lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46

3 687 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 3 - 1977 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 3 - 1977 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 3 - 1977)
 
(18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forside: Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forside: Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
Linje 60: Linje 59:
=== Sykkeldilla ===
=== Sykkeldilla ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}
''av Peder Bakkemo''  <sub>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</sub> <br/>
''av Peder Bakkemo''  <small>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/>


I 1916 var jeg ti år da vi flyttet fra Dragvik til Bogen. Vi bodde i Dragvik på eb husmannsplass som dengang lå under gården Fjellheim, med daværende eier Jens Pedersen, Dragvik. Nåværende eier er Hjalmar Dragvik. Plassen ligger oppunder Dragvik-heia på høyre side av Dragvikelva. Der hadde min far, Lars Rekstad, bygslet og bodd i 18 år inntil han i 1916 kjøpte vår nåværende eiendom i Bogen, og som nå jeg er innehaver av. Denne husmannsplassen gikk i daglig tale under navnet "Kjukkskogen" men det egentlige navnet er "Einemoen" men nå går denne plassen under navnet "Rekstadplassen", i dagligtalen når denne plassen blir nevnt. <br/>
I 1916 var jeg ti år da vi flyttet fra Dragvik til Bogen. Vi bodde i Dragvik på en husmannsplass som dengang lå under gården Fjellheim, med daværende eier Jens Pedersen, Dragvik. Nåværende eier er Hjalmar Dragvik. Plassen ligger oppunder Dragvik-heia på høyre side av Dragvikelva. Der hadde min far, Lars Rekstad, bygslet og bodd i 18 år inntil han i 1916 kjøpte vår nåværende eiendom i Bogen, og som nå jeg er innehaver av. Denne husmannsplassen gikk i daglig tale under navnet "Kjukkskogen" men det egentlige navnet er "Einemoen" men nå går denne plassen under navnet "Rekstadplassen", i dagligtalen når denne plassen blir nevnt. <br/>


Det var her i mine barneår jeg opplevde det jeg her vil fortelle om, nemlig det som ga støtet til at det ble sykkeldilla i denne lille grenda. <br/>
Det var her i mine barneår jeg opplevde det jeg her vil fortelle om, nemlig det som ga støtet til at det ble sykkeldilla i denne lille grenda. <br/>
Linje 85: Linje 84:


=== Sang ===
=== Sang ===
''ved Sofie Fillipsen'' <sub>(Sofie Margrete Filipsdatter 1860-1905)</sub><br/>
''ved Sofie Fillipsen'', <small>(Sofie Margrete Filipsdatter 1860-1905)</small><br/>


{|
{|
Linje 146: Linje 145:


=== Rim og regler ===
=== Rim og regler ===
''ved H. Lambertsen'' <br/>
''ved H. Lambertsen'', <small>(Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)</small> <br/>


{|
{|
Linje 194: Linje 193:


=== Avskjedssang ===
=== Avskjedssang ===
''av Johan Strand''  <sub>(Johan Fredrik Olai Olsen Strand 1889-?)</sub><br/>
''av Johan Strand''  <small>(Johan Fredrik Olai Olsen Strand 1889-?)</small><br/>


{|
{|
Linje 283: Linje 282:


=== Karen Margrethe ===
=== Karen Margrethe ===
''av Aslak Markusson''
''av Aslak Markusson'' <br/>


Hun satt å så på de fem farløse barna sine. Atter en gang var hun alene. Bare to fattige år hadde hun fått ha sammen med Hans Olai før han døde 37 år gammel. Lillegutten kom og trykte seg inn til henne. Han kunne såvidt gå. Han forsto vel ingenting av det som hadde skjedd. <br/>
Hun satt å så på de fem farløse barna sine. Atter en gang var hun alene. Bare to fattige år hadde hun fått ha sammen med Hans Olai før han døde 37 år gammel. Lillegutten kom og trykte seg inn til henne. Han kunne såvidt gå. Han forsto vel ingenting av det som hadde skjedd. <br/>
Linje 296: Linje 295:


Mora kom inn. Ennå 64 år gammel så hun godt ut. <br/>
Mora kom inn. Ennå 64 år gammel så hun godt ut. <br/>
Hvordan går det. Har du tenkt på hvem du skal få til å hjelpe deg med krambua og jektebruket?
Hvordan går det. Har du tenkt på hvem du skal få til å hjelpe deg med krambua og jektebruket? <br/>
-Nei, sant å si- så lang var hun ikke kommet. Karen Margrethe ble litt opprørt over mora som tydelig var opptatt av handel og vandel og ikke hadde noen tanke for hennes sorg og omtanke for barna. Hun tok seg likevel snart i det. Tross alt var det mer enn hennes eget ve og vel det dreiet seg om. Hun hadde klart for seg at det nå, mer enn noensinne gjaldt å føre slektstradisjonene videre. De to skipperleiene Liland og Bjeldgam hadde sammen med skipperleiene på Vidrek i mer enn hundre år vært ansett som de faste holdepunkter for befolkninga i Ofoten. Bjeldgamsslekta hadde fra gammelt av eid en del av Liland øvre. Karen Margrethe hadde gjennom hele oppveksten fulgt med i grensestriden mellom Liland og Bjeldgam. Det var jo heller ikke fritt for at det var konkurranse mellom de to slektene. Karen Margrethe og Margrethe Blom på Bjeldgam var bestevenninner gjennom hele oppveksten. <br/>
-Nei, sant å si- så lang var hun ikke kommet. Karen Margrethe ble litt opprørt over mora som tydelig var opptatt av handel og vandel og ikke hadde noen tanke for hennes sorg og omtanke for barna. Hun tok seg likevel snart i det. Tross alt var det mer enn hennes eget ve og vel det dreiet seg om. Hun hadde klart for seg at det nå, mer enn noensinne gjaldt å føre slektstradisjonene videre. De to skipperleiene Liland og Bjeldgam hadde sammen med skipperleiene på Vidrek i mer enn hundre år vært ansett som de faste holdepunkter for befolkninga i Ofoten. Bjeldgamsslekta hadde fra gammelt av eid en del av Liland øvre. Karen Margrethe hadde gjennom hele oppveksten fulgt med i grensestriden mellom Liland og Bjeldgam. Det var jo heller ikke fritt for at det var konkurranse mellom de to slektene. Karen Margrethe og Margrethe Blom på Bjeldgam var bestevenninner gjennom hele oppveksten. <br/>
Det ble tomt etter henne da hun i 1816 gifta seg med Christen Hansen og flytta til Seines. -Det er kommet ei jekt fra Salten, fortsatte mora. De seier at styrmannen ombord er sønn av Johan Ellingsen på Saltnes. Han er visst svært ung - bare 21 år. Men han er av god slekt. Kanskje du kunne få han til å ta over. Karen Margrethe mintes hun hadde hørt om denne Ellingsen-slekten. Av 12 søsken vokste 7 sønner og 2 døtre opp. Alle sønnene ble skippere og handelsmenn, døtrene gift med handelsmenn. Ofte nok hadde hun hørt folk på krambua snakke om de sju brødrene som hadde ligget med hver si jekt side om side på Bergen havn. <br/>
Det ble tomt etter henne da hun i 1816 gifta seg med Christen Hansen og flytta til Seines. -Det er kommet ei jekt fra Salten, fortsatte mora. De seier at styrmannen ombord er sønn av Johan Ellingsen på Saltnes. Han er visst svært ung - bare 21 år. Men han er av god slekt. Kanskje du kunne få han til å ta over. Karen Margrethe mintes hun hadde hørt om denne Ellingsen-slekten. Av 12 søsken vokste 7 sønner og 2 døtre opp. Alle sønnene ble skippere og handelsmenn, døtrene gift med handelsmenn. Ofte nok hadde hun hørt folk på krambua snakke om de sju brødrene som hadde ligget med hver si jekt side om side på Bergen havn. <br/>
Linje 334: Linje 333:


=== 17. mai montasje ===
=== 17. mai montasje ===
''av skriveglade elever" <br/>
''av skriveglade elever/[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


Salutt ! ! ! <br/>
Salutt ! ! ! <br/>
Linje 394: Linje 393:
HURRA! <br/>
HURRA! <br/>
<br/>
<br/>
Stort oppstyr. "Skynd deg, ellers blir det ikke syttende mai i år". Kasser med brus blir bært inn. Rødbrus, solo, cola og sitronbrus. Krepp-papir i rødt - hvitt og blått henges på veggene, for at en ikke skal glemme at en er nordmann. "Nå kommer barnetoget". Forrest flaggene, så musikkorpset som forgjeves prøver å overdøve de hylende og skrikende ungene som kommer sist. Ungene stormer opp trappa og snart er salen fylt med bråkete unger. "Mamma, kanke æ få en is?" "Faaar! I dag så æ en rar mann i hvitt skjørt, han stod og prata i kjerka". Folkene bak disken står og åpner brus og tar imot penger for harde livet. <br/>
Stort oppstyr. "Skynd deg, ellers blir det ikke syttende mai i år". Kasser med brus blir bært inn. Rødbrus, ''[[Solo (drikk)|Solo]]'', [[Coca Cola|cola]] og sitronbrus. Krepp-papir i rødt - hvitt og blått henges på veggene, for at en ikke skal glemme at en er nordmann. "Nå kommer barnetoget". Forrest flaggene, så musikkorpset som forgjeves prøver å overdøve de hylende og skrikende ungene som kommer sist. Ungene stormer opp trappa og snart er salen fylt med bråkete unger. "Mamma, kanke æ få en is?" "Faaar! I dag så æ en rar mann i hvitt skjørt, han stod og prata i kjerka". Folkene bak disken står og åpner brus og tar imot penger for harde livet. <br/>


Så tar lekene til. Ungene hopper i sekker, detter og skriker. Alle vil ha premie. Så er det slutt. Ungene går heim, sutrende over at de ikke fikk en is til. Komitéen bærer ut tomflasker. Rundt omkring er det slengt flasker, papir og lort. <br/>
Så tar lekene til. Ungene hopper i sekker, detter og skriker. Alle vil ha premie. Så er det slutt. Ungene går heim, sutrende over at de ikke fikk en is til. Komitéen bærer ut tomflasker. Rundt omkring er det slengt flasker, papir og lort. <br/>
Linje 403: Linje 402:
=== Bjørnehistorier mm ===
=== Bjørnehistorier mm ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon ved Birger Gulljord.}}
''Harald Lambertsen med flere forteller til Åse Elvemo'' <br/>
''Harald Lambertsen med flere forteller til Åse Elvemo'', <small>(Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)</small> <br/>


Syregresslia er ei li i fjellsida innerst i Rogndalen. Dit brukte folk å gå for å plukke syregress som de kokte og brukte i husholdninga. En dag satt Berit Larsdatter og Andrea og spiste nistematen der, på den motsatte sida av vannet, på Åtsletta så de noen andre som gikk og gjette sauer og kyr. Plutselig sa den ene til den andre: "Æ fikk sånn ei skjelving i mæg"! Den andre svarte: "Æ sjøl har det akkurat likedan"! Og da de snudde seg, så de rett inn i øynene på en bjørn. Den stod like oppå den steinen de satt under. Det var "bjørneskjelving" som de gamle kalte det. <br/>
Syregresslia er ei li i fjellsida innerst i Rogndalen. Dit brukte folk å gå for å plukke syregress som de kokte og brukte i husholdninga. En dag satt Berit Larsdatter og Andrea og spiste nistematen der, på den motsatte sida av vannet, på Åtsletta så de noen andre som gikk og gjette sauer og kyr. Plutselig sa den ene til den andre: "Æ fikk sånn ei skjelving i mæg"! Den andre svarte: "Æ sjøl har det akkurat likedan"! Og da de snudde seg, så de rett inn i øynene på en bjørn. Den stod like oppå den steinen de satt under. Det var "bjørneskjelving" som de gamle kalte det. <br/>
Linje 423: Linje 422:
'''Mer om bjørn'''<br/>
'''Mer om bjørn'''<br/>
Denne historia er sann, og hendte i Bogen i 1820-årene. <br/>
Denne historia er sann, og hendte i Bogen i 1820-årene. <br/>
Historia er fortalt av Lambert Johansen. <br/>
''Historia er fortalt av Lambert Johansen.'' <br/>


Ved "Korssteinen" gikk 4 hester og beitet, den ene av hestene hadde et føll, og denne hesten var Lambert Skrøder-Hanssen's hest. Det var denne hesten som ble tatt av bjørnen. <br/>
Ved "Korssteinen" gikk 4 hester og beitet, den ene av hestene hadde et føll, og denne hesten var Lambert Skrøder-Hanssen's hest. Det var denne hesten som ble tatt av bjørnen. <br/>
Linje 766: Linje 765:
|}
|}
<br/>
<br/>
===Fra kontrabok anno 1900===
=== Fra kontrabok anno 1900 ===
''til sparebankbrev 1977 i Evenes sparebank''
''til sparebankbrev 1977 i Evenes sparebank - [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


<gallery>
<gallery>
Linje 792: Linje 791:


=== Evenesmark 1940-45 ===
=== Evenesmark 1940-45 ===
''av Ole M. Parten, Parten, den 14. februar 1977'' <br/>
''av Ole M. Parten, Parten, den 14. februar 1977'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small><br/>


Som tenåring husker jeg godt krigsutbruddet 9. april 1940. Helgen før ble det arrangert "Merskarrenn". Denne gang fra Skånland til Liland. Og i den forbindelse kjørte vi senere i uken tilskuerne til Stordalskrysset med hest og slede, for igjen å ta bussen videre. Store snemengder var falt i den tiden og Evenesmarkveien var sperret, selvfølgelig kjørte bussen om Liland. <br/>
Som tenåring husker jeg godt krigsutbruddet 9. april 1940. Helgen før ble det arrangert "Merskarrenn". Denne gang fra Skånland til Liland. Og i den forbindelse kjørte vi senere i uken tilskuerne til Stordalskrysset med hest og slede, for igjen å ta bussen videre. Store snemengder var falt i den tiden og Evenesmarkveien var sperret, selvfølgelig kjørte bussen om Liland. <br/>
Linje 868: Linje 867:
=== Legeskyssbåten i Ofoten ===
=== Legeskyssbåten i Ofoten ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Legeskyssbåten}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Legeskyssbåten}}
''av Mikal Susæg''  <sub>(Mikal Andreas Susæg 1914-1987)</sub> <br/>
''av Mikal Susæg''  <small>(Mikal Andreas Susæg 1914-1987)</small> <br/>


Bildet er tatt før århundreskiftet. <br/>
Bildet er tatt før århundreskiftet. <br/>
Linje 885: Linje 884:


=== Leserbrev ===
=== Leserbrev ===
<br/>
''av A. Bartholsen'' <small>(Arthur Markus Bartholsen 1908-1991)</small> <br/>
'''A. Bartholsen''' <small>(Arthur Markus Bartholsen 1908-1991)</small> <br/>
Fra min bror Helge Bartholsen har jeg fått tilsendt [[Fimbul nr 2 - 1976|hefte II]] av skriftet Fimbul. <br/>
Fra min bror Helge Bartholsen har jeg fått tilsendt [[Fimbul nr 2 - 1976|hefte II]] av skriftet Fimbul. <br/>


Linje 915: Linje 913:
=== Gammelt rim fra Ofoten ===
=== Gammelt rim fra Ofoten ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Dikt}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Dikt}}
<br/>
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>
 
:Høy i hattan <br/>
:Høy i hattan <br/>
:bratt i nakkan <br/>
:bratt i nakkan <br/>
Linje 945: Linje 944:
Bratteste stigningen på rørgata er 45° og vannfallet inne i rørene nederst utgjør 50 kilos trykkbelastning, så det er en kolossal kraft som er regjerer. <br/>
Bratteste stigningen på rørgata er 45° og vannfallet inne i rørene nederst utgjør 50 kilos trykkbelastning, så det er en kolossal kraft som er regjerer. <br/>


Arbeidet med ny kraftstasjon i Bogen startet i 1950. Stasjonen skulle avløse tidligere stasjon i Vassbotten som var bygget med henblikk på gruvedrifta. Det var entreprenør Olav B. Vinje fra Vesterålen som fikk entreprisen. Han fikk en anleggsingeniør fra Oslo som het Bakke (I parentes bemerket: Han var den samme som sto for befraktningen av "Monolitten" til Oslo) og han var totalt avhengig av medisin da han led av hjertekrampe. En gang han skulle være med opp på fjellet, gikk det med tre glass Nitroglyserin på oppturen, det var selvfølgelig en meget anstrengende tur. Da de kom til dammen var han sluppet opp for Nitroglyserin. Nedturen gjenstod, og da de kom fram til Djupvannet greide han ikke mer. Nå var gode råd dyre, for ned måtte de jo. På denne tiden brukte man fremdeles den gamle "Skråveien" som gikk i loddrette fjellsida på Niingsaksla, fra Djupvannet fram til "Flåget". Det var ikke annet å gjøre enn at Lambert Lambertsen fikk prøve å bære Bakken ned til Bogen. Han var  
Arbeidet med ny kraftstasjon i Bogen startet i 1950. Stasjonen skulle avløse tidligere stasjon i Vassbotten som var bygget med henblikk på gruvedrifta. Det var entreprenør Olav B. Vinje fra Vesterålen som fikk entreprisen. Han fikk en anleggsingeniør fra Oslo som het Bakke (I parentes bemerket: Han var den samme som sto for befraktningen av "Monolitten" til Oslo) og han var totalt avhengig av medisin da han led av hjertekrampe. En gang han skulle være med opp på fjellet, gikk det med tre glass Nitroglyserin på oppturen, det var selvfølgelig en meget anstrengende tur. Da de kom til dammen var han sluppet opp for Nitroglyserin. Nedturen gjenstod, og da de kom fram til Djupvannet greide han ikke mer. Nå var gode råd dyre, for ned måtte de jo. På denne tiden brukte man fremdeles den gamle "Skråveien" som gikk i loddrette fjellsida på Niingsaksla, fra Djupvannet fram til "Flåget". Det var ikke annet å gjøre enn at Lambert Lambertsen fikk prøve å bære Bakken ned til Bogen. Han var imidlertid ikke av de letteste, han veide drøye 80 kilo, så det ble et tungt slit langs den vanskelige Skråveien. Lambert måtte delvis bære han på ryggen, delvis dra han nedover. Men det gikk bra likevel. <br/>
imidlertid ikke av de letteste, han veide drøye 80 kilo, så det ble et tungt slit langs den vanskelige Skråveien. Lambert måtte delvis bære han på ryggen, delvis dra han nedover. Men det gikk bra likevel. <br/>


Peder Fjellheim var en av de som arbeidet på Niingen-anlegget. Han var kjent for sin evne til å finne løsninger på alle mulige slags problemer som kunne oppstå under arbeidet. <br/>
Peder Fjellheim var en av de som arbeidet på Niingen-anlegget. Han var kjent for sin evne til å finne løsninger på alle mulige slags problemer som kunne oppstå under arbeidet. <br/>
Linje 955: Linje 953:
ja, selvfølgelig utover regnvåte Eivind. Sement og fuktighet, en kan selv tenke seg situasjonen. <br/>
ja, selvfølgelig utover regnvåte Eivind. Sement og fuktighet, en kan selv tenke seg situasjonen. <br/>


En av skytebasene, han het forøvrig Bakken, skulle en gang foreta noe sprengning nede ved innslagstunellen til selve kraftstasjonen. Han hadde montert to skott, men bare det ene gikk av. Det varte og  
En av skytebasene, han het forøvrig Bakken, skulle en gang foreta noe sprengning nede ved innslagstunellen til selve kraftstasjonen. Han hadde montert to skott, men bare det ene gikk av. Det varte og det rakk, men det andre skuddet ville ikke gå av. Vel, det var ikke annet å gjøre for Bakken, som slett ikke var av engstelig karakter, enn å krype inn i tunellen og foreta en befaring. Han finner lunten og begynner å skjære av denne for å la om. Men mens han holdt på med dette, kom skuddet. Det sies at Bakken ble kastet 15 meter ut gjennom tunellen – men berget livet. Han var meget stygt skadet, men han var en hardhaus, og svimte ikke av før de kom fram til Øyjord på vei til Narvik Sykehus. <br/>
det rakk, men det andre skuddet ville ikke gå av. Vel, det var ikke annet å gjøre for Bakken, som slett ikke var av engstelig karakter, enn å krype inn i tunellen og foreta en befaring. Han finner lunten og begynner å skjære av denne for å la om. Men mens han holdt på med dette, kom skuddet. Det sies at Bakken ble kastet 15 meter ut gjennom tunellen  
— men berget livet. Han var meget stygt skadet, men han var en hardhaus, og svimte ikke av før de kom fram til Øyjord på vei til Narvik Sykehus. <br/>


Selv om historien om skytebasen kan være munter, ulykken til tross, skjedde det to ulykker som slett ikke fikk noen hyggelig ende. Den ene var sneskredet i Niingen, som vel dere flest eldre enda husker meget godt. Skredet gikk 21. januar 1952 kl. 14, midt i arbeidstiden. Det var snekov og vestavindskuling med levær. Tung sne løsnet oppe i fjellsida, akkurat under vaktskifte for to arbeidslag. 5 mann mistet livet i skredet, og flere kom til skade.  <br/>
Selv om historien om skytebasen kan være munter, ulykken til tross, skjedde det to ulykker som slett ikke fikk noen hyggelig ende. Den ene var sneskredet i Niingen, som vel dere flest eldre enda husker meget godt. Skredet gikk 21. januar 1952 kl. 14, midt i arbeidstiden. Det var snekov og vestavindskuling med levær. Tung sne løsnet oppe i fjellsida, akkurat under vaktskifte for to arbeidslag. 5 mann mistet livet i skredet, og flere kom til skade.  <br/>
Linje 967: Linje 963:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|"Tirpitz"<br/>Smugfotografert av John Eid & Lambert Lambertsen utenfor Dragvik}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|"Tirpitz"<br/>Smugfotografert av John Eid & Lambert Lambertsen utenfor Dragvik}}


Kapitulasjonen skjedde som kjent den 8. mai, men allerede dagen før denne datoen hadde man i bygda aning om at noe "noe var i jer e". Den 7. mai var det allerede klart at kapitulasjonen ville komme. Hjemmestyrken hadde ei avdeling i Bogen, og områdesjef for denne var Johan Elvemo. Det var gjennom denne hjemmestyrken —  
Kapitulasjonen skjedde som kjent den 8. mai, men allerede dagen før denne datoen hadde man i bygda aning om at noe "noe var i jere". Den 7. mai var det allerede klart at kapitulasjonen ville komme. Hjemmestyrken hadde ei avdeling i Bogen, og områdesjef for denne var Johan Elvemo. Det var gjennom denne hjemmestyrken — senere hjemmefronten — man fikk beskjed om kapitulasjonen. Man var moblisert fram til den 8. mai da "norskene" kunne overta vaktholdet, og frigjøringen var et faktum. <br/>
senere hjemmefronten - man fikk beskjed om kapitulasjonen. Man var moblisert fram til den 8. mai da "norskene" kunne overta vaktholdet, og frigjøringen var et faktum. <br/>


Den første 17. maifeiringen etter frigjøringen fikk selvsagt en enorm oppslutning. Den første 17. maikomiteen i Bogen var en folkevalgtkomité med Asmund Elvheim som formann. Folketoget var meget stort, det rakk helt fra Bogen gamle folkeskole (nå A. J. Strøms forretning) over den gamle riksveibrua (ved samfunnshuset) og til kommunens kontorbygning. Fremst i togprosesjonen gikk speiderne. Noe musikk-korps hadde man ikke, men jubelen og gledesbrusen under denne første lovlige 17. maifeiring på 5 år veide opp for det. Nevnes bør det at hele russefangeleiren (ca 700 mann) — fangene var nå selvsagt satt fri — hadde lyst til å delta i feiringen og toget. Fangene fikk lov til å delta i folketoget, skjønt det var bare de som hadde klart å skaffe deg skikkelige klær som fikk være med å masrjere. I toget bar fangene transparenter av blant aannet Stalin og Kong Haakon VII. Også en kontingent tsjekkere fikk være med å gå i toget. Disse bar også transparenter. <br/>
Den første 17. maifeiringen etter frigjøringen fikk selvsagt en enorm oppslutning. Den første 17. maikomiteen i Bogen var en folkevalgtkomité med Asmund Elvheim som formann. Folketoget var meget stort, det rakk helt fra Bogen gamle folkeskole (nå A. J. Strøms forretning) over den gamle riksveibrua (ved samfunnshuset) og til kommunens kontorbygning. Fremst i togprosesjonen gikk speiderne. Noe musikk-korps hadde man ikke, men jubelen og gledesbrusen under denne første lovlige 17. maifeiring på 5 år veide opp for det. Nevnes bør det at hele russefangeleiren (ca 700 mann) — fangene var nå selvsagt satt fri — hadde lyst til å delta i feiringen og toget. Fangene fikk lov til å delta i folketoget, skjønt det var bare de som hadde klart å skaffe deg skikkelige klær som fikk være med å masrjere. I toget bar fangene transparenter av blant aannet Stalin og Kong Haakon VII. Også en kontingent tsjekkere fikk være med å gå i toget. Disse bar også transparenter. <br/>


Selve 17. mai-arrangementet ble holdt på folkeskolen. Orlogskaptein Meyer holdt dagens tale. Representanter for fangene var også framme  
Selve 17. mai-arrangementet ble holdt på folkeskolen. Orlogskaptein Meyer holdt dagens tale. Representanter for fangene var også framme  
med taler og takksigelser, blant aannet en russisk offiser. <br/>  
med taler og takksigelser, blant annet en russisk offiser. <br/>  


Også i Evenes har det vært fangeleir for russefanger under krigen. Leiren var plassert ved Olaf Bergviks gård på Bergviknesset i Bogen, og omlag 700 fanger kunne være samlet her. Russefangeleiren i Bogen ble opprettet omkring begynnelsen av 1943, og opprettholdt helt til kapitulasjonen. Fangene kom hit på forskjellig vis, helst om natten. <br/>
Også i Evenes har det vært fangeleir for russefanger under krigen. Leiren var plassert ved Olaf Bergviks gård på Bergviknesset i Bogen, og omlag 700 fanger kunne være samlet her. Russefangeleiren i Bogen ble opprettet omkring begynnelsen av 1943, og opprettholdt helt til kapitulasjonen. Fangene kom hit på forskjellig vis, helst om natten. <br/>
Linje 985: Linje 980:
Det var ikke bare denne russefangeleiren i bygda under krigen. Også en mindre leir var opprettet, hvor det ble holdt fanget omkring 200 andre østeuropéere, såsom serbere, jugoslaver og tsjekkere. <br/>
Det var ikke bare denne russefangeleiren i bygda under krigen. Også en mindre leir var opprettet, hvor det ble holdt fanget omkring 200 andre østeuropéere, såsom serbere, jugoslaver og tsjekkere. <br/>


I Dragvikosen hadde tyskerne to prammer som de hadde bygget ei brakke på. Her ble det holdt fanget tyske desertører. Om disse fortelles det at de faktisk om mulig fikk enda dårligere behandling enn russerne. Det fortelles at i sprengkulde kunne man oppleve å se disSe fangene uten annet fottøy enn strisekker som de hadde revet sund og tullet rundt føttene. Det har vært øyevitne på at i allefall en fange frøs ihjel som følge av blant annet dette. <br/>
I Dragvikosen hadde tyskerne to prammer som de hadde bygget ei brakke på. Her ble det holdt fanget tyske desertører. Om disse fortelles det at de faktisk om mulig fikk enda dårligere behandling enn russerne. Det fortelles at i sprengkulde kunne man oppleve å se disse fangene uten annet fottøy enn strisekker som de hadde revet sund og tullet rundt føttene. Det har vært øyevitne på at i alle fall en fange frøs ihjel som følge av blant annet dette. <br/>
<br/>
<br/>


===Folketelling 1875===
===Folketelling 1875===
''Arkivmateriale bearbeidet av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]''<br/>
''Arkivmateriale bearbeidet av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]''<br/>
<small>Dette er et utdrag av folketellingen. For å se digitalarkivets transkripsjon av folketellingen, gå til [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01052432000001 tellingskrets 1 (Bjellgam og vestover)] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/tellingskrets/tf01052432000863 tellingskrets 2 (Osmarken/Leiros og østover)].</small><br/>
<br/>
<br/>
=====RAMNES=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''RAMNES'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga paa gaarden i 1875, da matrikkelnummer 1, av 1 wog, naa gårdsnummer 1, med skyld 1,12 mark.
| Utdrag av folketellinga paa gaarden i 1875, da matrikkelnummer 1, av 1 wog, naa gårdsnummer 1, med skyld 1,12 mark.
|}
|}
<br/>
{| width="800"
{| width="800"
|-
|-
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| || [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000020 Se digitalarkivet]
|-
|-
| Søren Vang, husfar, gårdbruker, selveier, fisker || gift || født || 1844 || i Hitteren prestegjeld
| Søren Vang, husfar, gårdbruker, selveier, fisker || gift || født || 1844 || i Hitteren prestegjeld
Linje 1 013: Linje 1 009:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====SKAR=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''SKAR'''
|-
|-
| Folketellinga paa gaarden i 1875 var disse tilstede, da matrikkelnummer 2, naa gårdsnummer 2, med samlet skyldmark av  5,07, tidligere 3 skylddaler.
| Folketellinga paa gaarden i 1875 var disse tilstede, da matrikkelnummer 2, naa gårdsnummer 2, med samlet skyldmark av  5,07, tidligere 3 skylddaler.
Linje 1 023: Linje 1 018:
{| width="800"
{| width="800"
|-
|-
| colspan="5"|<u>Løpenummer 2b og 4a. Viken</u>
| colspan="4"|<u>Løpenummer 2b og 4a. Viken</u> || [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000049 Se digitalarkivet]
|-
|-
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
Linje 1 047: Linje 1 042:
{| width="800"
{| width="800"
|-
|-
| colspan="5"|<u>Løpenummer 5b og 4c/2. Skard</u>
| colspan="4"|<u>Løpenummer 5b og 4c/2. Skard</u> || [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000059 Se digitalarkivet]
|-
|-
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
Linje 1 067: Linje 1 062:
{| width="800"
{| width="800"
|-
|-
| colspan="5"|<u>Løpenummer 5a og 4c/1. Skard</u>
| colspan="4"|<u>Løpenummer 5a og 4c/1. Skard</u> || [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000067 Se digitalarkivet]
|-
|-
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
Linje 1 095: Linje 1 090:
{| width="800"
{| width="800"
|-
|-
| colspan="5"|<u>Løpenummer 2a og 4a. Øverland</u>
| colspan="4"|<u>Løpenummer 2a og 4a. Øverland</u> || [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000079 Se digitalarkivet]
|-
|-
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
Linje 1 121: Linje 1 116:
{| width="800"
{| width="800"
|-
|-
| colspan="5"|<u>Løpenummer 2, 3 og 4b. Skard</u>
| colspan="4"|<u>Løpenummer 2, 3 og 4b. Skard</u> || [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000090 Se digitalarkivet]
|-
|-
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
| width="400"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
Linje 1 139: Linje 1 134:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====TORRESTAD=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''TORRESTAD'''
|-
|-
| Folketellinga paa gaarden i 1875, hvor følgende var tilstede. Matrikkelnummer 3, naa gårdsnummer 3 med samlet 8,70 Skyldmark, tidligere 5 Skylddaler 3 ort.
| Folketellinga paa gaarden i 1875, hvor følgende var tilstede. Matrikkelnummer 3, naa gårdsnummer 3 med samlet 8,70 Skyldmark, tidligere 5 Skylddaler 3 ort.
Linje 1 341: Linje 1 335:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====LUNDENE=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''LUNDENE'''
|-
|-
| Folketellinga paa gaarden i 1875, var følgende var tilstede da.
| Folketellinga paa gaarden i 1875, var følgende var tilstede da.
Linje 1 432: Linje 1 425:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====EVENESMARK=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''EVENESMARK'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga fra 1875 hvad angaar nedenfornevnte gaarder.
| Utdrag av folketellinga fra 1875 hvad angaar nedenfornevnte gaarder.
Linje 1 587: Linje 1 579:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====OSMARK=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''OSMARK'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden Osmark.
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden Osmark.
Linje 1 646: Linje 1 637:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====LIEN=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''LIEN'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga foretatt 31. desember 1875.
| Utdrag av folketellinga foretatt 31. desember 1875.
Linje 1 695: Linje 1 685:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====LILANDSKAR=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''LILANDSKAR'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.
| Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.
Linje 1 777: Linje 1 766:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====VOLD=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''VOLD'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.
| Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.
Linje 1 852: Linje 1 840:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====LILAND=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''LILAND'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875 og matrikkelnummer 16.
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875 og matrikkelnummer 16.
Linje 2 064: Linje 2 051:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====ØJEN=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''ØJEN'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga for gaarden 1875.
| Utdrag av folketellinga for gaarden 1875.
Linje 2 092: Linje 2 078:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====BJELGAM=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''BJELGAM'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875.
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875.
Linje 2 136: Linje 2 121:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====LEIROS=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''LEIROS'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.
Linje 2 215: Linje 2 199:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====LAXAA=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''LAXAA'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.
Linje 2 300: Linje 2 283:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====DRAGVIK=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''DRAGVIK'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.
Linje 2 392: Linje 2 374:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====STRAND=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''STRAND'''
|-
|-
| Utdrag av den almindelige folketelling av 31. desember 1875, hva angaar ovennevnte gaard.
| Utdrag av den almindelige folketelling av 31. desember 1875, hva angaar ovennevnte gaard.
Linje 2 517: Linje 2 498:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====BERGVIK=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''BERGVIK'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Bergvik.
| Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Bergvik.
Linje 2 641: Linje 2 621:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====KLEVEN=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''KLEVEN'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Kleven.
| Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Kleven.
Linje 2 734: Linje 2 713:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====LENVIKMARK=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''LENVIKMARK'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875.
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875.
Linje 2 878: Linje 2 856:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====ØSTERVIK=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''ØSTERVIK'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende denne gaard.
| Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende denne gaard.
Linje 3 021: Linje 2 998:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====BOTN=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''BOTN'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden.
| Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden.
Linje 3 088: Linje 3 064:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====BOTNMARK=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''BOTNMARK'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.
| Utdrag av folketellinga paa gaarden 31. desember 1875.
Linje 3 160: Linje 3 135:
|}
|}
<br/>
<br/>
=====FURE=====
{| width="800"
{| width="800"
|-
| '''FURE'''
|-
|-
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875 vedkommende matrikkelnummer 29.
| Utdrag av folketellinga av 31. desember 1875 vedkommende matrikkelnummer 29.
Linje 3 199: Linje 3 173:
| Løpenummer 71 b. Brenaa Ytre med skyld av || 0 ort || align="right"|4 skilling || || ||
| Løpenummer 71 b. Brenaa Ytre med skyld av || 0 ort || align="right"|4 skilling || || ||
|-
|-
|  || 4 ort || align="right"|18 skilling || || ||
|  || 4 ort || align="right"|18 skilling || || ||  
|-
|-
| colspan="6" height ="10" |  
| colspan="6" height ="10" |  
Linje 3 209: Linje 3 183:
| Løpenummer 71 a 2. Tangvik med skyld av || 0 ort || align="right"|4 skilling || || ||
| Løpenummer 71 a 2. Tangvik med skyld av || 0 ort || align="right"|4 skilling || || ||
|-
|-
|  || 4 ort || align="right"|14 skilling || || ||
|  || 4 ort || align="right"|14 skilling || || ||  
|}
|}
<br/>
<br/>
Linje 3 269: Linje 3 243:
| Løpenummer 71 b. Brenna Ytre med skyld av || 0 ort || align="right"|14 skilling || || ||
| Løpenummer 71 b. Brenna Ytre med skyld av || 0 ort || align="right"|14 skilling || || ||
|-
|-
|  || 4 ort || align="right"|28 skilling || || ||
|  || 4 ort || align="right"|28 skilling || || || (4 Daler 4 skilling)?
|-
|-
| colspan="6" height ="10" |  
| colspan="6" height ="10" |  
Linje 3 329: Linje 3 303:
|}
|}
<br/>
<br/>
====Fortsettes====
{| width="800"
|-
| colspan="5"|<u>Løpenummer 74 a, skyld 4 ort 14 skilling, naa bruksnummer 8 av skyldmark 0,34</u> || [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001556 Se digitalarkivet]
|-
| width="330"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| || width="70"| ||
|-
| Adam Mikkelsen, husfar, gårdbruker, selveier ||  || gift || født || 1828 || i Gillevara
|-
| Beret Andersdatter, hans kone ||  || gift || født || 1826 || i Eivindnæs sogn
|-
| Mical Adamsen, deres søn ||  || ugift || født || 1861 || i Eivindnæs sogn
|-
| Jonette Adamsdatter, deres datter, hushjelp ||  || ugift || født || 1857 || i Eivindnæs sogn
|-
| Ane Adamsdatter, deres datter ||  || ugift || født || 1859 || i Eivindnæs sogn
|-
| Antonette Adamsdatter, deres datter ||  || ugift || født || 1866 || i Eivindnæs sogn
|-
| Petra Adamsdatter, deres datter ||  || ugift || født || 1869 || i Eivindnæs sogn
|-
| Abraham Andersen, kaarmand ||  || enkemand || født || 1786 || i Sverige
|-
| Elias Kristiansen, fisker, tilreisende ||  || ugift || født || 1853 || i Lødingen sogn
|-
| Lars Kristiansen, fisker, tilreisende ||  || ugift || født || 1857 || i Lødingen sogn
|-
| colspan="6" height ="20" |
|-
| colspan="6"|Paa dette bruket løpenummer 74 var det utstedt Kongelig skjøte datert 13. desember 1856, tinglest 22. september 1857, til Abraham Andersen for 130 Spesiedaler + aarlig avgift av 3 Sjp. 3 1/3 fj. kar byg. <br/>Abraham Andersen ses aa ha utstedt skjøte datert 21. tinglest 22. september 1857 til Peter Elias Petersen paa halvdelen av eiendommen for 100 Spesiedaler + kaar til selgeren.
|-
| colspan="6" height ="10" |
|-
|colspan="6"|Skylddeling avholdt 5. oktober 1870, tinglest 23. mai 1871, saaledes:
|-
| Løpenummer 74 a. Hovedbruket med skyld paa || 4 ort || align="right"|14 skilling || || ||
|-
| Løpenummer 74 b. Brenna med skyld paa || 0 ort || align="right"|14 skilling || || ||
|-
|  || 4 ort || align="right"|28 skilling || || || 1 Daler 4 skilling
|-
| colspan="6" height ="10" |
|-
| colspan="6"|Hjemmelsbrev datert og tinglest 23. mai 1868 paa skifte efter Ulrikke Andersdatter til Adam Mikkelsen paa halvdelen av dette bruk for 165 Spesiedaler + kaar til Abraham Andersen av aarlig verdi av 20 Spesiedaler. <br/>Adam Mikkelsen var som saadan eier og bruker av eiendommen løpenummer 74 a ved folketellinga i 1875.
|}
<br/>
<br/>


Linje 3 353: Linje 3 370:
<br/>
<br/>
=== Gamle bilder ===
=== Gamle bilder ===
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


Gamle bilder er uerstattelige.<br/>
Gamle bilder er uerstattelige.<br/>
Linje 3 360: Linje 3 378:
Det sikrer bildene for ettertiden.<br/>
Det sikrer bildene for ettertiden.<br/>


{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 03}}
[[Kategori:Fimbul]]


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
[[Kategori:1977]]
[[Kategori:1977]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 605

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/692456...2027535»