lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46

101 148 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 7 - 1983 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 7 - 1983 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983)
 
(41 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: "Kven Marja" <br/>Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven <br/>Bildet er utlånt av Mikal Susæg}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: "Kven Marja" <br/>Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven <br/>Bildet er utlånt av Mikal Susæg}}
Linje 241: Linje 240:
Oslo 2. juni 1931  
Oslo 2. juni 1931  
(Sign) Dr. L. Andersen Aars <br/>
(Sign) Dr. L. Andersen Aars <br/>
<br/>
===== Bilag I a Rapport fra major Smith =====
I anleding foretatte reiser til Bogen 22. - 25.november og 4. - 12. desember 1928 for å avgi et expose i anledning igangsetting av Ofotens Malmfelt. <BR/>
Kfr. Dr. Andersen Års skrivelse av 11.11 1928. <BR/>
Befaringen foretakes under ugunstige betingelser, idet merken var snedekket, dessuten var begge stoller og kompressorhuset i Øvre Kleven så barrikadert av hensyn til ubudne gjester at Jeg ikke kunde komme ind. <BR/>
Mitt hovedinntrykk var at alt nede ved Bogen gjennomgående stod bra til mens oppe ved grubene ubudne gjester hadde vært på ferde. Alle smier var brutt opp og det meste hvad der her fandtes av verktøy og redskap undtagen borehvessemaskinene stjålet. En hel del lavspendte ledninger (elektriske) m.v. var også stjålet. Med glassruter stod det overalt sørgelig til. Heldigvis var kompressorhus og transformatorstasjoner uberørt. <BR/>
<BR/>
<u>'''A. HVILKE ARBEIDER DER MÅ UTFØRES OG HVILKE ANSKAFFELSER DER MÅ FORETAGES:''' </u><br/>
<u>1. Gruvene.</u><br/>
a) <u>Berqvik</u>. <br/>
I pall II og III som der blir tale om å drive er alt iorden. Kompressor med ledninger iorden. Smien dårlig men til nød brukbar, borehvessemaskin tilstede og tilsynelatende iorden. Bremsebanen iorden. <br/>
<br/>
b) <u>Nedre Kleven.</u><br/>
De forberedende arbeider er på det nærmeste gjennomført. Der gjennstår kun å slå gjennom de siste 12 m. i synk I og forsyne denne med tapningsluke, å indlegge de siste 200 m. spor i fordre tunnellen (skinner has) samt anskaffe skiftlokomotiv for denne. Dessuten må indlegges gråbergsspor fra pallerne idet disse er fjernet, samt anskaffe skraper for transport av malmen til styrtsjaktene. <br/>
Spørsmålet skraper må undersøkes nøyere, det er mulig at man kan klare seg med skraper drevet med luftheis. De faller billigst - vel 2.500,- kr pr. stk. men det er mulig de vil få forliten kapasitet.
Elektriske drevne større kummer på ca 10.000,- , kr. Da imidlertid sjaktene til å begynne med ligger så nær pallerne at man får malmen helt hen til styrtsjaktene må man til å begynne med kunne anskaffe en luftheis til forsøk for å vinne erfaring. <br/>
Der foreslåes anskaffet elektrisk skiftelokomotiv idet kompressoren ellers ikke vil strekkke til. Omkostningene for et sådant med reservemotor og nødvendig elektrisk installasjon settes anslagsvis til 10 a 11.000,- kr omtrent det samme som et luftlokomotiv. <br/>
Det bemerkes at man ikke bør bruke bensinlokomotiv, i så tilfelle måtte man gå til kostbare foranstaltninger for luftvekslinger i stollen. <br/>
<br/>
c) <u>Øvre Kleven.</u><br/>
Her er også de forberedende arbeider med 2 synker med tapningsanordning og skinnelagt stoll for den nye fordringsanordning tilendebragt. <br/>
Her foreslås anvendt hestetransport i stollen, da det kun foreslåes drevet 1 pall mot 2 i Nedre Kleven. <br/>
Kompressorer og smie med borhvessemaskin såvidt kunde sees iorden. <br/>
Boremaskiner forefindes vistnok i tilstrekkelig mengde og likeledes vognmateriell, derimot må alle luftslanger ansees kassable. Både boremaskiner og vognmateriellet må imidlertid ha en grundig overhaling. Borstål må supleres med ca. 3 t. <br/>
<br/>
<u>2. Transportbanene.</u><br/>
a) <u>Jernbanen separasjonsverket - Bergvik - Nedre Kleven.</u><br/>
Baneanlegget har holdt seg bra. De ca. 300 første m. fra knuseriet må sleepersen innskiftes, forøvrig må linjen justeres og endel speepere innskiftes hist og her. <br/>
Ved Bergvik pall II gjenstår å opprydde, planere et stykke på ca. 50 m., skinner has. <br/>
Lokomotivene stod tørt og så tilsynelatende bra ut. Da imidlertid desverre ikke sleider og stempler var demontert kan ikke avgjøres om de og sylindrene er iorden. <br/>
:Antageligvis må fyrgangenes rør skiftes. <br/>
:Anslagsvis opføres kr 1.000,-. <br/>
<br/>
b) <u>Taugbanen øvre Kleven.</u><br/>
Stasjoner, liner og kibber bra iorden. Tårnene derimot var dårlig vedlikeholdt. De har aldrig vært smurt, selv ikke ved opførelsen, så en del av de viktigere konstruksjondeler må utskiftes eller repareres, spesielt ved de 2 største tårn. <br/>
:Samtlige tårn må smøres snarest. Vanskelig å angi noe beløp. <br/>
:Anslagsvis opføres kr 1.800,-. <br/>
<br/>
<u>3. Knuseanleqqet og separasjonsverket.</u><br/>
er vel vedlikeholdt. Det hele verk må dog gåes igjennom før igangsettelsen. <br/>
Den ene kuglemølle som er lappet bør indskiftes de nye deler som has på lager. <br/>
I samtlige bør indskiftes nye stålrister samt stål gavelplater, herved vil effekten antagelig bringes opp til 14 a 16 t. pr. kuglemølletime mot tidligere 10 a 11. <br/>
:Nytt sett til alle møller ca. kr 12.000,-. <br/>
De nye transportband som forefindes må indskiftes. Det ene er mulig lidt defekt i den ene ende på grunn av lagringsmåten. Der mangler stålkugler, flint og foringssten. <br/>
:Ny gråbergrenne må bygges. Den gamle er helt ødelagt. <br/>
Da samtlige remmer såvel i separasjonsverket som ellers har stått ubrukt så mange år, må man selv om de ser nogenlunde godt ut oppføre et beløp under ett til reserveremmer. <br/>
:Anslagsvis oppføres kr 3.000,-. <br/>
<br/>
<u>4. Slighuset.</u><br/>
Transportanordningene under slighuset er medtatt av rust og tranportremmene dårlige. Dette kommer av fuktigheten. Må gjennomgåes og kassable deler indskiftes. Transportbandene må delvis ombyttes. <br/>
:Anslagsvis oppføres kr 3.000,-. <br/>
Hele underbygningen til transportbanen opp til slighuset må fornyes. Den gamle er fuldstendig ødelagt av det malmlager man i sin tid hadde her. <br/>
:Kr 1.000,-. <br/>
Men vil ger ikke undlate å henlede opmerksomheten på at her kanskje senere burde kunne bli tale om å fornye tapningslukene i bunnen av sligmagasinet med tapningsinretninger der kunde manøvreres fra kanalene hvor båndene står. Hvis man samtidig avplanket sligmagasinet fra tapningslukerne mot søyleradene så sligen fikk fall mot lukerne ville man kunne spare enten all malmskuffing i slipmagasinet og regulere tilløpet til båndene bedre. Sligmagasinet vil imidlertid i så tilfelde tape i kapasitet. båndene står.
:Bjørkåsen har innrettet seg med sådanne tapningsluker.
<br/>
<u>5. Lasteanordninq.</u><br/>
mangler, idet tårnet for den gamle lastestasjonen ble tatt av isen i 1926. Å gjennoppbygge denne ville falle for kostbart. Tårnet kostet i 1913 ca. kr 55.000,-. <br/>
Den måtte i tilfelle gjenopføres på betongpeler, da det viser sig at peleormen ødelegger trepelene. <br/>
Betongpelene vil imidlertid falle ennu kostbarere og man vilde antakelig også få vanskeligheter med å få pelene ned da bunnen skal ha et lag storstenet grus. <br/>
Der foreslås et arrangement med transportør utover kaien. Her er efter kartene 8 m. dybde ved lavvann og båter opp til 3.500 tonn har lastet her. Det får man nøye seg med. <br/>
Det blir en samletransportør på ca. 25 m. fra de 4 bånd under slighuset. Fra dette føres sligen videre ved en 100 m. lang transportør ut til kaihodet. I denne ytre ende anbringes en skyvetransportør, der kan skyves ut over den lastede båt når den har fortøyet. Denne må bringes ut ca. 8 m. for å komme til båtens midte. Fri høyde under denne ca. 7. m. over høyvann. <br/>
Transoortbåndet foreslåes gitt en bredde av 60 cm, hastighet 1 m pr sek. Transportarangementet skulle da få en kapasitet på ca. 130 t. pr. time, den samme som tidligere. <br/>
:Omkostningsoverslag:
{|
|-
| Maskinelle deler || ca. kr || align="right"|7.000,-
|-
| 300 m 60 cm balatarem || ca. kr || align="right"|10.000,-
|-
| Innebygget bro av tre med nødvendig forsterkning av kaien, montasje m. v. || ca. kr || align="right"|13.000,-
|-
| || align="right"|kr || align="right"|30.000,-
|}
Det bemerkes at man har 2 av de 3 motorer som trenges. Der mangler kun en 5 HK. motor for skyvetransportøren. <br/>
<br/>
<u>6. Det elektriske anleqq.</u><br/>
Kraftstasjonen er i full orden. Den høyspendte kraftoverføring likeså, takket være det utmerkede stolpemateriale. Men det hele anlegg må gåes nøyaktig over, alle motorer må renses, tørres og prøves. I alle transformatorer må oljen renses og kokes og etterfylles. Alle transformatorstasjoner var tørre og iorden, kun en transformator i stasjonen ved verket trenger en mindre reparasjon idet et kjølerør er frosset i stykker og oljen rendt ut. <br/>
Samtlige motorer så også velholdt ut og er antagelig i orden undtagen en 150 HK. motor for kompressoren i Nedre Kleven, der later til å være lidt ugreie med. Hvad der er i veien har såvidt jeg har kunnet bringe i erfaring aldrig vært bragt helt på den rene. Det er indkjøpt ny ramme, ny aksel og et 3dje lager. Disse deler er ikke montert og det er mer en tvilsomt om den nye aksel kan monteres på stedet. Da denne kompressor er en av de mest vitale dele i hele verket, idet gruvedriftens hovedpunkt vil bli her, er det en av de første ting som må bringes på det rene om ikke motoren har en fabrikasjonsfeil, hvilket jeg har fått en mistanke om. Dette kan ikke bringes på det rene før den høydpente linje til Nedre Kleven og transformatoren her er revidert så man kan sette strøm på. I tilfelle den skulle vise seg å være i uorden bør den forsøkes byttet hos Almena Svenska mot et passende mellomslag. Jeg kan ikke tenke meg at firmaet vil være urimelig. Motoren er jo meget lite brukt. <br/>
:I Nedre Kleven vil man få bruk for kompressorens fulle kapasitet. <br/>
Selvfølgelig kan en etter så lang stans intet uttales om der findes flere feil før de forskjellige motorer, transformatorer m. v. er prøvet. <br/>
<br/>
<u>7. Verkstedet,</u> er iorden og maskinene vel vedlikeholdt. <br/>
:Verkstedsmien mangler tak, kr 500,-  <br/>
:Forøvrig intet å bemerke. <br/>
<br/>
<u>8. Bebyggelsen.</u><br/>
Vedlikeholdet mangelfuldt. Kun takene er forsøkt holdt iorden. Leiligheten i kontorbygningens 2. etasje der formodentlig skal beboes av den nye bestyrer, bør helt oppusses på grunn av tuberkolose i den forrige bestyrers familie. <br/>
:Det bemerkes dog at samtlige huser bygget efter 1920 er i full orden. <br/>
:Vedlikehold av bebyggelsen må tas efter hvert så nødtørftig som mulig. <br/>
<br/>
<u>'''B. HVILKE BELØP SOM TRENGES.''' </u><br/>
1 og 2. <u>Gruberne med transportbanene.</u><br/>
Ordning av sporarrangementene, legning av de 50 manglende m. av jernbanen, innskifting av sleepers, justering av hele jernbanen, legning av 200 m bane i Nedre Kleven tunell, gjennomslag av de manglende 12 m. i synk I i Nedre Kleven, gjennomgåelse og reparasjon av kompressorer og luftledninger, boremaskiner og vognmateriell: <br/>
{|
|-
| Stiger og ca. 25 mann i ca 2 mndr || kr || align="right"|8.400,-
|-
| Reparasjon av taugbanen || kr || align="right"|1.800,-
|-
| Eftersyn og reparasjon av de 2 lokomotiver || kr || align="right"|1.000,-
|-
| 3 t. borstål || kr || align="right"|2.700,-
|-
| 500 m. 3/4 pansrede slanger || kr || align="right"|2.000,-
|-
| Lunte || kr || align="right"|600,-
|-
| Sleepers || kr || align="right"|1.000,-
|-
| Kull || kr || align="right"|500,-
|-
| Verktøy || kr || align="right"|2.000,- || width="80" align="right"|20.000,-
|-
| colspan="4"| <hr/>
|-
| 1 elektrisk lokomotiv med reservemotor || kr || align="right"|8.000,-
|-
| Elektrisk anlegg i stol len Nedre Kleven || kr || align="right"|3.000,-
|-
| 1 skrape med luftheis || kr || align="right"|3.000,- || align="right"|14.000,-
|-
| colspan="4"| <hr/>
|-
|  ||  || align="right"|kr || align="right"|34.000,-
|-
| colspan="4"|<u>3. Knuse oq separasjonsverk.</u>
|-
| Arbeidslønn gjennemgåelse av verket || kr || align="right"|1.500,-
|-
| Gråbergsrenne || kr || align="right"|1.100,-
|-
| 30 t. stålgugler a 320 || kr || align="right"|9.600,-
|-
| 30 t. flint  a 100 || kr || align="right"|3.000,-
|-
| 15 t. innforingsten a 140 || kr || align="right"|2.100,-
|-
| Oljer og grease || kr || align="right"|700,-
|-
| Glass med arbeide || kr || align="right"|1.000,-
|-
| Remmer || kr || align="right"|3.000,-
|-
| Rister og gavelplater av stål til 2 møller || kr || align="right"|6.000,- || align="right"|28.000,-
|-
| colspan="4"| <hr/>
|-
| colspan="4"|<u>4. Sliqhus.</u>
|-
| Reparasjon av oppkjøringsbroen || kr || align="right"|1.000,-
|-
| Reparasjon av transportørene || kr || align="right"|3.000,- || align="right"|4.000,-
|-
| colspan="4"| <hr/>
|-
| colspan="4"|<u>5. Lasteanordning.</u>
|-
| Maskinelle deler || kr || align="right"|7.000,-
|-
| ca. 300 m 60 cm balatarem || kr || align="right"|10.000,-
|-
| Innebygget bro av tre ned nødvendig forsterkning av kaien, montasje m.v. || kr || align="right"|13.000,- || align="right"|30.000,-
|-
| colspan="4"| <hr/>
|-
| colspan="4"|<u>6. Elektrisk anlegg.</u>
|-
| Arbeidslønn og materialer || kr || align="right"|4.000,-
|-
| colspan="4"|<u>7. Verkstedet.</u>
|-
| Nytt tak på smien || kr || align="right"|500,-
|-
| colspan="4"|<u>8. Bebyggelse.</u>
|-
| Absolutt nødvendig husreparasjon || kr || align="right"|2.500,-
|-
| <u>9. Absolutt nødvendig materiallager.</u>  || kr || align="right"|10.000,-
|-
| Nødvendig forskudd og 1ste måneds drift || kr || align="right"|25.000,- || align="right"|42.000,-
|-
| colspan="4"| <hr/>
|-
|  ||  || align="right"|kr || align="right"|138.000,-
|}
<br/>
Når hensyn tas til at man vistnok med det første må skaffe stålslitedeler til ytterligere 2 møller, samt at man må skaffe 2 skraper til og at man har den tvilsomme motor i Nedre Kleven, bør man være sikret adgangen til å disponere en kapital på kr 150.000,-. <br/>
<br/>
Som det vil sees er intet opført til sprengstoff, idet jeg har gått ut fra at Ofotens Malmfælter i likhet med Bjørkåsen vil få anledning til å holde lager og utta og betale det forbrukte pr. måned. <br/>
<br/>
<u>'''C. TIL HVILKEN TID VIL ANLEGGET KUNNE VÆRE I DRIFT.''' </u><br/>
Under forutsetning av at bestemmelse om igangsetting av drift fattes i begynnelsen av februar kan man såvel av hensyn til jernbanen og sporanordningene som skal bringes i orden og levering av de maskinelle deler til lasteanordningen samt bygning av denne på billigste måte ikke gjøre regning på å begynne regulær drift før tidligst i begynnelsen av eller midten av juni. Man må minst regne med en leveringstid av 3 måneder på de maskinelle saker. <br/>
:Når bestemmelsene fattes bør følgende arbeider settes i gang straks: <br/>
# Gjennomgåelse av det elektriske anlegg. <br/>(NB. Den 150 HK. motor i Nedre Kleven.)
# Undersøkelse av de 2 lokomotiver.
# Gjennomgåelse og reparasjon av vognmaterielle og boremaskiner.
# Bygning av lastebroen.
<br/>
Til de under 1, 3 og 4 nevnte arbeider bør man ha god tid på sig for at man kan slippe å sette for mange folk på og for at disse kan være ferdige så man kan benytte de samme folk til de øvrige revisjons- og reparasjonsarbeider samt nymonteringer når det nye materiell kommer. <br/>
<br/><br/>
Harstad den 14. desember 1928. <br/>
:::(sign) S. Smith <br/>
<br/>
===== Bilag I b Forslag til driftsplan for A/S Ofotens Malmfelt =====
Å bringe kostprisen pr. t. slig, der <br/>
i 1917/18 utgjorde Kr 30,38 <br/>
i 1918/19 utgjorde Kr 38,60 <br/>
i 1919/20 utgjorde Kr 36,60 og <br/>
i 1921/22 utgjorde Kr 31,78 <br/>
ned til kr 11,-, dvs. til kostprisen i 1913 og 14, er selvfølgelig ingen lett sak. Når jeg mener at man kan ha begrunnet håp herom og allikevel kunne utbetale en nogenlunde rimelig arbeidslønn er det på grund av følgende faktorer:
# De lavere materialpriser. 0m de ennu ligger betydelig over førkrigsprisen.
# Materialforbruk og arbeidsydelse vil uvægerlig det første minske og den annen øke i betraktelig grad når hver mann er sig bevisst at hver lampe han slår istykker, hvert redskap han ødelegger, hver borpatron han bruker unødig nedsetter hans dagslønn, mens hver ton mer produsert øker den. Denne faktor skulde jeg være tilbøielig til å tro vil bringe overraskende resultater.
# Det nye arrangement med styrtsjakter og tapning i Øvre og Nedre Kleven vil utvilsomt gjøre fordringen adskillig billigere enn den dyre oplastning for hånd på samme tid som de ved denne anording skaffede magasiner i gruben vil gjøre malmtilgangen til separasjonsverket mere stabil og derved øke produksjonsevnen, idet stans på grunn av malmmangel, der tidligere har vært ganske betydelig, formentlig omtrent vil kunne undgaaes.<br/>Helt å undgå denne ulempe, spesielt om vinteren, er selvfølgelig uopnåelig, da man intet malmlager har ved separasjonsverket.
# Ved å basere det hele anlegg på å dive med 2 skift og bruke det 3dje (formiddagsskift) til de fornødne reparasjoner. <br/>Denne ordning brukes nu i Bjørkåsen. Man har herved opnådd sterk økning av effekten pr. time på samme tid som skiftarbeiderne er særdeles vel fornøiet med alltid å ha formiddagsskiftet fri. Det passer også best å ha reparasjonene på formiddagsskiftet den tid kontoret og materiallager er åpent og vedkommende ingeniør altid tilstede. <br/>Når man så får stål-slitedeler i kuglemøllerne og får produksjonen opp i ca. 14 t. pr. kuglemølletime skulde man kunne opnå en produksjon av 180 a 200 t. slig pr. 16 timer selv med en passende procent for uundgåelig stopp.
# Enkel administrasjon <br/>Driftsplanen går i korthet ut på: <br/>Hele verket drives på 2 skift og det 3dje (formiddagsskiftet) benyttes til de fornødne reparasjoner. Der må settes alt inn på å få separasjonsverket til å gå så regelmessig som mulig, med et minimum av driftsstans, og drive produksjonen høiest mulig op på disse 2 skift. <br/>
Jeg skulde anta at man skulde kunde opnå den tilstrekkelige malm ved drift av 3 paller, hver på 2 skift, ordinært 2 i nedre Kleven og 1 i øvre Kleven mens Bergvik med sin dyrere lastning skulde stå som reserve om f.eks. sneforholdene om vinteren skulde gjøre drift i øvre Kleven vanskelig eller om taugbanen skulde klikke. Man har ialt 8 paller å bytte på. Der kan jo f.eks. i en pall komme et gråbergparti som man må ta bort. Driverne kan da flytte over i en annen pall mens dette arbeidet står på. <br/>
Jeg har nedenfor gjort et forsøk på å opsette en bemanning (minimums) av verket under de nye forhold:
{|
|-
| Kraftstasjonen || align="right"|3 || mann
|-
| Separasjonsverket || align="right"|28 || incl. skiftformann
|-
| Minerere || align="right"|18 ||
|-
| Fordrere og skeidere i pallerne || align="right"|24 ||
|-
| Lastere i tunellerne  || align="right"|8 ||
|-
| Togbetjening || align="right"|4 ||
|-
| Borsmeder og smed for gruben || align="right"|3 ||
|-
| Verksted || align="right"|6 ||
|-
| Elektrikere  || align="right"|3 ||
|-
| Taugbanen  || align="right"|4 || (8)?
|-
| Diverse || align="right"|<u>6</u> || align="right"|107 mann
|-
| Stiger || align="right"|1 ||
|-
| Verksmester || align="right"|1 ||
|-
| Bestyrer || align="right"|1 ||
|-
| Kjemiker og assistent hos Bestyreren(ing. underoff.) || align="right"|1 ||
|-
| Kontoret og materialene ||align="right"|3 ||
|-
| Visergutt || align="right"|<u>1</u> || align="right"|<u>8 mann</u>
|-
|  ||  || align="right"|Sum 115 mann
|}
<br/>
Dette må imidlertid blot betraktes som en forsøksoppstilling. Man må supplere efter som det viser sig at det trenges på de enkelte punkter. Man må passe på at gruberne til enhver tid leverer den fornødne malm så separasjonsverket kan gå kontinuerlig på sine 2 skift. Dette er pointet. <br/>
Å sette drift igang i mindre målestokk enn at separasjonsverket kan gå <u>fullt belastet</u> 2 skift kan ikke anbefales. <br/>
<br/>
Harstad, den 15. desember 1928 (sign) S. Smith <br/>
<br/>
===== Bilag II Avskrift av skriv fra Bergmesteren i Nordland til Fylkesmannen i Nordland av 19de februar 1929 =====
<u>Bogen jernmalmfelt</u>. <br/>
Som svar på herr Fylkesmandens skrivelse av 11te ds. skal jeg få medele følgende: <br/>
# Jeg har fåt tilsendt og har gjennomgått herr ingeniørmajor Smiths omkostningsoverslag, som gir indtrykk av å være et godt arbeide. <br/><br/>I betraktning av det grundige studium, som det later til at han har utført på åstedet, og med henblikk på den garanti, som ligger i, at han som utsett bedriftsleder er personlig interessert i, at overslaget virkelig kommer til å holde stikk, vil jeg ikke hefte mig ved de forskjellige poster i samme. Dette så meget mere, som jeg ikke lengre personlig kjender alle verkets detaljer, efter den lange driftsstans. <br/><br/>Det er mulig at der på sine steder kan gjøres midlertidig besparelser som for eks. ved å erstatte det elektriske grubelokomotiv med hester. På den annen side bør der efter min mening straks anskaffes flere pneumatiske skrapere og indføres andre praktiske transportindretninger i pallerne. Jeg nevner disse ting kun for å vise, at der kan være meningsforskjel om forskjelligt. Men stort sett er herr Smiths tall temmelig riktige. Kun vil jeg ha bemerket, at det opførte beløp til materiallager - kr 10.000,- forekommer meg å være snaut. Dette til trots for at verket ligger i nærheten av by. Mangel på reservemateriel kan lett bli årsak til, at en kontinuerlig drift blir vanskelig eller umulig. <br/><br/>At kr 150.000,- med nødvendighet vil gå med til igangsetning av bedriften kan man være sikker på. Forsiktigvis mener jeg, at 20% av overslaget bør gjøres regning på til bestridelse uforusette utgifter. Altså kr 30.000,-. Det er uundgåelig at man efter så lang driftsstans efterhånden vil finde feil og mangler som nu er skjult for øiet. <br/><br/>Endelig bør man kunne disponere over et omend beskedent reservefond. Som passende sådant antydes kr 20.000,-. Alt i alt mener jeg således at der bør rådes over en rørlig kapital av kr. 200.000,—. Det vil ikke være forsvarlig å gi arbeiderne håp om noenlunde stabil drift, medmindre man har forhånden tilstrekkelige pengemidler. Og ovennevnte beløp er efter min mening et minimumsbeløp, som ikke engang tillater modernisering i en utstrekning, som det vilde være i høi grad ønskelig å få gjennemført. Jeg kommer senere tilbake til et prosjekt i den retning. <br/><br/>
# Ifølge "skjøn" over A/B Ofotens Malmfælts eiendommers salgsverdi, utført 9.6.1926 ved ingeniørmajor Smith og avdelingsingeniør i Bergvesenet Torgersen, blev resultatet kr. 284.000,-. <br/><br/>Jeg mener at skjønsmennene har lagt sit arbeide forsiktig an og funnet et riktig uttrykk for verdien på det tidspunkt. <br/><br/>Imidlertid var ₤-kursen dengang kr 22,- mot idag kr 18,-. Alene av den grund bør selvfølgelig verdien nedsettes til rundt kr 232.000,—. <br/><br/>Siden skjønnets avholdelse har byggninger m.v. lidt yderligere, likesom specielt maskinene i separationsverket efterhånden er blitt mindre moderne og derved vanskeligere å avhende ved realisation. Av ingeniørmajor Smiths rapport av 14.12.1928 fremgår endvidere, at adskillig verktøi og redskap er stjålet liksom en hel del elektrisk lavspendt-ledninger m.v. Når endvidere hensyn tas til at senere endel av verkets materialer skal være solgt og eiendommen Bergvik opgis avhendet, så tror jeg neppe, at verdien bør settes over kr. 200.000,-. Helst vil jeg antyde et beløp, liggende mellom kr. 175.000,- og kr. 200.000,-. <br/>
<br/>
Av 1) og 2) fremgår at der vil findes dekning for ingeniør Smiths omkostningsoverslag på kr. 150.000,-. <br/>
Ifølge indhentet opgave fra en tidligere bestyrer av verket hr. direktør Bannatyne stillede produktionsomkostningen sig således i tiden 1.1.1913 - 31.10.13.
{|
|-
| Width="400"|Brytningsomkostning per ton rågods || align="center"|kr. || align="right"| 1.208,-
|-
| Transport fra Bergvik til separationsverket || align="center"|" || align="right"| 240,-
|-
| Omkostninger ved separationen || align="center"|" || align="right"| 964,-
|-
| || colspan="2"|<hr/>
|-
| Omkostningen, fordelt per ton rågods, følgelig: || align="center"|kr. || align="right"| 2.412,-
|-
| || colspan="2"|<hr/>
|}
Det medgikk 4,52 tons rågods per ton slig a 67,5% Fe og 0,02% Ph. <br/>
Det har vært en almindelig mening at malmen i Kleven er bedre end den i den gamle drift i Bergvik. Under hensyntagen hertil og med henblikk på den forventede større effekt derved, at arbeiderne blir økonomisk delaktig i verket drift, regner jeg med, at 4 tons rågods fremtidig vil gi 1 ton slig. Endvidere beholdes de gamle driftstall for 1923, hvilke ellers måtte forhøies. Oppstillingen blir herefter:
{|
|-
| Width="400"|Brytningsomkostning per ton rågods || align="center"|kr. || align="right"| 1.208,-
|-
| Transport fra Kleven til separationsverket || align="center"|" || align="right"| 300,-
|-
| Omkostninger ved separationen || align="center"|" || align="right"| 964,-
|-
| || colspan="2"|<hr/>
|-
| align="right"|Tilsammen || align="center"|kr. || align="right"| 2.472,-
|-
| || colspan="2"|<hr/>
|}
Men på grund av bedre rågods fremkommer som resultat omkostningen per ton til kr. 9.888,- eller kr. 10,- mot tidligere kr. 10,42. Dette gjelder for drift i den del av Nedre Kleven, som er preparert for avbyggning. <br/>
Ifølge arbeidskomiteens skrivelse av 4de ds. betaler mottageren for sligen levert fob. 11 sh. per ton, basis 65% jern, og skala 6 d. <br/>
{|
|-
| Width="400"|For slig a 67,5% Fe blir betalingen følgelig || || || kr. || align="right"|11,12
|-
| Produktionsomkostning i flg. ovenst. || kr. || align="right"|10,00 || ||
|-
| Lastning ||  || align="right"|-,30 || ||
|-
| Renter, 6% av kr 200,-, fordelt på produktionen 50.000 tons || || align="right"|-,24 || ||
|-
| Andre omkostninger og dividende til arbeiderne || || align="right"|-,58 || ||
|-
| || colspan="4"| <hr/>
|-
| || || align="right"|11,12 || || align="right"|11,12
|-
| || colspan="4"| <hr/>
|}
Som tidligere berørt kunde man med større disponibel kapital gå til større moderniseringsarbeider, som vilde betinge en billigere produksjon. Jeg tenker i denne forbindelse nermest på et grovseparationsanlegg ved Kleven. Grovknuserne i separationsverket måtte i såfald flyttes dit og samvirke med skeidebånd og grovseparatorer. Disse ting bør nermere studeres under hensyntagen til de økonomiske fordele, man vil opnå ved et rikere rågods. <br/>
<br/>
===== Bilag III Aktieselskapet Ofoten malmfelters drift - Vedtekter =====
<br/>
<u>VEDTEKTER</u><br/>
Vedtatt på den konstituerende generalforsamling i Bogen, Evenes, 9. august 1929. <br/>
§ 1. <br/>
A/S Ofotens Malmfelters Drift er et Norsk aksjeselskap med formål forpatning og utnyttelse av malmfeltene i Bogen, Evenes, tilhørende A/B Ofotens Malmfælt og A/S Bogen. <br/>
§ 2. <br/>
Selskapets verneting og forretningskontor er Bogen i Ofoten, Evenes Tinglag. <br/>
§ 3. <br/>
Selskapets aksjekapital er kr 2.000,- fordelt på 200 navn lydende aksjer a kr 10,- som er kontant innbetalt. <br/>
:Aksjene er fordelt på 3 grupper - A, B, C.
:Gruppe A inneholder aksjene 1 - 198 inklusiv
:Gruppe B aksjenummer 199.
:Gruppe C aksjenummer 200.
:For disse tre aksjegrupper gjelder følgende regler: <br/>
:Gruppe A kan kun innehas av arbeidere og funksjonærer ved selskapet. Ved stemmegivning gir hver aksje av denne serie 1 stemme. Av denne gruppe utstedes der 198 aksjer. <br/>
:Gruppe B kan kun innehas av Evenes kommune. Ved stemmegivning gir denne gruppe 198 stemmer. Av denne gruppe utstedes der 1 aksje. <br/>
:Gruppe C kan kun innehas av en representant for eierne av malmfeltene. Dr. L. Andersen Aars overtar denne gruppe ved stiftelsen. Av denne gruppe utstedes 1 aksje. Ved stemmegivning gir denne gruppe 400 stemmer. <br/>
Vedkommende aksjer under A skal dessuten følgende regler gjelde: Aksjene kan ikke selges uten styrets samtykke. Ophører en aksjonær å opfylle betingelsene for å være aksjonær er han forpliktet til å selge sin aksje til en av styret fastsatt pris. Likeledes skal en aksjonær som måtte ha fått mere enn en aksje, være forpliktet til å selge de overskytende til en av styret fastsatt pris, dersom dette er nødvendig for at ny antatt arbeider kan bli aksjonær. Er aksje ved arv eller på annen måte kommet på hånd som ikke oppfyller betingelsene for å være aksjonær, kan den nårsomhelst fordres avstått til en av styret fastsatt pris til en aksjonær som måtte ønske å kjøpe. Er der flere kjøpere trekkes lodd.
Forlangende om kjøp må skje gjennom styret, som har å ordne det fornødne i sakens anledning. Over aksjene føres aksjebok, som skal inneholde aksjonærenes navn og adresse. Enhver forandring av aksjeeierne noteres av styret i denne bok. <br/>
§ 4. <br/>
Selskapets styre skal bestå av 5 medlemmer. Der velges derhos 1 spesiell suppleant for hvert enkelt medlem av styret. For at styret skal kunne være beslutningsdyktig må hver gruppe være representert. Styret ansetter driftsleder og funksjonærer og bestemmer disses lønn samt meddeler prokura når dette findes fornødent. Selskapet forpliktes ved underskrift av 3 styremedlemmer i forening en fra hver gruppe, hvilket således tegner selskapets navn. Styret velges for 2 år ad gangen. Styret velger selv innen sin midte en formann og næstformann. <br/>
§ 5. <br/>
Den ordinære generalforsamling sammenkalles av styret hvert år innen utgangen av april måned. Innkallelsen til generalforsamlingen skjer ved oppslag på bedriftstedet og ved annonse i et lokalblad med 14 dagers varsel. <br/>
Aksjonærer der ikke har anledning å møte personlig, kan møte ved fullmektig når denne selv er aksjonær. Alle avgjørelser fattes ved enkel stemmeflerhet. Undtatt er alene endring av firmanavnet, utvidelse eller nedskrivning av aksjekapitalen, beslutning om selskapets overgang til annet formål, forandring av statuttene eller selskapets opphør. Til disse bestemmelsers gjennomførelse kreves der et kvalifisert flertall, således som omhandlet i aksjeloven. <br/>
For at generalforsamlingen skal være beslutningsdyktig kreves der dog, at alle tre aksjegrupper er representert på samme. Generalforsamlingen skal holdes i Bogen. <br/>
Det påligger den ordinære generalforsamling å gjennomgå beretning og revidert regnskap for det avsluttede kalenderår, samt bestemme hvorvidt der skal medeles decharge- videre valg på styremedlemmer samt fastsettelse av disses honorarer for det forløpne år. Sluttelig behandles et hvert forslag som på lovlig måte forelegges generalforsamlingen. <br/>
§ 6. <br/>
Den ekstraordinære generalforsamling avholdes når styret finner det påkrevet. Den skal også avholdes når begjæring derom fremstilles fra aksjonærer der ialt representerer enten en tiendedel av den hele aksjekapital eller fra aksjonærgruppe B eller Gruppe C. Innkallelsen skjer med samme varsel som for den ordinære generalforsamling bestemt. Der skal i innkallelsen anføres hvilke saker der skal behandles. <br/>
§ 7. <br/>
De arbeidere som ansettes ved bedriften skal regulært lønnes overensstemmende med tariffmessige mindstelønnsatser for motsvarende anlegg, dog således at lønningen ikke må overstige hvad driften - efter styrets skjønn - til enhver tid tåler. Av denne lønn utbetales straks 80 - åtti - prosent, mens de resterende 20  - tjue - prosent står inne til årsoppgjøret viser, at budsjettet tåler denne utbetaling. Hvis det før kalenderårets utløp efter styrets mening er klart, at årets drift vil kunne tåle utbetalingen av disse 20 prosent, kan styret på tidligere tidspunkt beslutte sådan utbetaling, helt eller delvis. <br/>
Efter forslag av arbeidernes utvalg skal 80 - åtti - prosent av de ovennevnte tariffmessige satser inntil videre fastsettes således: <br/>
<u>Lønnsqruppe I.</u>
:75 øre pr time.
:Maskinborrere, skiftformenn i verket, tippere i grovknusere.
<u>Lønnsqruppe II.</u>
:72 øre pr time.
:Borsmeder, elektriske arbeidere, tømmermenn, jern- og metall arbeidere lokomotivførere (ulærte).
<u>Lønnsqruppe III.</u>
:70 øre pr time.
:skjeidere, skrapere, taugbanebetjening, tapning, sporleggere, kompressorkjørere, malmveiere, diverse arbeider i verket, sliglastere.
<u>Lønnsgruppe IV.</u>
:65 øre pr time.
:Konduktører og diverse.
Under de forberedende arbeider inntil bedriften kommer i regulær gang, betales arbeiderne med en daglønn av 5 - fem - kroner. Når styret finder, at den økonomiske stilling ved driften tilsier en forandring i ovennevnte satser, kan styret - med 14 dagers varsel - regulere disse opad eller nedad. Sådan regulering kan innen 14 dager derefter av aksjoneærer der representerer minst 1/10 av aksjekapitalen, eller av aksjonærer av gruppe B eller C innankes for ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. <br/>
§ 8. <br/>
Selskapets forretningsår er kalenderåret, M.h.t. anvendelsen av årets nettooverskudd - efter at alle avskrivninger og avsetninger som aksjeloven og god forretningsskikk tilsier er foretatt - gjelder følgende regler: <br/>
:75 procent avsettes til driftsfonn.
:25 avsettes til utbetaling til arbeiderne.
Når driftsfondet har nådd en efter styrets mening tilstrekkelig høyde, kan generalforsamlingen beslutte utdelt inntil 6 procent utbytte til aksjonærene. Eventuelt overskytende beløp avsettes til fond til regulering av arbeidslønnen. <br/>
Ved ulovlig streik og lignende har selskapet anledning til å ta sig dekket for sitt erstatningskrav i de beløp som er avstått til driftsfond og til utbetaling av arbeiderne. <br/>
§ 9. <br/>
Driftslederen har den øverste myndighet m.h.t. ledelsen av den daglige drift overensstemmende med vedtektene og de instrukser han til enhver tid får av styret. Han håndhever diciplinen og bestemmer hvilke arbeidere der skal inntas og hvor de skal plasseres, likeledes bestemmer han om en arbeider som har vist sig uskikket skal avskjediges. I spørsmål om ansettelse og avskjedigelse av arbeidere konfererer han - såvidt mulig med styret og arbeidernes bedriftsråd. Driftslederen deltar i styrmøtene, men uten stemme ved beslutninger. <br/>
<hr/>
Hvor der i nærværende statutter ikke uttrykkelig er truffet andre bestemmelser kommer reglene i Den Norske Aktielov til anvendelse. <br/>
<hr/>
Som medlemmer av styret er valgt: <br/>
:dr. L. Andersen Aars, Vinderen, V. Aker med varamann
:Ingeniør John Ellingsen, Bjørkåsen
:Ordfører Tofte, Evenes, med varamann Jens Johnsen, Skar, Evenes.
:Odelstingspresident J. Bergersen, Selbak, med varamann Jul. B. Olsen Narvik
:Jæger Nilsen, Evenes, med varamann John Stunes, Evenes.
:[[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kristian Lenvik]], Evenes, med varamann Julius Jakobsen, Evenes.
Dr. L. Andersen Aars valgtes til styrets formann. <br/>
Som driftsleder ansettes deretter herr Ingeniørmajor S. Smith på de vilkår som er omhandlet i kontrakt av idag, hvilken fremlas og enstemmig godkjentes. Den valgte driftsleder medelte selskapets prokura. <br/>
Som revisor er valgt <u>Johan H. Larsen</u>, Evenes. <br/>
<br/>
===== Bilag IV a Oversettelse av den i Stockholm underskrevne kontrakt =====
Mellom A/B Ofotens Malmfælt, Stockholm nedenfor kalt Malmfeltet - og Aktieselskapet Ofoten Malmfelters Drift, Bogen i Evenes - nedenfor kalt Aktieselskapet - er idag sluttet følgende overenskomst. <br/>
<br/>
<u>Par. 1.</u> <br/>
Malmfeltet bortleier til Aktieselskapet sine samtlige anlegg og rettigheter i Ofoten og Bogen med dertil hørende løse og faste eiendeler av enhver slags - intet undtatt - idet Malmfeltets eiendomrett herved dog ikke på nogen måte berøres men til enhver tid fuldt og ubeskåret blir bestående. <br/>
Samtidig forplikter Aktieselskapet sig overfor Malmfeltet til paralelt med denne forpaktningskontrakt og for det samme tidsrom å avslutte en spesiell salgskontrakt for jernmalmproduksjonen fra Ofoten med firmaet Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a/M, bilag I. Denne salgskontrakt utgjør således en integrerende del av forpaktningskontrakten, og begge kontraker utgjør et hele. <br/>
Som bilag 2 til nedenstående forpaktningskontrakt følger en spesifisert fortegnelse over de gjenstande, der som ovenfor anført omfattes av denne leie og forpaktningskontrakt. <br/>
<br/>
<u>Par. 2.</u> <br/>
Varigheten av denne forpaktnings- og leiekontrakt fastsettes til 5 - fem år fra underskriftens datum. I tilfelde av at Malmfeltet under leietiden godtgjør, at det har anledning til å selge sin eiendom, det vil si anleggene i Bogen og Ofoten, påanden kant, skal det dog være berettiget til med seks måneders varsel å opsi denne leie- og forpaktningskontrakt, idet da også samtidig salgskontrakten med Beer, Sondheimer & Co opheves efter seks måneder fra opsigelsens datum. I tilfelle av at Malmfeltet således under kontrakttiden opsier denne, forplikter det sig til å tilbakebetale til Aktieselskapet de beløp, på utover kr 180.000,- av Statens eller Kommunens lånmidler, som dette bevislig har nedlagt i selskapet for nyanskaffelser. Det er herunder en uttrykkelig avtale, at ved nyanskaffelser til et beløp av over kr 10.000,- i hvert enkelt tilfelde samt over kr 50.000,- i et år, behøves derfor Malmfeltets skrif tlige godkjennelse. <br/>
Likeså forplikter Aktieselskapet sig hver seks måneder å avgi til Malmfeltet en nøyaktig skriftlig fortegnelse over gjorte nyanskaffelser og de dertil anvendte beløp. <br/>
De således av Aktieselskapet foretagne nyanskaffelser med tilbehør av enhver art og i den stand, i hvilken de til enhver tid befinder sig, tilfalder i tilfelde av en opsigelse under kontraktstiden Malmfeltet, på samme måte som Malmfeltets øvrige eiendommer, anlegg, løsøre, rettigheter osv tilfalder dette efter utløpet av den femårige kontraktstid. <br/>
<br/>
<u>Par. 3.</u> <br/>
Den årlige forpaktningsavgift utgjør kr 12 - tolv kroner - det vil si kr 1 - enkrone - pr måned. <br/>
Under forpaktningstiden forplikter Aktieselskapet sig til uttrykkelig å holde anleggene i god forsvarlig stand, således at hele anlegget, når dette igjen måtte overtas av Malmfeltet, er i fuldt driftsmessig stand - dog under hensyntagen til den normale, regulære slitage under driften. Malmfeltet forplikter sig til å dekke brannforsikringen for sine anlegg, og i den høyde, som Malmfeltet finder forsvarlig. Likeså brannforsikrer Malmfeltet de av Aktieselskapet gjorte nyinvesteringer efter de beløp, som Aktieselskapet efter par. 2 har opgitt herfor. Malmfeltet betaler forsikringspremiene og i tilfelde av brandskade forplikter Malmfeltet sig å anvende så meget av mulig utbetalte forsikringsbeløp for gjenopbygningen av de beskadigede anlegg at disse igjen bringes i sådan stand, at den tidligere regulære drift som denne underholdtes med de tidligere ubeskadigede anlegg kan fortsettes. Aktieselskapet betaler alle utgifter vedrørende de nuværende gruberettigheters vedlikehold og besørger selv mulige sådanne anmeldt i Malmfeltets navn. Likeså betaler Aktieselskapet alle under kontraktstiden på anleggene utlignende skatter. <br/>
<br/>
<u>Par. 4.</u> <br/>
Aktieselskapet berettiges hermed såvel av Malmfeltet som av Beer, Sondheimer & Co, uttrykkelig til å opta en første prioritets panteobligasjon på kr 180.000 - etthundreogåttitusenkroner - i Malmfeltets og A/S Bogens anlegg, hvilket beløp utelukkende skal anvendes til å få disse anlegg i driftsmessig stand og å sette dem i drift. <br/>
Av beløpene kan inntil kr 20.000 - tyvetusenkroner - anvendes som en første driftskapital, der således gir Aktieselskapet midler for den første drift. <br/>
Aktieselskapet vil sette seg i forbindelse med Evenes kommune, Departementet
eller anden institution, som måtte anskaffe ovennevnte beløp, for å avtale de nærmere betingelser for ovennevnte panteobligasjon på kr 180.000, idet det selv forplikter sig til å besørge forretningen av samme. Betingelserne for amortisationen skal senere efter utløpet av det første forpaktningsår nærmere avtales mellom Malmfeltet og Aktieselskapet, idet først da forholdet mellem prokuksjonsprisen og salgsprisen for koncentratet vil kunne bestemme. <br/>
<br/>
<u>Par. 5.</u> <br/>
Aktieselskapet er forpliktet til å holde anleggene i stadig normal drift, det vil si producere minst ca 2000 tons - totusentons - koncentrat med ca 66 % jern pr måned og kun med de indskrenkninger heri, som naturforholdene betinger. <br/>
Overholder Aktieselskapet ikke denne betingelse, er Malmfeltet berettiget til å anse kontrakten som misligholdt og selv overta anleggene uten å benytte den seksmånedlige opsigelsesfrist. Se hertil par. 2. <br/>
<br/>
<u>Par. 6.</u> <br/>
Malmfeltet skal under kontraktstiden nårsomhelst være berettiget til i alle deler å kontrollere driften og dens regnskaper for å forvisse sig om, at driften foregår efter kontraktens bestemmelser. I valget av en sånn kontrollør står Malmfeltet helt fritt. <br/>
<br/>
5te September 1929. <br/>
Ovenstående kontrakt har vi bemerket oss, og er enig i innholdet. <br/>
Frankfurt a Main 7de September 1929. <br/>
(sign. Beer, Sondheimer & Co.) <br/>
<br/>
===== Bilag IV b Oversettelse av den endelige tyske kontrakt =====
Den av mig bevidnede oversettelse av den endelige tyske kontrakt der blev undertegnet av Beersond den 5te september i Frankfurt a/M. <br/>
:::::::Dr. L. Andersen Aars (sign) <br/>
<br/>
<u>Bilag 1.</u> <br/>
Mellom A/S Ofotens Malmfelters Drift i Ofoten - nedenfor kaldt Aktieselskapet - på den ene side, og Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a/M - nedenfor kaldt Beerson - på den annen side, er idag truffet følgende avtale. <br/>
<u>Par. 1.</u> <br/>
<u>Kontraktens gjenstand.</u> <br/>
Beersond kjøper av aktieselskapet og dette selger til Beersond den samlede poduksjon av jernmalmkoncentrat fra A/B Ofotens Malmfälts gruber i Bogen i Ofoten. <br/>
<u>Par. 2.</u> <br/>
<u>Kontraktens varighet.</u> <br/>
Kontrakten avsluttes for et tidsrum av fem år, begyndende 1ste september 1929 og løper til 31te august 1934. Herved henvises til par. 2. i den samtidig avsluttede kontrakt mellem A/B Ofotens Malmfält og A/S Ofotens Malmfelters Drift, hvilke begge kontrakter som uttrykkelig angitt i sistnevnte danner et sammenhengende hele. <br/>
<u>Par. 3.</u> <br/>
<u>Kvaliteten.</u> <br/>
Kvaliteten av jernmalmproduksjonen må være av samme godhet og beskaffenhet som den der i årene 1917-1920 blev levert fra Malmfeltet, og må serlig holde minst 65% Fe. Skulde det mot enhver formodning ikke være mulig for Aktieselskapet å holde disse kvalitetsbestemmelser, særlig hvad fosfor og svovelinnholdet angår, idet, disse bestanddele, sammenlignet med tidligere år, måtte øke i råmalmen, må nye forhandlinger herom optas mellem partene. Fører disse ikke til noget resultat, kan hver av partene straks opheve kontrakten, idet da samtidig den omtalte kontrakt mellem Malmfeltet og Aktieselskapet opheves. <br/>
<u>Par. 4.</u> <br/>
<u>Prisen.</u> <br/>
Denne forutsettes principielt til enhver tid å skulle ligge minst sh. 1/per 1000 kg under markedsprisen for koncentrat av omtrent samme godhet og beskaffenhet (for eks Sydvaranger). Denne pris fastsettes for de begge første driftsår 1929 og 1930 til sh. 11/- engelsk mynt per 1000 kg netto tørt materiale basis 65% Fe, med 6 d forhøielse per % og 1000 kg fritt levert i skib i Bogen. <br/>
<u>Par. 5.</u> <br/>
<u>Requlering av prisen.</u> <br/>
Den i par. 4 nevnte regulering av prisen overensstemmende med markedsprisen foretas hvert år, efter utløpet av de første to år innen 30te september for det følgende kalenderår. Første regulering skal foretas innen 30te september 1930. <br/>
Skulde prisen synke mere enn 6 d under den i par. 4 for 1929 og 1930 nevnte pris - altså under sh. 1O/6, basis 65% Fe, skala 6 d - er Aktieselskapet berettiget til å innstille produksjonen og anse kontrakten hevet efter utløpet av kalenderåret. <br/>
<u>Par. 6.</u> <br/>
<u>Veining, fuktighetsbestemmelse, prøvetagning oq analyse.</u> <br/>
Veiningen foretas for felles regning på officiel vekt i ankomsthavn. Det der bevislig funne resultat er bindende for begge parter. Samtidig foretas i ankomsthavn fuktighetsbestemmelse på vanlig måte, med bindende virkning for begge parter. Fuktigheten fratrekkes vekten. På en omforenet dag utveksles de av Aktieselskapet ved lastningen og av mottageren ved losningen funne analyseresultater m.h. til jerninnholdet. <br/>
Differanser inntil ½% Fe deles. Ved større differanser skal skilleanalyse utføres. Som skilleanalyseprøve gjelder den prøve, som mottagerverket har reservert herfor, og den skilleanalytiker som mottagerverket og Beer, Sondheimer & Co enes om skal med bindende virkning også foreta analysen for Aktieselskapet. <br/>
Aktieselskapet kan la sig representere ved prøvetagning i lossehavnen, og dets godkjennelse av skilleanalytiker skal innhentes. <br/>
<u>Par. 7.</u> <br/>
<u>A-conto betaling.</u> <br/>
Så ofte Beersonds representant i Bogen melder, at Aktieselskapet har produsert et kvantum på minst 1000 tons vanlig kocentrat og lagret dette i sin silo, yder Beersond til Aktieselskapets bankforbindelse en a-conto betaling på sh. 11.000/- rsp. på dette beløp omregnet til norske kroner efter den på betalingsdagen gjeldende kjøpekurs for ₤ i Oslobankene. <br/>
<u>Par. 8.</u> <br/>
<u>Lagerbevis.</u> <br/>
De mengder jernmalmkoncentrat, hvorpå Beersond har erlagt ovennevnte a-conto betaling, overleveres Beersonds representant i Ofoten, og Aktieselskapet utsteder herfor et lagerbevis. <br/>
Partiene lagres uten omkosninger for Beersond, og leveres f o b og er således alltid Beersonds ubestridelige og uomtvistelige eiendom. Omkostninger, som måtte opstå ved en eventuell lagring eller henholdsvis ved en fob-levering av et kvantum koncentrat, som må lagres utenfor siloen, bæres dog av Beersond. <br/>
<u>Par. 9.</u> <br/>
<u>Definitiv avregning.</u> <br/>
av skibets ladninger. Den endelige avregning skal foreligge innen 4 uke efter losningen i ankomsthavnen, forutsatt at skilleanalysen - om sådan har været nødvendig - forinnen foreligger. <br/>
Går en skibet ladning tapt skal den endelige avregning foretas på grunnlag av konnossementvekten og de av Aktieselskapet foretatte analyser. <br/>
<br/>
::Frankfurt a/M 5te september 1929 <br/>
::(sign. Beer, Sondheimer & Co.) <br/>
<br/>
<u>At ovenstående er en nøyaktig gjengivelse av den tyske kontrakt bevidnes herved.</u> <br/>
<br/>
===== Bilag V OFOTENS MALMFELT. Om verkets tidligere produksjon osv. =====
<br/>
Separasjonsverket blev bygget i 1912-13, var igang i 1913 (med produksjon av 31.207 tons koncentrat, - her og nedenfor alltid beregnet tør, hvorav i 1913 utskibedes 24.960 tons) og blev stanset ved utbrudded av verdenskrigen i juli 1914. I allt blev i 1913 og 1914 producert 51.000 tons slig som i sin helhet exportertes. <br/>
Bedriften lå så nede i tre år indtil 1. juli 1917. I 1917 (sidste halvår), 1918, 1919, 1920 (indtil ca december 1920) blev produsert hnholdsvis 13.906, 32.850, 24.921, 24.528 tons, sum i disse år er 93.205 tons. Hermed stemmer opgaverne over exporten, nemlig i 1917-18, 18-19, 19-20, 20-21, og første halvår av 1922 ialt 83.400 tons, hvorefter der lå en lagerbeholdning anslått til omkring 10.000 tons, gjør ca 93.000 tons. Ialt er således ved Bogen producert (og avskibet) 144.000 tons koncentrat. <br/>
Produksjonsbedriften instilledes i slutten av 1920 (december 1920), men allerede i 1919 og 1920 påbegyntes meget omfattende forberedelsesarbeider ved Nedre Kleven og Øvre Kleven, og dermed fortsattes i 1921 (gjennemsnitlig belegg ca 90 mann, og utbetalt arbeidslønn 385.392 kroner) og 1922 (gjennemsnitlig belegg 23 mann, og utbetalt arbeidslønn 102.591 kroner). Alene for driftsåret 1/7 1920 - 30/6 1921 angis i verkets bøker "Anlagekosten 877.477,96 kroner". Medregnet de store forberedelsesarbeider ved Nedre og Øvre Kleven i 1919 og 1920 må disse arbeider, medregnet kompressor og heiser ved Nedre Kleven, ha kostet ialt adskillig over 1 million kroner, antagelig omkring 1 1/2 million kroner. Vistnok foregikk disse arbeider under den aller kostbareste tid (1919-21), så man ikke fikk så meget for pengene som nu - stollen i Nedre Kleven kostet i følge verkets bøker kr 359,70 pr løpende meter, og de to større stoller i Nedre Kleven henholdsvis kr 1.000,- og kr 940,- pr løpende meter, men der blev allikevel utført et overmåde omfattende arbeide, som nu er av meget vesentlig betydning for driftens gjenoptagelse ved Øvre og Nedre Kleven. <br/>
:<u>Produksjonen</u> (ifølge bergverksstatistikken).
{|
|- valign="top"
| width="60"| || width="120"|produsert ton <br/>koncentrat: || width="120"|Utskibet av eldre <br/>beholdning: || width="60"|% Fe || width="60"|% P || width="60"|% S
|-
| colspan="6"| <hr/>
|-
| 1917 || 13.906 tons ||  || ca 69,5 || 0,012 || 0,16
|-
| 1918 || 32.850 tons ||  || ca 69,5 || 0,012 || 0,07
|-
| 1919 || 21.921 tons ||  || ca 67 || 0,024+) || 0,18
|-
| 1920 || 24.528 tons ||  || ca 67,36 || align="center"|++) || 0,019
|-
| colspan="6"| <hr/>
|- valign="top"
| 1921 || rowspan="3" valign="center"|Ingen <br/>produksjons-<br/>drift || 4467 tons || || ||
|-
| 1922 || 10653 tons || || ||
|- valign="top"
| 1923 || Lagerbeholdning <br/>ca 10.000 tons ||  ||  ||
|-
| colspan="6"| +) For dette år er der flere ganske uriktige fosfor-analyser. <br/>++) Vistnok misvisende lavt.
|-
| colspan="6"| <hr/>
|}
<br/>
:<u>Utskibet.</u>
{|
|- valign="top"
| width="70"| || align="center" colspan="2"|<u>Vegt i tons </u> || align="center" colspan="3"|<u>Gjennomsnitliq procent</u> ||
|-
|  || width="60" align="center"|Våt || width="60" align="center"|Tør || width="100" align="center"|Fe || width="100" align="center"|P || width="100" align="center"|S || align="center"|Fuktighet
|-
| colspan="7"| <hr/>
|-
| 1917-18 || align="center"|16.778 ||  || 69,8 (69,5?) || 0,011 (0,015?) || 0,17 (0,2) || 6,5%
|-
| 1918-19 || align="center"|22.859 ||  || 68,7 || 0,02 || 0,21 || 5,0%
|-
| 1919-20 || align="center"|14.845 ||  || 67,3 || (0,024) || 0,178 || 4,1%
|-
| 1920-21 || align="center"|18.331 || align="center"|17.543 || 67,05 || 0,020 || (0,25-0,3) || 4,3%
|-
| colspan="7"| Første halvår
|-
| 1922 || align="center"|10.653 || align="center"|10.333 || 67,45 || 0,018 || 0,21 || 3,0%
|}
<br/>
<u>Om koncentratets indhold av jern og fosfor.</u> <br/>
Sammenstilling ifølge de originale årsberetninger over procent jern og fosfor+) i de forskjellige skibslaster i årene 1918-19, 1919-20, 1920-21 og første halvår 1922. <br/>
NB oppgave for de forskjellige skibslaster i 1917-18 mangler, idet der for dette år kun foreligger årsresultatet (69,8% jern og 0.011% fosfor). Laveste jernprocent i skibslast 66,1%. <br/>
{| width="600"
|-
| Fe || width="60" align="right"|66,100 || width="60" align="right"|66,240 || width="60" align="right"|66,310 || width="60" align="right"|66,400 || width="60" align="right"|66,750 || width="60"|  || width="60" align="right"|66,900 || width="60"| || width="60"|
|-
| P || align="right"|0,022 || align="right"|0,022 || align="right"|0,020 || align="right"|0,017 || align="right"|0,023 ||  || align="right"|0,022 ||  ||
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| Fe || align="right"|67,000 || align="right"|67,100 || align="right"|67,100 || align="right"|67,340 || align="right"|67,360 || align="right"|67,400 || align="right"|67,480 || align="right"|67,600 || align="right"|67,600
|-
| P || align="right"|0,025 || align="right"|0,024 || align="right"|0,022 || align="right"|0,020 || align="right"|0,019 || align="right"|0,020 || align="right"|0,020 || align="right"|0,023 || align="right"|0,020
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| Fe || align="right"|67,760 || align="right"|67,800 || align="right"|67,800 || align="right"|67,870 ||  ||  ||  ||  ||
|-
| P || align="right"|0,018 || align="right"|0,017 || align="right"|0,016 || align="right"|0,017 ||  ||  ||  ||  ||
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| Fe || align="right"|68,200 || align="right"|68,500 || align="right"|68,500 || align="right"|68,600 || align="right"|68,700 || align="right"|68,900 || valign="center" rowspan="5"|Alle fra 1918-19 || ||
|-
| P || align="right"|0,020 || align="right"|0,020 || align="right"|0,018 || align="right"|0,020 || align="right"|0,020 || align="right"|0,015  ||  ||
|-
| colspan="7" height="15"|  ||  ||
|-
| Fe || align="right"|69,300 ||  || align="right"|69,600 ||  ||  ||  ||  ||
|- valign="top"
| P || align="right"|0,030 || align="center"|(vistnok gal) || align="right"|0,018 ||  ||  ||  ||  ||
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| colspan ="10"|+) Et par fosfor-analyser, som åpenbart er aldeles misvisende (med 0,18, 0,08, 0,09 % fosfor, mens skibslast straks før og efter holdt den vanlige procent) er ikke medtatt.
|}
<br/>
Og hertil som årsresultat for 1917-18: <br/>
::69,8% Fe og 0,011% P (samt 0,17% S)<br/>
En anden opgave, som neppe er ganske exakt gir 69,5% Fe og 0,015 P og en tredje opgave viser 0,012% P. <br/>
<br/>
Man kan tilnærmet regne med følgende prosent magnetit og "gråbergs-mineraler" ved given procent jern i koncentratet:
<br/>
:{|
|-
| align="center"|% jern: || align="center"|% magnetit: || align="center"|% gråberg:
|-
| align="center"|66 || align="center"|91,2 || align="center"|8,8
|-
| align="center"|67 || align="center"|92,7 || align="center"|7,3
|-
| align="center"|68 || align="center"|94,1 || align="center"|5,6
|-
| align="center"|69 || align="center"|95,3 || align="center"|4,5
|-
| align="center"|70 || align="center"|96,8 || align="center"|3,2
|}
Ved 66,5% jern inneholder koncentratet omkring 8% og ved 69,5% jern kun omkring 4% "gråberg-mineraler", som kan anslåes gjennemsnittlig å føre 50 a 60% kiselsyre. <br/>
Når man tar hensyn til, at fosforanalysen i de forskjellige skibslaster i sin almindelighet har en viss feil i tredie decimal, kan man tilnærmelsesvis regne med følgende procent fosfor ved given jernprocent.
<br/>
:{|
|-
| align="center"|% Fe || align="center"|% P
|-
| align="center"|66 || align="center"|ca 0,024
|-
| align="center"|67 || align="center"|ca 0,022
|-
| align="center"|68 || align="center"|ca 0,019
|-
| align="center"|69 || align="center"|ca 0,015
|-
| align="center"|70 || align="center"|ca 0,011
|}
Om den økonomiske mest rationelle procent jern i koncentratet: <br/>
( ): tørt koncentrat). <br/>
Erfaring fra de andre norske anlegg for magnetisk separasjon av titanfri jernmalm (Syd-Varanger og Fosdalen) - med kulemølle, rørmølle og Grøndals separator - har lært, at det er økonomisk mest rationelt å producere koncentrat med 65 eller 65 - 66% jern. Man kan godt levere koncentrat med ca 66% jern, men skal mann op i 67% jern, må man lade knusningsmaskineriet, specielt rørmøllene arbeide i noget øket tid, hvilket medfører litt nedsat produksjonsevne og litt øket slitage. Og dette gjør seg i endnu sterkere grad gjældende, dersom man skal op i 69 % jern. Man må derfor forutsette adskillig øket salgspris, dersom man vil kræve koncentrat med over 67, helt op til 69 % jern. <br/>
Går man nu til Bogen, så producerte man i den første tid (1917-1918) under den sidste driftsperiode koncentrat med ekstra høit indhold av jern, - nemlig ifølge verkets protokol for 1917-18 gjennemsnitlig i den exporterte vare 69,8 % jern, og 0,011 % fosfor, og ifølge bergverksstatistikken i selve produksjonen ca 69,5 % jern og 0,012 % fosfor, gjældende for 1917 og 1918. <br/>
Skibslastene i 1918-19 (altså også medregnet den første halvdel av 1919) holdt:
:{|
|-
| 1 last || kun || align="right"|67,6 % jern
|-
| 6 laster ||  || align="right"|68,2 - 68,9 % jern
|-
| 2 laster ||  || align="right"|69,3 - 69,3 % jern
|-
| colspan="3"|gjennomsnittlig 68,7% jern.
|}
Men senere gik man over til å produsere koncentrat med litt lavere procent jern. I bergverksstatistikken for 1919 opgis ca 67, og for 1920 67,36 % jern.
:{|
|-
| colspan="3"|Skibslastene i 1919 - 20 holdt:
|-
| 1 last || align="right"|66.75 % jern
|-
| 5 laster || align="right"|67,0 - 67,59 % jern
|-
| 1 last || align="right"|68.43 % jern
|}
Og i 1920-21 og våren 1922, da man utskibet en hel del lagerbeholdning efter produksjonens nedleggelse i slutten av 1920, holdt skibslastene:
:{|
|-
| 5 skibslaster || align="right"|66,1 - 66,90 % jern
|-
| 8 skibslaster || align="right"|67,34 - 67,87 % jern
|}
Dette kan ikke forklares på anden måte, end at man - med den normale skala for koncentrat, ved basis 65 % jern og så en viss skala pr procent over 65 % - ved Bogen fandt det økonomisk mest rationelt ikke å producere koncentrat med 69 - 70 % jern, men kun med omkring 66,5 - 67, eller 67,5 % jern. <br/>
Og selv dette må for koncentrat ansees som en særlig høi jernprocent. <br/>
Setter man pris f eks 11 sh pr ton koncentrat (tørt) fob Bogen ved 65 % jern og skala 6 d pr procent, så vil Bogen vistnok være økonomisk best tjent med å levere koncentrat med ca 66 - 67 % jern. Skal man høiere op, er det logisk å gi en progressiv skala, økende noget ved 66 - 67 % og endnu sterkere ved 67 - 68, 68 - 69 og 69 - 70 % jern. Og man kan selv ved 69 % jern ikke forlange koncentrat med under 0,010 % fosfor. <br/>
Jeg har arbeidet personlig med spørsmålet av denne art, vedrørende formindskelsen av forurensning i koncentrat - ikke fra Bogen, men fra et par andre norske felter - med stigende jernprocent så jeg har nogen erfaring for, at de siste små spor av forurensning (som P.S. Ti02) er vanskelig å skaffe bort. <br/>
Titanspørsmålet faller ved Bogen bort da malmen her praktisk talt er aldeles fri for titansyre. <br/>
<u>Geologisk orientation:</u> <br/>
Bogen tilhører i generel geologisk henseende den samme forekomst-gruppe som de mange andre forekomster (Dunderlandsdalen, Tanø, Næverhaugen i Salten, Håfjeldet i Ofoten, Sørreissen, Tromsøsundet med talrike andre) i Nordland fylke (på fastlandet) og søndre del av Tromsø fylke. <br/>
Ved Bogen er der talrike jernmalmforekomster, men vi fester oss her kun ved hovedforekomster. Bergviknes (også benevnt som Skrubbhaugen). Nedre Kleven og øvre Kleven. <br/>
Strøket er her nogenlunde jevnt VSV-ONO (eller mellem VSV-ONO og V-0). <br/>
Mellem Bergviknes og Nedre og Øvre Kleven foreligger der en mulde, så det - geologisk talt - må være det samme malmleie ved Nedre og Øvre Kleven (i muldens søndre gren) som det ved Bergviknes (i muldens nordre gren). <br/>
Såvel i det hengende som i det liggende av malmlaget ved Bergviknes har glimmer-skiferen og kalkstenen et fald på omkring 45° omtrent mot syd (eller SSO) (ved selve malmleiet er der tildels nogen krumninger), og ved Nedre og Øvre Kleven er faldet gjennemsnitlig omkring 35° mot nord (eller NNV). Den horisontale avstand målt vinkelret på strøket, mellem Bergviknes og Nedre Kleven er omkring 700 m. <br/>
Øvre Kleven ligger ikke nøiaktig i strøkretninq for Nedre Kleven, men noget til siden. Dette beror antagelig på en krølning av strøket (eller en forkastning). <br/>
<u>Om råmalmens sammensetning:</u> <br/>
Fraregnet metaltap har 1 ton råmalm gjennemsnitlig levert ca 0.245 koncentrat a ca 93% magnetit, netto er altså blitt nyttiggjort ca 23 (eller 22,B) % magnetit. Så må regnes med noget tap av magnetit ved den magnetiske sparasjon (skjønsmessig minst 3%). Snarere 4-5 % magnetit, kanskje under tiden ennu litt mere, og med nogen få procent jernglans, som går tapt. Råmalmen kan således anslåes å holde ca 27% magnetit og ca 3-4% jernglans, sum ca 30-31% magnetit og jernglans. Resten er "gråberg", nemlig kvarts, dessuten en hel del hornblende, glimmer og under tiden også noget granat. Dette gjør gjennemsnitlig 3,3-3,4 ton pr matematisk kubikkmeter råmalm. - Ved de tidligere bergninger sees man å ha forutsat vegt 3 ton pr m3 som er ca en tiendepart for lavt. Og for å være på den sikre side regnes også nedenfor med 3,0 ton, råmalm pr matematisk m3. <br/>
<u>Ton råmalm pr ton koncentrat.</u> <br/>
Ifølge bergverkstatistikken hitsettes følgende opgaver over råmalm (påsat på separasjonsverket) og redusert koncentrat (tørt), derav beregnet ton råmalm pr ton koncentrat.
{|
|-
| Width="60"| || Width="60" align="center"|Påsatt <br/>råmalm || Width="100" align="center"|Producert <br/>koncentrat || colspan="2" Width="100"|% Fe i <br/>koncentrat || Width="100" align="center"|Ton råmalm pr <br/>ton koncentrat
|-
| 1917 || align="right"|57.990 || align="center"|13.906 ||  || 69,5 || align="center"|4,17
|-
| 1918 || align="right"|148.960 || align="center"|32.850 ||  || 69,5 || align="center"|4,53
|-
| 1919 || align="right"|89.971 || align="center"|21.921 || ca || 67 || align="center"|4,14
|-
| 1920 || align="right"|93.370 || align="center"|24.528 ||  || 67,36 || align="center"|3,87
|}
I 1918 skal sorteringen ha været nokså mangelfuld, så man påsatte en hel del gråberg på separasjonsverket. <br/>
Når man holder ordentlig kontrol antas, at der ikke skulde medgå mere end 4 ton råmalm pr ton koncentrat. <br/>
I de her omhandlede år anvendtes ikke magnetisk grovseparator, som efter min mening bør benyttes i fremtiden, for å forminske belastningen på kulemølle og rørmøll, - altså også forminske slitage osv. Ved disse, og på den anden side øke deres produksjonsevne av koncentrat. Ved å få rikere gods på kulemøllen øker man også til nogen grad jernprocenten i mellemproduktet fra kulemøllen, - og man gjør det lettere å få riktig rikt koncentrat. <br/>
Da separasjonsverket blev satt igang i 1913, arbeidet man i de første måneder med grovseparator (to styk, hvorav den ene er solgt og den anden endnu stående ved verket), men forlot så denne arbeidsmetode, idet man fikk for rikt avfaldsgods. En hel del herav ligger ennu på stedet. - Jeg er enig i, at dette avfaldsgods er for rikt. Men dette beror efter mitt skjøn ikke på selve prinsippet for den magnetiske grovseparator, men på detaljerne ved utførelsen. For det første er stykkene efter mit skjøn for store, det vil si, fintyggerne efter storknuseren tygget ikke godset fint nok (og kulemøllene fik for grovt gods, hvilket nedsatte deres kapacitet) og for det andet må man ha hatt for svak magnet på grovseparatoren. <br/>
Efter min mening bør man indføre grovseparasjonen påny. Man har plass dertil i verket, nemlig i den særskilte bygning for malmtyggerene. <br/>
Ved ordentlig kontroll kan man efter mit skjøn regnes med: <br/>
Til 1 ton koncentrat 4 ton råmalm påsatt ved grovtyggeren (separasjonsverket, - og ved anvendelse av grovseparator 3 1/3 - 3 1/2 ton råmalm påsatt på kulemøllen. <br/>
Det vil utvilsomt være en besparelse dersom man ved produksjon 50.000 tons slig kan indskrænke påsetningen på kulemøllene fra 200.000 tons til litt mere eller litt mindre end 170.000 tons. <br/>
Av råmalmen er hittil tatt minst 4/5 fra Bergviknes, og henimot 1/5 fra Øvre Kleven. <br/>
<u>Nedre Kleven</u> <br/>
(tidligere ikke drevet, men i ca 1919-21 forberedt til drift). <br/>
I årene 1919-21 blev der anvendt meget stor kapital for å sette denne forkomst istand til drift (anlegg og stoll, 3 skakter, bortminering i stor stil av gråberg i hængen, skinnebane via Bergviknes frem til separasjonsverket, idet der kun mangler efter skjøn hundrede m. på ferdig skinnelegning, kompressoranlegg, arbeiderboliger, osv). Men da disse anlegg var ferdige, stanset det hele. Man har hittil ikke tatt noget råmalm til separasjonsverket fra Nedre Kleven. <br/>
Jernbanelengde fra stollmunding til separasjonsverket, skjønsmessig 2 km, snarere lidt derunder eller derover, (mangler skinneleggning i en lengde av 100 m eller lign.). <br/>
:Stoll-munding, høyde over havet 52 m.
:Stoll-lengde 420 m. (eller nogen få meter mere eller mindre).
3 vertikale fordringsskakter, fra dagen og ned til stollen.
{|
|-
|  || Avstand fra<br/>stollmunding || Dybde<br/>(ned til stollen)
|-
| No I || ca 150 m || ca 45 m (mangler ca 16 m)
|-
| No II || ca 285 m || ca -- m)
|-
| No III || ca 390 m || ca 93 m) ferdig.
|}
Synk i no 1 mangler for gjennemslag ca 16 m (eller et par m mere eller mindre), men ellers er det ferdig. Stollen er for arrangement av vognen drevet ind et snes m eller lidt derover indenfor den inderste skakt. <br/>
Faldet (mot nord eller NNV) er nokså flatt, lokalt op til 45° og ned til ca 20° eller 25° og måltes gjennemsnitlig, ved no I ca 35°, ved no II ca 28° og ved no III ca 30°. <br/>
Malmens <u>horizontale</u> bredde tiltar nogenlunde jevnt fra stollmundingen frem til skakt no III og noget forbi no III. <br/>
I det ytterste parti, nær indenfor stollmundingen, hvor der også er liten høide - altså også litet malmvolum - å utta over stollens niveau, synes malm-bredden å være såvidt liten, at dette parti settes ut av betraktning. <br/>
{|
|-
| colspan="3"|Der meddeles u>horizontal</u> bredde i dagen ved
|-
| synk no I || 30 m || (fald ca 35°)
|-
| synk no II || 53 m || (fald ca 28°)
|-
| synk no III || 55 m || (fald ca 30°)
|}
Herom er dog å bemerke, at der specielt ved no II og no III er glimmerskifer av nogen meters tykkelse inde i malmen, og disse lag av glimmerskifer er medregnet i de ovenfor nevnte tall. <br/>
Høyde gjennemsnitlig på 12 - 15 m over pallens niveau, og i en lengde av mindst 75 m indenfor skakt no III. <br/>
Der er ved Nedre Kleven planlagt 3 paller, med ca 25 m. (eller 23 m's høideforskjel mellem I og II og mellem II og III. <br/>
Endel av hengeveggen, over disse planlagte paller er minert bort. <br/>
En beregning av den tidligere bestyrer (ing Dahl?) går ut på, at man ved Nedre Kleven skulde kunne ta ut i 1.350.000 tons råmalm. Jeg har enkelte bemerkninger å gjøre ved denne beregning, idet der efter mitt skjøn for enkelte posters vedkommende er regnet litt for lavt, men for andre posters vedkommende noget for høit, så jeg mener at tallet 1 1/3 mill tons bør reduceres noget, men ikke i serdeles vesentlig grad. Jeg har ikke fundet det påkrevet å foreta en aldeles detaljert beregning, som vilde kreve meget betydelig tid, men jeg skal indskrænke mig til følgende oversigtskalkyle: <br/>
{|
|-
| A. || Lengde innenfor skakt no II || align="right"|180 m
|-
|  || Midlere effektiv bredde (fraregnet større lag av indleiet glimmerskifer) || align="right"|40 m
|-
|  || Midlere avsynkning i dybde || align="right"|30 m
|-
|  || colspan="2"|Idet dybden på enkelte steder, hvor malmen hever Sig som en rygg, <br/>blir adskillig større, men på andre steder noget mindre, <br/>gjør 180 x 40 x 30 = 216.000 m3.
|-
| B. || Lengde utenfor skakt no II og frem til litt forbi skakt no I || align="right"|140 m
|-
|  || Midlere effektiv bredde || align="right"|30 m
|-
|  || Midlere høyde || align="right"|25 m
|-
|  || colspan="2"|gjør 140 x 30 x 25 = 105.000 m3.
|}
A og B i sum = 320.000 m3, ved 3 lav råmalm pr m3 = 960.000 t. <br/>
Her er flere poster regnet meget forsiktig, så man godt kan avrunde opad til 1 mill tons, = 250.000 tons koncentrat, eller 50.000 tons koncentrat i 5 år. <br/>
Det er vanskelig på forhånd å bestemme hvor dypt man rasjonelt bør gå ved dagbruddene, uten at bortmineringen av hengeveggen kommer til å spille en økonomisk for stor rolle. <br/>
En instruktiv paralel er følgende: <br/>
Bergviknes har hittil ved dagbruksskift producert 4/5 (eller minst 4/5) av 144.000 tons koncentrat, lik ca 115.000 ton koncentrat. Og fremdeles kan man her ved dagbrudd utvinde en hel del, så man ialt ved Bergviknes måtte kunne regne ca 150.000 tons koncentrat. - Nedre Kleven hadde lengere og bredere malm end Bergviknes, og må følgelig kunne prestere meget mere. <br/>
Den ovenfor omtalte tidligere beregning (ved ing Dahl?) gir for Nedre Kleven. <br/>
Kvantitet råmalm over stollens niveau:
{|
|-
| Ved dagbrudd || 1.350.000 tons
|-
| Mellem dagbrudd og stoll || <u>1.538.000 tons</u>
|-
| align="right"|sum || 2.888.000 tons
|}
Regner man 1 mill råmalm ved dagbrudd, skulde man altså få 1.8 mill tons mellem dagbruddenes bund og stollen. Men fra det siste tall må fraregnes en hel del til pillarer eller bergfester, tak osv. Og for de første år er det kun den råmalm, som kan uttas i dagbrudd, som er av interesse. <br/>
<u>Øvre Kleven.</u> <br/>
Beliggenhet litt høiere opp i lien enn Nedre Kleven, dog ikke direkte i strøkets fortsettelse. Stollmundingen i høide 247 m over havet, og loffen av malmryggen (350 m lengere mot ONO) i høide 350 m. <br/>
Der blev her (i 1913) anlagt taugbane fra et punkt nær under den nuværende stollmunding ned til separasjonsverket. <br/>
Taugbanens lengde kan jeg ikke opgi aldeles nøiaktig, men efter et detaljkart måles lengden (horizontalt) til 1,5 a 1,6 kilom (i hvert fald en del under 2 km), taugbanen her et enkelt meget stort spend, på lengde 800 m eller tall omtrent av denne størrelse. <br/>
Der har været en mindre drift, så 1/5 eller tall omtrent av denne størrelse av den samlede produksjon (144.000 tons koncentrat), altså 25.000 a 30.000 tons koncentrat, er tat fra Nedre Kleven. Ved denne ældre drift hadde man en meget komplicert fordring, med indlastning pr hånd i vogn og derefter bremsebane fra det
øvre brudd tilmed bremsebane i to trin - ned til taugbanestasjonen. <br/>
Senere (i 1919-21) drev man stoll og to skakter, som altså ikke kom den ældre drift tilgode. Desuten blev der minert bort en hel del gråberg fra det hengende ("overburden"). <br/>
Stol-længde 450 m (eller nogen få meter mere eller mindre). <br/>
Der er drevet ned to skakter for den fremtidige fordring (begge gjennemslått med stollen). <br/>
{|
|-
| width="60"| || width="100"|Avstand fra<br/>stollmunding || width="100"|Dybde <br/>(ned til stollen)
|-
| No I || ca 125 m || ca 48 m
|-
| No II || ca 240 m || ca 70 m
|}
Malmleiet har et regelmessig strøk (ca VSV - ONO) og nogenlunde regelmessig fald mot nord (NNV), og faldet måltes i middel til ca 35°. <br/>
Malmens horizontale bredde måltes: <br/>
Ved synk no II..... 52 m, men heri et særskilt lag av glimmerskifer, målt av mig til mektighet 5 m og på et av verkets grube-profiler opgit til horizontal bredde 10 m: altså effektiv horizontal bredde av råmalmen 42 m. <br/>
Mellem synk no I og no II, horizontal bredde 24 m (heri et lag av glimmerskifer og mægtighet 1 m. eller litt derover). <br/>
Ved synk no I, horizontal bredde 16 m. <br/>
Råmalmen har en stor utvidelse ved synk no II og videre østover i en lengde av ca 70 m hvorefter malmen begynner at smalne litt av, men fortsætter fremdeles i en lengde av mere enn 50 m. Malmen danner her en særskilt liten åsrygg, som blir meget billig å minere bort, over niveau med øverste pal. <br/>
Malmforrådet i dagbrudd nermest ovenfor og nedenfor synk no II er i den ved verket foreliggende opgave (av ing Dahl?) beregnet til å utgjøre, regnet 70 m innenfor (øst for) og 25 m utenfor (vest for) synk no II, ialt ..... m3 - 258.000 tons (heri det særskilte lag av glimmerskifer ikke medregnet). Denne beregning er efter min egen kontrol meget forsiktig, tilmed kanske vel forsiktig. <br/>
Hertil kommer nærmest omkring synk no II i dagbrudd 37.000 m3 - 111.000 tons. <br/>
Ved dagbruddsdrift ved Øvre Kleven kan man således utta minst 350.000 tons råmalm. <br/>
Sum av råmalm ved dagbrudsdrift ved Nedre og Øvre Kleven.
::Nedre Kleven omkring ..... 1 mill tons
::Øvre Kleven omkring ...... <u>⅓ mill tons</u>
:::::::Sum .. 1⅓ mill tons
<br/>
Disse overslag anser jeg som forsiktige. <br/>
Ved å gjøre dagbruddene ennu litt dypere enn ovenfor forutsatt, vilde kvantum råmalm selvfølgelig forøkes. <br/>
Men da man for en 5 - års drift på ialt 1 mill tons råmalm har mere enn tilstrækkelig forråd å ta av kan man for disse fem år indskrenke sig til noget mindre dyp av dagbruddene enn ovenfor forutsatt, og derved opnå nogen prisbillighet i mineringen, idet man slipper med at skyte ut så meget gråberg av hængveggen. <br/>
<u>Program.</u> <br/>
Man bør begynde med å koncentrere driften ved Nedre Kleven, hvor man har tre paller, hver med sin skakt. <br/>
Så kan man senere opta Øvre Kleven, specielt partiet omkring Øvre skakt (no II), hvor brytninger vil bli meget billig. Der klages over, at man her om vinteren (ved øverste pal ved Øvre Kleven i høyde omkring 350 m over havet) lider en del av snefald, så det vel vilde være det naturligste å innskrenke driften her til kun 7 a 8 måneder om året. <br/>
Man må ialt ha flere paller i drift, idet man undertiden i en pal må stanse mineringen på selve malmen en stund, for i nogen dage eller uker på rad å skyte bort indlagret glimmerskifer eller noget av hængeveggen. <br/>
Skakterne tjener bl a, som silo for råmalmen. Skakternes samlede vertikale dyp er 45, 68, 93, 48, 70 - 324 m, hvilket ved effektiv tversnitt 8 m3 gir ca 2.600 m3. <br/>
1 m3 løsbrudt råmalm settes til 1,6 ton. Står alle skakter fulle av malm, skulde de indeholde ca 4000 tons råmalm, svarende til en ukes produktion. Og står de halvfulde, vilde de inneholde nok til 3 dagers drift. <br/>
<u>Klimatiske forhold.</u> <br/>
0m vinteren er det rent undtagelsesvis så koldt som 15 - 20°, og kun forholdsvis skjelden under 10°. <br/>
Både i separasjonsverket og i sligmagasinet anlagdes oprindelig centralopvarmning, som dog viste sig overflødig og derfor i de senere år aldrig benyttedes. <br/>
Angående driftsutgifterne pr ton koncentrat under de tidligere driftsperioder (1913-14 og 1917-20), kraftstasjonen og den disponible kraftmængde, separasjonsverket og sligmagasinet, den nødvendige kapital for driftens gjenoptagelse, henvises til den av major S. Smith avgivne beretning. <br/>
<u>Konklusjon.</u> <br/>
Ved Nedre Kleven og Øvre Kleven kan man ved dagbruddskift forutsette tilstrekkelig kvantitet råmalm for i 5 år å produsere 50.000 tons om året. <br/>
Råmalmen er fattig så der hittil har medgått ca 4 tons råmalm pr ton koncentrat, mens man ved Syd-Varanger kun regnet ca 2 1/2 ton (og ved Dunderland noget lignende). <br/>
Men til gjengjeld har man ved Bogen følgende tekniske fordeler: <br/>
Ved Nedre Kleven og Øvre Kleven har man allerede omlagt stoll og skakt for de planlagte dagbrudd, og en hel del av hængen ("overburden") er allerede minert bort; fordringen (indlastningen av det utminerte gods) i vogn vil således bli billig; man har nokså kort transport fra gruberne til separasjonsverket, beliggende like
ved lastebrygge (ved Nedre Kleven ca 2 km jernbane; ved Øvre Kleven ikke fullt 2 km lang taugbane): råmalmen levert ved separasjonsverket blir således forholdsvis billig, og de samlede transportutgifter blir ved Bogen vistnok lavere end ved Syd-Varanger og Dunderland; ved Bogen har man tilstrekkelig stor tilgang på kraft (vannkraft), hvad spesielt er av stor betydning for knusningen ved separasjonsverket (til paralel: Syd-Varanger arbeider hittil med kullkraft). <br/>
Man må ikke ved Bogen feste sig utelukkende ved den store ulempe, at man behøver så meget som 4 tons råmalm pr tons koncentrat, men man kan også fremholde de flere tekniske fordele sammenlignet med Syd-Varanger og Dunderland. <br/>
Og ifølge den foreliggende kontrakt - eller utkast til kontrakt - vil man ikke behøve nogen utgift for salget av produktet. <br/>
Hertil kommer, at dersom arbeiderne blir direkte interesserte i driften, så vil arbeidsintensiteten og arbeidsinteressen utvilsomt bli øket. <br/>
Og arbeiderne vil kunne bo på stedet, være knyttet til de allerede eksisterende hjem. <br/>
Fra nasjonaløkonomisk standpunkt anser jeg det som berettiget, at staten støtter driftens gjenoptagelse ved kapitalbidrag som er foreslått. <br/>
Ovenstående beretning blev næsten i sin helhet utarbeidet under et fem-dagers ophold ved Bogen (13-17 juni 1929) og avsluttet i Harstad, 21. juni 1929. <br/>
<br/>
:::::JOHAN H. L. VOGT (sign) <br/>
::::::Professor <br/>
p.t. Harstad, 21. juni 1929.<br/>
<br/>
===== Bilag VI Hr. Ordføreren i Evenes =====
Hr. Ordføreren i Evenes. <br/>
Jeg har mottatt Deres skrivelse av 10 ds. Efter innholdet av de Stortingsvedtak, som er gjort angående nødsarbeidsmidler er departementet såvidt skjønnes avskåret fra å stille midlerne til rådighet på annen måte enn som lån, enten til Evenes Kommune eller direkte til det selskap eller lag, som arbeiderne danner for å sette igang drift. <br/>
Nu er Evenes kommunes stilling allerede i forveien så anstrengt, at det må ansees tvilsomt, om kummunen vil være istand til å dekke lånet, om det skulle røynde på. Forsåvidt er her en felles risiko både for kommunen og for staten. Med en skattetabell, som reduserer 60 % (tabell XI) var kommunen ved ligningen i vinter kommet op i en skatteprocent på 22. Ved omligningen skulde procenten, efter hvad der underhånden er mig meddelt såvidt erindres gått ned til 19. Der er da ikke mange muligheter for å øke kommunens gjeld, og dette må jeg naturligvis ved sakens ekspedisjon i tilfelle gjøre departementet oppmerksom på. Jeg vil imidlertid ikke fraråde, at kommunen og staten tar risikoen ved dette lån. Jeg er nemlig enig i den betraktning som hr. ordføreren til mig har fremholdt, nemlig at det er usandsynlig, når det kommer til stykket at eieren av Ofotens Malmfelt med samtlige anlegg vil opgi det hele for et beløp av ialt et par hundrede tusen kroner. Hertil kommer, at selvom den nuværende eier vilde gjøre det, skulde der dog være chance for, at der i tilfelle av tvangsauksjon vil melde sig liebhabere til feltet og anleggene, når man erindrer, hvilke summer, der undertiden er blitt betalt for bergverksrettigheter uten grunnstykke eller bygninger og anlegg til igangsettelse av drift. Dersom professor Vogts rapport er så glimrende, som det er blitt mig medelt, må man styrkes i denne antagelse. Jeg antar, at det bør betinges, at lånet av sikkerhetsfondet tilbakebetales med nogen tusen kroner årlig mindst kr 5.000,- men om mulig kr 10.000,-. Det kan ikke antas, at dette vil gjøre nogen vesentlig skår i arbeidernes inntekter, dersom driftsresultatet i det heletatt kommer til å svare nogenlunde til forventningene. Likeledes må der innbetales årlig renter til sikkerhetsfondet, mens nødslånet efter departementets skrivelse såvidt skjønnes ikke skal begynde å trekke renter før efter 1. januar 1935. Innen den tid vil da ialfald en større del av sikkerhetsfondet være betalt tilbake, og kommunens og statens sikkerhet for nødslånet tilsvarende være øket. <br/>
Hvis forholdene i vårt land og ute i verden i fremtiden vedblir å gi rum for industriel virksomhet, må man kunne håpe på, at konjunkturene efterhånden vil bedre sig og kunne regne med en stigning av jernprisene, idet behovet i utviklingens medfør vil økes. <br/>
Det må innrømmes, at disse betraktninger naturligvis er optimistiske, men det må jo alltid så være, når det gjelder å få noget i gang. Blir der en tilbakeskridende istedetfor en fremadskridende utvikling, vil de forhåpninger, som nu med rette må kunne næres, slå feil, og i siste instans blir det da staten, som må ta tapet i den utstrekning kommunen ikke makter det. Selvom man bør være forberedt på enhver mulighet, bør man dog tror jeg ved denne anledning håpe på det beste, og det vedtak som herredstyret gjør, bør da, antar jeg, ha følgende ordlyd: <br/>
"Herredsstyret er villig til å motta som lån direkte til kommunen et beløp stort kr 100.000,- av statens nødsarbeidsmidler på de i departementets skrivelse av nevnte vilkår og under forutsetning av, at eieren av Ofotens Malmfelt samtykker i, at malmfeltet med alle anlegg og alt løst og fast, som kan pantsettes, blir stillet til rådighet for dette lån ved tinglyst pantedokument. Herredsstyret går også med på at saken, om det finnes mere hensiktsmessig, ordnes på den måte, at beløpet stilles til rådighet direkte for det lag eller det selskap, som arbeiderne danner for å overta driften, mot at der også da blir stillet sikkerhet for lånet på samme måte. Kommunen stiller sig i siste tilfelle som garantist for lånet, mot at den pantsikkerhet, som staten får, også skal komme kommunen tilgode. og noget ansvar opstår for kommunen i henhold til garantien. <br/>
Det overlates til formannskapet å treffe nærmere avtale med departementet og arbeidernes lag eller aktieselskap angående en ordning i henhold til dette vedtak og indholdet av pantedokumentets ordlyd." <br/>
Når et slikt vedtak i tilfelle er gjort, må det da til justisdepartementet til approbasjon. Først burde imidlertid da om mulig arbeidernes lag være dannet og vedtekter være vedtatt for laget. <br/>
Gjennomslag av dette brev er sendt Bergmetall A/S, Dr. Andersen Aars. <br/>
Bodø, 12. juli 1929. <br/>
<br/>
===== Bilag VII Fra Evenes kommunestyres protokoll 15. juli 1929 =====
Evenes <br/>
15de juli 29. <br/>
95. <br/>
Skrivelse av 5te juli d.å. fra det Konglige Departement for Sosiale saker hvori meddeles at Departementet er villig mot Evenes Kommune garanti at stille til rådighet kr 100.000,- som lån av nødsarbeidsmidler til igangsettelse av drift ved Ofotens Malmfælt. <br/>
Der fremkom 3 forslag: <br/>
# Evenes Kommune stiller sig som låntaker for kr 100.000,-. <br/>Dette fik 7 stemmer. 9 voterte imot. <br/><br/>
# Evenes kommune garanterer for kr 100.000,- til igangsettelseskapital for arbeidernes aksieselskap mot at staten skaffer sig prioritet nest efter kr 30.000,- i Ofotens Malmfælt og A/S Bogens eiendomme med alle anlegg og alt løst og fast ved tinglyst pantedokument. <br/><br/>Dette forslag blev vedtatt med 9 stemmer. 7 voterte mot. <br/><br/>Tillegg til forslag 2: <br/><br/>Garantien gives på følgende vilkår: <br/><br/>Evenes kommune stiller sig som garantist for kr 100.000,-, et hundretusen kroner av statens nødsarbeidsmidler til igangsettelseskapital for arbeidernes aktieselskap i Bogen til drift ved Ofotens Malmfælts gruber under den forutsetning at staten skaffer sig panterett til Ofotens Malmfælt og A/S Bogens eiendomme med alle anlegg og alt løst og fast som kan pantsettes nest efter kr 80.000,- til sikkerhetsfondet og skal danne pantesikkerhet som staten for, komme kommunen tilgode, i tilfelde ansvar. <br/><br/>Det overlates til staten at treffe nermere avtale med Ofotens Malmfælt om pantedokumentets ordlyd. Nogen kapital må dog ikke stilles til disposisjon før arbeidernes selskap er dannet og dets vedtekter, forpaktningskontrakt og salgskontrakt er godkjent av Sosialdepartementet. <br/><br/>Vedtatt med 9 stemmer mot 7 stemmer. <br/><br/>
# Evenes kommune kan fortiden ikke inngå som mellemledd for anskaffelse av igangsetningskapital ved Ofotens Malmfælt hverken ved lån eller garanti, da et eventuelt ansvar i fremtiden vil overstige kommunens evner. <br/><br/>(over forslag 3 blev ikke voteret)<br/>
<br/>
===== Bilag VIII Fra Evenes kommunesstyres protokoll 31. juli 1929 =====
Evenes <br/>
31te juli 29. <br/>
106. <br/>
Fornyet behandling av sak nr. 95 d.å. <br/>
Evenes kommunes garantivedtak for kr 100.000,- av statens nødsarbeidsmidler til igangsettelseskapital for arbeiderselskapet i Bogen til drift av Ofotens Malmfælt. <br/>
Garantivedtak 2 ved behandling 15/7 29 vedtat pånyt med 9 mot 7 stemmer. <br/>
For garantivedtaket stemte: <br/>
Jens Johnsen, Joh. M. Larsen, A. Danielsen, Oskar Jensen, Ole Øse, Mikal Kleven, Jens Pedersen, Joh. A. Nilsen og Hans Tofte. <br/>
Følgende voterte imot: <br/>
P. L. Ingebrigtsen, Einar Winnem, Johan Mikalsen, Jens Osmark, John Ravn, Villas Ravn, og Trygve Hovde. <br/>
<br/>
Sak 107. <br/>
Representanten P. L. Ingebrigtsen fremsatte forslag om at mindretallet indbringer garantisaken for Kongen til nærmere avgjørelse av dens lovlighet. <br/>
Som opmand valgte mindretallet enstemmig P. L. Ingebrigtsen. <br/>
Enstemmig vedtak: <br/>
I medhold av lov om kommunestyre på landet dens pag. 17 og 48 blir garantisaken at forelegge Kongen til avgjørelse. <br/>
<br/>
Sak 108. <br/>
Tillæggsforslag til garantivedtaket: <br/>
Før nogen kapital stilles til disposisjon for arbeiderselskapet må dets vedtekter forpaktnings- og salgskontrakt godkjennes av formannskapet og Sosialdepartementet. <br/>
Vedtatt med 9 mot 6 stemmer. <br/>
<br/>
===== Bilag IX Fra Evenes formannskaps protokoll 17. august 1929 =====
<u>Avskrift</u> <br/>
Evenes formannskap. <br/>
I formannskapets møte 17/8-29. <br/>
# Arbeiderselskapets vedtekter avstem. godkjent. <br/><br/>
# Forpaktningskontrakten enstem. godkjent idet man går ut fra at Sosialdep. kontrollerer at anleggene til enhver tid holdes assurert. Cfr. pg. 3. <br/><br/>
# Salgskontrakten godkjennes med følgende bemerkninger: <br/><br/>Man forutsetter at pg. 2 bringeS i overensstemmelse med forpaktningkontraktens pg. 2 således at begge gjelder 5 år fra underskriftens dato. <br/><br/>Under pg. 4 og 5: <br/><br/>Man forstår og forutsetter at som de 2 første driftsår regnes 1929 og 1930 således at første regulering blir innen 30. september 1930 for kalenderåret 1931. <br/><br/>Under pg. 6: <br/><br/>A/S bør ha anledning, om ønskes, å være representeret ved prøvetagninger i lossehavn samt få sig tildelt sin andel av prøven. <br/><br/>Under 8: <br/><br/>Dog skal merutgifter forvoldt ved lagring utover siloens normale kapasitet bæres av Beersond. A/S O.M.D. skal ha medbestemmende rett i valget av skilleanalytiker.<br/><br/>
Tofte <br/>(sign)<br/>
<br/>
===== Bilag X Oversettelse av skriv til Herrer Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt am Main =====
<u>Oversettelse av skrivelse til:</u> <br/>
Oslo, 30. oktober 1930. <br/>
Herrer Beer, Sondheimer & Co, <br/>
<u>Frankfurt a. Main.</u> <br/>
<br/>
Under henvisning til Deres skrivelse av 30te september samt videre til den igår på Bergmetals kontor mellem Deres Herr L. Wrechner og vort styre, representert ved herr Major Smith og Dr. Andersen Aars, i nærvær av herr Professor Vogt, trufne avtale, bekrefter vi denne som følger: <br/>
<br/>
# Bestemmelserne i kontraktens par. 4 og par. 5 angående prisen og en eventuel senere regulering av denne forandres derhen, at den idag gjeldende pris: sh. II/-, basis 65, skala 6 d, blir bestående uforandret under hele kontraktstiden respektive til 31te august 1934. <br/><br/>
# Ydderligere ekstraomkostninger for lagring og senere fob-levering av de sligmengder, som hittil er blitt lagret utenfor siloen, og som videre må lagres utenfor denne, (par. 8 i kontrakten), skal ikke bæres av Beer, Sondheimer & Co. <br/><br/>
# Skulde det lykkes Beer, Sondheimer & Co for specielle øyemed å finde avsetning høyprocenting concentrat med over 68% jern forhøyes skalaen utover 68% for sådanne leveringer til 9 d. Exempelvis blir således prisen for concentrat med 69½ % jern: 13 shilling 7½ d. <br/><br/>
Med undtagelse av de ovenfor nevnte forandringer løper kontrakten uforandret videre. <br/>
For ordens skyld imøteser vi Deres ærede bekreftelse på mottagelsen av nærværende skrivelse. <br/>
A/S Ofotens Malmfelters Drift <br/>
(sign) Dr. L. Andersen Aars <br/>
<br/>
Denne skrivelse blev erkjendt mottatt fra herrer Beer, Sondheimer & Co den
18de november 1930. <br/>
<br/>
===== Bilag XI Beretning om A/S Ofotens Malmfelters drift, 1ste driftsår. =====
FREMLAGT PÅ GENERALFORSAMLINGEN DEN 2. MAI 1931. <br/>
Vårt selskaps virksomhet, fra de første arbeider med utbedring av kaianlegget, fullføring av jernbanelinjen, overhaling av maskiner og motorer osv, blev igangsatt den 16de september 1929 og til utgangen av samme året, vil være kjent fra de oplysninger som blev gitt på aksjonærmøtet siste sommer. <br/>
Disse igangsettingsarbeider blev fortsatt fra årsskiftet og utover siste vinter, og selvom istandsetningen, særlig av enkelte av anleggets maskinelle deler, skaffer mere arbeide enn oprindelig av major Smith i hans overslag, opgjort vinteren 1928/29 forutsatt, viste overslagene sig dog stort sett å holde stikk. <br/>
Anleggene kunde derfor i sin helhet prøvekjøres i mars 1930 og det første 1000 tonns consentrat blev i henhold til kontrakten med Beer, Sondheimer & Co ferdigprodusert, lagret i siloen og mot lagerbevis overlevert til herr lensmann E. Winnem, som firmaets representant, og den omforenede akontobetaling herfor erlagt den 27de mars 1930. <br/>
Værhindringer og de selvfølgelige barnesykdommer gjorde imidlertid at der først i mai 1930 kom mere fart i produksjonen, og det blev derfor efterhvert nokså knapt om driftsmidler for vårt selskap. <br/>
Ved fortsatt imøtekommenhet av Socialdepartementet og med panthavernes billigelse fikk vi derfor anledning til å opta et yderligere kortsiktig lån kr 20.000,- idet det offentlige også for dette beløp fikk prioritet i de samlede anlegg - altså med prioritet herfor nest efter kr 80.000,- til sikkerhetsfondet og kr 100.000,- for det første hos Socialdepartementet optatte lån. <br/>
På ovennevnte kortsiktige lån, der vesentlig var forutsatt tilbakebetalt ved de efterhvert ved skibningene frigjorte tilgodehavender, har vi, da som kjent i årets løp kun en eneste liten last concentrat er skibet, ikke rukket å tilbakebetale mere enn noe over kr 4.000,- (nøyaktig: 4.280,83). <br/>
Med ordningen av de tidligere meget uryddige og lite oversiktlige forholde vedrørende de på anleggene i Ofoten hvilende mangehånde heftelser, såvelsom med tinglysningen av de nye som sikkerhet for våre lån stillede obligasjoner, og endelig med tinglysningen av vårt selskaps kontrakter vedrørende leieforholdet og salget og produksjonen, henholdsvis med A/B Ofotens Malmfält, stockholm og Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a.M., har vi på alle hold mottatt den velvilligste assistanse, særlig dog fra høyesterettsadvokat C. Borchsenius, som med aldri sviktende uegennytte og interesse nu har bragt disse forhold i en for oss betryggende orden. <br/>
Avsetningsforholdene for jernmalm på det europeiske marked viste utover våren 1930 de første tegn til det senere inntråtte fullstendige sammenbrudd, men så sent som i mai 1930 til juni samme år, syntes der ennu ikke å være grund til noen særlig uro, og det lå nær å anta, at efterat de første 1000 tonns, der som anført var blitt avlevert den 27de mars, skulde det ligge såvel i vår som kjøpernes interesse å øke produksjonen mest mulig, særlig også ved å få det nye lastearrangement praktisk prøvet en første skibning. Hertil kom, at slighuset som bekjent kun har en kapasitet på ca 9.000 tonns, og ved en lagring av sligen utenfor dette måtte visse vanskeligheter henholdsvis ekstraomkostninger ved skibningen forutsees. <br/>
Efter samråd med Beer, Sondheimer & Co, henvendte derfor styret sig til A/S SYDVARANGER, rsp. herr direktør BEHRENS med forespørsel om og i hvilken utstrekning dette selskap kunne tenkes selv å overta eller å assistere med at et annet firma overtok Beer, Sondheimer & Co's kontraktmessige rettigheter og forpliktelser ovenfor oss, idet det måtte antas at et sånt firma måtte kunne utta og avlevere vårt lager og fremtidige prokuksjon, der m.h.t. kvaliteten svarer til malmen fra Kirkenes, på sine løpende kontrakter med tyske eller engelske jernverk. <br/>
Disse forhandlinger resulterte ved interessert imøtekommenhet fra A/S SYDVARANGER's side i, at der blev forelagt Beer, Sondheimer & Co et bindende tilbud, hvorefter dette firma fikk anledning til mot en godtgjørelse av en shilling pr tonn å selge såvel sitt lager i Bogen som den produksjon det forøvrig under kontraktstiden måtte få fra oss, idet et som kjøper nevnt selskap, et førsteklasses tysk firma, samtidig overtok Beer, Sondheimer & Co's forpliktelser overfor akontobetalingene mot lagerbevis etc. <br/>
Tilbudet blev imidlertid ved fristens utløp den 1ste juni 1930 av herrer Beer, Sondheimer & Co avvist, idet der til dette var knyttet visse betingelser angående en forkjøpsrett til anleggene som firmaet ikke fant akseptable. <br/>
Efterat siloen på forsommeren var blitt fyltt, måtte sligen lagres utenfor denne under sligbroen på østre siden. Det var vistnok å anta, at man på denne plass ville kunne lagre yderligere ca 30.000 tonns, men ved denne uforutsette fortsatte lagring, blev vi, som hadde regnet på ved skibningene å få inn det pristillegg overfor den foretatte akontobetaling av shilling II, på basis av et jerninnhold av 65% i sligen, i noen grad stadig vanskeligere stillet. Våre driftsanalyser viste til stadighet et jerninnhold i det avleverte consentrat: jern ca 67%, og vi hadde derfor ca sh. 1 pr tonn tilgode, som idag fremdeles lig bundet. <br/>
I juli måned blev anleggene og driften besiktiget av herrer Beer, Sondheimer & Co's opsendte grubeingeniør. <br/>
I den av ham utarbeidede rapport anføres bl. a.: <br/>
"De synlige og for avbygning forberedte malmmengder på ca 1.600.000 tonns tillater derfor, uten at videre opfaringsarbeider efter ny malm drives, at driften i seks år baseres alene på dette idag forhåndenværende malmforråd. <br/>
Ved opfaringen av de sannsynlige videre malmforråd vil en yderligere 10 års driftsikkerhet være sikret. <br/>
Malmleiene er så utstakte og forøvrig ved sin store regelmessighet så kjennelige, at man med bestemthet kan regne på en lang drift fremover. <br/>
For fremstilling av 50/60.000 tonns pr år vil omtrent være nødvendig:
{|
|-
| Til opberedning || align="right"|50 mann
|- valign="top"
| Til brytningen || align="right"|175 mann
|- valign="top"
| Til transporten, verksteder, kraftanlegget || align="right"|<u>25 mann</u>
|- valign="top"
|  || align="right"|<u>250 mann</u>
|}
Hertil kommer minst 50 mann for nye opbygninger og undersøkelsesarbeider innen hele feltet. Man kommer således til det resultat, at man med en arbeidsstokk på 300 mann, hvortil kommer det nødvendige personale for forvaltning og opsyn, kan drive anlegget". <br/>
Overfor denne tyske fagmann, og vel å merke hans på grunnlag av selvstudium opsatte beregninger og forutsigelser, står våre nedenfor angivne tallmessige resultater som vel ingen nærmere kommentar trenger. <br/>
I de 12 måneder 1/4 1930 - 31/3 1931 er der av 175.615 tonn råmalm produsert 39.646 tonn slig, hvilket gir 4,43 tonn råmalm pr tonn slig. <br/>
Sligens totalkostende har i dette tidsrum vært kr 10,86 pr tonn eller når hensyn tas til de ydede gratisarbeide kr 11,10. Sliggens kostende i februar i år - vår beste måned hittil - var kr 8,78. <br/>
De samlede omkostninger har vært:
{|
|-
| Arbeidslønn || kr || align="right"|238.607,03 || eller || align="right"|55,5% || rowspan="2" valign="center"|58%
|-
| Opsyn || kr || align="right"|10.928,28 || eller || align="right"|2,5%
|-
| Materialer || kr || align="right"|140.477,94 || eller || align="right"|32,6%
|-
| align="center"|GENERALIA
|-
| Funksjonærlønninger || kr || align="right"|19.761,17 || eller || align="right"|4,6% || rowspan="6" valign="center"|9,4%
|-
| Kontorutg. (incl. opv.) || kr || align="right"|5.263,46 || eller || align="right"|1,2%
|-
| Vedlikehold av bygninger || kr || align="right"|2.697,02 || eller || align="right"|0,6%
|-
| Skatter og avgifter || kr || align="right"|7.402,96 || eller || align="right"|1,7%
|-
| Reiser og representasjon || kr || align="right"|1.280,43 || eller || align="right"|0,3%
|-
| Renter || kr || align="right"|4.311,00 || eller || align="right"|1,0%
|-
|  || colspan="4"|<hr/>
|-
| || kr || align="right"|430.729,29 || eller || align="right"|100,0%
|-
|  || colspan="4"|<hr/>
|}
Hertil er å bemerke, at de tre første måneder var produksjonen meget liten henholdsvis 1272, 1464 og 2252 tonn slig, med en produksjonspris av henholdsvis kr 14,20, 15,83 og 11,97 pr tonn og malmen var dårlig. I mai f eks behøvdes hele 6,74 tonn råmalm pr tonn sligg. <br/>
Den gjennemsnitlige arbeidsstyrke i samme tidsrum har vært 154,5 mann. For tiden er beskjeftiget:
{|
|-
| || align="right"|1 || Driftsleder
|-
| || align="right"|2 || Kontorfunksjonærer
|-
| || align="right"|1 || Materialforvalter
|-
| || align="right"|1 || Verkstedmester
|-
| || align="right"|1 || Elektrikerformann
|-
| || align="right"|1 || Stiger
|-
| || align="right"|170 || Arbeidere
|-
| colspan="3"|<hr/>
|-
| Sum || align="right"|177 || hoder
|-
| colspan="3"|<hr/>
|}
På denne måte har det vært mulig å bringe produksjonsomkostningene for en tonn consentrat under normal drift dvs når de 3 første måneder settes ut av betraktning, ned til vel kr 10 pr tonn altså omtrent således som major Smith i sin rapport av 15de desember 1928 håpet og trodde. <br/>
I siste driftsperiode 1917-21 lå disse over kr 30,-. <br/>
Når vi med det første får Bergvik grube i drift og forhåpentlig kan skaffe separasjonsverket helt tilstrekkelig tilgang på råmalm, vil produksjonsprisen på consentratet uvegerlig synke. <br/>
Efter paragraf 5 i vår kontrakt med Beer, Sondheimer & co skal en regulering av den pris firmaet betaler oss for produksjonen hvert år innen 30te september for det følgende kallenderår reguleres overensstemmende med markedsprisen på consentrat av lignende godhet og beskaffenhet, f eks fra A/S Sydvaranger, idet det, hvis denne markedspris skulde synke mere enn 6 d. under den daværende pris (sh. II, basis 65% Fe, skala 6 d. pr 1000 kg fob. Bogen), står vårt selskap fritt å innstille produksjonen og anse kontrakten som hevet fra utgangen av året. <br/>
Det var derfor med bange anelser styret i denne anledning møttes til en konferanse i Oslo med herrer Beer, Sondheimer & Co's representant den 29de oktober 1930. <br/>
Forhandlingene bragte imidlertid et, ihvertfall for tiden for oss overmåte gunstige resultat, at den nuværende ovenfor nevnte kontraktspris blev avtalt som gjeldende for den hele resterende kontraktstid, altså inntil 31te august 1934, idet vi for å opnå dette måtte gå med på å avstå fra senere av firmaet å få godtgjort de ekstraomkostninger som påløper ved en lagring og senere fob levering av de malmmengder, som nu lagres utenfor slighuset. <br/>
For de i inneværende år 1931 hittil avleverte ca 12.000 tons er derfor således akontobetalingen erlagt som før med sh. II/- pr tonn. <br/>
Vanskelighetene med hensyn til lagringsplass for sligen, var dog hermed ikke ryddet av veien, og under fornyet konferanse i Frankfurt a.M. i begynnelsen av desember 1930 lykkedes det å få Beer, Sondheimer & Co til forsøksvis å foreta en enkelt liten skibning med S/S "Nina", der i mitten av samme måned hentet ca 2000 tonns consentrat. Malmen blev av firmaet, som for tiden usalgbar, dog kun innlagret på en ny lagerplass ved Rhinen. <br/>
For oss ga denne skibning dog den forønskede anledning til å prøve vårt hele lastearrangement, som også viste sig å funksjonere over forventning godt, og vi tør derefter for båter på maksimal 3000 tonns garantere en lastning av 80 tonns pr time. <br/>
Under nevnte konferanse uttalte Beer, Sondheimer & Co - hvilket firma efterhvert var betenkt på å likvidere sin forretningsvirksomhet - ønsket om en omregulering av kontraktsforholdet, henholdsvis om en innskrenkning av produksjonen. <br/>
Da en sådan innskrenkning imidlertid ikke er gjennemførlig for vårt selskap, utenat dette økonomisk bryter sammen, synes det av firmaet bebudede besøk i Oslo foreløpig å være stillet i bero. <br/>
Under henvisning til ovenstående kan vi angående utsiktene for vårt selskaps virksomhet i inneværende år 1931 derfor kun si, at sålenge den samme utbrytelige energi og samhold parret med en viss resignasjon med hensyn til fortjenestmulighetene av alle uten undtagelse også bevares, bør vi ha begrundet håp om - selvom også inneværende års produksjon skulde måtte gå på lager - å ride stormen fra denne verdensdepresjon av, for derefter i 1932 å kunne høste fruktene av vårt alles felles arbeide. <br/>
Vi bringer herved vårt takk til hver enkelt mann innenfor eller utenfor aksjonærenes krets, som hittil har hjulpet oss i våre bestrebelser. En særskilt anerkjennelse fortjener firmaet Beer, Sondheimer & Co for sitt storslåtte fremsyn, ved å gi oss anledning til å drive anleggene, og ved den måte hvorpå det i en visselig likeså ualmindelig som upåregnet nedgangsperiode inntil denne dag har respektert sine engang inngåtte avtaler. <br/>
<br/>
::{|
|-
|  width="150"|<u>Bogen i Ofoten,</u> || rowspan="2" valign="center"|april 1931 ||
|-
| Oslo ||
|-
| colspan="3" align="center"|<br/>i styret for
|-
| colspan="3" align="center"|<br/>A/S OFOTENS MALMFELTERS DRIFT
|-
| align="center"|<br/><u>Dr. L. Andersen Aars,</u> || width="150"| || width="150" align="center"|<br/><u>S. Smith,</u>
|-
| align="center"|styrets formann ||  || align="center"|driftsleder
|-
| align="center"|<br/><u>Johs. Bergersen</u> || align="center"|<br/><u>Hans Tofte</u> || align="center"|<br/><u>Jæger Nilsen</u>
|-
|  || align="center"|<br/><u>Kristian H. Lenvik</u> ||
|-
|  ||  || <hr/>
|-
|  ||  || align="center"|E. Michaelsen
|}
<br/>
=== Kart over Skrubbhaugen og Kleiva ===
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>
{|
|-valign="top"
| width="310"|[[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Kart over Skrubbhaugen og Kleiva. (De mørke feltene er malmforekomstene.)''
|}
<br/>
<br/>


=== Kart over Skrubbhaugen og Kleiva. (De mørke feltene er malmforekomstene.) ===
=== Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså. ===
=== Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså. ===
<br/>
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>
 
<u>Taarstad i Evenes.</u><br/>
<u>Taarstad i Evenes.</u><br/>
C.IV. G.a.v. 1636. <br/>
C.IV. G.a.v. 1636. <br/>
Linje 300: Linje 1 619:
<br/>
<br/>


=== Bilder. ===
=== Bilder ===
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>
<br/>
<br/>


Linje 348: Linje 1 668:


{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}
{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}
[[Kategori:Fimbul]]


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
[[Kategori:1983]]
[[Kategori:1983]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/710687...2027539»