer fram i lyset i 1567 var landskylden lagt til ½ våg fiskes leie, og denne landskylden sto seg helt fram til matrikkelen i 1838. <br/>
I den eldste tida var her oftest en gårdbruker (leilending, bygselmann), men fra tid til annen var det også plass til en husmannsfamilie. I 1609, da man i Ofoten tok opp manntallet over alle våpenføre menn, møtte Arne i Botten med hellebard (stridsøks) og tessak (sabel), og husmannen Edis i Botten kunne også framvise både hellebard og tessak. I 1667 ble det holdt matrikkeltakst over gården. Leilendingen var da Haldor Olsen, og han sådde 2½ tønne bygg, hadde hest, 4 kyr, 2 kalver, 6 sauer og 6 geiter. Matrikkel-kommisjonen i 1667 noterte ellers at gården hadde tømmer til "gårds-fornødenheter", men fant ikke grunn til å øke landskylden. <br/>
Kanskje satset Haldor litt ekstra på gårdsbruket i tillegg til fisket, for Peder Thoresen, som bygselmannen i Botn het i 1723, hadde både mindre utsæd og en mindre buskap enn Haldor hadde i 1667. Man må faktisk fram til 1845 for å finne en vesentlig større buskap enn i 1667, og da var her 2 brukere. <br/>
Manntallet i 1701 har bare en bygselmann i Botn, og ingen husmenn eller ødegårdsmenn, som nyrydningsmennene ofte ble kalt. <br/>
Også i 1723 er det skrevet at gården har brensel og tømmer til husbruk. Befolkningen i Botn er beskrevet slik i 1769:
{|
|-
| width="140"| || width="30" align="center"| <u>Menn</u> || width="30"| || width="30" align="center"| <u>Kvinner</u>
|-
| Under 8 år || align="center"| 3 || || align="center"| 1
|-
| Mellom 8 og 16 år || align="center"| 2 ||  || align="center"| 0
|-
| Fra 16 til 24 år || align="center"| 0 ||  || align="center"| 1
|-
| Fra 24 til 32 år || align="center"| 0 ||  || align="center"| 1
|-
| Fra 32 til 40 år || align="center"| 1 ||  || align="center"| 0
|-
| Fra 40 til 48 år || align="center"| 2 ||  || align="center"| 1
|-
| Over 48 år || align="center"| 0 ||  || align="center"| 1
|-
| Totalt || align="center"| 8 || || align="center"| 5
|}
<br/>
Hele befolkningen i Botn i 1769 var faktisk bare 13 individer. Legg merke til at inndelingen går til 48 år. Alle over 48 år er samlet i en gruppe, og det kan bety at alle over 48 år ble ansett som gamle. <br/>
I 1835 var her 2 oppsittere, og nå finner vi at det settes poteter - 3 tønner ble det satt i 1835. Det holdt seg på 3 - 4 tønner poteter helt fra fram til 1875, da det ble satt hele 15 tønner (?). Nytt i 1835 er også at det var griser blant buskapen. <br/>
I 1838 ble den nye matrikkelen ferdig, og da var her fortsatt 2 gårdbrukere, som hver brukte en halvdel (¼ våg = 18 mark) av gården. Botn hadde til nå hatt matrikkelnummer 43, men fikk nå nytt matrikkelnummer 28, og brukene fikk løpenummer 68 og 69. Den nye matrikkelskylden ble satt til 1 spesiedaler, 3 ort og 10 skilling for hele gården. <br/>
I 1845 bodde det fire familier i Botn, 2 leilendinger og 2 husmenn. Totalt bodde det 21 individer i Botn i 1845, hvorav 8 barn. Leilendingene hadde hver sin hest, og det var ellers 10 kyr, 24 sauer og 8 geiter blant buskapen. <br/>
I 1855 var her 20 individer, og det nevnes da bare 1 husmannsfamilie. <br/>
I august 1865 begjærte Anton Nilsen offentlig uskifting, som ble avholdt sommeren 1868 og tinglyst 1. februar 1870. Grensene mot nabogårdene Østervik, Botnmark og Forra var allerede fastlagt ved utskiftingene på disse gårdene, og fordi det kun var to like store bruk i Botn, ble det en forholdsvis enkel utskiftingsforretning. I <u>hovedsak</u> delte man gården i to deler, nordmarka og sørmarka. Nordmarksteigene ble tillagt løpenummer 68 Øvergård, mens det meste av sørmarksteigene ble å utgjøre løpenummer 69 Botn. Teigene i sørmarka går nærmest vinkelrett ut fra nordmarksteigene, og sørmarka ender i grensen mot Botnmark og Forra. Som utskiftingsformann i 1868 fungerte jordskiftekandidat Johan Parelius, sammen med de oppnevnte utskiftingsmennene Esten Andreassen Osmark og Peter Elias Pettersen fra Forra. Beiteretten ble felles i utmarka, både i sørmarka og i nordmarka. Felles for de to gårdsbrukene ble også molteplukking, landslott av ethvert slags fiskeri, tangfjæra og "makkfjæra". <br/>
Den andre brukeren i Botn i 1865 var Laurits Dønnesen, og med han får gården en helt ny utvikling. Han og familien hans kom med større seilfartøy til Botn, og sammen med faren og broren dreiv han omførselshandel i Lofoten og Finnmark. Handelsvirksomheten fortsatte under den neste eieren Kristian Danielsen og sønnene Oluf, Agur og Elias Danielsen, og det ble etter hvert både dampskipsekspedisjon, poståpneri og telefonsentral i Botn. Arbeiderforeningen Malm kjøpte i 1939 jord og hus på bruksnummer 6, for å bruke huset til feriekoloni for sine medlemmer. Dette ble et svært vellykket tiltak, som førte at det ble mye folk i Botn i sommerhalvåret. Og det igjen hadde positiv betydning både for landhandelen og lokalbåttrafikken. Narvik-folkene likte seg så godt i Botn at de etter hvert ville ha sin egen hytte der. Gjennom årene har det blitt svært mange hytter over hele Botn, og Malm driver nå også en campingplass med blant annet utleiehytter. Botn har blitt ferie- og fritidsbygda i Evenes framfor noen. <br/>
Postvirksomheten i Botn startet med Botten brevhus, som ble opprettet 1. juli 1909. Den første brevhusbestyreren var Oluf Danielsen Botten. Etter at han døde i 1915 fortsatte Agur Danielsen som brevhusbestyrer. Fra 1. januar 1926 opphørte brevhuset, og fra samme dag ble Botn i Ofoten poståpneri åpnet. Poståpneriet sorterte under Narvik postkontor, og skulle ta seg av post som kunne sendes med dampskip til og fra Botn. Agur Danielsen var den første poståpneren, en stilling han hadde til han døde i april 1945. Kona Mathilde Danielsen ble beskikket som midlertidig poståpner fram til hun avviklet i Botn i 1947. Fra 1. september 1947 ble Are J. Strøm ansatt som poståpner. Han hadde stillingen fram til 1. april 1966, da poståpneriet i Botn ble nedlagt. Også telefonsentralen ble flyttet fra Botn på slutten av 1950-tallet eller på begynnelsen av 1960-tallet. I denne tiden tok også melkeleveringen med lokalbåt slutt, og gikk over på lastebiltransport. Handel og telefon fortsatte fram til våren 1966, da Are J. Strøm la ned i Botn og flyttet til Bogen, hvor han fortsatte med handel og post. <br/>
<br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Botnholmen. <br/>Bildet er fra 1938-41.'' }}
'''Botnholmen''' <br/>
Den store skogkledde Botnholmen ligger midt i Botn-vika. Marbakken går på innsiden av Botnholmen, så ingen av gårdsbrukene i Botn eier hele eller deler av holmen, men den oppfattes som tilhørende de som har jordbrukseiendom i Botn. Holmen har sikkert hatt betydning som egg- og dunvær for folket i Botn, spesielt i de tidligste tider. Så sent som i 1908 skriver Amund Helland i boka "Topografiskstatistisk beskrivelse over Nordlands Amt" at det sankes ærfugldun i Botn. Det sitter i margen på Botn-folk, og også folk fra nabogårdene, at man går ikke i land på Botnholmen i hekketida. Like til 1950-tallet ble det sanket egg på holmen. Det var gamle Kristian Andreassen som var betrodd oppgaven med innsamlingen av egg, og i eggleggingstida var det bare han som hadde lov å gå på land på holmen. Han sanket eggene i vassbøtter, og gikk omkring på gårdene og fordelte eggene. <br/>
På nordøst-siden av holmen er det god havn, som brukes den dag i dag. Det er langgrunt i Botn, og da Feriehjemmet Malm bygde kai i 1939, ble det ei svært lang kai like ut til ankerplassen øst om Botnholmen. Det er de som ennå husker trekkspill og bryggedans på kaia i Botn, som nå er revet. <br/>
<br/>
'''Eierforhold''' <br/>
Gården lå opprinnelig under erkebiskopstolen i Trondheim. Kirken satt som landeier helt fram til 1851 da Lea Jørgensdatter, enka etter Nils Jacobsen, fikk kongeskjøte på halvdelen av Botn. Nils Einarsen ble eier av sin halvdel i 1856. <br/>
<br/>
'''Brukere av Botn-gården''' <br/>
'''''Per Arnesen''''' var bruker av ½ våg i 1567, det vil si hele gården. Hvor lang tid han var leilending i Botn vet vi ikke. <br/>
<br/>
'''''Arne i Botten''''' var bruker i 1609, og han kan meget vel ha vært en sønn av den forrige brukeren. Han møtte i 1609 på våpentinget på Tjelle med hellebard og tessak, og svarte da punds ledingskatt. Arne satt som bruker fram til 1626, og klarte seg forholdsvis bra. Han betalte i de fleste årene full leding med 1½ riksdaler, men i de siste årene ble det nok verre med å finne midler til ledingsskatten (en forsvarsskatt). Fra 1626 delte han bygselen med Peder i Botten. I 1628 var han husmann, og både i 1628 og i 1630 er det nevnt at han satt i frelseskår, og det betyr nok at hans arbeidsdag nærmet seg slutten. <br/>
<br/>
'''''Edis''''' var husmann i Botn i 1609, da han møtte på våpentinget på Tjelle med hellebard og tessak. Edis ga halvpunds leding, som var halvparten av hva leilendingen Arne gav. Edis er nevnt frem til 1623, da vi mister han av syne. Han hadde betydelig vanskeligere med å betale sin ledingsskatt enn Arne i Botten, og i noen år er det anmerket at han satt i frelseskår, hvilket vil si at han slapp å betale ledingen. I andre år greide han å betale halv leding. <br/>
<br/>
'''''Peder i Botten''''' etterfulgte Arne som leilending, og betalte leding i årene 1626 til 1639. Med den faste oppkallingstradisjonen i minne kan han godt være sønn av den forrige brukeren Arne, og da oppkalt etter farfaren. Peder greide i de fleste årene ikke å betale full leding, og satt nok dårligere i det enn de forrige brukerne. <br/>
<br/>
'''''Ole''''' er nevnt sammen med Peder i 1638-39, og han betalte samme leding som Peder. <br/>
Da man i 1645-46 skreiv ut "Koppskatt" var Peder og Ole borte. Nå var her to nye brukere, nemlig '''''Omund''''', som skattet for seg og "sin quinde", og '''''"Enchen"''''', som man kan tro var enke etter Peder eller Ole. <br/>
I 1647 var både Omund og "Enchen" borte. Da var det '''''Morten Eriksen''''' som betalte 1½ ort i leding for ½ våg (hele gården). Han bruke hele gården fram til 1652-53, da delte han bygselen med en '''''Hans Pedersen''''' (kanskje sønn til Peder i Botten?). <br/>
<br/>
'''''Aron Iversen''''', født ca 1630, er nevnt som husmann i Botn i prestens manntall i 1665. <br/>
<br/>
'''''Anders Jonsen''''' er nevnt som leilending i 1659-1660, og betalte leding av 1 pund i gården. I årene 1673 til 1676 er det nevnt en husmann med samme navn, og det kan være samme mannen. Han kan ha vært i Botn også på begynnelsen av 1680-tallet. <br/>
<br/>
'''''Haldor Olsen''''', født ca 1618, var kommet til Botn omkring 1664. Dette året er han nevnt som bruker av hele gården, og ga 1½ ort i leding. Haldor var fortsatt oppsitter i 1666-1667 da den store matrikkelen ble satt opp. Gården ble fortsatt lagt til ½ våg i landskyld og i merknadsrubrikken ble det notert: "Hafver Tømmerschoug til Gårds fornødenhet, och icke til nogen forhøjelse". Haldor satt her ennå i 1671, men så går han ut av listene. <br/>
<br/>
'''''Ole (Oluf) Richardsen''''' het den neste leilendingen i Botn. Han er nevnt i 1673, da han betalte 1 ort 6 skilling i ledingsskatt for ½ våg i Botten. Det samme betalt han i de neste årene. Ole bodde her også i 1680-årene, men trolig bygslet han da bare en tredjedel av gården. Ole er nevnt her så sent som i 1697, og da sammen med Peder Larsen og Jørgen Larsen. De betalte alle landskyld av 1 pund fiskes leie hver (⅓-del av gården). Peder og Jørgen brukte nok bare sine parter i Botn som slåtteland - de var ellers bosatt som leilendinger i Forra. Ut fra oppkalling kan Richard Olsen i Dragvik, født ca 1666, være en sønn av Ole Richardsen. <br/>
<br/>
'''''Anders Pedersen''''', født ca 1670, er nevnt som oppsitter i Botn i manntallet i 1701. Han hadde sønnen Christoffer, som var 5 år i 1701. Anders blir borte fra Botn i det 10-året som fulgte. <br/>
<br/>
'''''Peder Thoresen''''' het den neste leilendingen i Botn, og om han vet vi nærmere beskjed. I manntallet i 1701 finner vi han som tjenestedreng hos Nils Larsen i Østervik, og det oppgis da at han er født i Bergen i 1678. Han er nevnt første gang i Botn i 1711, og bygslet hele gården fram til sin død i 1746. Peder skulle komme til å bli stamfar for ei stor Ofoten-slekt. Han ble først gift med '''''Ragnhild Olsdatter''''', stedatter til sin tidligere husbonde i Østervik. Mora hennes var Karen Ellingsdatter, som var enke da hun i 1699 ble gift med Nils Larsen. Hun hadde tidligere vært gift med en Ole, som altså var far til Ragnhild. Vi kan regne med at Ragnhild var født omkring 1690, det nøyaktige årstallet vet vi ikke. <br/>
Ekteskapet mellom Peder og Ragnhild kan ikke finnes i kirkebøkene, men vi kan trygt gå ut fra at Peder først skaffet seg bygsel på et gårdsbruk, før han ba Nils Larsen om lov til å ekte stedatteren hans. Ragnhild døde ung, omkring 1730, men navnet hennes skulle gå igjen som en rød tråd i denne slekta, i generasjon etter generasjon. <br/>
Den 1. november 1732 giftet Peder seg på nytt med '''''Margrethe Johansdatter''''' fra Lenvik. Hun var født ca 1705, og datter av Johan Christoffersen, som ofte er skrevet for Johannes Lendvig. Peder må ha vært en driftig fiskerbonde, og hadde nok en viss posisjon blant folk flest. Han var styrmann på jekta til Didrik Jensen Hønnichen på Våge i Lødingen. Hvor lang tid han var jektestyrmann vet vi ikke, men han var i alle fall styrmann i 1724. Det vet vi av at det på sommertinget på Tårstad i 1725 var oppe ei sak om en "Tobaks Kiste" som han skulle ha med fra Bergen til Hans Pedersen Harr på Liland. Peder var også lagrettemann i årene 1723 til 1732. <br/>
Vi kan ellers anta at han deltok i fiskeriene i Lofoten og på Finnmark, og dreiv gårdsbruket i tillegg. Peder døde i 1746, 68 år gammel. Margrethe døde i 1749, bare 44 år gammel. <br/>
Peder sine barn i første ekteskap med Ragnhild Olsdatter:
# '''''Ole Pedersen''''', trolig født ca 1714. I 1758 var han gift og bosatt på Eidet i Vesterålen.
# '''''Marit Pedersdatter''''', født 1. mars 1716 i Botn. Hun ble gift en gang før 1737 med '''''Peder Pedersen''''', født 1708 i Punsvik, sønn av Peder Einarsen og kona Elen Olsdatter. Marit og Peder hadde datteren Ragnhild, som ble gift med Jørgen Gabrielsen fra Skårnes, og fikk ei stor etterslekt.
# '''''Jens Pedersen''''', født 14. mai 1719 i Botn. Han døde tidlig, trolig før 1732.
# '''''Nils Pedersen''''', født 25. mars 1723 i Botn. Han ble gift og bosatt i Botn, se [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69 Botn]] i neste nummer av Fimbul.
# '''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn. Han overtok bygselen på Botn etter at stemora var død, se [[#Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29|løpenummer 68 Øvergård]]. <br/><br/>Peder og Margrethe hadde barna:
# '''''Johan Pedersen''''', født i august 1733 i Botn. Han ble konfirmert i Evenes kirke den 4. oktober 1750. Han var tjenestedreng hos sogneprest Peder Arctander da han døde i januar 1757.
# '''''Mads Pedersen''''', født ca 1735 i Botn. Han ble konfirmert 6. oktober 1754. I 1761 fikk han datteren Margrethe Madsdatter, født 17. september 1761 i Lenvik. Mora var pike '''''Agnes Jacobsdatter''''', født 1731 i Lenvik, datter av Jacob Nilsen og Ingeborg Tollefsdatter Vi vet ikke hvor det senere ble av Mads.
# '''''Berit Pedersdatter''''', født ca 1736 i Botn. Da broren Johan døde i 1758 var hun 20 år gammel, og i tjeneste i Lofoten.
# '''''Ragnhild Pedersdatter''''', født ca 1738 i Botn. Det er trolig hun som ble konfirmert den 5. oktober 1752, 17 år gammel. Hun ble gift 9. november 1762 med '''''Anfind Hansen''''', født ca 1734 i Østervik, sønn av Hans Pedersen og Elen Jørgensdatter. Ragnhild og Anfind var bosatt i Østervik.
# '''''Margrethe Pedersdatter''''', født ca 1740 (?) i Botn. Det eneste sporet vi har etter denne Margrethe, er at hun er nevnt sammen med de øvrige barna til Peder Thoresen i 1749 i "Mandtal over Ofotens Ungdom".
# '''''Martha Pedersdatter''''', født ca 1742 i Botn. Hun var gift 3 ganger. Første gang 9. oktober 1767 med '''''Anders Jacobsen''''' fra Håkvik, andre gang 4. august 1782 med enkemannen '''''Einar Larsen''''' i Punsvik, og tredje gang ca 1800 med '''''Peder Pedersen''''' fra Bakkejord i Herjangen.
<br/>
Før vi går videre skal vi gi en oversikt over de som har bodd og virket i Botn, og vi starter med den halvdelen av Botn som Erik Pedersen fikk bygselseddel på (løpenummer 68 Øvergård), og vi skal følge bruksdelingene og beboerne på denne halvdelen av Botn like fram til ca 1950, før vi i neste nummer av Fimbul går tilbake til den delen av Botn som broren Nils Pedersen fikk bygsel på, nemlig [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69 Botn]]. <br/>
<br/>
'''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn, var sønn av Peder Thoresen og Ragnhild Olsdatter. Han overtok bygselen (leien) av Botn etter at stemora var død i 1749. På høsttinget den 14. oktober 1752 ble Hr. Aron Arctanders bykselseddel på ½ våg i Botn tinglyst. Bykselseddelen var datert l. september 1752. Erik var blitt gift 17. august 1749 med '''''Lisbeth Hansdatter''''', født 18. august 1717 i Forra, men oppvokst i Østervik. Hun var datter av Hans Pedersen og Elen Jørgensdatter. Da manntallet for ekstraskatten i 1763 ble tatt opp ble Erik betegnet som fattig. Og fattige var de også i manntallet i 1769. I 1782 ser vi at Erik ber øvrigheta om lov til å ta ut tømmer til ny båt i en av statens allmenninger. Dessverre er det ikke angitt hvilken båttype han hadde tenkt å få bygd. <br/>
Erik døde i 1799, og kona Lisbeth døde etter 1801. <br/>
Erik og Lisbeth hadde 6 barn:
# '''''Elen Margrethe Eriksdatter''''', født i Botn i 1750, og døpt 14. april 1750 i Evenes kirke. Hun bodde heime hos foreldrene i 1763, men er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1799, og var sikkert død før den tid uten å etterlate seg barn.
# '''''Ragnhild Eriksdatter''''', født i mars 1752 i Botn. Hun var gift 2 ganger, først med '''''Jacob Larsen''''' fra Lakså, og andre gang i 1792 med '''''Jon Nilsen''''' fra Lilandskar.
# '''''Peder Eriksen''''', født i januar 1754 i Botn. Han døde ung.
# '''''Hans Eriksen''''', født 1756 i Botn, og døpt 14. mai 1756. Han etterfulgte faren som leilending i Botn.
# '''''Johan Eriksen''''', født i mai 1758, og døpt 5. juni 1758. Han var 2 måned og 1 uke gammel da han døde i juli 1758.
# '''''Jens Eriksen''''', født i oktober 1758, og døpt 1. november 1759 i Evenes kirke. Han døde i desember 1759.
<br/>
På denne gårdparten hadde '''''Hans Eriksen''''' giftet seg i 1782, og det var vel ved de tider at faren Erik Pedersen fikk overført bygselen til Hans. I hvert fall satt han med bygselen i 1786 da han giftet seg i 1782 var det med '''''Maria Gregusdatter''''', født ca 1758 i Torsken menighet i Troms. Hun er i folketellinga for 1801 kalt for Maria Gregoridatter. <br/>
Mens han var gift hadde Hans et barn med samejenta '''''Kirsten Paldsdatter'''''. Barnet het '''''Hagar Hansdatter''''', født i februar 1794 og oppvokst i Botnmark. Hagar ble senere gift med Knud Mikkelsen, og bosatt i Boltås øvre. <br/>
Hans og Maria fikk 5 barn:
# '''''Elen Maria Hansdatter''''', født 30. juni 1784. Se egen fortelling om henne.
# '''''Peder Hansen''''', født 16. juli 1787, død etter 1811.
# '''''Ingeborg Maria Hansdatter''''', født 2. april 1791, død etter 1811.
# '''''Lisbeth Hansdatter''''', født 8. september 1793, død før 1811.
# '''''Erik Hansen''''', født 7. november 1796, død før 1811.
<br/>
Vi stopper opp litt i beretningen om Hans Eriksen og hans familie, og ser hva folketellinga i 1801 forteller om de som da bodde i Botn:
{|
|-
| colspan="3"|1. familie
|-
| width="250"|Nils Pedersen, husbonde, || width="40" align="right"|78 år || gift for 2. gang
|-
| Synneve Hansdatter, hans kone || align="right"|67 år || gift l.gang
|-
| Elen Nilsdatter, deres barn || align="right"|40 år || ugift
|-
| Ole Nilsen, deres barn || align="right"|35 år || ugift
|-
| Pedernille Nilsdatter, deres barn || align="right"|30 år || ugift
|-
| Ole Olsen, tjenestedreng || align="right"|14 år ||
|-
| colspan="3" height="10"|
|-
| colspan="3"|2. familie 
|-
| Hans Eriksen, husbonde || align="right"|46 år || rowspan="2"|begge i<br/> første ekteskap
|-
| Maria Gregoridatter, hans kone || align="right"|43 år
|-
| Elen Hansdatter, deres barn || align="right"|16 år || 
|-
| Peder Hansen, deres barn || align="right"|13 år || 
|-
| Ingeborg Hansdatter, deres barn || align="right"|10 år || 
|-
| Lisbet Hansdatter, deres barn || align="right"|7 år ||
|-
| Erik Hansen, deres barn || align="right"|4 år || 
|-
| Lars Jakobsen, fostersønn || align="right"|11 år || 
|-
| Johannes Eriksen, tjenestedreng || align="right"|29 år || 
|-
| Lisbet Hansdatter, husbondens moder || align="right"|86 år || enke etter første ekteskap
|}
Hos Hans Eriksen ser vi at hans gamle mor '''''Lisbeth Hansdatter''''', født 18. august 1717, bodde på gården. Hans og Maria hadde en fostersønn, '''''Lars Jacobsen''''', født 31. januar 1790 på Lakså. Han var en søstersønn av Hans. Det var også en tjenestedreng i denne familien, nemlig '''''Johannes Eriksen''''', født ca 1772. Han kan ikke finnes døpt i Ofoten. Han var i Botn allerede i 1791, da han fikk et barn med samejenta '''''Maren Ånetsdatter'''''. Barnet ble født 26. september 1791, og fikk navnet Ketturah. Johannes Eriksen ble gift i 1803 med Elen Jonsdatter fra Forra, datter av Jon Olsen og Ingeborg Pedersdatter. Johannes og Elen var bosatt i Forra. <br/>
Det var nok ingen velstand i Botn ved begynnelsen av 1800-tallet. Men det forhold at der var både tjenestedrenger og fosterbarn sier oss at Botn-folket klarte seg omtrent som folk på nabogårdene. De neste par tiårene ble vanskelige i hele Ofoten, og så også i Botn. <br/>
Vi skal fortsette å følge Hans Eriksen sin familie. Både Hans og Maria omkom på fjorden i 1811 på vei til eller fra kirka på Evenes, og ble jordfestet 16. mai 1811. På sommertinget 12. juni 1811 ble boet ettergitt 6 mark i landskyld. I skiftet etter Hans er ikke de yngste barna Lisbeth og Erik nevnt, og var trolig døde tidligere, selv om vi ikke finner begravelsene i kirkebøkene. Skiftet viste hele 100 riksdaler i underskudd og de tre gjenlevende barna kunne se langt etter noen arv. <br/>
Bygselen på dette gårdsbruket, løpenummer 68, gikk av en eller annen grunn ikke over på den 23-årige sønnen Peder Hansen. Kanskje kom det av at han ennå ikke var myndig, det ble man først ved fylte 25 år. <br/>
Napoleon-krigene på begynnelsen av 1800-tallet førte til nød og elendighet over hele Europa, også i Norge. I Ofoten var forholdene riktig ille, og det ble på nytt bakt barkebrød i Ofoten. Samtidig kom det flere år med dårlige somrer, og rundt 1812 brøt det ut en tyfusepidemi som la flere gårder øde. Elen Marie Hansdatter i Botn var nå blitt 28 år, og fremdeles ugift. Foreldrene og flere av søskene var døde, og farens gård i Botn var gått ut av slekta. Elen var heime hos foreldrene til de omkom i 1811, og var deretter i tjeneste på Bjelgam og Nygård til sommeren 1812. Siden hadde hun ikke fått noen tjeneste. På vinteren 1813 brøt hun seg inn i stabburet til Jon Olsen i Forra, og med sulten herjende i kroppen tok hun straks til å spise på et stykke saltflesk, samtidig med at hun fylte opp to poser med mel og korn. Jon Olsen si datter Elen var heime, og var i "fæhuset" for å vokte over ei drektig ku. Hun måtte bort i stabburet for å hente lys, og ble oppmerksom på at det var folk i stabburet. Hun hentet faren, og sammen kom de over Elen i det hun var i ferd med å forlate stabburet. De tok hånd om henne til neste morgen, da Jon Olsen hentet naboene for at de også skulle høre Elens tilståelse. Jon Olsen brakte saken inn for tinget, men krevde ingen godtgjørelse. <br/>
På sommertingetpå Liland i 1813 ble Elen Marie Hansdatter dømt til å arbeide 2 måneder i Trondhjems Tugthus. Man har nok sett svært mildt på dette innbruddet, og lagt vekt på hennes "store mangel på livsfornødenheter". Aktor påstod 6 måneders arbeide i Trondhjems Tugthus, mens dommen ble 2 måneder. <br/>
Elen Marie er ikke å finne i Ofoten etter dette, og vi kan heller ikke finne at hennes søsken Peder og Ingeborg er gifte eller døde i Ofoten. <br/>
<br/>
Bygselen etter Hans Eriksen gikk over på en '''''Johan Olsen'''''. Det er uvisst om Johan fikk tinglyst bygselen i Botn, for han døde allerede i 1812, og også hans bo viste underskudd. I skiftet, som ble sluttet i Lenvik, er enka nevnt som '''''<u>Karen</u> Henriksdatter'''''. Denne Johan Olsen er høyst sannsynlig gårdsdrengen hos Jens Thomassen i Lenvik, som i 1769 giftet seg med husbondens aldrende enke Marit Amundsdatter. Etter at hun var død i 1793 giftet han seg på nytt med '''''<u>Maren</u> Henriksdatter''''', født 1757 i Håkvik, datter av Henrik Amundsen og Kirsten Johansdatter. Johan Olsen var født 25. august 1738, trolig i Herjangs-området, hvor han hadde slekt. Etter at Johan Olsen døde i 1812 er det uklart hvem som brukte denne gårdparten i årene som fulgte. Vi kan tro at enka satt noen år på gården før en ny leilending overtok, men i de dårlige tidene som var kan det også hende at gårdsbruket lå bygselledig i flere år. Først i 1820 kjenner vi til at det var kommet en ny bruker på denne gårdparten i Botn. <br/>
<br/>
====Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29====
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Løpenummer 68 Øvergård av 18 mark (¼ våg) skyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av skyldmark 2,29.'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bruksdeling på løpenummer 68 Øvergård. Grensene er omtrentlige, og all utmark er ikke tatt med.'' }}
'''''Nils Einarsen''''' het den nye gårdbrukeren i Botn. Tradisjonen vil ha det til at han var kommet til Ofoten fra Bergen, men han kan også være den Nils Einarsen som var født ca 1797/1798 på Skogøy, sønn av Einar Nilsen og Maren Johansdatter. Nils Einarsen ble gift 5. oktober 1819 med ei '''''Elen Axelsdatter''''', som vi tror var født 4. oktober 1791 i Lenvik, og datter av Axel Pedersen og Ingeborg Hansdatter. Forlovere ved ekteskapet var Hans Amundsen i Lenvik og Nils Jacobsen i Botn. Ved folketellinga i 1865 er det ikke oppført noe om at Nils og Elen var født utenfor Ofoten, noe man ellers gjorde. Nils er angitt som 75 år i 1865, og Elen som 77 år. Alderen er feil på begge, men det gir en bra indikasjon på at vi har å gjøre med Nils fra Skogøy og Elen fra Lenvik når det er oppgitt at Elen er eldre enn Nils. I 1875 er Nils dØd og det opplyses at Elen er født i 1796 i Evenes. <br/>
I 1822 ble det opplyst på tinget på Liland at Nils Einarsen Botten skyldte 1 ort i formuesskatt for perioden l. juli 1820 til l. juli 1821. Men bygselseddel fikk han først flere år senere. På høsttinget på Liland i september 1829 ble presten Allans bygsel-seddel til Nils Einarsen på 18 mark (halve gården) i Botn tinglyst. Bygselseddelen var datert 16. oktober 1828. Om Nils Einarsens virke i Botn er det ytterst få opplysninger. Vi får tro at han dreiv gårdsbruket og deltok i de sedvanlige fiskeriene. Sammen med den andre oppsitteren i Botn øket de utsæd og dyrehold helt fram til 1845, da det gikk tilbake med gårdsdriften i Botn. I 1855 var både buskap og utsæd av bygg og poteter vesentlig mindre enn i 1845. Alderen begynte nok å ta ut sitt hos Elen og Nils, men ikke verre enn at Nils kjøpte bruket i 1856 for 130 spesiedaler. Kongeskjøtet er datert 13. desember 1856. Omkring 1857-1858 lot Nils Einarsen en husmannsfamilie sette seg ned på Bjørnåsstranda, senere kalt Botnstranda og Utstrand. Det kan imidlertid ikke sees at det ble tinglyst noen husmannseddel. Se mer om denne eiendommen under bruksnummer 8. Nils Einarsen og kona Elen Axelsdatter hadde ikke barn. Etter hvert som de ble eldre så de seg nok om etter kjøpere av gårdparten, og med det muligheten for et godt kår. I mai 1863 solgte så Nils Einarsen eiendommen til Laurits Dønnesen for 250 spesiedaler. Ved folketellinga i 1865 var Nils Einarsen og Elen Axelsdatter kårfolk hos Laurits Dønnessen. De hadde egen husholdning, og hadde en buskap på 1 ku og 4 sauer. Nils døde den 23. januar 1867, og ved folketellinga i 1875 inngikk kårenka Elen Axelsdatter i husholdningen til Laurits Dønnessen. Hun døde 15. januar 1882. <br/>
<br/>
'''''Laurits Andreas Dønnesen''''' kjøpte dette bruket av Nils Einarsen for 250 spesiedaler ved skjøte datert og tinglyst 16. mai 1863. Laurits Dønnesen var født i 1828 på Kvitnes, Velfjord i Brønnøy på Helgeland. Det er fortalt at han først kom nordover som styrmann hos handelsmannen Johan Ursin på Hamnes i Vargfjorden (Ballangen). Han hadde tilhold på Bjelgam da han giftet seg i 1861 med '''''Maren Marie Eliasdatter''''', født 23. mai 1836 på Myklebostad på Tjeldøy, datter av Elias Jensen og Anne Bendikte Christoffersdatter. Maren var utdannet jordmor, og var sannsynligvis den første utdannede jordmor som virket i Evenes. <br/>
Ved folketellingen i 1865 bodde foreldrene og den tre år gamle datteren Anne på gården. De hadde tjenestejenta '''''Anna Johanna Jacobsdatter''''', født 21. februar 1841 på Fagernes(strand) i Narvik, datter av Jacob Østensen og kona Elen Anna Christensdatter. <br/>
Anna var nok i tjeneste i Botn fordi hun ellers trolig hadde tilhold i Østervik hos den eldre søsteren Ane Kristine, som var gift med Peder Caspersen. Anna dro senere til Bodø som tjenestejente og husbestyrerinne. Det var ei tjenestejente til, '''''Mathea Christoffersdatter''''', født ca 1836 i Lødingen sogn. Av buskap var det hest, 6 kyr, 11 sauer og 2 griser. <br/>
På gården bodde også Laurits sin bror, '''''Benjamin Dønnessen''''', født 1832 i Brønnøy sogn. Benjamin var gift med '''''Vibeke Kathrine Møller''''', født 16. oktober 1839 i Trondheim. I 1865 hadde de datteren Marie Magdalena, født 7. november 1863 i Namsos. Benjamin Dønnessen ble boende i Botn til ca 1873-1874, og han og kona fikk fire barn mens de bodde her: Jens Konrad, født 1866, Laura Mathilde, født 1868, Anna Bergitte, født 1870 og Ragna Dorthea som var født i 1872. I 1875 finner vi Benjamin Dønnessen som forpakter av klokkergården på Framnes. Han kjøpte kort tid etter et gårdsbruk på Slettjord i Herjangen. På senvinteren 1878 var han på fiske i Finnmark med Markus Pettersen fra Elvegård i Bjerkvik som høvedsmann. Langfredag 1878 ble det dårlig vær på Austhavet, og fembøringen til Markus Pettersen kullseilte da de prøvde å lense unna vinden. Alle 6 eller 7 som var om bord omkom, deriblant Benjamin Dønnessen. <br/>
<br/>
Ei tid etter 1865 kom også foreldrene til Laurits og Benjamin nordover til Botn. Faren '''''Dønnes Henrik Larsen''''', født ca 1807 i Nøstvik sogn i Brønnøy, kom nordover til Botn med sitt seilfartøy "Serine". Det er fortalt at han hadde med seg materialer til stuebygning, husgeråd og buskap da han kom til Botn. <br/>
Dønnes Larsen døde 2. desember 1889, og kona Rakel K. Nilsdatter, født 1818 i Nøstvik sogn, døde 24. mai 1887. <br/>
<br/>
Dønnes Larsen hadde med seg to fosterbarn til Botn, nemlig søstrene: <br/>
'''''Abel Margrethe (Grethe) Olsdatter''''', født 1857 i Brønnøy. Hun ble gift med Peder (Per) Hansen i Østervik. <br/>
'''''Johanna Lydia Olsdatter''''', født 1862 i Brønnøy. Hun ble gift med Ole Iver Larsen fra Osmark (orgelbyggeren). <br/>
<br/>
Foreldrene til disse to søstrene var Ole Andreas Olsen, født 1829 i Velfjorden, og kona Ingeborg Marie Johnsdatter, som også var født i 1829 i Velfjorden. <br/>
<br/>Dønnes Larsen og sønnene Laurits og Benjamin Dønnessen dreiv omførselshandel på Lofoten med seilfartøyet "Serine", og det er også nevnt at de hadde transport av post i indre Ofoten. <br/>
<br/>
Ved folketellinga i 1875 var det mye folk i denne husstanden. I hovedstua bodde '''''Laurits Dønnessen''''' med kone og datter Anne, samt fosterdatteren '''''Emilie Torine Olsdatter''''', født 11. april 1875 i Østervik, budeia '''''Nikoline Kristine Kristoffersdatter''''', født 22. oktober 1851 på Myklebostad, kokkepiken '''''Abel Margrethe (Grete) Olsdatter''''', født 1857 i Brønnøy, og kårkona '''''Elen Axelsdatter''''', som nå nærmet seg 85 år. <br/>
I "Værksted-stuen" bodde foreldrene '''''Dønnes Larsen''''' og kona '''''Rakel Nilsdatter''''', samt fosterdatteren '''''Johanne Lydia Olsdatter''''', drengen '''''Peter Eliassen''''', født 1858 på Lakså, og også arbeidsmannen og matros '''''Ole Iver Larsen''''', som senere ble gift med fosterdatteren Johanne. <br/>
Buskapen var relativ stor, med hest og 7 kyr, 16 sauer, 5 geiter og 4 griser. <br/>
<br/>
Selv om virksomheten i Botn synes å ha gått bra, så solgte Laurits Dønnessen gården i Botn i 1880, og flyttet til Skogøy, som han hadde kjøpt på konkursen etter Petter Dass Klæboe på Liland. <br/>
<br/>
'''''Kristian Martines Danielsen''''', født 21. mai 1845 på Merkingså, Ytterbø i Ballangen, kjøpte bruksnummer 1 Øvergård ved skjøte datert 16. oktober 1880 for kroner 4.400,-. Han var sønn av Karen Olena og Daniel Hansen, og giftet seg 6. oktober 1876 i Evenes kirke med '''''Ovedie Martine Nilsdatter''''', født 2. desember 1856 på Balsnes i Ballangen. <br/>
Kristian Danielsen utfoldet stor aktivitet i Botn. Han fortsatte landhandelsvirksomheten, og kjøpte også opp favnved som han solgte i Lofoten. I tillegg til gårdsbruket dreiv han fiske på Lofoten, og også fjordfiske etter torsk og sild. På Lofoten fisket han med line og synkenot. <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Lærer Daniel Botten. Karasjok 1915.''  }}
Kristian og Ovedie fikk barna:
# '''''Agur Arctander Jentoft Danielsen''''', født 27. juli 1878 på Ytterbø Han kjøpte i 1910 halvdelen av heimgården i Botn, se bnr 6 Nordgård.
# '''''Oluf Konrad Martin Danielsen Botten''''', født 3. september 1884 i Botn, og døpt 26. oktober 1884. Han skulle være utdannet ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|underoffiserskolen]] i Harstad ([[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]). Han overtok farens og stefarens handelsvirksomhet i Botn, og hadde tydeligvis i den forbindelse tatt opp lån med pant i broren Agurs eiendom i Botn. Oluf Botten ble den første som dreiv post-virksomhet i Botn da han fra 1. juli 1909 ble utnevnt som brevhusbestyrer. Han døde den 15. august 1915, bare 31 år gammel. I boet etter hans død inngikk broren Agur Danielsens aktiva og passiva. Dette var nok den første nedturen for Danielsen-brødrenes virksomhet i Botn, og fikk trolig betydning i årene som kom. <br/>Oluf var gift med '''''Margit Johanna Hauge''''', født 1. januar 1887 i Tromsø, men oppvokst hos onkelen Christian Christensen på Bitterstad i Vesterålen. Etter at Oluf var død flyttet Margit til Tromsø eller Bergen, hvor hun tok jordmoreksamen. Hun var senere bosatt i Askøy ved Bergen, hvor hun virket som distriktsjordmor i 32 år. Hun var en svært dyktig og avholdt jordmor. En Askøy-kvinne har i et avisintervju fortalt at Margit Botten hadde et lyst og vennlig sinn, og at hennes vesen virket beroligende på de fødende. Hun døde 18. oktober 1953, og ble som den første gravlagt på Erdal kirkegård på Askøy. <br/>Oluf og Margit hadde 2 barn: <br/>a. '''''Kristian Odd Botten''''', født 6. oktober 1910 i Botn. Han tok sjøkrigsskolen, og var først styrmann i Bergenske Dampskipsselskap, og senere konsulatsekretær på Newfoundland. Høsten 1939 kom han tilbake til Norge, og overtok vaktbåten Børlind. Da krigen brot ut dro han til England og var kaptein på vaktbåten Kos V, som var stasjonert på Færøyene. Han hadde da graden løytnant i den Kongelige Norske Marine. Under et tokt fikk han gulsott, og døde av hjertelammelse 2. oktober 1941 i Thorshavn, hvor han ble gravlagt. Han var ikke gift. <br/>b. '''''Helene Marie Botten''''', født 6. februar 1913 i Botn. Hun var sykepleier i Bergen. Hun ga i 1988 en stor tomt på Askøy i gave til Askøy sognekall. Gaven var et bidrag til oppførelse av Erdal kirke. Hun var ikke gift, og døde 31. august 1991.
# '''''Daniel Konrad Hilmar Danielsen Botten''''', født 30. juni 1887 i Botn. Han hadde examen artium og var utdannet lærer i Tromsø. Han var lærer flere steder, blant annet i Karasjok. Han døde ugift på Lillehammer 18. desember 1926.
# '''''Elisif Nora Danielsen''''', født 27. september 1889 i Botn. Hun arbeidde ei tid i butikken i Botn, og også i Narvik. Hun døde ca 1915 ([[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]).
# '''''Kaspara Theodora Sofie Danielsen''''', født 26. desember 1890 i Botn. Hun var utdannet lærerinne ved seminaret i Tromsø. Hun var ikke gift da hun døde 23. august 1918.
# '''''Elias Mangor Danielsen''''', født 27. mai 1894 i Botn. Han overtok heimgården 1910, se nedenfor.
<br/>{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Danielsen-huset (senere feriehjemmet "Malm").''  }}
Kristian Martinus Danielsen døde 22. november 1895, og ble gravlagt på Evenes kirkegård den 30. november 1895. På skiftet etter Kristian Danielsen fikk enka Ovedie Nilsdatter hjemmelsbrev på eiendommen for kroner 3.500,-, i tillegg til utløsning av barnas arv med kroner 2.500,-. Hjemmelsbrevet er datert 29. januar og ble tinglyst 2. februar 1902. Årsaken til at Ovedia måtte utløse barna var kanskje at hun hadde giftet seg på nytt 14. juli 1898 med enkemannen '''''Gudmund Olai Lind Lorentsen''''', født 24. september 1846 på Ytterbø. Han hadde tidligere vært gift med Anne Marie Pedersdatter, og bosatt i Forra. Ved folketellinga i 1900 er Gudmund kalt gårdbruker og handelsmann, så det er tydelig at han fortsatte handelen i Botn. Den 14. desember 1903 utstedte Gudmund Lorentsen husmannseddel til Anton Jacobsen på plassen Botnstranda, se bruksnummer 8 Utstrand. I 1904 blei en mindre parsell av eiendommen utskilt til Konrad Isaksen fra Forra-stranda. Parsellen fikk bruksnummer 5 Nygård av skyldmark 0,02. Skjøte ble imidlertid ikke tinglyst før 15. februar 1921. I 1910 solgte Ovedia og Gudmund Lorentsen hele eiendommen til hennes sønner Elias Danielsen og Agur Danielsen, som fikk hver sin halvdel av gårdsbruket. Agur fikk den halvdelen som ble fraskilt, nemlig bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,15, mens Elias behold det som var igjen av hovedbruket. Delingen av nordmarksteigen med dyrkamarka er gjort slik at den opprinnelige teigen ble delt i 4 nye teiger, og de to brukene fikk annenhver teig. Vi kan regne med at den eldre broren Oluf Danielsen Botten overtok handelsvirksomheten fra samme tidspunkt, nemlig i 1909-1910. <br/>
Det ser ut til at brødrene Oluf, Elias og Agur bodde med sine familier i det store Danielsenhuset, og at handelen ble drevet fra dette huset. Våningshuset sto på det utskilte bruket, bruksnummer 6 Nordgård som tilhørte Agur Danielsen. <br/>
<br/>
Ovedia Martine Lorentsen døde 16. november 1926 i Botn og Gudmund L. Lorentsen døde 5. august 1928. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 1 Øvergård av skyldmark 1,14''' <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Elias Danielsen'' }}
'''''Elias Mangor Danielsen''''', født 7. mai 1894 i Botn, var yngste sønn til Kristian M. Danielsen og Ovedia M. Nilsdatter. Den 30.august 1910 fikk han skjøte av mora og stefaren på halvdelen (hovedbruket) av bruksnummer 1 for kroner 1.750,-. Han måtte også yte kår til mora og stefaren for årlig verdi av kroner 250,-. Elias var ikke myndig, så kjøpet og lånet ble godkjent av verge og overformynderiet. Trolig var det brødrene Agur og Oluf som sto for gårdsdriften til Elias ble gammel nok til å overta, og trolig var hele virksomheten i Botn et fellesforetak brødrene imellom. <br/>
<br/>
I 1914 ble husmannsplassen Botnstrand skylddelt, og utskilt fra hovedbrukene bruksnummer 1 og bruksnummer 6, se bruksnummer 8 Utstrand av skyldmark 0,08. Ved skjøte av 23. august 1915 ble parsellen bruksnummer 9 Holmlien av skyldmark 0,10 utskilt og solgt til Nils Hansen Botnmark. <br/>
<br/>
Elias Danielsen tok handelsskole i 1916, og han og broren Agur kjøpte "Faragut", en mindre båt som ble ombygget til seilkutter. Med "Faragut" dreiv han oppkjøp av guano og fisk i Lofoten i årene 1916 til 1919, da båten ble solgt til Elias Pedersen på Østervik-stranda, som senere ble gift og bosatt i Forra. <br/>
I årene 1916 til 1919 hadde Elias og Agur også motorbåten "Tryg", som i 1919 ble solgt til doktor Kulseng Hansen på Borkenes. I 1919 kjøpte de engelskkutteren "Content", som de dreiv fram til 1929, da båten ble solgt til Kristian Hansen på Bøstrand. Denne båten er velkjent i indre Evenes som kirkebåt om søndagene til Evenes kirke. Content var rigget for seil, men det ble satt inn en liten motor, og Bøstrand-folkene brukte båten blant annet til juksafiske på Lofoten. Men mest kjent er båten som fraktefartøy i Ofoten, med blant annet sement fra Kjøpsvik og kull fra Lødingen. Den var et velkjent syn der den sneglet seg langs landet på sørsiden av fjorden. Til sist ble den pårent av en Saltens-båt ved kaia i Kjeldebotn, og der gikk den til bunns. Men Content ble hevet, og fikk sitt endeligt på båtkirkegården på Veggedjupet. <br/>
<br/>
I 1929 fikk Agur og Elias bygget motorkutteren "Eilif" ved Forra Båtbyggeri. Den ble solgt i 1932 til Agur Danielsen sin svoger Rikard Forseth i Salten.<br/>
<br/>
Elias giftet seg i 1923 med '''''Petrikke Elida Pettersen''''', født 21. oktober 1921 i Lenvik, datter av Petter Pettersen og kona Karoline Nilsdatter. <br/>
<br/>
Ut over i 1920-årene og begynnelsen av 1930 var det vanskelige økonomiske tider. Brødrene Elias og Agur hadde satset mye på handelsvirksomhet, fiske og sjøtransport. Det er også fortalt at Agur var en snill og folkelig handelsmann, og kanskje for snill med å la folk få handle på krita - det skulle være store utestående beløp. Det er også fortalt at satsingen på "Content" ble for kostbar. Rundt 1930 ble virksomheten slått konkurs, og med den fulgte eiendommene bruksnummer 1, 6, 9, 15 og 16, som sto som pant for lån i Evenes Sparebank.<br/>
Evenes Sparebank ble eier av bruksnummer 1 ved auksjonsskjøte datert 7. juli 1931. Ved skjøte datert 29. mars 1933 solgte banken bruksnummer 1 Øvergård til lærer Olav Winnem. <br/>
<br/>
Elias Danielsen manglet ikke pågangsmot. I 1932 fikk han kjøpe en parsell av svigerfarens skogteig ved Holmvann, og ved stor innsats ryddet han en stor gård der. Elias og Petrikke hadde barna Olaug, Kjellaug, Daniel, Eilif, Rigmor og Bergljot. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 1 Øvergård av skyldmark 1,00''' <br/>
'''''Olav Harald Winnem''''' var født 18. mars 1897 på Skogøy, sønn av Emanuel Olsen Winnem og kona Emilie Torine Olsdatter. Hun var fra Østervik, men vokste opp i Botn og på Skogøy som fosterdatter hos Laurits Dønnessen. <br/>
Olav var utdannet lærer, og var lærer i Østervik da han i 1933 kjøpte bruksnummer 1 Øvergård av Evenes Sparebank. Han var gift med '''''Oluffa Gunhilde "Gulli" Ravn''''', født 11. november 1898 på Bjelgam, datter av Oluf Ravn og kona Gjertrud Olderøy. Olav og Gulli flyttet med hele familien fra Østervik til Botn etter at de hadde kjøpt eiendommen der. Olav fortsatte som lærer, men dreiv også gårdsbruket i Botn. <br/>
<br/>
Ved skylddelingsforretning avholdt 19. juli 1933, tinglyst 1. august samme år, ble tomten bruksnummer 18 Solbrå av skyldmark 0,01 solgt til Charles og Gerd Danielsen. På denne tomta, som ligger ovenfor hovedveien omtrent der veien går ned til den gamle landhandelen, bygde og bodde Agur Danielsen siden med sin familie, se under bruksnummer 18. <br/>
Olav og Gulli hadde 4 barn:
# '''''Erling Winnem''''', født 27. desember 1923, gift med '''''Mary Irene Burchard'''''. De er bosatt i Narvik, og fikk barna Steinar, Bjørn, Erling og Gunnhild.
# '''''Gjertrud Winnem''''', født 23. mai 1926 i Østervik, gift med '''''Einar Berg'''''. De bor i Sarpsborg, og har barna Lars, Geir og Carsten.
# '''''Reidar Winnem''''', født 9. februar 1928 i Østervik, gift med '''''Inger Randi Nilsen'''''. De bor i Narvik, og har barna Astrid Elisabeth, Ole Martin og Randi Kristine.
# '''''Ellbjørg Winnem''''', født 28. november 1931 i Østervik. Hun er gift med '''''Kurt Knustad'''''. De bor i Narvik, og har hytte i Botn. Ellbjørg og Kurt har sønnen Sverre Olav.
<br/>
Olav Winnem døde 18. mars 1980, og Gulli døde 27. juli 1996. Gården i Botn eies nå av Reidar Winnem, som bruker eiendommen som fritidsbolig. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 5 Nygård av skyldmark 0,02''' <br/>
Dette er en mindre parsell som ble utskilt 28. oktober 1904 fra bruksnummer l. Parsellen grenser opp mot gårdsnummer 30 Forra, og kjøper var '''''Konrad Isaksen''''' på Forrastranda. skjøte fra Ovedia og Gudmund Lorentsen til Konrad Isaksen ble imidlertid ikke skrevet og tinglyst før i 1921. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,13''' <br/>
I 1910 solgte Ovedia og Gudmund Lorentsen eiendommen til hennes sønner Elias og Agur Danielsen. Elias ble å overta heimgården (bruksnummer 1 Øvergård), mens Agur fikk den utskilte eiendommen bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,13. <br/>
'''''Agur Arctander Jentoft Danielsen''''' var født 27. juli 1878 på Ytterbø i Ballangen. Han fikk skjøte datert 30. august 1910 på denne eiendommen for kroner 1.750,-. Etter at broren Oluf var død ble det Agur som dreiv landhandelen, poståpneriet og båtekspedisjonen, mens Elias sto for driften av de båtene som brødrene eide i lag. Husmannsplassen Utstrand ble skyldsatt i 1914 og solgt i 1919, se under bruksnummer 8 Utstrand. <br/>
<br/>
Agur giftet seg med '''''Mathilde Forseth''''', født 24. mai 1893 på gården Haugan i Bodin, datter av Petrine og John Forseth. Agur og Mathilde hadde ikke egne barn, men adopterte to barn:
# '''''Charles Danielsen''''', født 4. juli 1917. Han ble gift med '''''Hjørdis Johansen''''' fra Østervik, og bosatt der.
# '''''Gerd Danielsen''''', født 27. juli 1921. Hun var gift og bosatt i Trondheim.
<br/>
I begynnelsen av 1920-årene hadde Agur drengen '''''Leif Kornelius Kristiansen''''', født 26. januar 1901 i Svartskar i Lødingen Vestbygd, sønn av Kristian Berg Johansen og kona Lise Kristine Bergitte Kristiansdatter. Leif vokste opp i Harstad, dit familien flyttet i 1907. Han var en gladlynt ungdom, som spilte gitar og skrev egne viser både om dette og hint. Han ble gift med '''''Ester Marie Johnsen (Fossli)''''' fra Lenvik, og de var bosatt i Sørreisa og Finnsnes, og kanskje også i Harstad. Senere hadde Agur betjenten/drengen '''''Olvar Johansen''''', som ble gift med '''''Olea Maria Arntsen''''' fra Østervik, datter av Nikoline og Martin Arntsen. Olvar og Olea bosatte seg på Tverrlandet ved Bodø. <br/>
<br/>
Ved krakket i Danielsen-brødrenes virksomhet ca 1930 gikk eiendommen bruksnummer 6 Nordgård over på Evenes Sparebank som pant for lån, sammen med bruksnummer l, bruksnummer 9, bruksnummer 15 og 16. <br/>
Agur Danielsen fortsatte imidlertid med handelsvirksomheten i Botn, se videre under bruksnummer 18 Solbrå. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,09''' <br/>
Evenes Sparebank solgte bruksnummer 6 Nordgård ved skjøte datert 1. juli 1932 til '''''Daniel Slydal''''', født 4. juni 1886 i Lofoten. Daniel hadde tidlig kommet til Narvik, og fått seg jobb på jernbanen. Han ble gift i Narvik med '''''Arnolda Heitmann''''', født 1890 på Hernes ved Bodø, datter av Elise og Andreas Heitmann. Rundt 1930 var det dårlige tider, og Daniel ønsket å satse på gårdsdrift i tillegg til arbeidet i Narvik. Han lånte penger, og ga 8.500,- for eiendommen i Botn. Prisen var nok i høyeste laget, og eiendommen ble tatt som pant for lån. Men ved auksjonsskjøte grunnbokført 17. februar 1938 fikk Daniel igjen hånd om gården for kroner 4.700,- Daniel hadde satset mye på å opparbeide gården i Botn til et regningssvarende gårdsbruk, men på 1930-tallet var dette imidlertid svært vanskelig, spesielt når han til daglig hadde sitt arbeide i Narvik. I 1939 solgte han gården til LKAB's Arbeiderforening "Malm", som tok gården i bruk som feriekoloni for sine ansatte. Daniel flyttet med familien tilbake til Narvik, hvor han hadde beholdt husværet i Taraldsvik. Han og kona hadde mange barn, og alle døtrene ble gift i Evenes. <br/>
Barna til Arnolda og Daniel Slydal:
# '''''Harald Slydal''''' - han arbeidet ved jernbanen i Narvik, senere i Mo i Rana.
# '''''Dagmar Slydal''''' ble gift med '''''Jacob Pedersen''''' fra Østervik. De flyttet til Kjerringøy.
# '''''Hjørdis Slydal''''' giftet seg med '''''Einar Harr Hansen''''' i Kleiva.
# '''''Arvid Slydal''''' var snekker ved jernbanen i Narvik.
# '''''Klara Slydal''''' ble gift med '''''Egil Nilsen''''' fra Lenvik. De bosatt seg i Ballangen, hvor Egil var bussjåfør hos Haugland. De flyttet senere til Moss.
# '''''Oddmund Slydal''''', lokfører ved jernbanen i Narvik.
<br/>
Det var stor feiring i Botn i 1939 da Malm overtok eiendommen og det store "Danielsen-huset". Men tyskerne flyttet under krigen inn i huset, og i 1942 brant huset ned. Arbeideforeningen Malm overtok etter krigen brakkene som tyskerne hadde bygd på eiendommen i Botn. <br/>
<br/>
'''Bjørnåsstranda, senere bruksnummer 8 Utstrand av skyldmark 0,08''' <br/>
Husmannsplassen Bjørnåsstranda, senere kalt Botnstranda, ligger lengst nord i Botn-gården, i grensen mot [[Østervik (Evenes gnr 28)|Østervik]]. Plassen ble utskilt og skyldsatt i 1914 fra bruksnummer 1 og bruksnummer 6, og fikk bruksnummer 8 Utstrand. De første husmannsfolkene på Bjørnåsstranda kan ha vært '''''Maren Christense Nilsdatter''''' (1816 - 1865) og hennes mann '''''Peder Pedersen''''' (1794 - 1848), se under bruk [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69]] i neste nummer av Fimbul. Men sikker viten har vi ikke, da det ikke er funnet noen husmannsseddel. <br/>
<br/>
Rundt 1857 flyttet '''''Axel Ingebrigt Abrahamsen''''' med sin familie fra [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]] til Bjørnåsstranda. Noen husmannseddel er ikke funnet tinglyst. Aslaug Olsen skriver i [[Fimbul nr 22 - 2004#Botnmark|Fimbul 2004 (nr 22)]] at det i [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]] er ei samling gammetufter som blir kalt Aksel-toft, og som trolig er boplassen til Axel Abrahamsen. Han var født 7. mars 1807 på [[Lakså (Evenes gnr 21)|Lakså]], som sønn av Abraham Johannessen og kona Johanna Axelsdatter. Den 17. oktober 1837 giftet han seg med '''''Rebekka Nilsdatter''''', født 1816 i [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]], datter av ungkar Nils Einarsen og pike Christense Nicoline Mikkelsdatter. Axel og Rebekka bodde flere steder i Evenes, og barna er født i [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]], [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]], [[Forra (Evenes gnr 31)|Forra]] og [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]]. Men når [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]] og [[Forra (Evenes gnr 31)|Forra]] er oppgitt som fødested for mange av de eldste barna, så kan det godt bety at familien bodde i [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]]. <br/>
Axel og Rebekka hadde 8 barn:
# '''''Hans Christian Axelsen''''', født 19. januar 1838 i [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]]. Han hadde tilhold på [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] da han døde 9. august 1862.
# '''''Lava Marie Axelsdatter''''', født 15. september 1838 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]].
# '''''Albine <u>Johanna</u> Axelsdatter''''', født 22. april 1840 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]]. Hun bodde heime hos foreldrene i 1875, og døde 8. oktober 1886 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]].
# '''''Nils Elias Axelsen''''', født 23. april 1845 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]] Han bodde heime i 1865, men hvor det senere ble av han er har vi ikke funnet.
# '''''Maren Bergitte Axelsdatter''''', født 15. juli 1848 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]]. I 1875 var hun i tjeneste hos Nils Pedersen i [[Forra (Evenes gnr 31)|Forra]], og ved folketellinga i 1900 var hun i Bødalen i Ballangen hos den gifte søsteren Arnthine. Hun døde 22. februar 1917 på Merkingså i Ballangen.
# '''''Karen Peroline Axelsdatter''''', født 29. mai 1852 i Forra, og døpt i Evenes kirke den 20. juni 1852. Karen var først gift med '''''Martinus Andreas Lorentzen''''', født 27. september 1849 på Ytterbø, sønn av Lorentz Peder Arntsen og Maren Anna Amundsdatter. Martinius døde i Vågan 22. mars 1880. <br/>Karen ble så gift med '''''Ingebrigt Andreas Henriksen''''', født 2. juni 1857 i Kjeldebotn, sønn av Henrik Christiansen og Elen Pedersdatter. Ingebrigt døde 2. januar 1887 i Karvevika i Ballangen, og Karen ble gift for tredje gang i 1895 med enkemannen '''''Nils Pedersen''''' i Forra. Hun hadde 2 barn i sitt andre ekteskap. Karen Axelsdatter. døde i 1919.
# '''''Pauline Gabrikke Axelsdatter''''', født 26. mai 1855 i Botnmark. Hun ble gift med den kjente gårdbruker og skipper på Bøstrand, '''''Peder Ebeneser Hansen''''', født 9. februar 1857, sønn av Christen Ellingsen Hansen og Ingeborg Harr Olsdatter. Pauline og Peder bodde på Merkingså på Bøstrand, og hadde 6 barn. Pauline døde 11. april 1932, og Peder døde 25. mai 1943.
# '''''Arnthine Rebekka Axelsdatter''''', født 7. april 1859 i Botn. Hun ble gift med '''''Rasmus Jentoft Eliassen''''', født 13. januar 1864 i Bødalen på Bøstrand, sønn av Elias Martinus Olsen og kona Elen Axeline Pedersdatter. Arnthine og Rasmus var bosatt på bruket Myrland i Bødalen, og hadde 3 døtre. Rasmus Eliassen døde 28. juli 1925, og Arnthine døde 7. juni 1946.
<br/>
Axel Ingebrigt Abrahamsen døde 28. november 1892 i Botn, og kona Rebekka Nilsdatter døde 22. juni 1900 i Forra hos datteren Karen. <br/>
<br/>
Ingen av barna til Axel og Rebekka ble å bosette seg på plassen, og den neste husmannen her ble '''''Anton Martin Jakobsen''''', født 25. juni 1862 i Veggen, sønn av Jakob Andreas Strøm Andersen og Maria Andreasdatter Rohde, som først bodde i Veggen, og senere i Aspenesskaret i Herjangen. Anton ble gift 26. oktober 1889 i Evenes kirke med '''''Ovedia Amalie Bergitte Olsdatter''''', født 2. oktober 1865 i Forra, datter av Ole Johan Pedersen og Mette Jørgine Johannesdatter. De bodde først noen år i Forra, men en gang før år 1900 var de på plass på Botnstranda, som denne husmannsplassen nå ble kalt. Anton har tydeligvis bygd nye hus, og det er fortalt at Anton sine hus sto nærmere sjøen enn de husene som nå står på eiendommen. <br/>
Først i 1903 fikk Anton husmannseddel av Gudmund Lorentsen på plassen, og kontrakten ble tinglyst 15. desember 1903. <br/>
Anton og Ovedia fikk 5 barn:
# '''''Heggelund Martin Hagberg Antonsen''''', født 8. mai 1890 i Forra. Han giftet seg med '''''Konstanse Pettersen''''', født 18. juni 1889 på Veggfjellet, datter av Peter Eriksen og Mina Nilsdatter. Heggelund kjøpte i 1915 gårdsbruket til Jentoft Gabrielsen i Forra, og var bosatt der. Heggelund og Konstanse hadde ikke barn.
# '''''Mette Joakime Antonsdatter''''', født 20. april 1894 i Forra, og død 28. februar 1895 samme sted.
# '''''Karl Mikal Antonsen''''', født 9. november 1896 i Forra. Han ble gift med '''''Erna Olsen Eggen''''', født 1896 i Lofoten, men oppvokst på Veggfjellet. De bosatte seg i Forra, og hadde barna Anbjørg, Oddveig og Ingeborg.
# '''''Otto Andreas Julin Antonsen''''', født 10. november 1902 i Botn. Han ble gift 5. oktober 1923 med '''''Magnhild Kristofa Marie Abrahamsen''''', født 29. september 1903 i Råndalen, datter av Antonius Abrahamsen og Mina Mikalsdatter. Otto var gruvearbeider i Bjørkåsen, og han og kona hadde døtrene Anny og Anette.
# '''''Jørgen Olai Pareli Antonsen''''', født 4. februar 1907 i Botn. Han giftet seg med '''''Ingrid Katrine Amanda Berg''''', født 20. mars 03.1913 i Forra, datter av Indianna og Jacob Berg. Jørgen kjøpte Kristian Vik sin eiendom i Forra, og virket som småbruker og snekker, i unge dager også som fisker. Jørgen og Ingrid hadde barna Olaug, Gunn-Herdis og Adar.
<br/>
Anton og Ovedia synes å ha klart seg bra på Botnstranda. I 1914 ble han enig med Agur og Elias Danielsen om å kjøpe husmannplassen. Skylddeling ble foretatt i mai 1914, og tinglyst 1. august 1914. Men Anton fikk aldri skjøte på eiendommen. Kanskje var han engstelig for å kjøpe fordi hovedbruket, og dermed også Utstrand, allerede var pantsatt? Eller kanskje var han blitt syk? (han døde to år senere). Vi ser at han senere i 1914 overdro stuebygningen, fjøs og låve til sin eldste sønn Heggelund for til sammen kroner 800,-. Også husdyra: 2 kyr, 4 geiter og 5 sauer, ble solgt til Heggelund for kroner 400,-. Dette skjøtet ble tinglyst 12. september 1914. <br/>
Anton døde i 1916, bare 54 år gammel. Ovedia og barna bodde kanskje ett par år til på Utstrand før de flyttet til Forra. Og kanskje tok de stuebygningen med seg da de flyttet? <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 8 Utstrand av skyldmark 0,08''' <br/>
Ved skjøte datert 14. juli 1919, tinglyst 1. august 1919, solgte Elias og Agur Danielsen bruksnummer 8 Utstrand til '''''Andreas Nikolai Hansen''''' fra Østervik. Han var født 19. juli 1883 i Østervik, sønn av Hans Martines Olsen og kona Johanna Olina Kristoffersdatter. Andreas fant seg kone på Volden i Østervik, og i 1913 giftet han seg med '''''Josefa Henriette Hansen''''', født 22. mai 1890, datter av Andreas Olai Hansen og Anna Josefine Olsdatter. Andreas og Josefa bodde i Østervik til de i 1919 kjøpte gårdsbruket på Utstrand. Senere tok hele familien Utstrand som slektsnavn. <br/>
Andreas virket som småbruker og fisker, men arbeidet også som anleggsarbeider og vegarbeider. Under arbeide for vegvesenet ble han skadet, og var i flere år sterkt redusert. I 1945 gikk han seg utafor bratthenget i Veggelandet, og ble etter mye ettersøking funnet omkommet i sjøen. <br/>
Enka Josefa Utstrand døde 31. juli 1967. <br/>
Andreas og Josefa hadde 6 barn:
# '''''Artur Arktander Utstrand''''', født 10. august 1914 i Østervik. Han var gift med '''''Olufine Kristiansen''''' fra Botn. De bodde i Mo i Rana, og hadde ikke barn.
# '''''Jarl Asbjørn Utstrand''''', født 4. april 1916 i Østervik. Han overtok heimgården, og bodde der til han døde 17. januar 1997.
# '''''Johanna Hansine Ingvalda Utstrand''''', født 12. august 1918 i Østervik. Hun ble gift med '''''Norvald Martin Hernar'''''. De er bosatt sørpå, og har 2 barn.
# '''''Olaf Utstrand''''', født 22. februar 1921 i Botn. Han var gift med '''''Hjørdis Kitty Johansen''''' fra Østervik. De bodde i Mo i Rana.
# '''''Oddny Pauline Utstrand''''', født 9. mars 1924 i Botn. Hun ble gift med '''''Arne Pettersen''''' fra Lenvik. De var bosatt i Lenvik, og fikk 3 barn.
# '''''Hanna Ovidie Utstrand''''', født 30. oktober 1927 i Botn. Hun bodde på heimgården i Botn til hun døde 2. oktober 1997.
<br/>
Utstrand eies og beboes nå av Aud Jorunn Pettersen, datter av Oddny og Arne Pettersen. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 9 Holmlien av skyldmark 0,10''' <br/>
Denne eiendommen ble ved skylddeling 21. august 1915 utskilt fra bruksnummer 1, og solgt fra Elias Danielsen til '''''Nils Hansen Botnmark''''' for kroner 1.420,- ved skjøte datert 23. august 1915, tinglyst 1. mai 1916. Parsellen går fra sjøen, og på begge sider av Botnmark-veien like til Bjørnåsen. Ved skjøte datert 3. november 1926 solgte Nils Botnmark denne eiendommen til sin far '''''Hans Olsen Botnmark'''''. Men det var nok i realiteten Hans Olsen Botnmark som hele tiden hadde utøvet eierskap over eiendommen. Det ser vi av at han i november 1925 inngår ektepakt og testamente med '''''Anna Kristiansen''''', som han aktet å inngå ekteskap med, og i henhold til dette dokumentet får Anna Kristiansen denne eiendommen som særeie. <br/>
<br/>
I 1926 ble to tomtebruk utskilt fra denne eiendommen, nemlig bruksnummer 15 og bruksnummer 16. Før Elias Danielsen solgte denne eiendommen til Nils Botnmark, hadde han pantsatt hele bruksnummer 1 som sikkerhet for lån i Evenes Sparebank. Ved Danielsen-brødrenes konkurs fikk Evenes Sparebank hånd om både denne eiendommen og de utskilte tomtebrukene. Men ved skjøte datert 1. juli 1932 kjøpte Hans Olsen Botnmark både bruksnummer 9 og tomtebrukene tilbake. I 1933 ble tomta bruksnummer 20 Ruud utskilt fra bruksnummer 9. <br/>
<br/>
På skifte etter Hans Olsen Botnmark i 1935 var det Judith Botnmark som fikk hjemmel på bruksnummer 9 Holmlien. '''''Judith Normann''''' ble født 20. august 1913 i Sund i Lofoten. Så hadde det seg slik at Petrine Knoph Andersdatter Trones, som var gift med Nils Rasmussen i Forra, var lærerinne på internatskolen på Sund i 1924-1925. Der ble hun kjent med Judith, og ordnet det senere slik at Judith fikk huspost hos Petra Pedersen på Lemmen i Forra. Judith ble gift med '''''Einar Håkon Botnmark''''', født 6. oktober 1907 i Botnmark, sønn av Hans Olsen Botnmark og kona Kristine Thomasdatter. Judith og Einar slo seg ned på bruksnummer 9 Holmlien, og ryddet og dyrket opp et godt småbruk, som på det meste hadde 4-5 kyr. Einar virket også som snekker, både i Narvik hos broren Nils, men også andre steder. <br/>
Einar og Judith hadde 3 barn:
# '''''Odd Botnmark''''', gift og bosatt i Oslo.
# '''''Åse Botnmark''''', gift med '''''Håkon Hansen''''' fra Vesterålen, og bosatt i Narvik.
# '''''Kirsten Botnmark''''', gift med '''''Magne Mortensen''''', og bosatt i Narvik.
<br/>
Einar Botnmark døde 21. juli 1977, og Judith Botnmark døde 26. juni 2006. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 15 Kveldsol av skyldmark 0,01''' <br/>
Denne tomta ble utskilt fra bruksnummer 9 ved skylddelingsforretning avholdt 13. juli 1926, tinglyst 2. august 1926. '''''Peder Jacobsen''''' fra Veggen, da bosatt på Fagernes, fikk skjøte datert 21. juli 1926, tinglyst 16. august 1926, fra selgerne Hans Olsen Botnmark og Anna Kristiansen. Peder Jacobsen var svigersønn til Hans Botnmark. Haken ved hele overdragelsen var at Elias Danielsen hadde pantsatt bruksnummer 9 Holmlien før Hans Botnmark kjøpte eiendommen, og på konkursen i 1930 fikk Evenes sparebank hånd om både bruksnummer 9, bruksnummer 15 og bruksnummer 16. Men ved skjøte tinglyst 15. juli 1932 kjøpte Hans Botnmark eiendommene tilbake fra Evenes Sparebank. På skifte etter Hans Olsen Botnmark fikk Peder Jacobsen, Erling Karlsen og Ester Botnmark skjøte på eiendommen. Skjøtet er datert 10. mai 1933. Ved skjøter i 1941 og 1947 fra henholdsvis Ester Botnmark og Erling Karlsen ble Peder Jacobsen eneeier av tomta. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 16 Skogvoll av skyldmark 0,02''' <br/>
Denne parsellen ble utskilt fra bruksnummer 9 ved skylddelingsforretning avholdt 27. oktober 1926, og tinglyst 15. november samme år. Som kjøper ble oppgitt '''''Wilhelm Botnmark''''', men i realiteten var det nok faren Hans Olsen Botnmark som sto som eier. Denne parsellen er større enn et vanlig tomtebruk, og det ble gjort avtale om felles beiterett. Også dette bruket fikk samme skjebne som bruksnummer 9 og bruksnummer 15, se foran. '''''Hans Olsen Botnmark''''' kjøpte også dette bruket i 1932 av Evenes Sparebank. <br/>
<br/>{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Mathilde og Agur Danielsen'' }}
'''Bruksnummer 18 Solbrå av skyldmark 0,01''' <br/>
'''''Agur Arctander Jentoft Danielsen''''', født 27. juli 1878, dreiv handel i Botn fra heimgården sin på bruksnummer 6 Nordgård, se der. Da virksomheten gikk konkurs ca 1930 var han i en vanskelig situasjon. Han fikk nok fortsette å bo i Danielsenhuset på bruksnummer 6 inntil Daniel Slydal i 1932-33 kjøpte hele bruksnummer 6 inklusive våningshuset. Men den som trodde at Agur ville flytte fra Botn, tok feil. Han beit nok tennene sammen, og bestemte seg for å satse på nytt. Først kjøpte han tilbake bruksnummer 11 Nordmo i desember 1932, og i 1933 fikk han kjøpe en parsell av bruksnummer 1 av Olav Winnem. Skylddelingsforretningen ble tinglyst 1. august 1933, og parsellen fikk bruksnummer 18 Solbrå. I den vanskelige situasjonen som han var i, ble det barna Charles og Gerd som formelt sett sto som eiere. <br/>
Agur bygde våningshus på Solbrå, og senere det karakteristiske landhandelshuset ved sjøen, som fortsatt står. Her fortsatte han landhandelen med post, telefon og båtanløp. Det er fortalt at Mathilde ekspederte flittig, men hele den tidligere så omfattende handelsvirksomheten i Botn ble nok langt tyngre etter konkursen i 1930. Post og telefon-tjenestene hjalp nok godt på for å skaffe seg et utkomme. I 1930-årene var det sikkert ikke lett å drive handel i Botn, og i 1938 ble eiendommen igjen tatt som pant for lån. Men ved skjøte av 26. oktober 1939 fikk Agur igjen hånd om eiendommen med påstående hus, og nå sto han selv som eier. <br/>
Agur Danielsen var mye syk i de siste årene han levde. Han døde 3. april 1945, og ble begravet på Lenvik kirkegård. På skifte etter Agur Danielsen solgte barna Charles og Gerd sine arvedeler i bruksnummer 18 Solbrå til mora Mathilde. <br/>
<br/>
Mathilde Danielsen fortsatte virksomheten i Botn ennå i ett par år. Etter at Agur var død ble hun utnevnt til midlertidig poståpner, og dreiv også landhandelen med hjelp av en betjent. Men i løpet av 1946-47 avviklet hun all virksomhet i Botn, og solgte alle eiendommene. Det må i den forbindelse nevnes at Agur Danielsen også eide bruksnummer 11 Nordmo under [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69 Botn]], se nærmere i neste nummer av Fimbul. <br/>
Avviklingen skjedde i flere trinn, og det var flere kjøpere. I juli 1946 skilte hun ut en stor utmarksteig fra bruksnummer 11 Nordmo. Denne teigen fikk bruksnummer 23 Fjellet. <br/>
<br/>
* '''''Are Ottar J. Strøm''''', født 21. april 1916 i Blokken i Sortland var kommet til Botn som handelsbetjent, og ble etter hvert også dampskipsekspeditør. Han overtok nå også handel og poståpneriet etter Mathilde Danielsen. Se nærmere om Are J. Strøm under [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|bruksnummer 2]] i neste nummer av Fimbul.
* '''''Erling Aagesen''''', født 24. januar 1907 på Refsnes i Kvæfjord kjøpte bruksnummer 23 Fjellet og bruksnummer 18 Solbrå med påstående hus for kroner 19.000,-. Skjøtet er datert 12. juni 1947. Erling Aagesen og kona '''''Levy''''' hadde fire barn med seg til Botn: Ingnar, Ingeborg, Turid og Evelyn. De bodde i Botn til i slutten av 1949 da de solgte og flyttet til Møre, hvor de fikk ytterligere tre barn, nemlig Leif Erling, Solfrid og Torill. <br/>Erling Aagesen solgte i 1949 til '''''Erling Indergård''''' som på 1950-tallet solgte til '''''Gunvald Gundersen'''''.
* '''''Konstanse Karine Larsen''''' kjøpe bruksnummer 11 Nordmo, se nærmere i [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|neste nummer av Fimbul]]. <br/>
<br/>
Mathilde flyttet til Kleiva og Bergviknes etter at hun hadde avviklet i Botn, og bodde der til midten av 1950-tallet, da hun flyttet til heimtraktene i Bodin. <br/>
<br/>
I neste nummer av Fimbul fortsetter vi med brukere og beboere på [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69]], den andre halvdelen av Botn-gården. <br/>
Fimbuls redaksjon mottar gjerne kommentarer, rettelser eller tilføyelser. <br/>
<br/>
=== Kyrre Hansen forteller om barndom og oppvekst i Evenesmark ===
=== Kyrre Hansen forteller om barndom og oppvekst i Evenesmark ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Huset ved vatnet. (Røstveggen mot nord). }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Huset ved vatnet. (Røstveggen mot nord). }}
Linje 636: Linje 1 083:


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
 
[[Kategori:2006]]
[[Kategori:2006]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/713276...2027541»