lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 27 - 2009: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 27 - 2009 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:52

18 977 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 27 - 2009 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 27 - 2009
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 27 - 2009 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 27 - 2009)
 
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde:<br/>Han “tykje“ bråsnur og legger på dør det forteste han kan - tar taumene og hopper opp på lasset og jager på hesten. Men lasset var tungt og hesten ikke av de aller sprekeste, så del tok litt tid før han fikk opp fart - nok tid til at presten og han Trygve rakk a komme seg ut, og fikk da se at det gnistret i sledemeiene da han "tykje“ passerte prestegården. Da sa presten: "Ja så var det han allikevel“. Les [[#Gitte-stua i Tangen og han tykje i prestegårdsfjøsen|historien]].<br/><br/>Tegnet av Reidar Hansen }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde:<br/>Han “tykje“ bråsnur og legger på dør det forteste han kan - tar taumene og hopper opp på lasset og jager på hesten. Men lasset var tungt og hesten ikke av de aller sprekeste, så del tok litt tid før han fikk opp fart - nok tid til at presten og han Trygve rakk a komme seg ut, og fikk da se at det gnistret i sledemeiene da han "tykje“ passerte prestegården. Da sa presten: "Ja så var det han allikevel“. Les [[#Gitte-stua i Tangen og han tykje i prestegårdsfjøsen|historien]].<br/><br/>Tegnet av Reidar Hansen }}
Linje 5: Linje 4:


=== Forord ===
=== Forord ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
Vi i bygdeboknemnda prøver å få tak i de gode historiene og interessante hendelsene fra gamle dager i vårt distrikt. Det er ikke alltid like enkelt å få folk til å skrive ned det de sitter inne med av kunnskap fra eldre tid. Mange kvier seg for å skrive, men nå oppfordrer vi dem som har noe de vil fortelle om, å ta kontakt med en av medlemmene i nemnda så vi kan treffes og skrive ned stoffet.<br />
Vi i bygdeboknemnda prøver å få tak i de gode historiene og interessante hendelsene fra gamle dager i vårt distrikt. Det er ikke alltid like enkelt å få folk til å skrive ned det de sitter inne med av kunnskap fra eldre tid. Mange kvier seg for å skrive, men nå oppfordrer vi dem som har noe de vil fortelle om, å ta kontakt med en av medlemmene i nemnda så vi kan treffes og skrive ned stoffet.<br />
Vi er interessert i stoff fra heile bygda, gjerne bilder også.<br />
Vi er interessert i stoff fra heile bygda, gjerne bilder også.<br />
Linje 126: Linje 127:


=== Kyndelsmesse og Kjerringjuldagen ===
=== Kyndelsmesse og Kjerringjuldagen ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>


Kyndelsmesse er en katolsk høytidsdag. Dette er egentlig ei lysmesse med navn etter kyndlene - vokslysene - som ble innviet denne dagen. Kyndelsmesse er også til minne om Marias kirkegang, også kalt Marias renselse. I følge Bibelen heter det at en kvinne er 'uren i 40 dager etter en guttefødsel og 80 dager etter en jentefødsel. Kyndelsmesse er 40 dager etter Jesu fødsel. Dagen var helligdag helt fram til 1771. <br/>
Kyndelsmesse er en katolsk høytidsdag. Dette er egentlig ei lysmesse med navn etter kyndlene - vokslysene - som ble innviet denne dagen. Kyndelsmesse er også til minne om Marias kirkegang, også kalt Marias renselse. I følge Bibelen heter det at en kvinne er 'uren i 40 dager etter en guttefødsel og 80 dager etter en jentefødsel. Kyndelsmesse er 40 dager etter Jesu fødsel. Dagen var helligdag helt fram til 1771. <br/>
Linje 168: Linje 170:


=== Hjemmedåp i gamle dager ===
=== Hjemmedåp i gamle dager ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>


Før i tida var det ikke så lettvint å komme seg til kirka som nå til dags, særlig om vinteren. Derfor ble de fleste kirkelige handlinger så som bryllup, barnedåp med videre foretatt om våren, sommeren og høsten. <br/>
Før i tida var det ikke så lettvint å komme seg til kirka som nå til dags, særlig om vinteren. Derfor ble de fleste kirkelige handlinger så som bryllup, barnedåp med videre foretatt om våren, sommeren og høsten. <br/>
Linje 432: Linje 435:


=== Gnr 9 Fjellkroken i Evenes ===
=== Gnr 9 Fjellkroken i Evenes ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Utgravning av gammetuft i Varremoskie/Fjellkroken. Kopiert fra "Flyttefolk og bosatte". En studie av samisk bosetting i Sør-Troms og Nordre Nordland. Av Oddmund Andersen, avhandling til graden docor artium.<br/><br/>Skisse 1'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Utgravning av gammetuft i Varremoskie/Fjellkroken. Kopiert fra "Flyttefolk og bosatte". En studie av samisk bosetting i Sør-Troms og Nordre Nordland. Av Oddmund Andersen, avhandling til graden docor artium.<br/><br/>Skisse 1'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Skisse 2'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Skisse 2'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Skisse 3'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Skisse 3'' }}
''av Aslaug Olsen'' <br/>


''Gården Fjellkroken ble skyldsatt i september 1829. Rydningsplass forhen ikke matrikuleret. Nytt Matrikkelnummer 9 Løpenummer 20. Ny skyld 2 ort 20 skilling. Statens eiendom forhen ikke skyldsatt av årsak at den i likhet med andre ei har været dertil Qvalifiseret. Frihetsårene utløpen. Ifølge J. Qvigstad er det samiske navnet på Fjellkroken, Varre-moskie.'' <br/>
''Gården Fjellkroken ble skyldsatt i september 1829. Rydningsplass forhen ikke matrikuleret. Nytt Matrikkelnummer 9 Løpenummer 20. Ny skyld 2 ort 20 skilling. Statens eiendom forhen ikke skyldsatt av årsak at den i likhet med andre ei har været dertil Qvalifiseret. Frihetsårene utløpen. Ifølge J. Qvigstad er det samiske navnet på Fjellkroken, Varre-moskie.'' <br/>
Linje 501: Linje 505:


=== Gnr 7 Storelven i Evenes ===
=== Gnr 7 Storelven i Evenes ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Olaus Johnsen, Storelv født 1859'' <br/><br/><small>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 28 - 2010#Retting til "Fimbul" nr 27|"Fimbul" nr 28]]<br/>Bildeteksten på side 38 i "Fimbul" nr 27 er feil. Bildet er også feil plassert. Det burde vært plassert på side 35. Den rette teksten skal være: "Olaus Johnsen, Storelv født 1859".</small>  }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Olaus Johnsen, Storelv født 1859'' <br/><br/><small>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 28 - 2010#Retting til "Fimbul" nr 27|"Fimbul" nr 28]]<br/>Bildeteksten på side 38 i "Fimbul" nr 27 er feil. Bildet er også feil plassert. Det burde vært plassert på side 35. Den rette teksten skal være: "Olaus Johnsen, Storelv født 1859".</small>  }}
''av Aslaug Olsen'' <br/>


''Gården Storelven ble skyldsatt i september 1829. Rydningsplass forhen umatrikulert. Nytt Matrikkelnummer 7, Løbenummer 18. Ny skyld 4 ort 16 Skilling. Statseiendom. Forhen ikke skyldsatt Af årsak at den i lighed med andre ei har været dertil Qvaliseret. Ifølge Qvigstad er det samiske navnet på Storelven Stuor-Johka eller Moske-Dalkroken.'' <br/>
''Gården Storelven ble skyldsatt i september 1829. Rydningsplass forhen umatrikulert. Nytt Matrikkelnummer 7, Løbenummer 18. Ny skyld 4 ort 16 Skilling. Statseiendom. Forhen ikke skyldsatt Af årsak at den i lighed med andre ei har været dertil Qvaliseret. Ifølge Qvigstad er det samiske navnet på Storelven Stuor-Johka eller Moske-Dalkroken.'' <br/>
Linje 533: Linje 538:


=== Gnr 6 Sør-Kvitfors i Evenes ===
=== Gnr 6 Sør-Kvitfors i Evenes ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Den gamle Påve-stua på Kvitfors bygget i 1884 av kristne venner. Fra venstre: <br/>Anna Amundsen, gift med Anders Amundsen, dattersønn av Tomas Påve, Arnold Anders Anderssen og Sonja Anderssen, Olai Olufsen og hans kone Anne, datterdatter av Tomas Påve. '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Sara Storelv og Inga Vindal. '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Thomas Johnsen Påve (1827-1912). '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Dette er Nils Henriksens sønn, Ole Johan (født 1892), med tilnavnet Goljat. '' }}
''Gården Sørkvitfors ble i september 1829, samtidig med de øvrige gårder i Evenes og Ofoten, matrikulert og skyldsatt.'' <br/>
''Rydningsplass forhen umatrikulert. Nytt matrikkelnummer 6, løpenummer 17. Ny skyld 2 ort 20 skilling. Statens eiendom, forhen ikke skyldsatt af Aarsag at den ilighed med andre ei har været qvalifiseret. I følge stedsnavnforsker J. Qvigstad er det samiske navnet på Sørkvitforsen: Orjis Vilges bakte, (Sør-kvitberget). Det vanlige samiske navnet som blir brukt er Moske. Oversatt dalkroken eller en lukket dal, her i forbindelse med Kvitforselvas nedløp gjennom fjellkløfta. Sitat fra innsamlinga av samiske stedsnavn fra Sørkvitfors til Osmark av Martin Myrnes.'' <br/>
<br/>
Det ser ut som den faste bosettinga på Sør Kvitforsen har sin begynnelse med at en familie fra Talma, Jukkasjärvi slår seg ned der i begynnelsen av 1800 tallet. <br/>
Ifølge August Ljungs familieregister i Jukkasjärvi forlater Henrik Johnsen stor født 1750 og hustru Elen Knutsdatter Nutti født 1755 forsamlingen i Jukkasjärvi i 1796. <br/>
De har med seg 3 barn: Sønnen Knut født 1777, sønnen John født 1779 0g datteren Karen født 1781. <br/>
Denne familien er på Sør Kvitforsen før 1812. Vi finner sønnen John Henriksen konfirmert i Evenes kirke i 1804. <br/>
John Henriksen gifter seg i Evenes kirke 21. januar 1812 med Karen Johnsdatter født 1774, datter av John Nilssen på Gallogieddi, søster av lappelensmannens kone Inger på Nord Kvitforsen. <br/>
Datteren Karen født 1781 gifter seg 9. januar 1813 med sitt søskenbarn John Pedersen, den legendariske "Konge-Jo" på Dalhaug, Trøssemark. Deres fedre er brødre. I ekteskapet får "Konge-Jo" og Karen 8 barn og de har en stor etterslekt. Etter Konge-Jo sin død i 1831 gifter Karen seg i 1837 med Ole Knutsen, Husjord. <br/>
Sønnen Knut født 1777 gifter seg 16. oktober 1816 med Karen Olsdatter fra Vassdalen og bosetter seg der. Hans boplass på nåværende Fedreheim eiendom heter den dag i dag Knutplassen. Der er ikke etterkommere etter Knut. <br/>
John Henriksen er ført opp i innrulleringslista 1814. I 1816 betaler han sølvskatten med 2 spesidaler og skoleskatten med 24 skilling. <br/>
Trefoldighetssøndag 1812 har Karen og John Henriksen sønnen Henrik til dåpen i Evenes kirke. De får en sønn til, Nils, født 1817 død 1824. <br/>
I matrikkelforarbeidet i 1819 og 1827 er John Henriksen bruker av Sør Kvitfors. I folketelling 1835 har vi ikke funnet ham. Han dør 5. januar 1839. Funnet død på stranden mellom Skraaven og --- ''uleselig''. Antagelig på Lofotfiske. Kona Karen dør 14. juli 1840. <br/>
Forklaring forut for salg av statseiendom viser at de på Sør Kvitfors har skov kunst til brænde. Sår en ½ tønne bygg, avler 1½ tønne bygg. Der er 1 hest, 5 stort fæe og 12 smaat fæe, 2 gammer, 2 høelader og en bod, alle i brukbar stand. <br/>
I folketelling 1845 er der 2 husstander og 12 personer. Sår ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter. Der er 1 hest, 4 stort kvæg, 6 faar, 2 geiter og 12 rensdyr. <br/>
<br/>
John Henriksen Stor sin sønn Henrik Johnsen født 1812 har tilnavnet seksfinger Henrik for han har 6 fingre på hver hånd. Blant samene ble han kalt Godak på grunn av de 6 fingrene. Tallet 6 er gotta på samisk. Han gifter seg i 1836 med Sara Katrine Amundsdatter født 1814 på Planterhaug, datter av Amund Pedersen født 1770 død 1845 og Inger Olsdatter Partapuoli født 1778 død 1821. De får 9 barn.
# Amund Johan født 1838 død 1859.
# Anne Karoline født 1841. Gift 1875 med Peder Johnsen født 1851 på Karihaugen Kjeldebotnmark. Denne familie bosetter seg på gården Stimoen på Veggfjellet. Qvigstad oversetter Stimoen til Aidaras-bakti (stige-berget). Man må der gå ned etter en stige i berget.
# Margrete Inger født 1843 død 1849.
# John Peder født 1845.
# Henrik Olaus født 1847. Gift 1873 med Maren Marie Olsdatter et barnebarn av Konge-Jo født 1850 i Trøssemark, datter av Ole Johnsen og Inger Larsdatter på Dalhaugen, bosatt på bruksnummer 2 Erikjorden. ''Lysaker side 253''.
# Nils Gudmund født 1850. Gift 1884 med Anne Mikkelsdatter født 1852 datter av Mikkel Knutsen og Elen Katrine Larsdatter Partapuoli i Boltås. Familien blir på Sør Kvitfors, på bruksnummer 1 Fjellelven.
# Inger Anna født 1853 død 1927. Gift 1882 med Olaus Johnsen født 1859 sønn av John Peder Knutsen 1830-1878 og Elen Anna Larsdatter født 1831, Storelv. Bosted gårdsnummer 7 Storelv.
# Karen Margrete født 1855 gift 1888 med Henrik Nilssen, Mattisjord, Håkvikdal, født 1835 bosted Mattisjord, sønn av Nils Nilssen og Helena Tomasdatter Vassdalen.
# Amund Mikal født 1859 gift 1885 med Marie Tomasdatter Påve født 27. april 1866 i Jukkasjärvi. Denne familien bosetter seg på bruksnummer 2 Sør Kvitfors.
<br/>
Fortegnelse over det bortbygslede gods viser at Henrik Johnsen får bygsel på Sør Kvitfors for seg og sin kones levetid. Folketelling 1875 er det på gården 1 hest, 1 føll, 3 kyr, 1 kalv, 3 sauer, 3 geiter. Utsæd: 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. <br/>
Henrik Johnsen dør juleaften 1880, begravet 18. juni 1881. <br/>
Det blir utstedt Kongelig skjøte til leilenningsenken Sara Amundsdatter på gården Sør Kvitfors 24. april, tinglest 7. juni 1883 for kjøpesum 300 kroner. <br/>
Skylddelingsforretning blir avholdt 1. juli 1886 tinglest 19. mai 1890, hvorved denne eiendom blir delt i to bruk. <br/>
Løpenummer 17a Fjellelven av skyld 43 øre til Nils Henriksen <br/>
Løpenummer 17b Sørhvidfors av samme skyld til Amund Henriksen. <br/>
Den 9. oktober 1883 tinglest 19. mai 1890 utsteder Sara Amundsdatter skjøte til sine to sønner. <br/>
Bruksnummer 1 (løpenummer 17a) Fjellelven til sin sønn Nils Henriksen for kroner 150 og kår. <br/>
Bruksnummer 2 (løpenummer 17b) Sør Kvitfors til sin sønn Amund Henriksen for kroner 150 og kår. <br/>
Sara Amundsdatter dør 13. mars 1893. <br/>
<br/>
I liste over innflyttede fra Svensk Lappmark til Ofoten sogn finner man innflyttet i 1877 lapp Tomas Johnsen Påve født 1827 og hustru Helena Nilsdatter Matti født 7. oktober 1829 i Salangen og datter Marie Tomasdatter Påve født 27. april 1864 i Jukkasjärvi. I innflytningslista er det oppgitt at familien er innflyttet "for at drive renskjødsel". I familieregister for Jukkasjärvi er årstall for utflytting 1873. Familien bosetter seg på Sør Kvitfors. Tomas er født i Saarivuoma, Jukkasjärvi sogn, sønn av John Mikkelson Påfve født 1799 død 1881 og hustru Margit Henriksdatter Nupuka født 1800 død 1887. Helenas foreldre er Nils Olson Matti født 1800 og hustru Margareta Johansdatter født 1791 gift i 1829 og utflytta fra Saarivuoma til Norge. <br/>
Maria Tomasdatter Påve blir konfirmert i Evenes 1883. Hun gifter seg 13. juli 1885 i Evenes kirke med Amund Mikal Henriksen født 1859 på Sør Kvitfors, sønn av Henrik Johnsen og Sara Amundsdatter. De får 12 barn og har en stor etterslekt. De har sitt bosted på bruksnummer 2 Sør Kvitfors. <br/>
I Folketelling 1900 Sør Kvitfors er Tomas Johnsen Påve og hustru Helena Nilsdatter føderådsmann og føderådskone hos datteren Maria og Amund Henriksen. Helena dør på Sør Kvitfors 20. januar 1911. Maria Tomasdatter dør 17. april 1912. Bare 1 uke etter, den 24. april 1912 dør hennes far Tomas Johnsen Påve. Tomas var predikant i den læstadianske forsamling. <br/>
Den læstadianske menighet på Lavangseidet bygde et bolighus til Tomas Johnsen Påve på Sør Kvitforsen, som bevis for den aktelse og takknemlighet som de følte for ham. Den ble kalt Påvestua. Han bodde der helt til sin død. Etter Tomas Påves tid bodde hans datterdatter Anne og hennes mann Olai Olufsen der. <br/>
<br/>
Av Amund Henriksen og Marie Tomasdatters 12 barn er det 2 som dør samme året de blir født og 3 dør bare 1 år gammel. Sønnen Anders Mikal født 1894 gifter seg med Anna Nilsdatter født 1895 datter av Nils Johansen og Elen Pedersdatter, Trøssemark. Bor på Sør Kvitfors. Datteren Sara Susanna født 1887 gifter seg med Lars Johnsen født 1884 i Boltås. Bosatt i Boltås. Datteren Inga Maria født 1898 gifter seg med Ole Larssen fra Kjeldebotnmark og bodde i Evenesmark. <br/>
<br/>
Datteren Anne Henriette født 1902 gifter seg med Olai Olufsen født 1901. Bor på Sør Kvitfors. Datteren Marie Amanda født 1906 gifter seg med Nils Nordmark født 1903. Bor i Nordmark. De har 11 barn. <br/>
Anders og Anna Amundsens sønner Eilif og Adolf Anderssen gifter seg med søstrene Malene og Elvine Nilsen døtre av Martin Nilssen og Hilda på Nord Kvitfors. De er nåværende oppsittere på Sør Kvitfors. <br/>
Nils Henriksen født 1850 og Anne Mikkelsdatter på bruksnummer 1 Fjellelv får 4 barn. Alle dør ugift. Der er ikke etterkommer etter dem. Det blir Anders Amundsens sønn Adolf gift med Elvine, som overtar denne eiendommen. <br/>
<br/>
Nils Henriksens sønn Ole Johan født 1892 hadde tilnavnet Goljat. Mora kalte ham Ol Ja, en forkortelse for Ole Johan, også var det fort gjort for en skjelm å legge til en g og en t. Det fortelles at han hadde en veldig flott sangstemme. <br/>
Kårbrev, datert 5. mai 1932 fra Anders og Anne Amundsen til Amund Henriksen og Ole Amundsen, (en av Marie Påve og Amund Henriksens 12 barn født 1900). <br/>
Auksjonsskjøte, datert 17. oktober 1932 fra Anne og Anders Amundsen for kroner 1600. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 3 Solbakk.''' Utskilt 1. september 1920 fra bruksnummer 2 Sørkvitfors. Skjøte 1. september 1920 fra Amund Henriksen til Lavangseidets kristelige samfunn. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 4 Nordheim.''' Utskilt 8. januar 1921 fra bruksnummer 2, Sør Kvitfors. Skjøte datert 15. februar 1922 fra Amund Henriksen til Anders Amundsen for kroner 1200. Auksjonsskjøte til Anders Amundsen født 25. februar 1894 for kroner 600. <br/>
<br/>
'''Bruksnummer 3 Solbakk''' er tomta til det læstadianske forsamlingshuset på Myrnes som ble satt opp allerede i 1885. Huset ble senere flytta og bygd til kapellkirke. <br/>
<br/>
''Tilføyelser: Eilif Andersen døde i 1979, Adolf i 2002.'' <br/>
<br/>
=== Ei ukjent historie fra "Dampkjøkkenet" i Bogen ===
=== Ei ukjent historie fra "Dampkjøkkenet" i Bogen ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Attest}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Attest}}
''En pensjonert lege i Oslo, Berit K. Olsen, rydda i papirer etter sin far. Da fant hun en del fotografier med, for henne, ukjent motiv. Hun fant også attester som viste til Bogen i Ofoten.'' <br/>
En bekjent av Berit K. Olsen, Kirsten født Lundemo fra Evenesmark, sa at hun kunne kontakte Evenes bygdeboknemnd om stoffet hun hadde etter faren. Slik gikk det til at stoffet havna hos oss. <br/>
Berit K. Olsens far het Lars Johansen og var født i 1891. Han seilte til sjøs som kokk og stuert som ung mann. Under 1. verdenskrig var han mannskap på skip som frakta våpen mellom England og Frankrike. De ble ikke torpedert selv, men redda et torpedert mannskap. Han fikk åpenbart nok av sjøen, og dessuten var han forlovet. <br/>
Hvordan han fikk stillinga som bestyrer av "folkekjøkkenet" (Dampkjøkkenet), vites ikke, men han reiste i alle fall til Bogen. Det var imidlertid ikke lett å få arbeid den gangen, men det kan jo også godt ha vært litt utferdstrang og eventyrlyst med i bildet. Hans forlovede ble ikke med nordover, så Johansen sendte bilder fra Bogen til henne. Han kalte folkekjøkkenet for "fremtidshjemmet" og hadde sannsynligvis et håp om at han og forloveden skulle stifte bo der. <br/>
Johansen fortalte svært lite om seg selv til dattera, men en hendelse fortalte han om og var hans personlige høydepunkt. Han hadde fått 5() kroner av Keiser Wilhelm da han var sjefstjener på panserskipet "Norge" mens han avtjente verneplikten i marinen. <br/>
Johansen reiste sørover for å gifte seg den 6. august 1918. Kona, Marie; ble da med nordover til "fremtidshjemmet", men hun trivdes ikke noe særlig i Bogen. Hun var nok en ganske urban dame som kom fra en bedrestilt familie. Lars og Marie fikk ei datter i 1921. Marie døde da dattera var 18 år. Seinere gifta Lars Johansen seg igjen og fikk dattera Berit. <br/>
<br/>
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Her er altsaa "Fremtidshjemmet". Dette er tat fra en bro som gaar over elven der rinder ret forbi huset. Et x er bryggerhus og rulle. Den ene fløien av huset hvor jeg har ridset op i 2 etage, er mine to værelser. Her er sol hele dagen og utsig Over fjorden. <br/>(red.anm.: de to vinduene til høyre i andre etasje). ''
|}
<br/>
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Her er "Fremtidshjemmet". 1. etage er messe, 2. etage er xx merk. for røgeværelse, x merk. vindu til mit soveværelse. Saa der er altsaa to vinduer i soveværelset mit, et vindu til dagligværelset. ''
|}
<br/>
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Dette er "piren" hvor skibene laster malm. Du ser baaterne ligger fast i isen. Malmen gaar paa luftbane ut fra fastlandet. ''
|}
<br/>
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Her ser du han som fant op hyssingen i kandissukkeret paa vei over isen til kraftstasjonen som ligger et godt stykke herfra.''
|}
<br/>
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Marie er kommet til Bogen. Her på trappa på øversida av "Fremtidshjemmet".''
|}
<br/>
=== "Dampkjøkkenet" i Bogen ===
=== "Dampkjøkkenet" i Bogen ===
''av Trygve Lambertsen'' <br/>
Jeg vil tro at Dampkjøkkenet må være bygd i tidsrommet 1910-1913. <br/>
Det jeg vet om Dampkjøkkenet er at det var bygd som bevertningssted for gruvearbeidere ved malmgruvene i Bogen. <br/>
I 1. etasje var det en familieleilighet samt restaurant/spisested med tilhørende kjøkken for beboerne og andre tilfeldige spisegjester. <br/>
I 2. etasje var det to familieleiligheter samt flere enkeltværelser hvor det bodde anleggsarbeidere for kortere eller lengre tid, med delvis eller full pensjon. <br/>
Det var også to kvistrom, ett i hver ende av bygget helt på toppen (kvisten). <br/>
'''Drift og beboere''' <br/>
Da A/S Syd-Varanger drev gruvene i Bogen i tidsrommet 1936-1939, var det også full drift på Dampkjøkkenet. Det var en kokk fra Bogen som het Otto Kvitvik som drev bevertningsstedet i dette tidsrommet. Otto vokste opp i en søskenflokk på fem i Bogen: Albert, Otto, Helene, Kristine og Inge. Under krigen seilte Otto til sjøs som stuert om bord på hurtigruteskipet D/S Nord-Norge. D/S Nord-Norge ble torpedert og senket den 24. mars 1944 der mange omkom, og dessverre var Otto Kvitvik også blant dem. <br/>
9. april 1940 da tyskerne gikk til angrep på Narvik, bodde Ottos eldre bror, Albert, med familie i Narvik. De flyktet fra krigshandlingene og kom til Bogen og bodde ei stund hos oss hjemme i Strandmarka. Albert var gift med pappas søster Ester, så de var min onkel og tante. <br/>
Etter de verste krigshandlingene våren 1940, flyttet tante Ester og onkel Albert med familie til Dampkjøkkenet hvor de bodde i leiligheten i 1. etasje der Alberts bror, Otto, tidligere hadde bodd. Der bodde de til tyskerne okkuperte hele Dampkjøkkenet, og onkel Albert med familie ble sparket ut. Dampkjøkkenet ble brukt som hovedkontor for den tyske plasskommandanten og hans stab under hele okkupasjonstiden. <br/>
Etter krigen var det flere familier og enkeltpersoner som bodde på Dampkjøkkenet, blant annet Hanna og Sverre Sørensen med familie, Kåre Thrane med familie, Albert Stendahl med familie. Stendahl flyttet inn i forbindelse med at telegrafen ble flyttet fra kommunehus 1 og til Dampkjøkkenet hvor Stendahl ble ansatt som bestyrer. <br/>
'''Dampkjøkkenet / Evenes Samfunnshus A/L''' <br/>
På midten av 1950-tallet gikk flere foreninger i Bogen sammen om å bygge et samfunnshus i bygda. Dampkjøkkenet som den gang var eiet av Ofoten Jernmalmgruver A/S, ble overdratt til samfunnshuskomitéen. Styret i samfunnshuset engasjerte arkitekt Einar Karstad i Narvik og ba om et utkast til et samfunnshus hvor det gamle Dampkjøkkenet ble innbygget i det nye samfunnshuset. Karstads forslag ble enstemmig bifalt av styre og byggekomité i Evenes Samfunnshus A/L, så nå var det bare å sette i gang. <br/>
Sommeren 1960 startet arbeidet for fullt. Det gamle Dampkjøkkenet stod på betongpeler. Hele bygningen ble løftet opp 30 cm og flyttet 2,5 meter fra daværende veg mot nybrua. Det ble gravd og støpt ny grunnmur under bygningen og resten av det som skulle bli kommunens storstue. I dag er en del av hallen med garderobe / toalett og restauranten i 1. etasje samt en vesentlig del av biblioteket i 2. etasje, en del av det opprinnelige Dampkjøkkenet. <br/>
<br/>
=== Historia om en spesiell nordlandsbåt - "Olav" ===
=== Historia om en spesiell nordlandsbåt - "Olav" ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Brev fra H. M. Kongens Kabinettssekretariat til Gillis Ågren av 28. mai 1984. }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Brev fra H. M. Kongens Kabinettssekretariat til Gillis Ågren av 28. mai 1984. }}
Linje 589: Linje 757:


=== Lang veg til doktor ===
=== Lang veg til doktor ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|'' ''  }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|'' ''  }}
''Denne artikkelen har vært publisert i "Årbok for Ofoten " i 1995.'' <br/>
''Denne artikkelen har vært publisert i "Årbok for Ofoten " i 1995.'' <br/>
Linje 663: Linje 830:
'''<u>Einerbær som krydder.</u>''' <br/>Som krydder er det fruktene, bæra, som har vært brukt. Knuste einerbær har vært brukt i alle slags kjøttretter og i sauser. Hele einerbær har vært brukt i saltlake. <br/>Einerbær inneholder ca 2 % eterisk olje, 20 - 40 % sukker, garvestoff, harpiks, feit olje og syrer. <br/>
'''<u>Einerbær som krydder.</u>''' <br/>Som krydder er det fruktene, bæra, som har vært brukt. Knuste einerbær har vært brukt i alle slags kjøttretter og i sauser. Hele einerbær har vært brukt i saltlake. <br/>Einerbær inneholder ca 2 % eterisk olje, 20 - 40 % sukker, garvestoff, harpiks, feit olje og syrer. <br/>


'''<u> Skrubber og sopelimer.</u>''' <br/>Veden av eineren er seig, fast og svært holdbar, og her i Ofoten har den vært brukt til alle slags skrubber, for eksempel gryteskrubber og golvskrubber. Den er også blitt brukt til å lage sopelimer av sammen med bjørk og skav (rogn) og til rivetinner. Plastriva er jo ung i bygda. <br/><br/><br/><br/>
'''<u>Skrubber og sopelimer.</u>''' <br/>Veden av eineren er seig, fast og svært holdbar, og her i Ofoten har den vært brukt til alle slags skrubber, for eksempel gryteskrubber og golvskrubber. Den er også blitt brukt til å lage sopelimer av sammen med bjørk og skav (rogn) og til rivetinner. Plastriva er jo ung i bygda. <br/>
 
'''<u>Det lukta "helg".</u>''' <br/>Selve greinene, kvistene, ble så seint som for ca 50 år sia brukt til å strø på nyskurte stue- og kjøkkengulv. Da lukta det helg. Eldre folk forteller at som barn hadde de det som en slags sport å gå barføtt på nystrødde gulv. <br/>
 
'''<u>Korsets tegn.</u>''' <br/>I toppen av einebæret er det et salgs trekantmerke. Det er et merke etter tre blad som er vokst sammen, og dette trekantmerket er blitt tolka som korsets tegn og har gjort at eieneren er sett på som en hellig busk. Dette er kanskje en av grunnene til at einerkvister har vært - og til dels er - så mye brukt ved begravelser. Her i Evenes strødde de einer utafor alle husa der begravelsesfølget skulle dra forbi. Skikken med å strø einer utafor heimgården har holdt seg helt til moderne tid og er tildels levende i dag. <br/>
 
'''<u>Einer til frisk lukt og reingjøring.</u>''' <br/>Einerkvister er fremdeles brukt i potetbingene og ved røyking av fisk og kjøtt. Før i tida brukte de å røyke einer inne i huset for å få friskere lukt og for å røyke ut smitte etter sykdom, et desinfeksjonsmiddel (spesielt brukt etter meslinger, skarlagensfeber og tuberkulose). De hadde da einerbar liggende på ovnen. I form av låg har einer også vært mye brukt som reingjøringsmiddel og desinfeksjonsmiddel. Det var helt vanlig å vaske rundt huset (vaske tak og vegger) med einerlåg etter sykdom, og alle slags trekjørler ble "kokt ut" og skrubba i einerlåg. Einerlåg har også i alle år vært brukt til å vaske og skylle håret i. <br/>Det har vært vanlig å bade syke barn i einerlåg, en skikk som kanskje har mest med overtru å gjøre - overføring av korsets styrke til det syke barnet. <br/>


'''<u>Ølbrygging.</u>''' <br/>
'''<u>Ølbrygging.</u>''' <br/>
Linje 732: Linje 905:


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
 
[[Kategori:2009]]
[[Kategori:2009]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/733889...2027588»