Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 549
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 28 - 2010: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 28 - 2010 (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:49
, 15. des. 2023Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 28 - 2010 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 28 - 2010
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 28 - 2010 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 28 - 2010) |
|||
| (21 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. | '''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: <br/>Reidar Hansen har tegnet forsidebildet med utgangspunkt i Arnulf Linds fortelling om sitt livs skihopp. <br/><br/>-"Så prøvde æg å fortelle han karen at dette var æg ikke vant til og tenkte på å trekke meg." <br/>-"Kommer ikke på tale!" <br/>-"Og var æg påmeldt, så var det bare å hoppe."''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: <br/>Reidar Hansen har tegnet forsidebildet med utgangspunkt i Arnulf Linds fortelling om sitt livs skihopp. <br/><br/>-"Så prøvde æg å fortelle han karen at dette var æg ikke vant til og tenkte på å trekke meg." <br/>-"Kommer ikke på tale!" <br/>-"Og var æg påmeldt, så var det bare å hoppe."''}} | ||
| Linje 5: | Linje 4: | ||
=== Forord === | === Forord === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Så er det gått et år igjen sia forrige "[[Fimbul]]-utgivelse. Vi er godt inne i mørketida, og jula lyser ikke langt unna.<br /> | Så er det gått et år igjen sia forrige "[[Fimbul]]-utgivelse. Vi er godt inne i mørketida, og jula lyser ikke langt unna.<br /> | ||
I året nummer av [[Fimbul]] kan dere lese om gårdene Fjellaksel, Dalhaugen og Elvebakken. Vi går ut fra at dette er ukjent stoff for mange som bor i området. Kanskje får de kjennskap til slekt som de ikke har visst om fra før.<br /> | I året nummer av [[Fimbul]] kan dere lese om gårdene Fjellaksel, Dalhaugen og Elvebakken. Vi går ut fra at dette er ukjent stoff for mange som bor i området. Kanskje får de kjennskap til slekt som de ikke har visst om fra før.<br /> | ||
| Linje 49: | Linje 50: | ||
=== 13. dag jul === | === 13. dag jul === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
13. dag jul er 6. januar. Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I Bibelen kalles de kun for de "vise". Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (hellige tre kongers lys). Man drakk også en skål for et godt år. <br/> | 13. dag jul er 6. januar. Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I Bibelen kalles de kun for de "vise". Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (hellige tre kongers lys). Man drakk også en skål for et godt år. <br/> | ||
| Linje 58: | Linje 60: | ||
Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturinga nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvende juledag til reisedag. <br/> | Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturinga nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvende juledag til reisedag. <br/> | ||
Primstavens tegn for denne dagen er ei klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn. <br/> | [[Primstav|Primstavens]] tegn for denne dagen er ei klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn. <br/> | ||
I anledning trettendagen gjengir vi en tekst av Ola Bremnes: '''''Stjerneliv''''' <br/> | I anledning trettendagen gjengir vi en tekst av Ola Bremnes: '''''Stjerneliv''''' <br/> | ||
| Linje 120: | Linje 122: | ||
=== Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen === | === Tårstad skole - en del skriv i forbindelse med bygginga av skolen === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
''(Vi gjengir stoffet i orignialens rettskrivning - tilnærma.. .):'' <br/> | |||
I aaret 1918 den 28.desember avholdtes kombinert møte for Taarstad og Lundenes skolekredse I Taarstads skolehus. Der fattedes saadan enstemmig beslutning: <br/> | |||
<br/> | |||
"Kredsen sender sit andragende til det ærede skolestyre med et bestemt krav om at faa Stunes tilsluttet Taarstad skolekreds, og at der bebygges et nytt og tidsmessig skolehus i midtpunktet mellem Skar og Stunes. Dette midtpunkt blir paa Taarstad. <br/> | |||
Disse tre gaarde er av naturen dannet til en skolekreds, og med sin raske utvikling kommet til at faa et større barnetall slik at det kan bli en tidsmessig skole for fremtiden som fullt ut kan staa paa høyde med andre skoler i kommunen. Da vi før har hatt et tidligere andragende inde og faat tilslutning av skolestyret samt at skoledirektøren har anbefalt andragenet, kan vi ikke finde ud av hva grund det ærede herredsstyret ikke Vilde gi det sin tilslutning, da andragenet var berettiget og undertegnet for det meste av alle stemmeberettige inden disse to kredser. <br/> | |||
<br/> | |||
Der bør opprettes en skole i strøket fra Evenes og til og med Lilandskar hvor barnetallet er i rask økning. En egen skole for dette veirharde strøk er absolutt paakrævet, da den nuværende skolevei for disse barn er for lang og for øvrig svært veirhard, saa det vil ofte forekomme stor forsømmelse, helst om vinteren. <br/> | |||
At Liland skolehus er bygget paa en uhensiktsmessig plads kan ikke vi straffest for, da det var like stor anledning for Liland at faa tilsluttet Laksaa og Leros dersom de ærede herrer i herredsstyret hadde hatt litt fremtidssyn paa skolens fremgang og satt pris paa en sammendragning av de smaa kredser for at faa det som nu tiden krever, en stor kreds med flerdelt skole. Vi haaper at dette vaart andragende blir indvilget, i motsatt fald maa vi forsøke at faa vaart andragende fremmet ad anden vei, da enhver anden ordning enn denne vil komme til at stagnere skoleutviklingen, og vi kan komme til at lide tap ved en urettfærdig behandling". <br/> | |||
<br/> | |||
::''P. Pedersen, A. Lind, E. Svendsen, Joakim Paulsen, Birger Pettersen, P. Olsen, A. Olsen Skar, H. A. Johnsen, P. Paulsen, E. Johnsen, Vilhelm Agersborg, J. Johnsen, K. Larsen, Erling Agersborg, Kristen Stunes, A. Olsen, A. Olsen Stunes, F. Agersborg, Johan Jensen, Rasmus Larsen, H. Larsen, J. Johannessen, Ole Martines, Hans Nilsen, Peder Lian, Sandrup Salamonsen, Albert Olsen, Alfred Pettersen, Johan J. Evenes, B. Dahlseng, Anton Pettersen, Andreas Hansen, Arthur Larsen, Halvdan Hansen, B. Pettersen, Mathias Berntsen, Edvard Johansen, Olav Jenssen, Aasmund Olsen.'' <br/> | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
Tilbakesendes hr A. Lind, idet jeg er av den formening at dette bør gaa direkte til Evenes herredsstyre. Saken ang. dette spørsmaal er hos herredsstyre, og skolestyrets siste beslutning i denne sak er saa vidt meg bekjent ikke behandlet i herredsstyre. De kunde forhøre hos hr ordføreren naar skolen skal behandles. Hvis min anførte formening er uriktig maa saken sendes tilbake hertil. <br/> | |||
::''Evenes skolest. 17. januar 1919'' | |||
::''A. B. Aronsen'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
Hr lærer og skolestyreformand A. B. Aronsens paategning paa dette andragende oversendes det ærede herredsstyre til besvarelse. <br/> | |||
::''ft Ballangen 6. februar 1919'' | |||
::''Arth. Lind'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
Tilbakesendes Arth. Lind med anmodning om at indhente opgave fra kretsens lærere over det antal børn som er i hver klasse. Saavidt vites er skolen paa Taarstad 3 delt og Lundene 2 delt. Fortegnelsen maa indeholde navn og fødselsaar paa alle børn i nuværende klasser. <br/> | |||
::''Evenes formandskap, 9. februar 1919'' | |||
::''Ærbødigst'' | |||
::''P. L. Ingebrigtsen'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
Tilbakesendes hr skolestyreformand Aronsen i det det bemerkes at hr ordførerens paategning, som svar paa Deres spørsmaal maa være ensbetydende med at intet tidligere andragende er behandlet i herredsstyre, hvorfor andragende bedes behandlet i skolestyre. <br/> | |||
::''Taarstad 20. februar 1919'' | |||
::''Arth. Lind'' | |||
::''(komitemedlem)'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
''Taarstad 29. august 1919'' <br/> | |||
Herr lærer J. Føllesdal <br/> | |||
Lundene <br/> | |||
Paa opfordring fra skolestyreformand Aronsen tillader jeg meg at bede Dem tilsende mig fortegnelse av klasse, navn, datum og aarstal naar født. <br/> | |||
Da det vistnok haster med fortegnelsen, tør jeg imøtese samme med det første. <br/> | |||
::''Høyaktelsesfuldt'' | |||
::''Arth. Lind'' | |||
<br/> | |||
{| | |||
|- | |||
| colspan="5"|Fortegnelsen følger paa næste side: | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|1. || Width="200"|Aslaug Føllesdal || Width="100"|Lundene || align="center" Width="50"|født || 4. februar 1904 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|2. || Otto Dahlseng || Stunes || align="center"|" || 9. november 1905 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|3. || Rolf Olsen <br/>er vistnok flyttet || Stunes || align="center"|" || 14. august 1905 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|4. || Olav Føllesdal || Lunden || align="center"|" || 20. juni 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|5. || Karl Hansen || Lien || align="center"|" || 5. oktober 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|6. || Elise Larsen || Bergan || align="center"|" || 19. september 1907 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|7. || Trygve Olsen || Stunes || align="center"|" || 11. september 1907 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|8. || Harald Føllesdal || Lunden || align="center"|" || 27. november 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|9. || Kjellrun Liavik || Liavik || align="center"|" || 23. juli 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|10. || Astrid Johnsen || Evenes || align="center"|" || 1. juni 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|11. || Rebekka Solaas || Solaas || align="center"|" || 21. juli 190? | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|12. || Borghild Dalseng || Stunes || align="center"|" || 5. september 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|13. || Tordis Paulsen || Stunes || align="center"|" || 24. august 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5" align="right"|''Lundene skole 31. august 1919 <br/>Joh. Føllesdal'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|- | |||
| colspan="5"|Fortegnelse over skolebarn i Taarstad kreds pr 14. september 1919 <br/> | |||
|- | |||
| colspan="5"|3dje klasse: | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|1. || Width="200"|Selmer Hanssen || Width="100"|Taarstad || align="center" Width="50"|født || 21. januar 1905 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|2. || Hjørdis Svendsen || Taarstad || align="center"|" || 29. juni 1904 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|3. || Fridrikke Johannesen || Taarstad || align="center"|" || 11. mars 1905 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|4. || Gunhild Berntsen || Skar || align="center"|" || 28. september 1905 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|5. || Hilda Olsen || Skar || align="center"|" || 10. september 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|6. || Olav Larssen || Skar || align="center"|" || 9. september 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|7. || Trygve Larssen || Skar || align="center"|" || 3. april 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|8. || Lindal Hanssen || Høgaas || align="center"|" || 29. august 1905 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|9. || Borghild Olsen || Taarstad || align="center"|" || 18. april 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|10. || Ingeborg Jenssen || Taarstad || align="center"|" || 12. oktober 1905 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|11. || Anne Olsen || Skar || align="center"|" || 25. september 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|12. || Amanda Olsen || Taarstad || align="center"|" || 29. juni 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|13. || Peder Pettersen || Skar || align="center"|" || 5. juli 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|14. || Selma Berntsen || Skar || align="center"|" || 6. juli 1907 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|15. || Elen Jenssen || Skar || align="center"|" || 4. mars 1907 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|16. || Klara Kristoffersen || Taarstad || align="center"|" || 23. april 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5"|<br/>2den klasse: | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|1. || Tord Olsen || Taarstad || align="center"|født || 29. desember 1907 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|2. || Borghild Hanssen || Taarstad || align="center"|" || 30. mai 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|3. || Selma Hanssen || Taarstad || align="center"|" || 30. mai 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|4. || Hjalmar Jenssen || Taarstad || align="center"|" || 12. november 1906 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|5. || Edmund Larsen || Taarstad || align="center"|" || 11. oktober 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|6. || Asmund Olsen || Taarstad || align="center"|" || 15. mai 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|7. || Borghild Svendsen || Taarstad || align="center"|" || 24. april 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|8. || Sigrid Nilssen || Taarstad || align="center"|" || 19. september 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|9. || Ragna Bragstad || Skar || align="center"|" || 3. oktober 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|10. || Kristine Pettersen || Skar || align="center"|" || 11. oktober 1907 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|11. || Ester Hanssen || Taarstad || align="center"|" || 30. august 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|12. || Margit Jenssen || Taarstad || align="center"|" || 4. juli 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|13. || Astrid Hanssen || Høgaas || align="center"|" || 2. januar 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5"|<br/>Hertil kommer de barn som iaar blev oppflyttet fra 1ste til 2den klasse.<br/> | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5" align="right"|''Lundene den 14. september 1919 <br/>Joh. Føllesdal'' | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5"|<br/>Yderlig er optat i 2den kl: <br/>Klara Nordal født 11. juni 1908. Dette barn er tat av Andreas Olsen Skar som sit eget. <br/>Klassen blir saaledes at forhøyes med hende. | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5" align="right"|''Taarstad 19. november 1919 <br/>Arth. Lind'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|- | |||
| colspan="5"|Fortegnelse over skolepliktige barn i Taarstad kreds, første klasse 1919. <br/> | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|1. || Width="200"|Jens Jenssen || Width="100"|Skar || align="center" Width="50"|født || 18. juni 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|2. || Mens Olsen || Taarstad || align="center"|" || 8. januar 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|3. || Lars Larssen || Skar || align="center"|" || 7. september 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|4. || Olav Olsen || Skar || align="center"|" || 10. juli 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|5. || Haakon Hanssen || Osvold || align="center"|" || 12. juli 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|6. || Oskar Olsen || Vik || align="center"|" || 26. oktober 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|7. || Asbjørn Johannesen || Taarstad || align="center"|" || 28. februar 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|8. || Kolbjørn Johannesen || Taarstad || align="center"|" || 28. februar 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|9. || Rolf Johannesen || Taarstad || align="center"|" || 21. mai 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|10. || Bjarne Pettersen || Taarstad || align="center"|" || 16. oktober 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|11. || Oddmund Lind || Taarstad || align="center"|" || 21. april 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|12. || Hallgerd Jenssen || Taarstad || align="center"|" || 21. september 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|13. || Ane Jenssen || Skar || align="center"|" || 21. september 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|14. || Anny Hanssen || Osvoll || align="center"|" || 14. september 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|15. || Ebba Olsen || Moholt || align="center"|" || 22. februar 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|16. || Marta Hanssen || Høgaas || align="center"|" || 10. juli 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|17. || Anette Pedersen || Skar || align="center"|" || 7. april 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|18. || Agnes Olsen || Skar || align="center"|" || 10. november 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|19. || Olaug Jenssen || Taarstad || align="center"|" || 5. september 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|20. || Arne Jenssen || Taarstad || align="center"|" || 21. april 1913 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|21. || Jarl Svendsen || Taarstad || align="center"|" || 24. mai 1913 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|22. || Ingmar Olsen || Taarstad || align="center"|" || 8. februar 1913 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|23. || Edith Nilssen || Taarstad || align="center"|" || 11. april 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|24. || Asbjørg Lind || Taarstad || align="center"|" || 1. august 1913 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|25. || Jorid Johannesen || Taarstad || align="center"|" || 20. august 1913 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|26. || Elisebet Mathisen || Taarstad || align="center"|" || 1. oktober 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|27. || Reidar Nilssen || Taarstad || align="center"|" || 29. april 1913 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|28. || Harald Osbakk || Taarstad || align="center"|" || 19. mai 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|29. || Alma Olsen || Taarstad || align="center"|" || 16. april 1913 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|30. || Erling Bendiksen || Taarstad || align="center"|" || 10. september 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5" align="right"|''Taarstad 7. november 1919 <br/>Karen Lind'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|- | |||
| colspan="5"|Fortegnelse over skolepliktige barn i Lundene kreds, første klasse 1919: <br/> | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|1. || Width="200"|Erling Johnsen || Width="100"|Evenes || align="center" Width="50"|født || 17. mai 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|2. || Andreas Pettersen || Tangen || align="center"|" || 3. juli 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|3. || Einar Martinussen || Stunes || align="center"|" || 20. januar 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|4. || Bjarne Paulsen || Stunes || align="center"|" || 21. november 1910 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|5. || Kristian Olsen || Stunes || align="center"|" || 10. oktober 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|6. || Egill Larssen || Bergan || align="center"|" || 21. mai 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|7. || Hjalmar Hanssen || Lien || align="center"|" || 13. mai 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|8. || Margit Martinussen || Stunes || align="center"|" || 3. juli 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|9. || Mette Rørvik || || align="center"|" || 1. desember 1909 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|10. || Asmund Olsen || Lien || align="center"|" || 2. juni 1908 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|11. || Hilma Olsen || Lien || align="center"|" || 1. mars 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|12. || Hanna Martinussen || Stunes || align="center"|" || 2. februar 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|13. || Bjarne Martinussen || Stunes || align="center"|" || 2. februar 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|14. || Oddmund Johnsen || Evenes || align="center"|" || 29. september 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|15. || Hjalmar Hanssen || Tangen || align="center"|" || 15. mars 1912 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|16. || Arthur Hanssen || Lien || align="center"|" || 15. april 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| align="right"|17. || Signy Føllesdal || Lundene || align="center"|" || 20. november 1911 | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="5" align="right"|''Taarstad 7. november 1919 <br/>Karen Lind'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
Sak 32 <br/> | |||
Nybygning av skolebygninger <br/> | |||
Det henstilles til herredsstyret aa opta som nybygning hurtigst mulig skolehuset i Taarstad krets. Der bør nedsættes en fagkyndig komite, saa bygning av skolehus og familiebekvemmeligheter kan gaa turvis og planmessig, da loven forutsetter at familiebekvemmeligheter ved skolerne skal være færdig i løpet av 10 aar. <br/> | |||
::''Enst. Vedtatt.'' | |||
::''Utskrift attesteres'' | |||
::''Evenes skolestyre 27. januar 1919'' | |||
::''B. Aronsen'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
Til Evenes formandskap <br/> | |||
Deres skrivelse av 6. november 1919 kan besvares saaledes: <br/> | |||
Til kjøps eller til leie kan faaest skolehustomt med lekeplads hos Ole Martines eller hos den nuværende eier Karen Pedersen, Taarstad. Tomten kan udlegges ved grenssen med Svend Svendsen ved veiens øvre side. I avgift bliver det kr 30,00 per år, eller ved salg kr 600,00 per mål. <br/> | |||
Hos A. Lind, Taarstad kan der faaest et støkke til kjøps ved Taarstad meieri, ved veiens øvre side. Dette støkke er 1½ maal, og egner seg gaat til tomt. Sten til grundmur kan takest paa pladsen samt vand kan der indleggest fra meieriet, med ca 20 meters ledning. Stedet er lunt og oparbeidet. <br/> | |||
For dette forlanger han kr 1500,-. <br/> | |||
::''Skar den 22. november 1919'' | |||
::''P. Pedersen'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
''Tårstad den 9. september 1921'' <br/> | |||
Til Formanden i Byggekomiteen <br/> | |||
Tillater mig herved å give Dem et tilbud på opførelse av muren til skolehuset. Mit forlangende er kr 1000,00 for muren + fri transport av sten og kr 1,25 pr m for flomvandsgrøften. Muligens lit moderation for muren vist nermere avtale. <br/> | |||
::''Ærbødigst'' | |||
::''Hans L. Olsen'' | |||
::''Tårstad'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
Anbud <br/> | |||
Undertegnede innsender herved anbud paa arbeide for opførelse af grundmur under Taarstad skolehus for en pris beregnet i følgende kubikmeter: <br/> | |||
# Flaamvandsgrøft og lukket grøft kr 1,75 pr l. m | |||
# Graving av fundament kr 2,00 pr m² | |||
# Pakning av fundament kr 12,00 pr m³ kr <br/>Forutsatt at de blir grovpuk i bunden og fin pok øverst iberegnet uttaking av fjeld og transport til pok. | |||
# Støping av grundmur kr 28,00 pr m³ <br/>iberegnet uttaking og transport af procentsten og transport af støpesand samt forskalingsarbeide forutsatt at fjeld blir at take hos S. Svendsen i Smihaugen paa andre siden af jerdet, ligesaa støpsand blir at take hos S. Svendsen. | |||
NB! Vis komiteen selv kan skaffe billig transport af sten og sand til muren kan stor reducion i anbudet paaregnes. <br/> | |||
::''Ærbødigst'' | |||
::''Halvdan Hansen'' | |||
::''Edvard Johansen Vikslett'' | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
=== Bogen skole 40 år === | === Bogen skole 40 år === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gammelskolen i Bogen fra 17. mai-feiringa i 1945.''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gammelskolen i Bogen fra 17. mai-feiringa i 1945.''}} | ||
| Linje 150: | Linje 470: | ||
Og nå var en viktig investering i framtida gjort. En ny, moderne skole sto der, prisberegnet til 548 000 kroner. Det var et pent skolebygg, moderne og storveies. Her var 5 klasserom, skolekjøkken og sløydsal. Nyvinning var først og fremst sløydsalen og skolekjøkkenet - for ikke å nevne sanitæranlegget. De gamle tomannspultene var borte. Klasserommene var møblert med de såkalte Mikkelsenpultene. Disse var utviklet på trevarefabrikken i Bogen, en type arbeidsbord med stoler som kunne reguleres i høyden. Idéen var god, men da de uslitelige stålrørsmøblene kom, forsvant de smått om senn. <br/> | Og nå var en viktig investering i framtida gjort. En ny, moderne skole sto der, prisberegnet til 548 000 kroner. Det var et pent skolebygg, moderne og storveies. Her var 5 klasserom, skolekjøkken og sløydsal. Nyvinning var først og fremst sløydsalen og skolekjøkkenet - for ikke å nevne sanitæranlegget. De gamle tomannspultene var borte. Klasserommene var møblert med de såkalte Mikkelsenpultene. Disse var utviklet på trevarefabrikken i Bogen, en type arbeidsbord med stoler som kunne reguleres i høyden. Idéen var god, men da de uslitelige stålrørsmøblene kom, forsvant de smått om senn. <br/> | ||
Nå skulle herligheten tas i bruk av 186 elever pluss en | Nå skulle herligheten tas i bruk av 186 elever pluss en [[framhaldsskole]]klasse som hadde vært der fra begynnelsen av skoleåret. Det betydde at i alt 9 klasser skulle plasseres. Selv om man hadde skole bare annenhver dag i folkeskolen, må bygget ha vært sprengt fra første dag. <br/> | ||
"Det er jo fortvilet at den nye Bogen skole alt er for liten". Hjertesukket kom fra skoledirektøren i Nordland samme år. I en korrespondanse mellom denne og skoleinspektøren i Evenes lette man etter utveier for å få plass til Forra skole i systemet. Resultatet ble at denne lille skolen innerst i bygda fikk leve sitt eget liv enda noen år. <br/> | "Det er jo fortvilet at den nye Bogen skole alt er for liten". Hjertesukket kom fra skoledirektøren i Nordland samme år. I en korrespondanse mellom denne og skoleinspektøren i Evenes lette man etter utveier for å få plass til Forra skole i systemet. Resultatet ble at denne lille skolen innerst i bygda fikk leve sitt eget liv enda noen år. <br/> | ||
| Linje 164: | Linje 484: | ||
For øvrig sveipte en pedagogisk vårvind over håndarbeidsfaget utover 60-70 årene. Man snakket ikke lenger om håndarbeid og sløyd, men forming. Nå var målet å lokke fram de kreative evner hos den enkelte. Tradisjonell nyttesøm og strikking var ikke så viktig lenger. Til å utløse de latente, kreative behov kom en vrimmel av nye teknikker og farger. Stofftrykk, linolsnitt, skinnarbeid, keramikk og ryeknytting for å nevne noe. Dette var en gang nye veier, og ikke noe av dette er forlatt, men det synes som om man har fått en blanding av gammelt og nytt. Opplæringa er felles for jenter og gutter. <br/> | For øvrig sveipte en pedagogisk vårvind over håndarbeidsfaget utover 60-70 årene. Man snakket ikke lenger om håndarbeid og sløyd, men forming. Nå var målet å lokke fram de kreative evner hos den enkelte. Tradisjonell nyttesøm og strikking var ikke så viktig lenger. Til å utløse de latente, kreative behov kom en vrimmel av nye teknikker og farger. Stofftrykk, linolsnitt, skinnarbeid, keramikk og ryeknytting for å nevne noe. Dette var en gang nye veier, og ikke noe av dette er forlatt, men det synes som om man har fått en blanding av gammelt og nytt. Opplæringa er felles for jenter og gutter. <br/> | ||
Gymnastikk var lenge et nedtonet fag. Lenge fantes det ikke lokaler da gymsalen hørte til byggetrinn 2 og ikke ble bygd før i 1966. Da samfunnshuset var ferdig, fikk man bruke salen der, og når elevene kom til | Gymnastikk var lenge et nedtonet fag. Lenge fantes det ikke lokaler da gymsalen hørte til byggetrinn 2 og ikke ble bygd før i 1966. Da samfunnshuset var ferdig, fikk man bruke salen der, og når elevene kom til skjels år og alder, fikk de et opphold på Kleiva Landbruksskole med intensiv svømmeopplæring. Dette ble det slutt på da svømmehallen på Liland var ferdig. <br/> | ||
Så gikk årene - i lys og skygge. Den gang bygget ble tatt i bruk, var flyttelasset beskjedent. Noen bibelske plansjer som fremdeles eksisterer, noen bokkasser, kart og matematiske modeller. Det manglet så mye, og det krevdes mangt for å drive planmessig undervisning og for å skape trivsel. Men smått om senn kom utstyr på plass. <br/> | Så gikk årene - i lys og skygge. Den gang bygget ble tatt i bruk, var flyttelasset beskjedent. Noen bibelske plansjer som fremdeles eksisterer, noen bokkasser, kart og matematiske modeller. Det manglet så mye, og det krevdes mangt for å drive planmessig undervisning og for å skape trivsel. Men smått om senn kom utstyr på plass. <br/> | ||
| Linje 472: | Linje 792: | ||
I folketelling 1835 er Paul Anderssen Pocca på Elvebakken som bruker av jord. Datteren Kristina og Maren er med i tellinga men ikke kona så hun må være død før 1835. Han har 2 kyr, 8 får og 3 geiter. <br/> | I folketelling 1835 er Paul Anderssen Pocca på Elvebakken som bruker av jord. Datteren Kristina og Maren er med i tellinga men ikke kona så hun må være død før 1835. Han har 2 kyr, 8 får og 3 geiter. <br/> | ||
Datteren Kristina født 1806 i Rautasvuoma konfirmert i Evenes kirke i 1834, gifter seg i 1836 med John Pedersen Partapuoil født 1808 i Sandmark død i Håfjell i Ballangen 1885. Han er sønn av Peder Olsen Partapuoli og Anna Henriksdatter Kemilainen på Finnhaugen. De blir boende på Elvebakken bare 10-11 år for Kristina dør 1847 og John Pedersen Partapuoli tar barna med seg til Ballangsmark og gifter seg i 1850 | Datteren Kristina født 1806 i Rautasvuoma konfirmert i Evenes kirke i 1834, gifter seg i 1836 med John Pedersen Partapuoil født 1808 i Sandmark død i Håfjell i Ballangen 1885. Han er sønn av Peder Olsen Partapuoli og Anna Henriksdatter Kemilainen på Finnhaugen. De blir boende på Elvebakken bare 10-11 år for Kristina dør 1847 og John Pedersen Partapuoli tar barna med seg til Ballangsmark og gifter seg i 1850 med Karen Andersdatter født 1819 og bosetter seg i Håfjell. Karen er datter av Anders Pedersen av slekten Inga og Maren Mikkelsdatter Marti i Vassdalen. <br/> | ||
Som vi har sett foran så er det lensmann Gjedeboe som får kongeskjøte på Elvebakken i likhet med Dalhaugen ca 1850. Da John Mikkelsen bosetter seg på Dalhaugen ca 1850 blir han også bruker av Elvebakken, ettersom Paul Anderssen Pocca er føderådsmann hos Gjedeboe. Men Paul Anderssen hadde neppe mye glede av det føderådet for da han dør 26. april 1862 har han status som legdslem. Den 15. april 1871 får John Mikkelsen hjemmelsbrev på Dalhaugen og Elvebakken som utlagt ved skifte 25. mars 1871 etter kone Ragnhild Boletta Larsdatter for takst verdi 16 spesiedaler 70 skilling. Dalhaugen og Elvebakken skjøtes videre til Ole Johan Johnsen 28 september 1875. Den 28. oktober 1882 er maler Ole Hanssen eier av begge eiendommene og det er ute med den samiske bosettinga på Elvebakken. <br/> | Som vi har sett foran så er det lensmann Gjedeboe som får kongeskjøte på Elvebakken i likhet med Dalhaugen ca 1850. Da John Mikkelsen bosetter seg på Dalhaugen ca 1850 blir han også bruker av Elvebakken, ettersom Paul Anderssen Pocca er føderådsmann hos Gjedeboe. Men Paul Anderssen hadde neppe mye glede av det føderådet for da han dør 26. april 1862 har han status som legdslem. Den 15. april 1871 får John Mikkelsen hjemmelsbrev på Dalhaugen og Elvebakken som utlagt ved skifte 25. mars 1871 etter kone Ragnhild Boletta Larsdatter for takst verdi 16 spesiedaler 70 skilling. Dalhaugen og Elvebakken skjøtes videre til Ole Johan Johnsen 28 september 1875. Den 28. oktober 1882 er maler Ole Hanssen eier av begge eiendommene og det er ute med den samiske bosettinga på Elvebakken. <br/> | ||
| Linje 590: | Linje 910: | ||
Arkeologens merknad: ''Gravrøysene ved Liksletten er svært sårbare kulturminner - derfor begrenset offentlighet.'' Ole Lakså sier at Siri skulle hun hete som er begravet på Liksletten, men hvem de andre 2 gravene er vet han ikke. Han sier videre: ''"Da jeg var ung gutt omkring 1922 og var på jakt med min far, da viste han meg Liksletten. Der var 3 små hauger og han sa at det var ham fortalt at det var graver."'' <br/> | Arkeologens merknad: ''Gravrøysene ved Liksletten er svært sårbare kulturminner - derfor begrenset offentlighet.'' Ole Lakså sier at Siri skulle hun hete som er begravet på Liksletten, men hvem de andre 2 gravene er vet han ikke. Han sier videre: ''"Da jeg var ung gutt omkring 1922 og var på jakt med min far, da viste han meg Liksletten. Der var 3 små hauger og han sa at det var ham fortalt at det var graver."'' <br/> | ||
Ole Lakså sier også at han hadde hørt at sånne som ikke greide å følge med når de flytta blei satt igjen med litt mat i gammen og at det ble Siris skjebne. Se | Ole Lakså sier også at han hadde hørt at sånne som ikke greide å følge med når de flytta blei satt igjen med litt mat i gammen og at det ble Siris skjebne. Se [[Fimbul nr 14 - 1994#Liksletten|Fimbul nr 14-1994]]. <br/> | ||
[[Fimbul nr 14 - 1994#Liksletten|Fimbul nr 14-1994]]. <br/> | |||
I [[Fimbul nr 14 - 1994#Den samiske bosetting i Osmarka|Fimbul nr 14-1994]] forteller Hjalmar Osmark i et intervju med Martin Myrnes: ''"Oppfor Kjempetoften er det ei gamtomt som heter Sirigamman. Det er fortalt at det var ei samekone som bodde der som hette Siri, hun var reineier. Hun flytta siden oppover på sørsida av Grønnlivatnet oppover til Siriåsen der det også er en plass som heter Liksletten. Det er fortalt for meg, hvorvidt man skal stole på det vet jeg ikke, men hun skulle ha avkom etter seg i Sannemarka".'' <br/> | I [[Fimbul nr 14 - 1994#Den samiske bosetting i Osmarka|Fimbul nr 14-1994]] forteller Hjalmar Osmark i et intervju med Martin Myrnes: ''"Oppfor Kjempetoften er det ei gamtomt som heter Sirigamman. Det er fortalt at det var ei samekone som bodde der som hette Siri, hun var reineier. Hun flytta siden oppover på sørsida av Grønnlivatnet oppover til Siriåsen der det også er en plass som heter Liksletten. Det er fortalt for meg, hvorvidt man skal stole på det vet jeg ikke, men hun skulle ha avkom etter seg i Sannemarka".'' <br/> | ||
| Linje 690: | Linje 1 009: | ||
=== Forra båtbyggeri - noen bilder fra dagliglivet === | === Forra båtbyggeri - noen bilder fra dagliglivet === | ||
Lederen i bygdeboknemnda fikk brev og gamle fotografier fra ei dame i Svolvær, Norveig Jentoft Larsen. Hun kunne fortelle at far hennes, Per Th. Larsen, og Emil Næss hadde jobba på båtbyggeriet på 50-tallet. De var ansatt på Svolvær Radioforretning og installerte og reparerte ekkolodd, asdic-anlegg, radar og den slags, men de blei også innleid av andre firmaer for å utføre spesielle oppdrag. Det var i den forbindelse de var i Forra. Det var jo ikke noe hotell i Forra, så de to karene bodde privat. Dermed blei de kjent med folk, noe bildene viser. Noen av bildene forteller om en viktig begivenhet med fornøyde karer rundt et kakebord. Et helt samfunn feirer ei sjøsetting en gang på 50-tallet. <br/> | Lederen i bygdeboknemnda fikk brev og gamle fotografier fra ei dame i Svolvær, ''Norveig Jentoft Larsen''. Hun kunne fortelle at far hennes, Per Th. Larsen, og Emil Næss hadde jobba på båtbyggeriet på 50-tallet. De var ansatt på Svolvær Radioforretning og installerte og reparerte ekkolodd, asdic-anlegg, radar og den slags, men de blei også innleid av andre firmaer for å utføre spesielle oppdrag. Det var i den forbindelse de var i Forra. Det var jo ikke noe hotell i Forra, så de to karene bodde privat. Dermed blei de kjent med folk, noe bildene viser. Noen av bildene forteller om en viktig begivenhet med fornøyde karer rundt et kakebord. Et helt samfunn feirer ei sjøsetting en gang på 50-tallet. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
{| | {| | ||
| Linje 751: | Linje 1 070: | ||
=== Vi blar i gamle album === | === Vi blar i gamle album === | ||
<br/> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
| Linje 829: | Linje 1 148: | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || I slåtten på en gård nedafor Solås-gården på 30-40 tallet. Johannes, Hans, Arne, Erling, alle Fredly. <br/>Julia Olsen, Mary og Arnt Fredly. <br/>Bildet er utlånt av | | [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || I slåtten på en gård nedafor Solås-gården på 30-40 tallet. Johannes, Hans, Arne, Erling, alle Fredly. <br/>Julia Olsen, Mary og Arnt Fredly. <br/>Bildet er utlånt av Asmund Tverfjell. | ||
Asmund Tverfjell. | |||
|} | |} | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Gamle brudepar === | === Gamle brudepar === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Vi gjengir 5 bilder av brudepar. Det er interessant å se hvordan moten har skifta i løpet av tida mellom 1888 og 1936. | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Jens Jensen, Bergvik og Marie Hansen (født 1866). Hun dro til Amerika i 1884 som barnepike til Hans Johan Andreassen og ble gift der i 1888. | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Lovise og Kristian Andreassen, Botn, gifta seg i 1902-03. | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Brudeparet er Petrikke og Oluf Olsen som gifta seg en gang mellom 1920 og 1925. | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Brudeparet er Ågot Kristiansen, Botn og Sverre Nilsen, Røst, som gifta seg i 1928. | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Brudens navn er Solveig Osmark født Johansen som gifta seg i 1936. | |||
|} | |||
<br/> | |||
=== Et minne fra våren 1940 === | === Et minne fra våren 1940 === | ||
''av Hildur Jakobsen (Nymo)'' <br/> | |||
Datoen var 13. april. Min tante Hilda hadde fødselsdag denne dagen. Det var hennes 30 års dag. Dagen før var hun og tante Nikoline kommet fra Narvik. De hadde greid å komme seg ut med båt. Tante Nikolines tre barn, Jan Henry, Eivind og Åse, var også med. Det var blitt krig i Norge. Tante Hilda var hushjelp hos oberst Sundlo i Narvik. Tante Hilda fortalte at om morgenen 9. april da hun skulle lage frokosten, var huset hos Sundlo fullt av tyskere, så hun sprang ut i bare inneklær og tøfler, og oppover gaten til tante Nikoline. <br/> | |||
Tidlig på morgenen den 13. april var det stor aktivitet hjemme hos oss. Pappa (Hjalmar Nymo) skulle være med to av sine søskenbarn fra Lenvik (Agnar og Joakim) til Lillebotten. Deres ærende var å hente Hanna som var søster til Agnar og Joakim. Hun bodde i Veggen og de skulle komme derfra med hest og slede. Hanna var gravid og skulle hjem til Lenvik for der var det jordmor. Det var ennå mye snø denne våren og denne dagen var det også snø og sludd. <br/> | |||
Så plutselig ut på formiddagen ble det et svare liv. Det drønnet og smalt over alt på fjorden. Vi så ildtunger på ildtunger ute i havet. Alle som en var vi redde. Fra nede i "gården" kom folk strømmende oppover. Mor Julie og far Hans, tante Nikoline, tante Ragnhild og deres barn, 5 barn til sammen. Fra Peder Ingebrigtsen's og fra de andre husene kom i alle fall kvinner og barn. Alle tok vi oss opp til "Skåla" til onkel Peder og tante Berntine. Mor var litt sykelig og hadde vondt for å gå, så vi barna måtte tråkke vei til henne. Det ble i alle fall fullt hus på "Skåla". Som nevnt fylte tante Hilda 30 år denne dagen. Hun hadde allerede fått en bløtkakebunn i ovnen, så hun måtte vente med å gå oppover til denne var stekt. Da vi kom ned igjen ut på ettermiddagen lå bløtkakebunnen på gulvet sammen med en del andre ting som hadde stått på kjøkkenbenken. Bestefar Johan og far Hans hadde blitt igjen på Nymo. De hadde hele tiden stått nedenfor fjøset og sett på sjøslaget, og vært bekymret for de som var dratt med båt til Lillebotten, og spent på hvordan det hadde gått med dem. Tilslutt gikk både bestefar og far inn i vedsjåen. Da kom det en splint susende gjennom luften og gikk ned i bakken der bestefar nettopp hadde stått. <br/> | |||
Like etter at vi var kommet hjem, kom også pappa. På grunn av sjøslaget kunne de ikke ro til Lenvik som planlagt, men måtte søke land omtrent der blindesenteret ligger i dag. Han gikk så til Østervik og fikk hentet hest og slede og dro så tilbake og hentet Hanna og de andre og fikk kjørt henne til Lenvik. 4-5 dager senere fødte hun en datter. Hun heter i dag Anne Morkemo og har hytte i Veggen. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Under okkupasjonen === | === Under okkupasjonen === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Avisutklipp }} | |||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Norge var okkupert av nazi-Tyskland i åra 1940-45. Under okkupasjonen prøvde nordmennene å demonstrere mot krigsherrene på mange forskjellige måter. Dette var også en måte å demonstrere samhold mellom nordmenn på, holde moralen oppe. Etter hvert som tyskerne oppfatta de forskjellige måtene nordmennene viste samhold med hverandre på, forbød nazistene disse. <br/> | |||
'''ADVARSEL RØDE TOPPLUER''' <br/> | |||
''Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon.'' <br/> | |||
''Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942.'' <br/> | |||
''Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende - for barn under 14 år mot foreldre eller foresatte.'' <br/> | |||
''Trondheim politikammer, 23. februar 1942'' <br/> | |||
En annen måte å demonstrere mot nazistene på, var å skifte plass på toget eller bussen, eller stå. Da tyskerne skjønte at dette var demonstrasjon mot regimet deres, blei det forbudt. <br/> | |||
'''Det er FORBUDT''' <br/> | |||
''å stå i vognen så lenge det finnes sitteplasser.'' <br/> | |||
''De som ikke etterkommer påbudet, blir fra i dag bortvist fra vognen og straffet.'' <br/> | |||
'''ADVARSEL''' <br/> | |||
''Passasjerer som demonstrerer mot tyske militære eller medlemmer av N.S. ved å skifte plass, - blir utvist på første stoppested.'' <br/> | |||
''Oslo, 4. mai 1944. Politipresidenten i Oslo'' <br/> | |||
<br/> | |||
=== Fotsporene === | === Fotsporene === | ||
''(ukjent forfatter)'' <br/> | |||
En natt hadde en mann en drøm. <br/> | |||
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren. Over himmelen kom bilder av livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to fotspor i sanden, de ene var hans egne, og de andre var Herrens. Da det siste bildet fôr forbi over himmelen, | |||
så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett fotspor. Da oppdaget han at det var de gangene livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt. Dette forstod han ikke, så spurte han Herren: "Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet | |||
vanskeligst å leve, da var det bare ett fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?" <br/> | |||
Da svarte Herren: "Mitt kjære dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, var de gangene jeg bar deg i armene mine." <br/> | |||
<br/> | |||
=== Barndomsminner === | === Barndomsminner === | ||
''Agnes Hansen (født 1904) i Lengenesgrenda i Skjomen leverte denne artikkelen til museet i Narvik, også har museet gitt den videre til bygdeboknemnda.'' <br/> | ''Agnes Hansen (født 1904) i Lengenesgrenda i Skjomen leverte denne artikkelen til museet i Narvik, også har museet gitt den videre til bygdeboknemnda.'' <br/> | ||
| Linje 889: | Linje 1 280: | ||
<br/> | <br/> | ||
'''Konfirmasjon''' <br/> | '''Konfirmasjon''' <br/> | ||
1 1919 blei eg konfirmert. Vi hadde tre vekers konfirmasjonsskole, og det var gamle prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Anderssen]] (1850-1921) fra Evenes som stod for det. På den tid var her berre to prestar i Ofoten, sognepresten på Evenes og ein kapellan i Narvik. <br/>Prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak. J. Anderssen]] kom til Evenes som ung (1879), og var her i Ofoten heile sitt voksne liv. Han var stortingsmann (1900-1903) og skal ha gjort ein stor innsats på tinget for å få staten til å bygge Ofotbanen. Religiøst sett var han ingen pietist. Det seiest at om han kom på preikestolen ein søndag, og han såg at det truga med regn, forlet han og sette i gang med å kjøre tørrhøy. På Evenes var det stort gårdsbruk til prestegården. Dersom det blei snakka om det, sa han at det står i Bibelen at "om din okse fell i brønnen på ein kviledag, skal du dra han opp". Han var spiritist og. Vi hadde ingen lekser på konfirmasjonsskolen, han berre fortalte og fortalte, og det var mykje om spiritisme og det han hadde opplevd av det. <br/> | 1 1919 blei eg konfirmert. Vi hadde tre vekers konfirmasjonsskole, og det var gamle prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Anderssen]] (1850-1921) fra Evenes som stod for det. På den tid var her berre to prestar i Ofoten, sognepresten på Evenes og ein kapellan i Narvik. <br/>Prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak. J. Anderssen]] kom til Evenes som ung (1879), og var her i Ofoten heile sitt voksne liv. Han var stortingsmann (1900-1903) og skal ha gjort ein stor innsats på tinget for å få staten til å bygge [[Ofotbanen]]. Religiøst sett var han ingen pietist. Det seiest at om han kom på preikestolen ein søndag, og han såg at det truga med regn, forlet han og sette i gang med å kjøre tørrhøy. På Evenes var det stort gårdsbruk til prestegården. Dersom det blei snakka om det, sa han at det står i Bibelen at "om din okse fell i brønnen på ein kviledag, skal du dra han opp". Han var spiritist og. Vi hadde ingen lekser på konfirmasjonsskolen, han berre fortalte og fortalte, og det var mykje om spiritisme og det han hadde opplevd av det. <br/> | ||
Vi fikk ingen spørsmål på kjerkegolvet konfirmasjonssøndagen. Gamleprosten berre småprata mens han gjekk att og fram mellom rekkene og fortalte for heile kjerkelyden at vi var så kjekke og pene ungdommar. Det var det. Vi fikk ingen tusenlappar i gave heller da! Tre kort og så Bibel og salmebok hos mamma og pappa. <br/> | Vi fikk ingen spørsmål på kjerkegolvet konfirmasjonssøndagen. Gamleprosten berre småprata mens han gjekk att og fram mellom rekkene og fortalte for heile kjerkelyden at vi var så kjekke og pene ungdommar. Det var det. Vi fikk ingen tusenlappar i gave heller da! Tre kort og så Bibel og salmebok hos mamma og pappa. <br/> | ||
| Linje 949: | Linje 1 340: | ||
[[Kategori:Fimbul]] | [[Kategori:Fimbul]] | ||
[[Kategori:2010]] | [[Kategori:2010]] | ||
{{bm}} | |||
{{Ikke F-merking}} | |||