Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006 (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46
, 15. des. 2023Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 24 - 2006 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 24 - 2006 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 24 - 2006) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. | '''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Turbinen inne i kraftstasjonen i Sølvsteinlia.<br /> | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Turbinen inne i kraftstasjonen i Sølvsteinlia.<br /> | ||
| Linje 8: | Linje 7: | ||
=== Forord === | === Forord === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
I årets utgave av "[[Fimbul]]" skriver Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorie om gnr 29 Botn i Evenes. Det er så mye stoff om Botn at vi bestemte å dele det på to nr av "[[Fimbul]]". Resten kommer dermed i neste utgave. Nå håper vi at lesere som har rettelser/tilføyelser til historien om Botn, tar kontakt med Alfred Arntsen, evnt Bygdeboknemnda, slik at eventuelle rettelser kan komme med i neste utgave av "[[Fimbul]]".<br /> | I årets utgave av "[[Fimbul]]" skriver Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorie om gnr 29 Botn i Evenes. Det er så mye stoff om Botn at vi bestemte å dele det på to nr av "[[Fimbul]]". Resten kommer dermed i neste utgave. Nå håper vi at lesere som har rettelser/tilføyelser til historien om Botn, tar kontakt med Alfred Arntsen, evnt Bygdeboknemnda, slik at eventuelle rettelser kan komme med i neste utgave av "[[Fimbul]]".<br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 69: | Linje 70: | ||
=== Fra Evenes til New York === | === Fra Evenes til New York === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kobberbarren'' }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kobberbarren'' }} | ||
<br/> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
Frihetsstatuen i New York ble i 1886 gitt til USA som en gave fra det franske folk. Den 46 meter høye statuen er utvendig kledd med kobber. Dette kobberet ble hentet fra de nå nedlagte Vigsnes gruver på Karmøy. <br/> | Frihetsstatuen i New York ble i 1886 gitt til USA som en gave fra det franske folk. Den 46 meter høye statuen er utvendig kledd med kobber. Dette kobberet ble hentet fra de nå nedlagte Vigsnes gruver på Karmøy. <br/> | ||
| Linje 130: | Linje 132: | ||
=== Å vekse opp i ei etterkrigstid === | === Å vekse opp i ei etterkrigstid === | ||
'''''Kåseri ved femtiårskonfirmanttreff den 29. juli 2006''''' <br/> | '''''Kåseri ved femtiårskonfirmanttreff den 29. juli 2006''''' <br/> | ||
''av | ''av Kjellrun Kristoffersen Trohaug'' <br/> | ||
Eg skal ta dokker med på ein tur noen tiår att i tida til ei nordnorsk bygd rett etter krigen, og gje ein stemningsrapport i kåseriform, om korsen det var å vekse opp den gong. Til innleiing vil eg presisere at ein kvar namnelikskap med virkelige personar, er tilfeldig. <br/> | Eg skal ta dokker med på ein tur noen tiår att i tida til ei nordnorsk bygd rett etter krigen, og gje ein stemningsrapport i kåseriform, om korsen det var å vekse opp den gong. Til innleiing vil eg presisere at ein kvar namnelikskap med virkelige personar, er tilfeldig. <br/> | ||
| Linje 175: | Linje 177: | ||
=== Mål og vekt fra eldre tid === | === Mål og vekt fra eldre tid === | ||
Åtte potter rømme, fire merker smør... <br/> | Åtte potter rømme, fire merker smør... <br/> | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
De første målene var lokale, hver bygd hadde sine mål og vektenheter, og man brukte heller antall og volum enn vekt. Først på 1600 tallet kunne man si at en landsomfattende lov for mål og vekt begynte å gjøre seg gjeldende. Men overalt i landet veide og målte man etter gamle bygde- og folkeskikker. Derfor kan mål og vekt fra denne tiden variere sterkt fra sted til sted. <br/> | De første målene var lokale, hver bygd hadde sine mål og vektenheter, og man brukte heller antall og volum enn vekt. Først på 1600 tallet kunne man si at en landsomfattende lov for mål og vekt begynte å gjøre seg gjeldende. Men overalt i landet veide og målte man etter gamle bygde- og folkeskikker. Derfor kan mål og vekt fra denne tiden variere sterkt fra sted til sted. <br/> | ||
| Linje 452: | Linje 455: | ||
I 1903 møtte jeg som soldat på Setermoen. Da tok militærtjenesten 70 dager av vår tid. Det var første året Krag-Jørgensen ble benyttet. <br/> | I 1903 møtte jeg som soldat på Setermoen. Da tok militærtjenesten 70 dager av vår tid. Det var første året Krag-Jørgensen ble benyttet. <br/> | ||
Jeg hadde vært et par år på bygging av Ofotbanen. Det var engelskmannen som eide gruvene i Kiruna og som bygde banen, for de måtte ha utskipning over Viktoriahamn. Der var isfri havn og derfor godt egnet. Det var bare 2 gårder på den tid i Narvik. Det var den såkalte Spiergården og så en handelsmann. <br/> | Jeg hadde vært et par år på bygging av [[Ofotbanen]]. Det var engelskmannen som eide gruvene i Kiruna og som bygde banen, for de måtte ha utskipning over Viktoriahamn. Der var isfri havn og derfor godt egnet. Det var bare 2 gårder på den tid i Narvik. Det var den såkalte Spiergården og så en handelsmann. <br/> | ||
Engelskmannen ledet det hele fram til 1888-89, da gikk han konkurs. Men Spier nektet å flytte, så det norske Storting måtte tre sammen og lage en egen lovparagraf for å få han ut. Han flyttet bare lengre inn i Rombaken, og der har engelskmennene fremdeles eiendomsrett. <br/> | Engelskmannen ledet det hele fram til 1888-89, da gikk han konkurs. Men Spier nektet å flytte, så det norske Storting måtte tre sammen og lage en egen lovparagraf for å få han ut. Han flyttet bare lengre inn i Rombaken, og der har engelskmennene fremdeles eiendomsrett. <br/> | ||
| Linje 710: | Linje 713: | ||
# '''''Marit Pedersdatter''''', født 1. mars 1716 i Botn. Hun ble gift en gang før 1737 med '''''Peder Pedersen''''', født 1708 i Punsvik, sønn av Peder Einarsen og kona Elen Olsdatter. Marit og Peder hadde datteren Ragnhild, som ble gift med Jørgen Gabrielsen fra Skårnes, og fikk ei stor etterslekt. | # '''''Marit Pedersdatter''''', født 1. mars 1716 i Botn. Hun ble gift en gang før 1737 med '''''Peder Pedersen''''', født 1708 i Punsvik, sønn av Peder Einarsen og kona Elen Olsdatter. Marit og Peder hadde datteren Ragnhild, som ble gift med Jørgen Gabrielsen fra Skårnes, og fikk ei stor etterslekt. | ||
# '''''Jens Pedersen''''', født 14. mai 1719 i Botn. Han døde tidlig, trolig før 1732. | # '''''Jens Pedersen''''', født 14. mai 1719 i Botn. Han døde tidlig, trolig før 1732. | ||
# '''''Nils Pedersen''''', født 25. mars 1723 i Botn. Han ble gift og bosatt i Botn, se løpenummer 69 Botn i neste nummer av Fimbul. | # '''''Nils Pedersen''''', født 25. mars 1723 i Botn. Han ble gift og bosatt i Botn, se [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69 Botn]] i neste nummer av Fimbul. | ||
# '''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn. Han overtok bygselen på Botn etter at stemora var død, se løpenummer 68 Øvergård. <br/><br/>Peder og Margrethe hadde barna: | # '''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn. Han overtok bygselen på Botn etter at stemora var død, se [[#Løpenummer 68 av ¼ våg i landskyld, senere bruksnummer 1 Øvergård av Skyldmark 2,29|løpenummer 68 Øvergård]]. <br/><br/>Peder og Margrethe hadde barna: | ||
# '''''Johan Pedersen''''', født i august 1733 i Botn. Han ble konfirmert i Evenes kirke den 4. oktober 1750. Han var tjenestedreng hos sogneprest Peder Arctander da han døde i januar 1757. | # '''''Johan Pedersen''''', født i august 1733 i Botn. Han ble konfirmert i Evenes kirke den 4. oktober 1750. Han var tjenestedreng hos sogneprest Peder Arctander da han døde i januar 1757. | ||
# '''''Mads Pedersen''''', født ca 1735 i Botn. Han ble konfirmert 6. oktober 1754. I 1761 fikk han datteren Margrethe Madsdatter, født 17. september 1761 i Lenvik. Mora var pike '''''Agnes Jacobsdatter''''', født 1731 i Lenvik, datter av Jacob Nilsen og Ingeborg Tollefsdatter Vi vet ikke hvor det senere ble av Mads. | # '''''Mads Pedersen''''', født ca 1735 i Botn. Han ble konfirmert 6. oktober 1754. I 1761 fikk han datteren Margrethe Madsdatter, født 17. september 1761 i Lenvik. Mora var pike '''''Agnes Jacobsdatter''''', født 1731 i Lenvik, datter av Jacob Nilsen og Ingeborg Tollefsdatter Vi vet ikke hvor det senere ble av Mads. | ||
| Linje 719: | Linje 722: | ||
# '''''Martha Pedersdatter''''', født ca 1742 i Botn. Hun var gift 3 ganger. Første gang 9. oktober 1767 med '''''Anders Jacobsen''''' fra Håkvik, andre gang 4. august 1782 med enkemannen '''''Einar Larsen''''' i Punsvik, og tredje gang ca 1800 med '''''Peder Pedersen''''' fra Bakkejord i Herjangen. | # '''''Martha Pedersdatter''''', født ca 1742 i Botn. Hun var gift 3 ganger. Første gang 9. oktober 1767 med '''''Anders Jacobsen''''' fra Håkvik, andre gang 4. august 1782 med enkemannen '''''Einar Larsen''''' i Punsvik, og tredje gang ca 1800 med '''''Peder Pedersen''''' fra Bakkejord i Herjangen. | ||
<br/> | <br/> | ||
Før vi går videre skal vi gi en oversikt over de som har bodd og virket i Botn, og vi starter med den halvdelen av Botn som Erik Pedersen fikk bygselseddel på (løpenummer 68 Øvergård), og vi skal følge bruksdelingene og beboerne på denne halvdelen av Botn like fram til ca 1950, før vi i neste nummer av Fimbul går tilbake til den delen av Botn som broren Nils Pedersen fikk bygsel på, nemlig løpenummer 69 Botn. <br/> | Før vi går videre skal vi gi en oversikt over de som har bodd og virket i Botn, og vi starter med den halvdelen av Botn som Erik Pedersen fikk bygselseddel på (løpenummer 68 Øvergård), og vi skal følge bruksdelingene og beboerne på denne halvdelen av Botn like fram til ca 1950, før vi i neste nummer av Fimbul går tilbake til den delen av Botn som broren Nils Pedersen fikk bygsel på, nemlig [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69 Botn]]. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
'''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn, var sønn av Peder Thoresen og Ragnhild Olsdatter. Han overtok bygselen (leien) av Botn etter at stemora var død i 1749. På høsttinget den 14. oktober 1752 ble Hr. Aron Arctanders bykselseddel på ½ våg i Botn tinglyst. Bykselseddelen var datert l. september 1752. Erik var blitt gift 17. august 1749 med '''''Lisbeth Hansdatter''''', født 18. august 1717 i Forra, men oppvokst i Østervik. Hun var datter av Hans Pedersen og Elen Jørgensdatter. Da manntallet for ekstraskatten i 1763 ble tatt opp ble Erik betegnet som fattig. Og fattige var de også i manntallet i 1769. I 1782 ser vi at Erik ber øvrigheta om lov til å ta ut tømmer til ny båt i en av statens allmenninger. Dessverre er det ikke angitt hvilken båttype han hadde tenkt å få bygd. <br/> | '''''Erik Pedersen''''', født 1726 i Botn, var sønn av Peder Thoresen og Ragnhild Olsdatter. Han overtok bygselen (leien) av Botn etter at stemora var død i 1749. På høsttinget den 14. oktober 1752 ble Hr. Aron Arctanders bykselseddel på ½ våg i Botn tinglyst. Bykselseddelen var datert l. september 1752. Erik var blitt gift 17. august 1749 med '''''Lisbeth Hansdatter''''', født 18. august 1717 i Forra, men oppvokst i Østervik. Hun var datter av Hans Pedersen og Elen Jørgensdatter. Da manntallet for ekstraskatten i 1763 ble tatt opp ble Erik betegnet som fattig. Og fattige var de også i manntallet i 1769. I 1782 ser vi at Erik ber øvrigheta om lov til å ta ut tømmer til ny båt i en av statens allmenninger. Dessverre er det ikke angitt hvilken båttype han hadde tenkt å få bygd. <br/> | ||
| Linje 826: | Linje 829: | ||
'''''Johanna Lydia Olsdatter''''', født 1862 i Brønnøy. Hun ble gift med Ole Iver Larsen fra Osmark (orgelbyggeren). <br/> | '''''Johanna Lydia Olsdatter''''', født 1862 i Brønnøy. Hun ble gift med Ole Iver Larsen fra Osmark (orgelbyggeren). <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
Foreldrene til disse to søstrene var Ole Andreas Olsen, født 1829 i | Foreldrene til disse to søstrene var Ole Andreas Olsen, født 1829 i Velfjorden, og kona Ingeborg Marie Johnsdatter, som også var født i 1829 i Velfjorden. <br/> | ||
<br/>Dønnes Larsen og sønnene Laurits og Benjamin Dønnessen dreiv omførselshandel på Lofoten med seilfartøyet "Serine", og det er også nevnt at de hadde transport av post i indre Ofoten. <br/> | <br/>Dønnes Larsen og sønnene Laurits og Benjamin Dønnessen dreiv omførselshandel på Lofoten med seilfartøyet "Serine", og det er også nevnt at de hadde transport av post i indre Ofoten. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
| Linje 856: | Linje 859: | ||
<br/> | <br/> | ||
'''Bruksnummer 1 Øvergård av skyldmark 1,14''' <br/> | '''Bruksnummer 1 Øvergård av skyldmark 1,14''' <br/> | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|'Elias Danielsen'' }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Elias Danielsen'' }} | ||
'''''Elias Mangor Danielsen''''', født 7. mai 1894 i Botn, var yngste sønn til Kristian M. Danielsen og Ovedia M. Nilsdatter. Den 30.august 1910 fikk han skjøte av mora og stefaren på halvdelen (hovedbruket) av bruksnummer 1 for kroner 1.750,-. Han måtte også yte kår til mora og stefaren for årlig verdi av kroner 250,-. Elias var ikke myndig, så kjøpet og lånet ble godkjent av verge og overformynderiet. Trolig var det brødrene Agur og Oluf som sto for gårdsdriften til Elias ble gammel nok til å overta, og trolig var hele virksomheten i Botn et fellesforetak brødrene imellom. <br/> | '''''Elias Mangor Danielsen''''', født 7. mai 1894 i Botn, var yngste sønn til Kristian M. Danielsen og Ovedia M. Nilsdatter. Den 30.august 1910 fikk han skjøte av mora og stefaren på halvdelen (hovedbruket) av bruksnummer 1 for kroner 1.750,-. Han måtte også yte kår til mora og stefaren for årlig verdi av kroner 250,-. Elias var ikke myndig, så kjøpet og lånet ble godkjent av verge og overformynderiet. Trolig var det brødrene Agur og Oluf som sto for gårdsdriften til Elias ble gammel nok til å overta, og trolig var hele virksomheten i Botn et fellesforetak brødrene imellom. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
| Linje 908: | Linje 911: | ||
Agur Danielsen fortsatte imidlertid med handelsvirksomheten i Botn, se videre under bruksnummer 18 Solbrå. <br/> | Agur Danielsen fortsatte imidlertid med handelsvirksomheten i Botn, se videre under bruksnummer 18 Solbrå. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
'''Bruksnummer 6 Nordgård av skyldmark 1,09''' <br/> | |||
Evenes Sparebank solgte bruksnummer 6 Nordgård ved skjøte datert 1. juli 1932 til '''''Daniel Slydal''''', født 4. juni 1886 i Lofoten. Daniel hadde tidlig kommet til Narvik, og fått seg jobb på jernbanen. Han ble gift i Narvik med '''''Arnolda Heitmann''''', født 1890 på Hernes ved Bodø, datter av Elise og Andreas Heitmann. Rundt 1930 var det dårlige tider, og Daniel ønsket å satse på gårdsdrift i tillegg til arbeidet i Narvik. Han lånte penger, og ga 8.500,- for eiendommen i Botn. Prisen var nok i høyeste laget, og eiendommen ble tatt som pant for lån. Men ved auksjonsskjøte grunnbokført 17. februar 1938 fikk Daniel igjen hånd om gården for kroner 4.700,- Daniel hadde satset mye på å opparbeide gården i Botn til et regningssvarende gårdsbruk, men på 1930-tallet var dette imidlertid svært vanskelig, spesielt når han til daglig hadde sitt arbeide i Narvik. I 1939 solgte han gården til LKAB's Arbeiderforening "Malm", som tok gården i bruk som feriekoloni for sine ansatte. Daniel flyttet med familien tilbake til Narvik, hvor han hadde beholdt husværet i Taraldsvik. Han og kona hadde mange barn, og alle døtrene ble gift i Evenes. <br/> | |||
Barna til Arnolda og Daniel Slydal: | |||
# '''''Harald Slydal''''' - han arbeidet ved jernbanen i Narvik, senere i Mo i Rana. | |||
# '''''Dagmar Slydal''''' ble gift med '''''Jacob Pedersen''''' fra Østervik. De flyttet til Kjerringøy. | |||
# '''''Hjørdis Slydal''''' giftet seg med '''''Einar Harr Hansen''''' i Kleiva. | |||
# '''''Arvid Slydal''''' var snekker ved jernbanen i Narvik. | |||
# '''''Klara Slydal''''' ble gift med '''''Egil Nilsen''''' fra Lenvik. De bosatt seg i Ballangen, hvor Egil var bussjåfør hos Haugland. De flyttet senere til Moss. | |||
# '''''Oddmund Slydal''''', lokfører ved jernbanen i Narvik. | |||
<br/> | |||
Det var stor feiring i Botn i 1939 da Malm overtok eiendommen og det store "Danielsen-huset". Men tyskerne flyttet under krigen inn i huset, og i 1942 brant huset ned. Arbeideforeningen Malm overtok etter krigen brakkene som tyskerne hadde bygd på eiendommen i Botn. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Bjørnåsstranda, senere bruksnummer 8 Utstrand av skyldmark 0,08''' <br/> | |||
Husmannsplassen Bjørnåsstranda, senere kalt Botnstranda, ligger lengst nord i Botn-gården, i grensen mot [[Østervik (Evenes gnr 28)|Østervik]]. Plassen ble utskilt og skyldsatt i 1914 fra bruksnummer 1 og bruksnummer 6, og fikk bruksnummer 8 Utstrand. De første husmannsfolkene på Bjørnåsstranda kan ha vært '''''Maren Christense Nilsdatter''''' (1816 - 1865) og hennes mann '''''Peder Pedersen''''' (1794 - 1848), se under bruk [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69]] i neste nummer av Fimbul. Men sikker viten har vi ikke, da det ikke er funnet noen husmannsseddel. <br/> | |||
<br/> | |||
Rundt 1857 flyttet '''''Axel Ingebrigt Abrahamsen''''' med sin familie fra [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]] til Bjørnåsstranda. Noen husmannseddel er ikke funnet tinglyst. Aslaug Olsen skriver i [[Fimbul nr 22 - 2004#Botnmark|Fimbul 2004 (nr 22)]] at det i [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]] er ei samling gammetufter som blir kalt Aksel-toft, og som trolig er boplassen til Axel Abrahamsen. Han var født 7. mars 1807 på [[Lakså (Evenes gnr 21)|Lakså]], som sønn av Abraham Johannessen og kona Johanna Axelsdatter. Den 17. oktober 1837 giftet han seg med '''''Rebekka Nilsdatter''''', født 1816 i [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]], datter av ungkar Nils Einarsen og pike Christense Nicoline Mikkelsdatter. Axel og Rebekka bodde flere steder i Evenes, og barna er født i [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]], [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]], [[Forra (Evenes gnr 31)|Forra]] og [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]]. Men når [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]] og [[Forra (Evenes gnr 31)|Forra]] er oppgitt som fødested for mange av de eldste barna, så kan det godt bety at familien bodde i [[Botnmarka (Evenes gnr 30)|Botnmark]]. <br/> | |||
Axel og Rebekka hadde 8 barn: | |||
# '''''Hans Christian Axelsen''''', født 19. januar 1838 i [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]]. Han hadde tilhold på [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] da han døde 9. august 1862. | |||
# '''''Lava Marie Axelsdatter''''', født 15. september 1838 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]]. | |||
# '''''Albine <u>Johanna</u> Axelsdatter''''', født 22. april 1840 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]]. Hun bodde heime hos foreldrene i 1875, og døde 8. oktober 1886 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]]. | |||
# '''''Nils Elias Axelsen''''', født 23. april 1845 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]] Han bodde heime i 1865, men hvor det senere ble av han er har vi ikke funnet. | |||
# '''''Maren Bergitte Axelsdatter''''', født 15. juli 1848 i [[Botn (Evenes gnr 29)|Botn]]. I 1875 var hun i tjeneste hos Nils Pedersen i [[Forra (Evenes gnr 31)|Forra]], og ved folketellinga i 1900 var hun i Bødalen i Ballangen hos den gifte søsteren Arnthine. Hun døde 22. februar 1917 på Merkingså i Ballangen. | |||
# '''''Karen Peroline Axelsdatter''''', født 29. mai 1852 i Forra, og døpt i Evenes kirke den 20. juni 1852. Karen var først gift med '''''Martinus Andreas Lorentzen''''', født 27. september 1849 på Ytterbø, sønn av Lorentz Peder Arntsen og Maren Anna Amundsdatter. Martinius døde i Vågan 22. mars 1880. <br/>Karen ble så gift med '''''Ingebrigt Andreas Henriksen''''', født 2. juni 1857 i Kjeldebotn, sønn av Henrik Christiansen og Elen Pedersdatter. Ingebrigt døde 2. januar 1887 i Karvevika i Ballangen, og Karen ble gift for tredje gang i 1895 med enkemannen '''''Nils Pedersen''''' i Forra. Hun hadde 2 barn i sitt andre ekteskap. Karen Axelsdatter. døde i 1919. | |||
# '''''Pauline Gabrikke Axelsdatter''''', født 26. mai 1855 i Botnmark. Hun ble gift med den kjente gårdbruker og skipper på Bøstrand, '''''Peder Ebeneser Hansen''''', født 9. februar 1857, sønn av Christen Ellingsen Hansen og Ingeborg Harr Olsdatter. Pauline og Peder bodde på Merkingså på Bøstrand, og hadde 6 barn. Pauline døde 11. april 1932, og Peder døde 25. mai 1943. | |||
# '''''Arnthine Rebekka Axelsdatter''''', født 7. april 1859 i Botn. Hun ble gift med '''''Rasmus Jentoft Eliassen''''', født 13. januar 1864 i Bødalen på Bøstrand, sønn av Elias Martinus Olsen og kona Elen Axeline Pedersdatter. Arnthine og Rasmus var bosatt på bruket Myrland i Bødalen, og hadde 3 døtre. Rasmus Eliassen døde 28. juli 1925, og Arnthine døde 7. juni 1946. | |||
<br/> | |||
Axel Ingebrigt Abrahamsen døde 28. november 1892 i Botn, og kona Rebekka Nilsdatter døde 22. juni 1900 i Forra hos datteren Karen. <br/> | |||
<br/> | |||
Ingen av barna til Axel og Rebekka ble å bosette seg på plassen, og den neste husmannen her ble '''''Anton Martin Jakobsen''''', født 25. juni 1862 i Veggen, sønn av Jakob Andreas Strøm Andersen og Maria Andreasdatter Rohde, som først bodde i Veggen, og senere i Aspenesskaret i Herjangen. Anton ble gift 26. oktober 1889 i Evenes kirke med '''''Ovedia Amalie Bergitte Olsdatter''''', født 2. oktober 1865 i Forra, datter av Ole Johan Pedersen og Mette Jørgine Johannesdatter. De bodde først noen år i Forra, men en gang før år 1900 var de på plass på Botnstranda, som denne husmannsplassen nå ble kalt. Anton har tydeligvis bygd nye hus, og det er fortalt at Anton sine hus sto nærmere sjøen enn de husene som nå står på eiendommen. <br/> | |||
Først i 1903 fikk Anton husmannseddel av Gudmund Lorentsen på plassen, og kontrakten ble tinglyst 15. desember 1903. <br/> | |||
Anton og Ovedia fikk 5 barn: | |||
# '''''Heggelund Martin Hagberg Antonsen''''', født 8. mai 1890 i Forra. Han giftet seg med '''''Konstanse Pettersen''''', født 18. juni 1889 på Veggfjellet, datter av Peter Eriksen og Mina Nilsdatter. Heggelund kjøpte i 1915 gårdsbruket til Jentoft Gabrielsen i Forra, og var bosatt der. Heggelund og Konstanse hadde ikke barn. | |||
# '''''Mette Joakime Antonsdatter''''', født 20. april 1894 i Forra, og død 28. februar 1895 samme sted. | |||
# '''''Karl Mikal Antonsen''''', født 9. november 1896 i Forra. Han ble gift med '''''Erna Olsen Eggen''''', født 1896 i Lofoten, men oppvokst på Veggfjellet. De bosatte seg i Forra, og hadde barna Anbjørg, Oddveig og Ingeborg. | |||
# '''''Otto Andreas Julin Antonsen''''', født 10. november 1902 i Botn. Han ble gift 5. oktober 1923 med '''''Magnhild Kristofa Marie Abrahamsen''''', født 29. september 1903 i Råndalen, datter av Antonius Abrahamsen og Mina Mikalsdatter. Otto var gruvearbeider i Bjørkåsen, og han og kona hadde døtrene Anny og Anette. | |||
# '''''Jørgen Olai Pareli Antonsen''''', født 4. februar 1907 i Botn. Han giftet seg med '''''Ingrid Katrine Amanda Berg''''', født 20. mars 03.1913 i Forra, datter av Indianna og Jacob Berg. Jørgen kjøpte Kristian Vik sin eiendom i Forra, og virket som småbruker og snekker, i unge dager også som fisker. Jørgen og Ingrid hadde barna Olaug, Gunn-Herdis og Adar. | |||
<br/> | |||
Anton og Ovedia synes å ha klart seg bra på Botnstranda. I 1914 ble han enig med Agur og Elias Danielsen om å kjøpe husmannplassen. Skylddeling ble foretatt i mai 1914, og tinglyst 1. august 1914. Men Anton fikk aldri skjøte på eiendommen. Kanskje var han engstelig for å kjøpe fordi hovedbruket, og dermed også Utstrand, allerede var pantsatt? Eller kanskje var han blitt syk? (han døde to år senere). Vi ser at han senere i 1914 overdro stuebygningen, fjøs og låve til sin eldste sønn Heggelund for til sammen kroner 800,-. Også husdyra: 2 kyr, 4 geiter og 5 sauer, ble solgt til Heggelund for kroner 400,-. Dette skjøtet ble tinglyst 12. september 1914. <br/> | |||
Anton døde i 1916, bare 54 år gammel. Ovedia og barna bodde kanskje ett par år til på Utstrand før de flyttet til Forra. Og kanskje tok de stuebygningen med seg da de flyttet? <br/> | |||
<br/> | |||
'''Bruksnummer 8 Utstrand av skyldmark 0,08''' <br/> | |||
Ved skjøte datert 14. juli 1919, tinglyst 1. august 1919, solgte Elias og Agur Danielsen bruksnummer 8 Utstrand til '''''Andreas Nikolai Hansen''''' fra Østervik. Han var født 19. juli 1883 i Østervik, sønn av Hans Martines Olsen og kona Johanna Olina Kristoffersdatter. Andreas fant seg kone på Volden i Østervik, og i 1913 giftet han seg med '''''Josefa Henriette Hansen''''', født 22. mai 1890, datter av Andreas Olai Hansen og Anna Josefine Olsdatter. Andreas og Josefa bodde i Østervik til de i 1919 kjøpte gårdsbruket på Utstrand. Senere tok hele familien Utstrand som slektsnavn. <br/> | |||
Andreas virket som småbruker og fisker, men arbeidet også som anleggsarbeider og vegarbeider. Under arbeide for vegvesenet ble han skadet, og var i flere år sterkt redusert. I 1945 gikk han seg utafor bratthenget i Veggelandet, og ble etter mye ettersøking funnet omkommet i sjøen. <br/> | |||
Enka Josefa Utstrand døde 31. juli 1967. <br/> | |||
Andreas og Josefa hadde 6 barn: | |||
# '''''Artur Arktander Utstrand''''', født 10. august 1914 i Østervik. Han var gift med '''''Olufine Kristiansen''''' fra Botn. De bodde i Mo i Rana, og hadde ikke barn. | |||
# '''''Jarl Asbjørn Utstrand''''', født 4. april 1916 i Østervik. Han overtok heimgården, og bodde der til han døde 17. januar 1997. | |||
# '''''Johanna Hansine Ingvalda Utstrand''''', født 12. august 1918 i Østervik. Hun ble gift med '''''Norvald Martin Hernar'''''. De er bosatt sørpå, og har 2 barn. | |||
# '''''Olaf Utstrand''''', født 22. februar 1921 i Botn. Han var gift med '''''Hjørdis Kitty Johansen''''' fra Østervik. De bodde i Mo i Rana. | |||
# '''''Oddny Pauline Utstrand''''', født 9. mars 1924 i Botn. Hun ble gift med '''''Arne Pettersen''''' fra Lenvik. De var bosatt i Lenvik, og fikk 3 barn. | |||
# '''''Hanna Ovidie Utstrand''''', født 30. oktober 1927 i Botn. Hun bodde på heimgården i Botn til hun døde 2. oktober 1997. | |||
<br/> | |||
Utstrand eies og beboes nå av Aud Jorunn Pettersen, datter av Oddny og Arne Pettersen. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Bruksnummer 9 Holmlien av skyldmark 0,10''' <br/> | |||
Denne eiendommen ble ved skylddeling 21. august 1915 utskilt fra bruksnummer 1, og solgt fra Elias Danielsen til '''''Nils Hansen Botnmark''''' for kroner 1.420,- ved skjøte datert 23. august 1915, tinglyst 1. mai 1916. Parsellen går fra sjøen, og på begge sider av Botnmark-veien like til Bjørnåsen. Ved skjøte datert 3. november 1926 solgte Nils Botnmark denne eiendommen til sin far '''''Hans Olsen Botnmark'''''. Men det var nok i realiteten Hans Olsen Botnmark som hele tiden hadde utøvet eierskap over eiendommen. Det ser vi av at han i november 1925 inngår ektepakt og testamente med '''''Anna Kristiansen''''', som han aktet å inngå ekteskap med, og i henhold til dette dokumentet får Anna Kristiansen denne eiendommen som særeie. <br/> | |||
<br/> | |||
I 1926 ble to tomtebruk utskilt fra denne eiendommen, nemlig bruksnummer 15 og bruksnummer 16. Før Elias Danielsen solgte denne eiendommen til Nils Botnmark, hadde han pantsatt hele bruksnummer 1 som sikkerhet for lån i Evenes Sparebank. Ved Danielsen-brødrenes konkurs fikk Evenes Sparebank hånd om både denne eiendommen og de utskilte tomtebrukene. Men ved skjøte datert 1. juli 1932 kjøpte Hans Olsen Botnmark både bruksnummer 9 og tomtebrukene tilbake. I 1933 ble tomta bruksnummer 20 Ruud utskilt fra bruksnummer 9. <br/> | |||
<br/> | |||
På skifte etter Hans Olsen Botnmark i 1935 var det Judith Botnmark som fikk hjemmel på bruksnummer 9 Holmlien. '''''Judith Normann''''' ble født 20. august 1913 i Sund i Lofoten. Så hadde det seg slik at Petrine Knoph Andersdatter Trones, som var gift med Nils Rasmussen i Forra, var lærerinne på internatskolen på Sund i 1924-1925. Der ble hun kjent med Judith, og ordnet det senere slik at Judith fikk huspost hos Petra Pedersen på Lemmen i Forra. Judith ble gift med '''''Einar Håkon Botnmark''''', født 6. oktober 1907 i Botnmark, sønn av Hans Olsen Botnmark og kona Kristine Thomasdatter. Judith og Einar slo seg ned på bruksnummer 9 Holmlien, og ryddet og dyrket opp et godt småbruk, som på det meste hadde 4-5 kyr. Einar virket også som snekker, både i Narvik hos broren Nils, men også andre steder. <br/> | |||
Einar og Judith hadde 3 barn: | |||
# '''''Odd Botnmark''''', gift og bosatt i Oslo. | |||
# '''''Åse Botnmark''''', gift med '''''Håkon Hansen''''' fra Vesterålen, og bosatt i Narvik. | |||
# '''''Kirsten Botnmark''''', gift med '''''Magne Mortensen''''', og bosatt i Narvik. | |||
<br/> | |||
Einar Botnmark døde 21. juli 1977, og Judith Botnmark døde 26. juni 2006. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Bruksnummer 15 Kveldsol av skyldmark 0,01''' <br/> | |||
Denne tomta ble utskilt fra bruksnummer 9 ved skylddelingsforretning avholdt 13. juli 1926, tinglyst 2. august 1926. '''''Peder Jacobsen''''' fra Veggen, da bosatt på Fagernes, fikk skjøte datert 21. juli 1926, tinglyst 16. august 1926, fra selgerne Hans Olsen Botnmark og Anna Kristiansen. Peder Jacobsen var svigersønn til Hans Botnmark. Haken ved hele overdragelsen var at Elias Danielsen hadde pantsatt bruksnummer 9 Holmlien før Hans Botnmark kjøpte eiendommen, og på konkursen i 1930 fikk Evenes sparebank hånd om både bruksnummer 9, bruksnummer 15 og bruksnummer 16. Men ved skjøte tinglyst 15. juli 1932 kjøpte Hans Botnmark eiendommene tilbake fra Evenes Sparebank. På skifte etter Hans Olsen Botnmark fikk Peder Jacobsen, Erling Karlsen og Ester Botnmark skjøte på eiendommen. Skjøtet er datert 10. mai 1933. Ved skjøter i 1941 og 1947 fra henholdsvis Ester Botnmark og Erling Karlsen ble Peder Jacobsen eneeier av tomta. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Bruksnummer 16 Skogvoll av skyldmark 0,02''' <br/> | |||
Denne parsellen ble utskilt fra bruksnummer 9 ved skylddelingsforretning avholdt 27. oktober 1926, og tinglyst 15. november samme år. Som kjøper ble oppgitt '''''Wilhelm Botnmark''''', men i realiteten var det nok faren Hans Olsen Botnmark som sto som eier. Denne parsellen er større enn et vanlig tomtebruk, og det ble gjort avtale om felles beiterett. Også dette bruket fikk samme skjebne som bruksnummer 9 og bruksnummer 15, se foran. '''''Hans Olsen Botnmark''''' kjøpte også dette bruket i 1932 av Evenes Sparebank. <br/> | |||
<br/>{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Mathilde og Agur Danielsen'' }} | |||
'''Bruksnummer 18 Solbrå av skyldmark 0,01''' <br/> | |||
'''''Agur Arctander Jentoft Danielsen''''', født 27. juli 1878, dreiv handel i Botn fra heimgården sin på bruksnummer 6 Nordgård, se der. Da virksomheten gikk konkurs ca 1930 var han i en vanskelig situasjon. Han fikk nok fortsette å bo i Danielsenhuset på bruksnummer 6 inntil Daniel Slydal i 1932-33 kjøpte hele bruksnummer 6 inklusive våningshuset. Men den som trodde at Agur ville flytte fra Botn, tok feil. Han beit nok tennene sammen, og bestemte seg for å satse på nytt. Først kjøpte han tilbake bruksnummer 11 Nordmo i desember 1932, og i 1933 fikk han kjøpe en parsell av bruksnummer 1 av Olav Winnem. Skylddelingsforretningen ble tinglyst 1. august 1933, og parsellen fikk bruksnummer 18 Solbrå. I den vanskelige situasjonen som han var i, ble det barna Charles og Gerd som formelt sett sto som eiere. <br/> | |||
Agur bygde våningshus på Solbrå, og senere det karakteristiske landhandelshuset ved sjøen, som fortsatt står. Her fortsatte han landhandelen med post, telefon og båtanløp. Det er fortalt at Mathilde ekspederte flittig, men hele den tidligere så omfattende handelsvirksomheten i Botn ble nok langt tyngre etter konkursen i 1930. Post og telefon-tjenestene hjalp nok godt på for å skaffe seg et utkomme. I 1930-årene var det sikkert ikke lett å drive handel i Botn, og i 1938 ble eiendommen igjen tatt som pant for lån. Men ved skjøte av 26. oktober 1939 fikk Agur igjen hånd om eiendommen med påstående hus, og nå sto han selv som eier. <br/> | |||
Agur Danielsen var mye syk i de siste årene han levde. Han døde 3. april 1945, og ble begravet på Lenvik kirkegård. På skifte etter Agur Danielsen solgte barna Charles og Gerd sine arvedeler i bruksnummer 18 Solbrå til mora Mathilde. <br/> | |||
<br/> | |||
Mathilde Danielsen fortsatte virksomheten i Botn ennå i ett par år. Etter at Agur var død ble hun utnevnt til midlertidig poståpner, og dreiv også landhandelen med hjelp av en betjent. Men i løpet av 1946-47 avviklet hun all virksomhet i Botn, og solgte alle eiendommene. Det må i den forbindelse nevnes at Agur Danielsen også eide bruksnummer 11 Nordmo under [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69 Botn]], se nærmere i neste nummer av Fimbul. <br/> | |||
Avviklingen skjedde i flere trinn, og det var flere kjøpere. I juli 1946 skilte hun ut en stor utmarksteig fra bruksnummer 11 Nordmo. Denne teigen fikk bruksnummer 23 Fjellet. <br/> | |||
<br/> | |||
* '''''Are Ottar J. Strøm''''', født 21. april 1916 i Blokken i Sortland var kommet til Botn som handelsbetjent, og ble etter hvert også dampskipsekspeditør. Han overtok nå også handel og poståpneriet etter Mathilde Danielsen. Se nærmere om Are J. Strøm under [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|bruksnummer 2]] i neste nummer av Fimbul. | |||
* '''''Erling Aagesen''''', født 24. januar 1907 på Refsnes i Kvæfjord kjøpte bruksnummer 23 Fjellet og bruksnummer 18 Solbrå med påstående hus for kroner 19.000,-. Skjøtet er datert 12. juni 1947. Erling Aagesen og kona '''''Levy''''' hadde fire barn med seg til Botn: Ingnar, Ingeborg, Turid og Evelyn. De bodde i Botn til i slutten av 1949 da de solgte og flyttet til Møre, hvor de fikk ytterligere tre barn, nemlig Leif Erling, Solfrid og Torill. <br/>Erling Aagesen solgte i 1949 til '''''Erling Indergård''''' som på 1950-tallet solgte til '''''Gunvald Gundersen'''''. | |||
* '''''Konstanse Karine Larsen''''' kjøpe bruksnummer 11 Nordmo, se nærmere i [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|neste nummer av Fimbul]]. <br/> | |||
<br/> | |||
Mathilde flyttet til Kleiva og Bergviknes etter at hun hadde avviklet i Botn, og bodde der til midten av 1950-tallet, da hun flyttet til heimtraktene i Bodin. <br/> | |||
<br/> | |||
I neste nummer av Fimbul fortsetter vi med brukere og beboere på [[Fimbul nr 25 - 2007#Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2|løpenummer 69]], den andre halvdelen av Botn-gården. <br/> | |||
Fimbuls redaksjon mottar gjerne kommentarer, rettelser eller tilføyelser. <br/> | |||
<br/> | |||
</ | |||
=== Kyrre Hansen forteller om barndom og oppvekst i Evenesmark === | === Kyrre Hansen forteller om barndom og oppvekst i Evenesmark === | ||
| Linje 986: | Linje 1 083: | ||
[[Kategori:Fimbul]] | [[Kategori:Fimbul]] | ||
[[Kategori:2006]] | [[Kategori:2006]] | ||
{{bm}} | |||
{{Ikke F-merking}} | |||