Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 4 - 1978: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 4 - 1978 (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:52
, 15. des. 2023Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 4 - 1978 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 4 - 1978
Ingen redigeringsforklaring |
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 4 - 1978 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 4 - 1978) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. | |||
=== St. Hans === | === St. Hans === | ||
''av Borghild Blix-Aune'', < | ''av Borghild Blix-Aune'', <small>diktet er også gjengitt i [[Fimbul nr 12 - 1991#St. Hans - en utflytters lengsel|Fimbul nr 12]] og [[Fimbul nr 32 - 2014#St. Hans|Fimbul nr 32]]<br /> </small> | ||
{| | {| | ||
|- valign="top" | |- valign="top" | ||
| Linje 76: | Linje 74: | ||
# Ole Amundsen, Raan-Elv | # Ole Amundsen, Raan-Elv | ||
NB. Nomereringen av underskriftene er foretatt av avskriveren, | NB. Nomereringen av underskriftene er foretatt av avskriveren, forat de skulle komme i den orden de er gjentatt i rubriserte verk. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
Nordlands Amt, 20de Juni i 1814. <br/> | Nordlands Amt, 20de Juni i 1814. <br/> | ||
| Linje 95: | Linje 93: | ||
<br/> | <br/> | ||
===== Bjarne Dalhaug ===== | ===== Bjarne Dalhaug ===== | ||
Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i Bjørkåsen gruver. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/> | Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i [[Bjørkåsen gruver]]. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/> | ||
Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/> | Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/> | ||
| Linje 113: | Linje 111: | ||
<br/> | <br/> | ||
===== Hjelp! ===== | ===== Hjelp! ===== | ||
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] <br/> | |||
'''Vi trenger mer stoff fra Evenesmark - Forra - Lenvikmark!''' <br/> | '''Vi trenger mer stoff fra Evenesmark - Forra - Lenvikmark!''' <br/> | ||
'''Kontakt oss!'''<br/> | '''Kontakt oss!'''<br/> | ||
| Linje 119: | Linje 118: | ||
=== Rogndalsturen === | === Rogndalsturen === | ||
''av lærer Petter Steinmo''<br/> | ''av lærer Petter Steinmo'', <small>(Petter Steinmo 1884-1961)</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
|- | |- | ||
| Linje 203: | Linje 202: | ||
=== En aften i Ofoten gamle prestegaard === | === En aften i Ofoten gamle prestegaard === | ||
''av Olav Holm'' <br/> | |||
Ofotens gamle Prestegaard, der formodentlig, naar disse linjer nedskrives, "er samlet til sine Fædre", var nesten bleven en Sagnfigur i Nordland. Den skulde Prest efter Prest være bleven repareret, men man kvidde sig for at tage det store Skridt; den var Aar for Aar sunken mere og mere sammen, uden at der var bleven gjordt de fornødne Opofrelser for at faa den ny, og der fortaltes nu de mest eventyrlige Ting om, hvorledes man i de sidste Aar pleide at arangere sig derinde. At hele Prestegaardens Familie var indskrænket til omtrent et eneste beboeligt værelse, var for lenge siden en bekjent sag, at der aarlig aars foretoges store Udtællinger til Doktor og Apotek for Træk og Tandpine, var også en bekjendt sag, og at Reisende, trods al den fri Værtsfolkene udfoldet Elskverdighet og Omhu, alligevel kunde komme i at stifte ufrivillig Bekjendskab med en Nordlandsstorm, ved ogsaa Alle her nordpaa. At den allerede for lenge siden havde faaet sit reglementerende Udstyr af Spøgelser og Gjengangere og at den saaledes i al sin Elendighet ligesom var løfted over i en spirituel Verden, derom behøvde vi heller ikke at fortelle nogen Nordlænding. <br/> | |||
Hvor gammel den egentlig er, ser vi oss ikke istand til at meddele, men tømmeret i den, fortalte en venn oss, fra Hvem vi har disse Notiser havde engang ligget i gamle Ankenæs Kirke, og da den blev nedreven førud derfra og benytted til en ny Præstegaard. Vedkommende mener - hva man formodentlig ad offisiel Vei vilde kunne faa sikker Oplysning om at hvis den nuværende Præstegaards Ælde sattes til 200 Aar var det i formeget. <br/> | |||
Og 200-aarig saa den da ogsaa ud - det vil Enhver bevidne, som en gang har seet den. Det var en firkantet fortrykt Kasse af de skaaned fra Unionstiden, der laa oppe i et lidet Bakkehæld. Den "grønskede" paa lang Afstand, og da alle Omgivelser var huggede bort og den laa meget udsat, gjorde Indtrykket af baade farlighet og Uhygge. Den saa ganske ud som en Gjenganger paa Vandring. Trappene var, naar man skulle gaa ind, saa myge og morkne at man kunde frygte for at man skulde trøde igjennom, og Dørene skallede af i et Slags brun Farve, som de engang i Tiden havde havt. Taget laa trykket tæt ned paa Bygningen og berøv den saa at sige frit Aandedræt, og Græset ovenpaa dette førte en kar og kummerlig Tilværelse. Vinduerne var af de almindelige smaa, fængselsaktige, og en og anden Rude spillede i grønlig Farve. Gjennom hver fuge i Væggen kunde Kniven sættes. <br/> | |||
Og saa inde i Gangen! "Morgenbladet" fra 1819 og "Almuevennen" med ufortolkelige Billeder tilfredsstillende de svundne Slægters Smag for Tapetseri og Billedværk - imellem skinnende gammelt middryssende Tømmer, der satte skyer, naar man var uforsiktig nok til at komme det for nær - og store kviste stod op af Gulvet og dannede Veivisere for flytende Vandstrømme eller indbrytende Regnskyld. Den store Trappe i Krogen til Høyre hang som et Faldrep op til anden Etage - tynd og Skarpslibt, saa at man, hvis man ikke tok sig ivare, naar man skulde gaa op, kunde risikere at faa sit Skinneben kvæstet som af en Ljaa. Og saa disse Ekkoer i anden Etage, naar man gik henover Gulvet, med Knaging forover, bagover, tilhøyjre, tilvenstre, over den hele Reisning som i en gammel Skude i Storm! <br/> | |||
Læg nu hertil det læderagtige, Indtørrede i alle Vægge og panelinger, der ingen ydre Zir havde mottaget, de pustende Sprækker i alle Retninger hvor lys slukkede og Børn fik sig en Forkjølelse paa Halsen, naar de kom dem for nær, de tusind sildrende Hul paa Taget, der i Stunder lagde Beslag paa alle Præstegaardens kopper og Kjørrel, Sneskavlerne i kontoret, hvor præsten skrev med Vanter og i ledige Stunder lærte sine Smaagutter at kaste Snebold, og De vil have Billedet af Ofotens gamle Prestegaard. <br/> | |||
Men her kom jeg ind en Septemberaften sammen med en forhenværende Amerikaner, der gjorde Rejser som Bygmester i disse Egne. <br/> | |||
Som vi kom opover Markerne, saa vi et lidet Gutteansikt, der holdt paa at sjaue med noget Hø nede paa Marken, øjeblikkelig forlade dette Arbejde og springe hen i Kjøkenvinduet og raabe ind: "Mor, der kommer Nogen". <br/> | |||
Strax efter viste Fruen sig og modtog os venlig og førte os ind i, som hun udtrygte sig, "sin eneste Stue". Præsten var ikke hjemme, men var dragen i Sognebud til en af Fjeldgaardene, hvorfra han imidlertid dog snart kunde ventes tilbage. <br/> | |||
"Jeg ved ikke om min Mand har en Pibe at byde Eder eller ej", Sagde den elskverdige Frue og gik hen og ruslede ved sin Mands Tobaksbord; "Men han siger altid, at de er saa tørre, og saaledes er det formodentlig denne Gang ogsaa". <br/> | |||
"Tak, Frue, vi skal nok sørge for os selv", sagde min Ledsager - vi var begge kjende før i Huset; "men saa gaar det, ser De, der er saa faa i Nordland at holde Piber for, derfor blive de gjerne tørre ogsaa". <br/> | |||
"Ja", sagde Fruen, "og naar de kommer, saa kommer de som en Tyv om Natten ogsaa", lagde hun smilende til. <br/> | |||
"Ja, det kan jeg ogsaa bevidne", sagde jeg, "og der hendte ogsaa en ganske morsom Historie i et af Nabopræstegjeldene hertil ganske nylig i saa Henseende". <br/> | |||
Fruen studsede. <br/> | |||
"Man ventede Amtmanden paa Besøg inde i Fjorden, og han kom naturligvis, da man mindst anede det. Fruen paa Handelsstedet fik først Øje paa ham og hans Dampskib ude i Fjorden, og sendte strax Bud til Præstegaarden om at faa laane 12 Eg. Præstefruen havde netop 12 Æg, som hun havde gjemt til Amtmanden, dem sendte hun da afsted, men han kom ikke der, og Fruen sendte da Æggene op igjen, og saaledes for da disse 12 Æg og vandrede op og ned, intil det viste seg, at han sejlede dem begge forbi. 14 Dage efter kom han igjen, men da havde de ingen Æg." <br/> | |||
"Uf ja", sagde Fruen, som hun skulde have vært i lignende Kasus, men lod dog et Smil falde; hun gikk hen og satte et Glas Vin frem til os, og strax efter kom ogsaa hendes Mand. <br/> | |||
"Tør jeg spørge, Hr Pastor", sagde jeg, da vi alle havde faaet Plads omkring det lille hyggelige Bord og Fruen havde bragt et Glas Toddy ind, "hvor det De var i Sognebud nys?" | |||
"Ja det var et af de, jeg vil ikke sige uhyggeligste, men ialfald sørgeligste Sognebud, jeg nogensinde har havt." <br/> | |||
"Hvorledes det?" <br/> | |||
"Der kom en Pige herop til os fra Kristiania for en Tid siden. Da hun havde vært her en Stund, blev hun trolovet med en Gut, som jeg havde dengang, men som da de giftede sig, naturligvis flyttede fra mig. Men det var en knegt af en Gut, men jeg troede dog ikke han var fuldt saa gal, som han har vist sig at være. Han har nemlig været to Gange paa Strafarbeide, har i lang Tid været Bygdens mest beryktede Slaasskjempe, og han vilde aldrig være kommen i mit Brød heller, hvis jeg ikke havde syntes Synd i ham, da han gik her og intet Arbeide kunde faa. Men i denne "Karl" skulde hun blive indtaget. Det hører til Kjærlighedens Mysterier, hvorledes det skulde gaa til; thi hun var ganske vakker og tækkelig, men han var raa, brutal og vemmelig som faa. Vi søgte naturligvis at raade hende fra det, men det nyttede ikke; ham vilde hun have, og for hende var han vist den største fuldkommenhed i Verden. Ja, de fik hinanden ogsaa, men to Maaneder efter havde han forladt hende - han er rejst ud i Verden, Gud ved hvorhen - og nu ligger den unge pene Pige der oppe i en av vore mest afsidesliggende Fjeldgaarde med et lidet ulykkelig Væsen ved Siden af sig. Hun laa paa Høvlflis med et Par sammensyede Sække over sig, og er vist snart færdig til at vandre herfra ogsaa", sluttede Præsten deltagende. <br/> | |||
"Ja, det er besynderligt hvorledes det kan gaa til", sagde min Ledsager. <br/> | |||
"Ja, tænk Dem det", vendte Præsten sig til ham. "Komme fra Hovedstaden, blive gift med en dimitert Straffange og saa dø oppe i en avsides Fjeldgaard i Ofoten - er det ikke altfor sandt, at Herrens Veie er ubegripelige?" <br/> | |||
Deri var vi jo Alle enige; Fruen sad taus og syede, og en alvorlig Stemning lagde sig for Øjeblikket over vort lille Selskab. <br/> | |||
"Enhver som ikke er indfødt her i Nordland", tog Præsten atter til Orde, "vil aldrig komme til at føle sig heroppe, og navnlig er saadanne Væsener at beklage, som kommer herop og ikke har en eneste Fortrolig - thi os vil de jo aldrig tilfulde komme til at betragte som saadanne - som de kan slutte sig til. Naar de saa kommer ind paa Afveie, har de vanskeligere for at staa imot end nogen Anden." <br/> | |||
<br/> | |||
=== Kokkglunten som ble jægteskipper === | === Kokkglunten som ble jægteskipper === | ||
''av Kornelius Korneliussen'' < | ''av Kornelius Korneliussen'' <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small> <br/> | ||
Hans Johnsen var født og oppvokst på Ramnes. Som ungutt ble han kokk ombord i bygdefarjekten under tyske skipper Lambert Skrøder. En sommer hadde de vært sørafor og kom inn Ofotfjorden. På Skarstad-flaget ble de liggende i stilla. Det var en søndagsmorgen, og folket hjemme i bygda hadde alt ventet bygdefareren hjem igjen. Søndagsmorgenen da bygdefolket dro til kirken på Evenes, kunne de se jekta ute i fjorden. "Der har vi Bygdefareren" sa de alle. <br/> | Hans Johnsen var født og oppvokst på Ramnes. Som ungutt ble han kokk ombord i bygdefarjekten under tyske skipper Lambert Skrøder. En sommer hadde de vært sørafor og kom inn Ofotfjorden. På Skarstad-flaget ble de liggende i stilla. Det var en søndagsmorgen, og folket hjemme i bygda hadde alt ventet bygdefareren hjem igjen. Søndagsmorgenen da bygdefolket dro til kirken på Evenes, kunne de se jekta ute i fjorden. "Der har vi Bygdefareren" sa de alle. <br/> | ||
| Linje 219: | Linje 266: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''av J. A. Johnsen'' <br/> | ''av J. A. Johnsen'', <small>(John Andreas Johnsen 1891-1980)</small> <br /> | ||
En stjerneklar måneskinnskveld - var vi noen jenter og gutter som skulle følge en jente fra Lilandskar hjem. Hun og jeg gikk vel en 70 - 80 meter foran de andre. Plutselig ser jeg en rev ligge midt i veien - jeg trodde den lå å sov. Jeg fant en høvelig kjepp og lurte mig forsiktig hen til reven og ga den et kraftig slag i hodet, men den rørte sig ikke. Jeg tok den opp og fant at den var stivfrossen, og dette gjorde mig nokså flau, den hadde spist gift (fant jeg senere ut). Når de andre rakk fram til mig og reven, - fikk høre at jeg hadde jaktet på en stendød rev måtte jeg døye adskillig hånlatter. <br/> | En stjerneklar måneskinnskveld - var vi noen jenter og gutter som skulle følge en jente fra Lilandskar hjem. Hun og jeg gikk vel en 70 - 80 meter foran de andre. Plutselig ser jeg en rev ligge midt i veien - jeg trodde den lå å sov. Jeg fant en høvelig kjepp og lurte mig forsiktig hen til reven og ga den et kraftig slag i hodet, men den rørte sig ikke. Jeg tok den opp og fant at den var stivfrossen, og dette gjorde mig nokså flau, den hadde spist gift (fant jeg senere ut). Når de andre rakk fram til mig og reven, - fikk høre at jeg hadde jaktet på en stendød rev måtte jeg døye adskillig hånlatter. <br/> | ||
| Linje 234: | Linje 281: | ||
=== Småviltjakt og ulvespor === | === Småviltjakt og ulvespor === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''fortalt av J. A. Johnsen'' <br/> | ''fortalt av J. A. Johnsen'', <small>(John Andreas Johnsen 1891-1980)</small> <br /> | ||
Det var senhøsten rundt 1910 dette hendte. <br/> | Det var senhøsten rundt 1910 dette hendte. <br/> | ||
| Linje 248: | Linje 295: | ||
=== Korssteinen === | === Korssteinen === | ||
''av K. Korneliussen'' | ''av K. Korneliussen'', <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small> <br/> | ||
I gamle dager før jorden var utskiftet var der ikke grændser mellom nabogårdene heller, ikke før nødvendigheten efter hvert gjorde sig gjeldende, blev der avgåd skille. <br/> | I gamle dager før jorden var utskiftet var der ikke grændser mellom nabogårdene heller, ikke før nødvendigheten efter hvert gjorde sig gjeldende, blev der avgåd skille. <br/> | ||
| Linje 258: | Linje 305: | ||
Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/> | Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/> | ||
Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre | Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre etter sig i bakken stanset den farten, mens jord og steinsprut veltet over kjærringene og begrov dem, steinen rugget ennu lidt på sig og så falt den over på siden - rett oppå kjærringene. <br/> | ||
Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/> | Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/> | ||
| Linje 267: | Linje 314: | ||
=== Prestegårdshagen === | === Prestegårdshagen === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}} | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
<small>''- artikkelen ble også trykket i [[Fimbul nr 27 - 2009#Prestegårdshagen|Fimbul nr 27 - 2009]]''</small> <br/> | |||
Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/> | Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/> | ||
| Linje 277: | Linje 325: | ||
Jordmonnet i hagen besto mest av fjæresand og stein med et lite humuslag over. Men mulighetene var der, steinen ble brutt opp og jord påkjørt. I årenes løp ble der sikkert kjørt hundrevis lass myrjord, dertil kom så rikelig med husdyrgjødsel. Det gikk derfor ikke mange årene før det overalt i hagen var rikelig med fin muldjord. <br/> | Jordmonnet i hagen besto mest av fjæresand og stein med et lite humuslag over. Men mulighetene var der, steinen ble brutt opp og jord påkjørt. I årenes løp ble der sikkert kjørt hundrevis lass myrjord, dertil kom så rikelig med husdyrgjødsel. Det gikk derfor ikke mange årene før det overalt i hagen var rikelig med fin muldjord. <br/> | ||
Som fast hagearbeider lærte han opp en av husmennene under prestegården, en same Amund Haugbakk, som var meget lærenem og gjorde et utmerket arbeide. Han spadde gjerne opp kjøkkenhagen og var stolt når sengene lå der finsmuldret, jevne og sorte og med snorrette ganger imellom. Senere hjalp han også til med å plante og så, - fra da av titulerte han seg selv som gartner. <br/> | Som fast hagearbeider lærte han opp en av husmennene under prestegården, en same [[Fimbul nr 20 - 2001#Haugbakkvegen|Amund Haugbakk]], som var meget lærenem og gjorde et utmerket arbeide. Han spadde gjerne opp kjøkkenhagen og var stolt når sengene lå der finsmuldret, jevne og sorte og med snorrette ganger imellom. Senere hjalp han også til med å plante og så, - fra da av titulerte han seg selv som gartner. <br/> | ||
I solveggen av den 18 meter lange hovedbygningen ble der riktig en lun plass for blomster, som far drev meget med. Og han drev med grønnsaker, slik at vi helt fra de første år av hadde full vinterforsyning av gulrøtter, neper, kålrot, persillerøtter, pasternakrøtter og sukkererter. <br/> | I solveggen av den 18 meter lange hovedbygningen ble der riktig en lun plass for blomster, som far drev meget med. Og han drev med grønnsaker, slik at vi helt fra de første år av hadde full vinterforsyning av gulrøtter, neper, kålrot, persillerøtter, pasternakrøtter og sukkererter. <br/> | ||
Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner | Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner med mer. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/> | ||
Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin. | Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin. <br/> | ||
Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/> | Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/> | ||
Av blomstrende prydbusker var der bl a caprifolium, sibirsk ert, gullregn, sneboldtre, jasmin, syren og en liten rosenbusk: Persian Yellow. Det var jo ikke hvert år syrinene blomstret, det hendte i blandt at knoppene frøs om våren, men klarte de seg ble blomstringen imøtesett med stor forventning og glede. I prydhagen var det ellers også en liten gran, en lerk, flere spirearter, asal og berglønn | Av blomstrende prydbusker var der bl a caprifolium, sibirsk ert, gullregn, sneboldtre, jasmin, syren og en liten rosenbusk: Persian Yellow. Det var jo ikke hvert år syrinene blomstret, det hendte i blandt at knoppene frøs om våren, men klarte de seg ble blomstringen imøtesett med stor forventning og glede. I prydhagen var det ellers også en liten gran, en lerk, flere spirearter, asal og berglønn med flere. Lebeltet mot vest besto vesentlig av bjerk, rogn og selje, som alle vokste hurtig og med sitt tette løvhang ga et utmerket le for mindre hårdføre planter og for hagen i sin helhet. Langs innerkanten av lebeltet var der prydbusker av forskjellige slag. <br/> | ||
Innimellom trærne vokste der en mengde ville blomster, noen kom dit tilfeldig, | Innimellom trærne vokste der en mengde ville blomster, noen kom dit tilfeldig, for eksempel gul viol (fjellviol), andre plantet inn med vilje. <br/> | ||
Det hendte far fant et vakkert ugress, plantet det om og stelte godt med det og fikk fram vakre planter. En smørblomst f eks ble meget høy og kraftig og med store fylte blomster. En tistel ble til en kjempe på adskillig over mannshøyde. Ellers tålte han ikke ugress blandt sine dyrkede vekster, hagen var derfor også så ugressren som det var råd til å holde den, - og men alltid rene, sorte skarpt avgrensede ganger og veier. <br/> | Det hendte far fant et vakkert ugress, plantet det om og stelte godt med det og fikk fram vakre planter. En smørblomst f eks ble meget høy og kraftig og med store fylte blomster. En tistel ble til en kjempe på adskillig over mannshøyde. Ellers tålte han ikke ugress blandt sine dyrkede vekster, hagen var derfor også så ugressren som det var råd til å holde den, - og men alltid rene, sorte skarpt avgrensede ganger og veier. <br/> | ||
| Linje 297: | Linje 345: | ||
Ved bedømmelsen av de resultater far oppnådde må en erindre, at sommeren er kort i Nordland. Våren kom oftest ikke før i mai, og mai og juni kunne ofte være sure på grunn av vedholdende nordavind. (1. juli 1914 raste en veritabel snestorm). <br/> | Ved bedømmelsen av de resultater far oppnådde må en erindre, at sommeren er kort i Nordland. Våren kom oftest ikke før i mai, og mai og juni kunne ofte være sure på grunn av vedholdende nordavind. (1. juli 1914 raste en veritabel snestorm). <br/> | ||
Ved siden av hagebruket og alle andre gjøremål var far også en interessert og dyktig | Ved siden av hagebruket og alle andre gjøremål var far også en interessert og dyktig gårdbruker og mottok medalje og diplomer for sitt jord- og husdyrbruk. <br/> | ||
Engang fikk han tak i noen potetfrø, som han hadde morro av å prøve. Etter tre års prøvedrift fikk han en bøtte fine poteter av normal størrelse. Disse satte han så neste vår og fikk igjen 25 - tjuefem bøtter med fine matpoteter. En eller annen skrev om dette i avisen og så kom det brev fra mange kanter, til og med fra Amerika, med anmodning om prøver. Det ble så sydd små lerretsposer og sendt prøver til de som ba om det. De tiloversblevne ble brukt til settepoteter og ga i en årrekke om ikke 25 så dog meget rikt fold. De siste ble ødelagt ved nedenfornevnte brann i 1919. <br/> | Engang fikk han tak i noen potetfrø, som han hadde morro av å prøve. Etter tre års prøvedrift fikk han en bøtte fine poteter av normal størrelse. Disse satte han så neste vår og fikk igjen 25 - tjuefem bøtter med fine matpoteter. En eller annen skrev om dette i avisen og så kom det brev fra mange kanter, til og med fra Amerika, med anmodning om prøver. Det ble så sydd små lerretsposer og sendt prøver til de som ba om det. De tiloversblevne ble brukt til settepoteter og ga i en årrekke om ikke 25 så dog meget rikt fold. De siste ble ødelagt ved nedenfornevnte brann i 1919. <br/> | ||
| Linje 303: | Linje 351: | ||
I fars siste leveår ble hagen utvidet mot øst inntil fjøsbygningen og omfattet i alt ca 3 dekar. <br/> | I fars siste leveår ble hagen utvidet mot øst inntil fjøsbygningen og omfattet i alt ca 3 dekar. <br/> | ||
2. mai 1919 brente prestegården ned til grunnen og da | 2. mai 1919 brente prestegården ned til grunnen og da strøk en hel del av blomster og prydhagen også med. Men allerede kort tid etterpå var han i ferd med å opparbeide hagen på ny, og ved hans død 2½ år senere var hagen igjen så noenlunde i sin gamle skikkelse. <br/> | ||
Den siste vår fikk han gjennom en norsk ingeniør, som kom fra Johannesbrug, frø av en tidligere ukjent plante herhjemme - cosmea - frøet spirte og fra sitt sykeleie fulgte han nøye med i utviklingen og gledet seg meget, da vi kunne ta de første av disse sydafrikanske blomstene inn til han. <br/> | Den siste vår fikk han gjennom en norsk ingeniør, som kom fra Johannesbrug, frø av en tidligere ukjent plante herhjemme - cosmea - frøet spirte og fra sitt sykeleie fulgte han nøye med i utviklingen og gledet seg meget, da vi kunne ta de første av disse sydafrikanske blomstene inn til han. <br/> | ||
| Linje 313: | Linje 361: | ||
=== Østervikhvalen === | === Østervikhvalen === | ||
''Fortalt av Olav Bergvik'' | ''Fortalt av Olav Bergvik'', <small>(Olav N Bergvik 1888-1980)</small> <br/> | ||
Denne fortellingen skal være sann, etter hva "[[Fimbul]]" får opplyst: <br/> | Denne fortellingen skal være sann, etter hva "[[Fimbul]]" får opplyst: <br/> | ||
| Linje 329: | Linje 377: | ||
=== Gammelt fra Strand === | === Gammelt fra Strand === | ||
''av Kornelius Korneliussen'' | ''av Kornelius Korneliussen'', <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small> <br/> | ||
Denne gård var av dem som i det 14. århundre ble lagt ut til Ofoten kirke og prest, hvilket forhold fortsatte til 1822. <br/> | Denne gård var av dem som i det 14. århundre ble lagt ut til Ofoten kirke og prest, hvilket forhold fortsatte til 1822. <br/> | ||
| Linje 348: | Linje 396: | ||
=== Livet på prestegården === | === Livet på prestegården === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
<small>- artikkelen ble også trykket i [[Fimbul nr 27 - 2009#Evenes prestegård på prost Anderssens tid|Fimbul nr 27 - 2009]]''</small> <br/> | |||
[[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/> | [[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/> | ||
| Linje 366: | Linje 415: | ||
=== Konfirmasjonsforberedelser og kirkesøndager === | === Konfirmasjonsforberedelser og kirkesøndager === | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
Selve konfirmasjonsskolen varte i fire uker. De elevene som kom langveis fra, ballangen hørte til Evenes på den tiden, ble innkvartert på gårdene i distriktet. De som ikke fikk plass der bodde på prestegården. <br/> | Selve konfirmasjonsskolen varte i fire uker. De elevene som kom langveis fra, ballangen hørte til Evenes på den tiden, ble innkvartert på gårdene i distriktet. De som ikke fikk plass der bodde på prestegården. <br/> | ||
| Linje 398: | Linje 447: | ||
=== Bergviknesset === | === Bergviknesset === | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
Hvordan var det på Bergviknes i gamle dager? <br/> | Hvordan var det på Bergviknes i gamle dager? <br/> | ||
| Linje 414: | Linje 463: | ||
=== Forliset i sydishavet === | === Forliset i sydishavet === | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
Sjømannen Bertrand Rode var fetter av presten, og var lenge i Evenes. Han var mye på hvalfangst, - 16. sesong fikk han ødelagt beina slik at han måtte slutte. Han flyttet i 1912-26 til Sommervika og døde der i 1933-34. <br/> | Sjømannen Bertrand Rode var fetter av presten, og var lenge i Evenes. Han var mye på hvalfangst, - 16. sesong fikk han ødelagt beina slik at han måtte slutte. Han flyttet i 1912-26 til Sommervika og døde der i 1933-34. <br/> | ||
| Linje 429: | Linje 478: | ||
=== Bruelvmølla === | === Bruelvmølla === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''av H. Lambertsen'' | ''av H. Lambertsen'', <small>(Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)</small> <br/> | ||
I gamle dager var folk gjerne overtroisk, og hadde respekt for mørkets mysterier, skrømt og trollskap. <br/> | I gamle dager var folk gjerne overtroisk, og hadde respekt for mørkets mysterier, skrømt og trollskap. <br/> | ||
| Linje 452: | Linje 501: | ||
=== Minner fra grubedriften i Bogen === | === Minner fra grubedriften i Bogen === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''av Peder Bakkemo'' < | ''av Peder Bakkemo'' <small>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/> | ||
Det eer ikke så skjelden at jeg får spørsmål fra innflyttere og den yngre generasjon om hvordan grubedriften her i fjellene rundt Bogen har utartet seg gjennom tidene. <br/> | Det eer ikke så skjelden at jeg får spørsmål fra innflyttere og den yngre generasjon om hvordan grubedriften her i fjellene rundt Bogen har utartet seg gjennom tidene. <br/> | ||
| Linje 479: | Linje 528: | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Bilde fra Kleiva === | === Bilde fra Kleiva === | ||
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' | |||
{| | {| | ||
|- | |- | ||
| Linje 571: | Linje 621: | ||
=== Sang === | === Sang === | ||
''av M. Blix'' | ''av M. Blix'', <small>(Mangor Hilberg Blix, født 1889, Bjellgam - død 1918, Strand)</small> <br/> | ||
{| style="width: 770px;" | {| style="width: 770px;" | ||
|- | |- | ||
| Linje 629: | Linje 679: | ||
=== Folketelling 1875 === | === Folketelling 1875 === | ||
'' av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]'' | '' av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]'', <small>(Kristian Emil Hansen Lenvik 1889-1976)</small> <br /> | ||
===== Stunes ===== | ===== Stunes ===== | ||
| Linje 999: | Linje 1 049: | ||
<br /> | <br /> | ||
=== Tiggerbrev === | === Tiggerbrev === | ||
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''<br/> | |||
'''Brev 1''' <br/> | '''Brev 1''' <br/> | ||
| Linje 1 035: | Linje 1 086: | ||
og husk, det har Guds velbehag i nød at hjælpe næsten. <br/> | og husk, det har Guds velbehag i nød at hjælpe næsten. <br/> | ||
''' | '''Brev 3''' <br/> | ||
Hør her du kristen menighed, Kom nu og øv barmhjertighed <br/> | Hør her du kristen menighed, Kom nu og øv barmhjertighed <br/> | ||
Med folk, som er i nod. Thi NN Hen er en meget hjemsøkt far <br/> | Med folk, som er i nod. Thi NN Hen er en meget hjemsøkt far <br/> | ||
| Linje 1 048: | Linje 1 099: | ||
''Slike tiggerbrev kunne bli forfattet når skjebnen hadde fart ille med en person, apell til medmenneskelighet.'' <br/> | ''Slike tiggerbrev kunne bli forfattet når skjebnen hadde fart ille med en person, apell til medmenneskelighet.'' <br/> | ||
{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 04}} | |||
[[Kategori:Fimbul]] | |||
[[Kategori:1978]] | [[Kategori:1978]] | ||
{{bm}} | |||
{{Ikke F-merking}} | |||