Kjeldearkiv:Fimbul nr 4 - 1978: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Fimbul nr 4 - 1978 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. jan. 2015 kl. 19:21

7 823 byte lagt til , 15. jan. 2015

→‎Prestegårdshagen

Eivind Sørensen

3 340

redigeringer

@@ Linje 263: / Linje 263: @@
 === Prestegårdshagen ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}}
+''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],, <sub>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</sub> <br/>
+Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/>
+Vår far prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak J. Andersen]] var sterkt hageinteressert og da han kom til Evenes i 1878 var anlegg av hage noe av det første han tok fatt på, etter at husbygging var unnagjordt. Den gamle hovedbygning var nemlig kondemnert og der fantes bare en liten kontorbygning, hvor et par rom var så vidt beboelige at våre foreldre med nød kunne klare seg der en tid. <br/>
+Den nye hovedbygning, oppført etter fars tegning, ble bygd slik at den tok av mest mulig for nordavinden. Hagen strekker seg fra hovedbygningen i en svak helning mot fjorden i syd. Mot vest plantet han en et bredt lebelte - en hel liten skog - for å verne mot nordvesten og vestavinden. Under storflo og sterk storm gikk sjøen helt opp til hagegjerdet. <br/>
+Jordmonnet i hagen besto mest av fjæresand og stein med et lite humuslag over. Men mulighetene var der, steinen ble brutt opp og jord påkjørt. I årenes løp ble der sikkert kjørt hundrevis lass myrjord, dertil kom så rikelig med husdyrgjødsel. Det gikk derfor ikke mange årene før det overalt i hagen var rikelig med fin muldjord. <br/>
+Som fast hagearbeider lærte han opp en av husmennene under prestegården, en same Amund Haugbakk, som var meget lærenem og gjorde et utmerket arbeide. Han spadde gjerne opp kjøkkenhagen og var stolt når sengene lå der finsmuldret, jevne og sorte og med snorrette ganger imellom. Senere hjalp han også til med å plante og så, - fra da av titulerte han seg selv som gartner. <br/>
+I solveggen av den 18 meter lange hovedbygningen ble der riktig en lun plass for blomster, som far drev meget med. Og han drev med grønnsaker, slik at vi helt fra de første år av hadde full vinterforsyning av gulrøtter, neper, kålrot, persillerøtter, pasternakrøtter og sukkererter. <br/>
+Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner mm. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/>
+Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin.
+Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/>
+Av blomstrende prydbusker var der bl a caprifolium, sibirsk ert, gullregn, sneboldtre, jasmin, syren og en liten rosenbusk: Persian Yellow. Det var jo ikke hvert år syrinene blomstret, det hendte i blandt at knoppene frøs om våren, men klarte de seg ble blomstringen imøtesett med stor forventning og glede. I prydhagen var det ellers også en liten gran, en lerk, flere spirearter, asal og berglønn m fl. Lebeltet mot vest besto vesentlig av bjerk, rogn og selje, som alle vokste hurtig og med sitt tette løvhang ga et utmerket le for mindre hårdføre planter og for hagen i sin helhet. Langs innerkanten av lebeltet var der prydbusker av forskjellige slag. <br/>
+Innimellom trærne vokste der en mengde ville blomster, noen kom dit tilfeldig, f eks gul viol (fjellviol), andre plantet inn med vilje. <br/>
+Det hendte far fant et vakkert ugress, plantet det om og stelte godt med det og fikk fram vakre planter. En smørblomst f eks ble meget høy og kraftig og med store fylte blomster. En tistel ble til en kjempe på adskillig over mannshøyde. Ellers tålte han ikke ugress blandt sine dyrkede vekster, hagen var derfor også så ugressren som det var råd til å holde den, - og men alltid rene, sorte skarpt avgrensede ganger og veier. <br/>
+Av bærbusker var der rød og hvit rips, et par villrips, stikkelsbær og solbær. De to siste stod mindre godt til. Vanlige hagejordbær bar som oftest godt. Bringebær var der rikelig av. I hagen ble også forsøkt innplantet (?), jordbærlignende planter, som far hadde fått fra Sverige. De holdt seg i alle fall i noen få år, men døde vistnok senere. <br/>
+Ved bedømmelsen av de resultater far oppnådde må en erindre, at sommeren er kort i Nordland. Våren kom oftest ikke før i mai, og mai og juni kunne ofte være sure på grunn av vedholdende nordavind. (1. juli 1914 raste en veritabel snestorm). <br/>
+Ved siden av hagebruket og alle andre gjøremål var far også en interessert og dyktig gårdbruker gårdbruker og mottok medalje og diplomer for sitt jord- og husdyrbruk. <br/>
+Engang fikk han tak i noen potetfrø, som han hadde morro av å prøve. Etter tre års prøvedrift fikk han en bøtte fine poteter av normal størrelse. Disse satte han så neste vår og fikk igjen 25 - tjuefem bøtter med fine matpoteter. En eller annen skrev om dette i avisen og så kom det brev fra mange kanter, til og med fra Amerika, med anmodning om prøver. Det ble så sydd små lerretsposer og sendt prøver til de som ba om det. De tiloversblevne ble brukt til settepoteter og ga i en årrekke om ikke 25 så dog meget rikt fold. De siste ble ødelagt ved nedenfornevnte brann i 1919. <br/>
+I fars siste leveår bel hagen utvidet mot øst inntil fjøsbygningen og omfattet i alt ca 3 dekar. <br/>
+. mai 1919 brente prestegården ned til grunnen og da støk en hel del av blomster og prydhagen også med. Men allerede kort tid etterpå var han i ferd med å opparbeide hagen på ny, og ved hans død 2½ år senere var hagen igjen så noenlunde i sin gamle skikkelse. <br/>
+Den siste vår fikk han gjennom en norsk ingeniør, som kom fra Johannesbrug, frø av en tidligere ukjent plante herhjemme - cosmea - frøet spirte og fra sitt sykeleie fulgte han nøye med i utviklingen og gledet seg meget, da vi kunne ta de første av disse sydafrikanske blomstene inn til han. <br/>
+Inne i stuen drev han frem roser og nelliker og om vinteren svibler, tulipaner og krokus i potter, det ene avløste det annet, slik at vi alltid kunne glede oss over friske nyutsprungne blomster, hele året igjennom. <br/>
+Vedlagte lille skisse, som er tegnet opp etter hukommelsen, slik som dette er skrevet etter hukommelsen, vil forhåpentlg ved siden av denne utredning kunne gi et lite inntrykk av hagen på [[Evenes prestegård]] i fars tid 1878 - 1921. <br/>
+<br/>
 === Østervikhvalen ===
 ''Fortalt av Olav Bergvik''       <sub>(Olav N Bergvik 1888-1980)</sub> <br/>