Kjeldearkiv:Fimbul nr 25 - 2007: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 25 - 2007 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 25 - 2007)
 
(17 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Postfører Nils Eriksen.<br/>Tegning av Solfrid Fjellaksel Pedersen.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Postfører Nils Eriksen.<br/>Tegning av Solfrid Fjellaksel Pedersen.}}
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
Linje 6: Linje 5:
=== Forord ===
=== Forord ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Dette er et gammelt bilde av Liland som vi ikke har fullstendig tekst til, men vi håper på opplysning fra leserne. Helt til høyre er Arthur Ravns hus som opprinnelig var bygd i en etasje, så fjøsen hans. Videre mot venstre er Ingvald Ravns gård med "blåhuset " og den store fjøsen. Så Karoline Ravns hus med flaggstang. Huset med trær i hagen er den gamle doktorgården. Øverst, helt opp mot skogen, er Jon Ravns gård. Midt på bildet er Hjalmar Hovdes gård. Hvem kjenner til eierne av resten av bygningene?}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Dette er et gammelt bilde av Liland som vi ikke har fullstendig tekst til, men vi håper på opplysning fra leserne. Helt til høyre er Arthur Ravns hus som opprinnelig var bygd i en etasje, så fjøsen hans. Videre mot venstre er Ingvald Ravns gård med "blåhuset " og den store fjøsen. Så Karoline Ravns hus med flaggstang. Huset med trær i hagen er den gamle doktorgården. Øverst, helt opp mot skogen, er Jon Ravns gård. Midt på bildet er Hjalmar Hovdes gård. Hvem kjenner til eierne av resten av bygningene?}}
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
I årets utgave av "[[Fimbul]]" fortsetter Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorien om gnr 29 Botn i Evenes. Vi har fått svært positiv reaksjon på 1. del av gårdshistorien som ble publisert i forrige nr av "[[Fimbul]]". Håper stoffet i dette nummeret blir like godt mottatt.<br />
I årets utgave av "[[Fimbul]]" fortsetter Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao gårds- og slektshistorien om gnr 29 Botn i Evenes. Vi har fått svært positiv reaksjon på 1. del av gårdshistorien som ble publisert i forrige nr av "[[Fimbul]]". Håper stoffet i dette nummeret blir like godt mottatt.<br />


Linje 131: Linje 132:
{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Fotografiet er tatt i tiden 1905-1910 i Narvik etter et avsluttet snekkerkurs. Siden de unge herrene er så oppstaset, kan man kanskje tro at bildet er tatt etter avlagt svenneprøve. <br/>''Første rekke til venstre: Albert Martin Ingemar Suseg, født 1885 på Liland, eldste sønn av Lorentz Hilmar Suseg og kona Julie Kaspersdatter. Han ble gift med Alvilde J. Andreasdatter fra Ulvik i Tysfjord. De var bosatt i Ballangen hvor Albert var leder av snekkerverkstedet ved Bjørkåsen Gruber. Han var en anerkjent dyktig fagmann og fikk blant annet ros fra et engelsk støperifor sine utmerkede støperiformer. <br/>''Første rekke i midten: Dette er Edvard Magnus Kongsvoll, fØdt 1883 på Kongsvold i Øverbygd, sønn av Erik Eriksen Kongsvold og Oleanna Andersdatter. Han var utlært snekker da dette bildet ble tatt og var lærer på dette snekkerkurset. Han ble senere gift med Konstanse Antonette Suseg, født 1887 på Liland, datter av Julie og Lorentz Suseg. Han ble med andre ord svigerbror til Albert Suseg som sitter til venstre. Edvard og Konstanse bodde i Narvik hvor han var formann ved snekkerverkstedet på Bolaget. <br/>''Første rekke til høyre: Ivar fra Målselv. <br/>''Bakerste rekke til venstre: Denne unge mannen er Peder Jacobsen, født 1889 i Veggen, sønn av Jacob Pettersen og Marie "Maja" Ingebrigtsdatter. Han ble gift med Helene Botnmark, født 1893 i Botnmark, datter av Hans Olsen Botnmark og kona Kristine Thomasdatter. Peder virket som snekker i Narvik, og han og kona var bosattpå Fagernes. <br/>''Bakerste rekke i midten: Johan fra Tysfjord. <br/>''Bakerste rekke til høyre: Adolf Kornelius Iversen, født 1887 på Medby i Bjerkvik, sønn av Iver Lech Axelsen og kona Maren A. Hartvigsdatter. Adolf ble gift med Sofie Bjørklund fra Melbu. De var bosatt i Narvik hvor Adolf var snekkermester. <br/>
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Fotografiet er tatt i tiden 1905-1910 i Narvik etter et avsluttet snekkerkurs. Siden de unge herrene er så oppstaset, kan man kanskje tro at bildet er tatt etter avlagt svenneprøve. <br/>''Første rekke til venstre: Albert Martin Ingemar Suseg, født 1885 på Liland, eldste sønn av Lorentz Hilmar Suseg og kona Julie Kaspersdatter. Han ble gift med Alvilde J. Andreasdatter fra Ulvik i Tysfjord. De var bosatt i Ballangen hvor Albert var leder av snekkerverkstedet ved [[Bjørkåsen gruver|Bjørkåsen Gruber]]. Han var en anerkjent dyktig fagmann og fikk blant annet ros fra et engelsk støperifor sine utmerkede støperiformer. <br/>''Første rekke i midten: Dette er Edvard Magnus Kongsvoll, født 1883 på Kongsvold i Øverbygd, sønn av Erik Eriksen Kongsvold og Oleanna Andersdatter. Han var utlært snekker da dette bildet ble tatt og var lærer på dette snekkerkurset. Han ble senere gift med Konstanse Antonette Suseg, født 1887 på Liland, datter av Julie og Lorentz Suseg. Han ble med andre ord svigerbror til Albert Suseg som sitter til venstre. Edvard og Konstanse bodde i Narvik hvor han var formann ved snekkerverkstedet på Bolaget. <br/>''Første rekke til høyre: Ivar fra Målselv. <br/>''Bakerste rekke til venstre: Denne unge mannen er Peder Jacobsen, født 1889 i Veggen, sønn av Jacob Pettersen og Marie "Maja" Ingebrigtsdatter. Han ble gift med Helene Botnmark, født 1893 i Botnmark, datter av Hans Olsen Botnmark og kona Kristine Thomasdatter. Peder virket som snekker i Narvik, og han og kona var bosattpå Fagernes. <br/>''Bakerste rekke i midten: Johan fra Tysfjord. <br/>''Bakerste rekke til høyre: Adolf Kornelius Iversen, født 1887 på Medby i Bjerkvik, sønn av Iver Lech Axelsen og kona Maren A. Hartvigsdatter. Adolf ble gift med Sofie Bjørklund fra Melbu. De var bosatt i Narvik hvor Adolf var snekkermester. <br/>


::''Finn O. Suseg og Alfred Arntsen  
::''Finn O. Suseg og Alfred Arntsen  
Linje 228: Linje 229:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Nils Eriksens barn fra 3. ekteskap (bildet tatt i 1920): <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Nils Eriksens barn fra 3. ekteskap (bildet tatt i 1920): <br/>
Bak fra venstre: Nikoline, Olaf Eriksen (som var konfirmant). <br/>
Bak fra venstre: Nikoline, Olaf Eriksen (som var konfirmant). <br/>
Foran fra venstre: Hansine Hansdatter, (Hansine var datter av Ellen, Nils Eriksens 1. kone som hun hadde før hun gifta seg med Nils. Nils oppdro henne som sin egen datter). Nils Nordbakk.}}
Foran fra venstre: Hansine Hansdatter (Hansine var datter av Ellen, Nils Eriksens eldste datter). Nils Nordbakk.<br/>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 26 - 2008#Rettelser|Fimbul nr 26]]}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Bak: Nils Nordbakk. Foran: Olaf Eriksen.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Bak: Nils Nordbakk. Foran: Olaf Eriksen.}}
''av Inga Nordbakk Andersen (født 1939, barnebarn av Nils Eriksen, Nils Nordbakks eldste datter), 8. jaunuar 2007. <br/>
''av Inga Nordbakk Andersen (født 1939, barnebarn av Nils Eriksen, Nils Nordbakks eldste datter), 8. jaunuar 2007. <br/>
Linje 255: Linje 256:
:Inger Paalsdatter, deres datter, født 1868 <br/>
:Inger Paalsdatter, deres datter, født 1868 <br/>
:Anne Paalsdatter, deres datter, født 1872 <br/>
:Anne Paalsdatter, deres datter, født 1872 <br/>
:Ole J. Paalsøn, deres sønn, fædt 1858 <br/>
:Ole J. Paalsøn, deres sønn, født 1858 <br/>


Disse kalte seg for Eriksen i ettertid. <br/>
Disse kalte seg for Eriksen i ettertid. <br/>
Linje 331: Linje 332:


<u>Kilder:</u> <br/>
<u>Kilder:</u> <br/>
"Dondor-Heika" av Inga Bjørnson, 1916, Alb. Cammermeyers forlag, <br/>
[http://www.nb.no/nbsok/nb/668c11ec0d56c76e77c628e58db7c9b4?index=2#0 "Dundor-Heikka"] av [https://nbl.snl.no/Inga_Bj%C3%B8rnson Inga Bjørnson], 1916, Alb. Cammermeyers forlag, <br/>
[http://www.nb.no/nbsok/nb/803c38461f4800c035a2d70f3b0fa091 Trondenes bygdebok, Skånland, 1978, Trondenes bygdeboknemnd], <br/>
[http://www.nb.no/nbsok/nb/803c38461f4800c035a2d70f3b0fa091 Trondenes bygdebok, Skånland, 1978, Trondenes bygdeboknemnd], <br/>
[[Fimbul nr 6 - 1982#Postfører Eriksen|Fimbul nr 6, 1982]], [[Evenes bygdeboknemnd]] <br/>
[[Fimbul nr 6 - 1982#Postfører Nils Eriksen|Fimbul nr 6, 1982]], [[Evenes bygdeboknemnd]] <br/>
<br/>
<br/>
''Fra redaksjonen. <br/>
''Fra redaksjonen. <br/>
Linje 405: Linje 406:


=== Gjengroing ===
=== Gjengroing ===
 
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
{| width="610"
{| width="610"
|-
|-
Linje 430: Linje 431:
=== Krigsfangeleiren i Bogen ===
=== Krigsfangeleiren i Bogen ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|På rekke og rad. 17. mai-toget i 1945 i Geitbogen.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|På rekke og rad. 17. mai-toget i 1945 i Geitbogen.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forbi Brakke 8. 17. mai-toget vandrer etter tidligere riksvei 50, i dag kommunal veg (Bergvikveien).}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|17. mai-toget vandrer etter dagens kommunale veg (Bergvikveien).<br/>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 26 - 2008#Rettelser|Fimbul nr 26]]}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Polsk tropp. Den polske troppen sammen med sivile i 17. mai-toget i Bogen.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Polsk tropp forbi brakke 8. Den polske troppen sammen med sivile i 17. mai-toget i Bogen.<br/>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 26 - 2008#Rettelser|Fimbul nr 26]]}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Kullstiftbilder. Polakker, tsjekkere og russere holder kullstift-tegninger under 17. mai-feiringen etter frigjøringen i 1945. (Lille-Niingen/Domingen i bakgrunnen.)}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Kullstiftbilder. <br/>Russere holder kullstift-tegninger under 17. mai-feiringen etter frigjøringen i 1945. <br/>(Lille-Niingen/Domingen i bakgrunnen.)<br/>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 26 - 2008#Rettelser|Fimbul nr 26]]}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Barn i tog. En flokk barn er med i toget.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Barn i tog. En flokk barn er med i toget.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Sangkoret. Bogen Sangforenings banner til venstre ved samme markering. }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Bogen Sangforening som sto for arrangementet, og andre i god blanding.<br/>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 26 - 2008#Rettelser|Fimbul nr 26]]  }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Danskeferga i Bogen. Ei av danskefergene som ble brukt til troppetransport ved tysk tilbaketrekning. }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Danskeferga i Bogen. Ei av danskefergene som ble brukt til troppetransport ved tysk tilbaketrekning. }}
''Randulv Pedersen har skrevet ned denne historien og oversendt den til bygdeboknemnda sammen med bilder og utdrag fra en avhandling om fangeleirer av M.N. Soleim, Universitetet i Tromsø 2004. Randulv Pedersen som er sønn av de nå avdøde Dagmar og Ivar Pedersen, vokste opp på Bergviknes, bare noen hundre meter fra den russiske fangeleiren. I sitt yrkesaktive liv har han vært i skoleverket, sist i Steinkjer. Som pensjonist har han flyttet tilbake til Bogen hvor han blant annet er leder for pensjonistforeningen.'' <br/>
''Randulv Pedersen har skrevet ned denne historien og oversendt den til bygdeboknemnda sammen med bilder og utdrag fra en avhandling om fangeleirer av M.N. Soleim, Universitetet i Tromsø 2004. Randulv Pedersen som er sønn av de nå avdøde Dagmar og Ivar Pedersen, vokste opp på Bergviknes, bare noen hundre meter fra den russiske fangeleiren. I sitt yrkesaktive liv har han vært i skoleverket, sist i Steinkjer. Som pensjonist har han flyttet tilbake til Bogen hvor han blant annet er leder for pensjonistforeningen.'' <br/>
Linje 466: Linje 467:
Guiden ble stille, og plutselig begynte tårene hennes å renne. Hun så seg forsiktig rundt og sa stilt: "Jag kan inte seja nogot". Jeg følte meg ille til mote, og det skjønte hun. Hun lyste opp i et smil og ønsket meg lykke til med det videre oppholdet i Moskva og Leningrad. Dagen etter stakk hun til meg en minnemynt fra 1970 (25 år etter freden i 1945). Mynten skulle jeg få fordi jeg hadde fortalt henne om krigsfangene. Kanskje hadde hun noen av nær slekt blant dem som hadde havnet i Norge? Hvem vet? <br/>
Guiden ble stille, og plutselig begynte tårene hennes å renne. Hun så seg forsiktig rundt og sa stilt: "Jag kan inte seja nogot". Jeg følte meg ille til mote, og det skjønte hun. Hun lyste opp i et smil og ønsket meg lykke til med det videre oppholdet i Moskva og Leningrad. Dagen etter stakk hun til meg en minnemynt fra 1970 (25 år etter freden i 1945). Mynten skulle jeg få fordi jeg hadde fortalt henne om krigsfangene. Kanskje hadde hun noen av nær slekt blant dem som hadde havnet i Norge? Hvem vet? <br/>
<br/>
<br/>
====Utdrag angående leiren i Bogen, episoder i 1945.====
==== Utdrag angående leiren i Bogen, episoder i 1945 ====
''[http://www.fortid.no/tidsskrift/download/fortid_0702.pdf Fra avhandling], M. N. Soleim UITØ 2004.'' <small>Marianne Neerland Soleim, dr art i historie fra UiTø</small><br/>
''[http://www.fortid.no/tidsskrift/download/fortid_0702.pdf Fra avhandling], M. N. Soleim UITØ 2004.'' <small>Marianne Neerland Soleim, dr art i historie fra UiTø</small><br/>


Linje 488: Linje 489:


=== Rettssak "Forraskjæret" ===
=== Rettssak "Forraskjæret" ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>


'''Utskrift i <br/>
'''Utskrift i <br/>
'''Ekstraretssak 67/09: Gjesteretssak: <br/>
'''Ekstraretssak 67/09: Gjesteretssak: <br/>
''Mikal Adamsen m. fl. mot <br/>
''Mikal Adamsen m. fl. mot <br/>
''notbas Ole Jörgensen, av Gisund i Tromsö amt. <br/>
''notbas Ole Jörgensen, av Gisund i Tromsö amt <br/>
''Sorenskriveren i Steigen gjør vitterlig: <br/>
''Sorenskriveren i Steigen gjør vitterlig: <br/>


Linje 499: Linje 501:
2. Anton Nilsen Leiros <br/>
2. Anton Nilsen Leiros <br/>


Hvorda foretogkes: Ekstraretsak 67/09: <br/>
Hvordan foretogkes: Ekstraretsak 67/09: <br/>
<u>Gjesteretssak</u>: Mikal Adamsen, Nikolai Eilertsen, Gabriel Karlsen, Jentoft Karlsen, Peder Nilsen, Rasmus Nilsen, Ole Olsen, Jakob Olsen, Aron Pedersen, Simon Olsen og Jakob Berg Olsen, samtlige av gaarden Forra, mot notbas Ole Jørgensen av Gisund i Tromsö amt. <br/>
<u>Gjesteretssak</u>: Mikal Adamsen, Nikolai Eilertsen, Gabriel Karlsen, Jentoft Karlsen, Peder Nilsen, Rasmus Nilsen, Ole Olsen, Jakob Olsen, Aron Pedersen, Simon Olsen og Jakob Berg Olsen, samtlige av gaarden Forra, mot notbas Ole Jørgensen av Gisund i Tromsö amt. <br/>
For citanterne mötte sakf. Qvale og fremla gjesteretsstevning av gaars datum, idet han begjæret forliksmægling anstillet angaaende citanternes paastaaede ret til det saakaldte Forraskjær og dermed deres berettigelse til at kræve og oppebære landslot av samme. <br/>
For citanterne mötte sakf. Qvale og fremla gjesteretsstevning av gaars datum, idet han begjæret forliksmægling anstillet angaaende citanternes paastaaede ret til det saakaldte Forraskjær og dermed deres berettigelse til at kræve og oppebære landslot av samme. <br/>
Linje 626: Linje 628:


=== Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2 ===
=== Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie del 2 ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Løpenummer 69 Botn av 18 mark (1/4 våg) skyld, senere bruksnummer 2 Botn av Skyldmark 2,29.'' }}
{{thumb|Botn, bnr 2 delinger.jpg|''Løpenummer 69 Botn av 18 mark (1/4 våg) skyld, senere bruksnummer 2 Botn av Skyldmark 2,29.'' }}
''Av Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao'' <br/>
''Av Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao'' <br/>


Linje 737: Linje 739:
<br/>
<br/>
Så tilbake til leilendingen Nils Pedersen og hans etterkommere. Det ble yngste sønn som etterfulgte faren som bygselmann på dette bruket. <br/>
Så tilbake til leilendingen Nils Pedersen og hans etterkommere. Det ble yngste sønn som etterfulgte faren som bygselmann på dette bruket. <br/>
Ole Nilsen, født 30. september 1765 fikk i juni 1806 bygselseddel på 18 mark (halve Botngården), som faren tidligere hadde brukt. Ole var 41 år da han ble bruker av gården, 0g det skulle gå enda 2 år før han fikk på seg bryllupsklærne. Den utkårede var Angis Andersdatter, født 10. juli 1774 på Lengenes i Skjomen, datter av Anders Olsen 0g kona Ane Amundsdatter. Agnes var i tjeneste i Bjerkvik da hun ble gift med Ole. Vielsen fant sted i Evenes kirke den 6. oktober 1808. <br/>
Ole Nilsen, født 30. september 1765 fikk i juni 1806 bygselseddel på 18 mark (halve Botngården), som faren tidligere hadde brukt. Ole var 41 år da han ble bruker av gården, 0g det skulle gå enda 2 år før han fikk på seg bryllupsklærne. Den utkårede var Angis Andersdatter, født 10. juli 1774 på Lengenes i Skjomen, datter av Anders Olsen og kona Ane Amundsdatter. Agnes var i tjeneste i Bjerkvik da hun ble gift med Ole. Vielsen fant sted i Evenes kirke den 6. oktober 1808. <br/>
<br/>
<br/>
{|  
{|  
Linje 928: Linje 930:
| 1. || '''''Arthur Konrad Andreassen''''', født 23. april 1914 i Botn. Han ble gift med Hulda Fredrikke Simonsen, født 1915 i Bergvik, datter av Elise og Oluf Simonsen. De var bosatt på Ankenesstrand og hadde 6 døtre. Hulda døde 3. februar 2001, og Arthur døde 22. januar 2003.  
| 1. || '''''Arthur Konrad Andreassen''''', født 23. april 1914 i Botn. Han ble gift med Hulda Fredrikke Simonsen, født 1915 i Bergvik, datter av Elise og Oluf Simonsen. De var bosatt på Ankenesstrand og hadde 6 døtre. Hulda døde 3. februar 2001, og Arthur døde 22. januar 2003.  
|- valign="top"
|- valign="top"
| 2. || '''''Ester Kristine Antonette Andreassen''''', født 8. januar 1917 i Botn. Hun var gift med Lars Lind Jakobsen, født 12. februar 1904 i Sørdalen på Ofotbanen. Han var sønn av Theus Jacobsen fra Evenesmark og kona Peroline Pedersdatter. Ester og Lars bodde på Ankenesstrand og de hadde ikke barn. Lars var en velkjent skikkelse i Narvik og på Ankenesstrand. Han ble kalt "Theus" etter faren, og var kjent som en slagferdig og replikksterk fyr. Det er fortalt mange historier om "Theus", både fra hans sjømannstid og fra hans tid som sesongarbeider på jernbanen. <br/>Ester døde 7. oktober 1975, og mannen Lars "Theus" Jakobsen døde 16. mai 1988.  
| 2. || '''''Ester Kristine Antonette Andreassen''''', født 8. januar 1917 i Botn. Hun var gift med Lars Lind Jakobsen, født 12. februar 1904 i Sørdalen på [[Ofotbanen]]. Han var sønn av Theus Jacobsen fra Evenesmark og kona Peroline Pedersdatter. Ester og Lars bodde på Ankenesstrand og de hadde ikke barn. Lars var en velkjent skikkelse i Narvik og på Ankenesstrand. Han ble kalt "Theus" etter faren, og var kjent som en slagferdig og replikksterk fyr. Det er fortalt mange historier om "Theus", både fra hans sjømannstid og fra hans tid som sesongarbeider på jernbanen. <br/>Ester døde 7. oktober 1975, og mannen Lars "Theus" Jakobsen døde 16. mai 1988.  
|- valign="top"
|- valign="top"
| 3. || '''''Helene Annette Andreassen''''', født 24. februar 1919 i Botn. Hun døde som barn.  
| 3. || '''''Helene Annette Andreassen''''', født 24. februar 1919 i Botn. Hun døde som barn.  
Linje 1 208: Linje 1 210:


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
 
[[Kategori:2007]]
[[Kategori:2007]]


Linje 1 218: Linje 1 220:
<references>Avsnittskommando Narvik: Rapport om urolighetene ved russerieiren, Bjerkvik, natt til 8. juni 1945.<references/>
<references>Avsnittskommando Narvik: Rapport om urolighetene ved russerieiren, Bjerkvik, natt til 8. juni 1945.<references/>
<references>Avsnittskommando Narvik: Møte med Zone Commander, 10. juni 1945.<references/><br/><br/>
<references>Avsnittskommando Narvik: Møte med Zone Commander, 10. juni 1945.<references/><br/><br/>
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
30 620

redigeringer