3 340
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 6 - 1982: Forskjell mellom sideversjoner
→Peter Hansa-veien
| Linje 320: | Linje 320: | ||
=== Einebæret === | === Einebæret === | ||
=== Peter Hansa-veien === | === Peter Hansa-veien === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Peder Hansa gården<br/>Skoddebergvassbotn ved hundreårsskiftet}} | |||
''av John Mikal Løvli'', <small>(John Mikal Løvli 1898-1996)</small> <br/> | |||
For å komme på den såkalte Peter Hansa-veien, må en til å begynne med følge Attergårdsvegen. Attergårdsvegen går fra Nergårdkrysset oppover til Øvre Snubba-gården. Hender det at jeg går den vegen, må jeg stanse på Tverrelvbru og bli stående stille og se oppover mot fossen og minnes det min far fortalte: <br/> | |||
Dette hendte den syttende januar 1898. Den dagen ble jeg født. Min far hadde da vært og hentet Øse-Marja til fødselshjelp. Hun var flink i faget, og det gikk alltid godt. De var såvidt kommet seg over brua og i sikkerhet da skrea kom. <br/> | |||
Det hadde regna i mange dager og netter, og nå kom snøsørpa, ismasser og stein rasende nedover elveleiet og tok med seg den gamle stokkbrua og renska elvefaret for is og stein. Skrea tok beinvegen over Johannes-, senere Matias-teigen og la seg til ro på Snubbavannisen. Da isen tinte, sank steinmassen til bunns. Det hender at når en ror over stedet, kan en tydelig se steindungen på ca en meters dybde. Mellom Tverrelva og Kvigelva er det ved vegkanten en kilde som kommer rett opp av jorda, og utallige ganger har en stått på kne der og sløkt tørsten med iskaldt kildevann. <br/> | |||
En går videre forbi Nyheim og Elvebakken gård og stanser ved Ståpogårsa (en dyp trang dal). Det ble fortalt at det bodde en hulderfamilie der, og det er vel ikke så helt utrolig. I den tiden hendte det at en kunne høre bjølleklang og kulokk fra hulderfolket. <br/> | |||
Attergårdsvegen fortsetter forbi Anders Larsa-stua, og litt lenger opp stod huset til Lars Olsa. Han var predikant, og utallige ganger var det holdt samling hos Lars Olsa og Elen. Mye gudsord har det vært lest og talt i det huset, og ennå mens en står her på tomta, har en følelse av å stå på hellig grunn. <br/> | |||
Men en skal videre og kommer til Øvre Stenmo. Her bodde Henrik Øse og Marja. Nå er det ingen som bor der. De unge har bygd seg nye hus nedenfor ved riksvei 19. <br/> | |||
Ja nå er vi kommet dit der Peter Hansa-veien begynner. Men før vi går videre, vil jeg fortelle det jeg vet om Peter Hansa. Han var kvengutt, født i Pajala sogn. Det var nødsår der oppe den gang, og foreldrene ble tvunget til å sende barna fra seg i håp om å overleve og kanskje få det bedre der borte i Havriket, som de den gang kalte Norge. De var fire brødre som fikk følge med flyttsamer. Peter Hansa og to av brødrene hans ble bortsatt til bønderne på Lerbekkmoen. Den fjerde kom til Rolløy. <br/> | |||
Omtrent på samme tid kom en kvenjente til Norge fra Jukkasjärvitraktene. Hun het Berit og ble bortsatt til en bonde i Østerdalen i Bardu. Der vokste hun opp og ble som ungjente kjent med Peter Hansa. <br/> | |||
De giftet seg og bosatte seg ved Skoddebergvannet. To av brødrene ble gift og bodde på Lerbekkmoen der de hadde vokst opp. Peter Hansa og Berit hadde to sønner, Peder og Simon. Peder husker jeg ikke noe om. Det var Simon som overtok gården. Kona til Simon het Johanne og var fra Grov. De hadde en pleiedatter. Hun het Gurine og var voksen jente da jeg vår smågutt. Hun ble gift og flytta til et sted lenger sør i Nordland. Navnet på stedet husker jeg ikke. <br/> | |||
Vi følger da Peter Hansa-veien over Dalelva og nedover mot Brannmyra, og der på øversiden av Brannmyra er det boplass, som den idag kalles for Ballangedde. Det var to reindriftsamer som hadde hver sin gamme der. En dag de hadde vært hos reinflokken, hadde skrea tatt den ene gammen. De ble da redde og flytta til et sted lenger ned i skogen, som kalles Gekjegedde, oversatt betyr det Endejord eller Liende, trolig med hentydning til at bratte lia ender der og flater seg ut mot Røytelvmyrene. Der brukte ungdommene å samles Sankthanskvelden. <br/> | |||
Fra Brannmyra og nedover mot Røytelva er veien ennå synlig mellom Grovfjordvegen og Grunnvannet. En kan tydelig se hjulspor og hestetrekk som tre parallelle strek i landskapet, med krøkebærlyng, noen grasstrå, smylebunke og dotter med finnskjegg imellom. <br/> | |||
Fra Gjelleråselva og videre er Peter Hansa-veien lite synlig. Grovfjordvegen skjuler en del, bare ved fylkesgrensa er den ennå synlig. <br/> | |||
Grovfjordvegen krysser fylkesgrensa i Oladalen. Navnet skriver seg fra anleggstida. Det var Ole Henriksen fra Botnmark som var bas for et arbeidslag nedover dalen til fylkesgrensa. <br/> | |||
Peter Hansa og Berit var blitt gamle da jeg var smågutt. Det var Simon som oftest, og helst om høsten, kom kjørende med slakt, som trolig ble levert til butikken på Kuberget. <br/> | |||
Det var Julius Jakobsen som hadde brygge og butikk på Kuberget i Lenvik. Der var også båtanløp. Dit kjørte både Peter Hansa og Simon, helst om høsten, med slakt og bytta til seg vinterforråd, mel, kaffe, salt, fyrstikker og de andre vareslag de trengte og som de ikke kunne produsere på gården. Kjøttvarer, ost og smør hadde de nok hjemme. Og i Skoddebergvannet var det nok av storørret. Den gang brukte folk flest å flekke ørreten og salte den i små tønnelignende kar. <br/> | |||
I Snubba ble Vassbotnfolket betrakta som gode naboer. Ofte når de kom kjørende, ble de bedt inn på kaffe. <br/> | |||
Ja, tida har forandra seg mye, og nå ligner Peter Hansa-veien nærmest Hamsuns "Gjengrodde stier". <br/> | |||
<br/> | |||
=== Bestefar === | === Bestefar === | ||