lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46

48 580 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 7 - 1983 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 7 - 1983 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983)
 
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: "Kven Marja" <br/>Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven <br/>Bildet er utlånt av Mikal Susæg}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: "Kven Marja" <br/>Personene er: Magnus Hansen Og Jens Olsen Kleiven <br/>Bildet er utlånt av Mikal Susæg}}
Linje 724: Linje 723:
<br/>
<br/>


===== Bilag IV a. Oversettelse av den i Stockholm underskrevne kontrakt =====
===== Bilag IV a Oversettelse av den i Stockholm underskrevne kontrakt =====


Mellom A/B Ofotens Malmfælt, Stockholm nedenfor kalt Malmfeltet - og Aktieselskapet Ofoten Malmfelters Drift, Bogen i Evenes - nedenfor kalt Aktieselskapet - er idag sluttet følgende overenskomst. <br/>
Mellom A/B Ofotens Malmfælt, Stockholm nedenfor kalt Malmfeltet - og Aktieselskapet Ofoten Malmfelters Drift, Bogen i Evenes - nedenfor kalt Aktieselskapet - er idag sluttet følgende overenskomst. <br/>
Linje 772: Linje 771:
<br/>
<br/>


===== Bilag IV b =====
===== Bilag IV b Oversettelse av den endelige tyske kontrakt =====
===== Bilag V Ofotens malmfelt. Om verkets tidligere produksjon osv. =====
Den av mig bevidnede oversettelse av den endelige tyske kontrakt der blev undertegnet av Beersond den 5te september i Frankfurt a/M. <br/>
 
:::::::Dr. L. Andersen Aars (sign) <br/>
<br/>
<u>Bilag 1.</u> <br/>
Mellom A/S Ofotens Malmfelters Drift i Ofoten - nedenfor kaldt Aktieselskapet - på den ene side, og Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a/M - nedenfor kaldt Beerson - på den annen side, er idag truffet følgende avtale. <br/>
 
<u>Par. 1.</u> <br/>
<u>Kontraktens gjenstand.</u> <br/>
Beersond kjøper av aktieselskapet og dette selger til Beersond den samlede poduksjon av jernmalmkoncentrat fra A/B Ofotens Malmfälts gruber i Bogen i Ofoten. <br/>
 
<u>Par. 2.</u> <br/>
<u>Kontraktens varighet.</u> <br/>
Kontrakten avsluttes for et tidsrum av fem år, begyndende 1ste september 1929 og løper til 31te august 1934. Herved henvises til par. 2. i den samtidig avsluttede kontrakt mellem A/B Ofotens Malmfält og A/S Ofotens Malmfelters Drift, hvilke begge kontrakter som uttrykkelig angitt i sistnevnte danner et sammenhengende hele. <br/>
 
<u>Par. 3.</u> <br/>
<u>Kvaliteten.</u> <br/>
Kvaliteten av jernmalmproduksjonen må være av samme godhet og beskaffenhet som den der i årene 1917-1920 blev levert fra Malmfeltet, og må serlig holde minst 65% Fe. Skulde det mot enhver formodning ikke være mulig for Aktieselskapet å holde disse kvalitetsbestemmelser, særlig hvad fosfor og svovelinnholdet angår, idet, disse bestanddele, sammenlignet med tidligere år, måtte øke i råmalmen, må nye forhandlinger herom optas mellem partene. Fører disse ikke til noget resultat, kan hver av partene straks opheve kontrakten, idet da samtidig den omtalte kontrakt mellem Malmfeltet og Aktieselskapet opheves. <br/>
 
<u>Par. 4.</u> <br/>
<u>Prisen.</u> <br/>
Denne forutsettes principielt til enhver tid å skulle ligge minst sh. 1/per 1000 kg under markedsprisen for koncentrat av omtrent samme godhet og beskaffenhet (for eks Sydvaranger). Denne pris fastsettes for de begge første driftsår 1929 og 1930 til sh. 11/- engelsk mynt per 1000 kg netto tørt materiale basis 65% Fe, med 6 d forhøielse per % og 1000 kg fritt levert i skib i Bogen. <br/>
 
<u>Par. 5.</u> <br/>
<u>Requlering av prisen.</u> <br/>
Den i par. 4 nevnte regulering av prisen overensstemmende med markedsprisen foretas hvert år, efter utløpet av de første to år innen 30te september for det følgende kalenderår. Første regulering skal foretas innen 30te september 1930. <br/>
 
Skulde prisen synke mere enn 6 d under den i par. 4 for 1929 og 1930 nevnte pris - altså under sh. 1O/6, basis 65% Fe, skala 6 d - er Aktieselskapet berettiget til å innstille produksjonen og anse kontrakten hevet efter utløpet av kalenderåret. <br/>
 
<u>Par. 6.</u> <br/>
<u>Veining, fuktighetsbestemmelse, prøvetagning oq analyse.</u> <br/>
Veiningen foretas for felles regning på officiel vekt i ankomsthavn. Det der bevislig funne resultat er bindende for begge parter. Samtidig foretas i ankomsthavn fuktighetsbestemmelse på vanlig måte, med bindende virkning for begge parter. Fuktigheten fratrekkes vekten. På en omforenet dag utveksles de av Aktieselskapet ved lastningen og av mottageren ved losningen funne analyseresultater m.h. til jerninnholdet. <br/>
 
Differanser inntil ½% Fe deles. Ved større differanser skal skilleanalyse utføres. Som skilleanalyseprøve gjelder den prøve, som mottagerverket har reservert herfor, og den skilleanalytiker som mottagerverket og Beer, Sondheimer & Co enes om skal med bindende virkning også foreta analysen for Aktieselskapet. <br/>
 
Aktieselskapet kan la sig representere ved prøvetagning i lossehavnen, og dets godkjennelse av skilleanalytiker skal innhentes. <br/>
 
<u>Par. 7.</u> <br/>
<u>A-conto betaling.</u> <br/>
Så ofte Beersonds representant i Bogen melder, at Aktieselskapet har produsert et kvantum på minst 1000 tons vanlig kocentrat og lagret dette i sin silo, yder Beersond til Aktieselskapets bankforbindelse en a-conto betaling på sh. 11.000/- rsp. på dette beløp omregnet til norske kroner efter den på betalingsdagen gjeldende kjøpekurs for ₤ i Oslobankene. <br/>
 
<u>Par. 8.</u> <br/>
<u>Lagerbevis.</u> <br/>
De mengder jernmalmkoncentrat, hvorpå Beersond har erlagt ovennevnte a-conto betaling, overleveres Beersonds representant i Ofoten, og Aktieselskapet utsteder herfor et lagerbevis. <br/>
 
Partiene lagres uten omkosninger for Beersond, og leveres f o b og er således alltid Beersonds ubestridelige og uomtvistelige eiendom. Omkostninger, som måtte opstå ved en eventuell lagring eller henholdsvis ved en fob-levering av et kvantum koncentrat, som må lagres utenfor siloen, bæres dog av Beersond. <br/>
 
<u>Par. 9.</u> <br/>
<u>Definitiv avregning.</u> <br/>
av skibets ladninger. Den endelige avregning skal foreligge innen 4 uke efter losningen i ankomsthavnen, forutsatt at skilleanalysen - om sådan har været nødvendig - forinnen foreligger. <br/>
 
Går en skibet ladning tapt skal den endelige avregning foretas på grunnlag av konnossementvekten og de av Aktieselskapet foretatte analyser. <br/>
<br/>
::Frankfurt a/M 5te september 1929 <br/>
::(sign. Beer, Sondheimer & Co.) <br/>
<br/>
<u>At ovenstående er en nøyaktig gjengivelse av den tyske kontrakt bevidnes herved.</u> <br/>
<br/>
 
===== Bilag V OFOTENS MALMFELT. Om verkets tidligere produksjon osv. =====
<br/>
Separasjonsverket blev bygget i 1912-13, var igang i 1913 (med produksjon av 31.207 tons koncentrat, - her og nedenfor alltid beregnet tør, hvorav i 1913 utskibedes 24.960 tons) og blev stanset ved utbrudded av verdenskrigen i juli 1914. I allt blev i 1913 og 1914 producert 51.000 tons slig som i sin helhet exportertes. <br/>
 
Bedriften lå så nede i tre år indtil 1. juli 1917. I 1917 (sidste halvår), 1918, 1919, 1920 (indtil ca december 1920) blev produsert hnholdsvis 13.906, 32.850, 24.921, 24.528 tons, sum i disse år er 93.205 tons. Hermed stemmer opgaverne over exporten, nemlig i 1917-18, 18-19, 19-20, 20-21, og første halvår av 1922 ialt 83.400 tons, hvorefter der lå en lagerbeholdning anslått til omkring 10.000 tons, gjør ca 93.000 tons. Ialt er således ved Bogen producert (og avskibet) 144.000 tons koncentrat. <br/>
 
Produksjonsbedriften instilledes i slutten av 1920 (december 1920), men allerede i 1919 og 1920 påbegyntes meget omfattende forberedelsesarbeider ved Nedre Kleven og Øvre Kleven, og dermed fortsattes i 1921 (gjennemsnitlig belegg ca 90 mann, og utbetalt arbeidslønn 385.392 kroner) og 1922 (gjennemsnitlig belegg 23 mann, og utbetalt arbeidslønn 102.591 kroner). Alene for driftsåret 1/7 1920 - 30/6 1921 angis i verkets bøker "Anlagekosten 877.477,96 kroner". Medregnet de store forberedelsesarbeider ved Nedre og Øvre Kleven i 1919 og 1920 må disse arbeider, medregnet kompressor og heiser ved Nedre Kleven, ha kostet ialt adskillig over 1 million kroner, antagelig omkring 1 1/2 million kroner. Vistnok foregikk disse arbeider under den aller kostbareste tid (1919-21), så man ikke fikk så meget for pengene som nu - stollen i Nedre Kleven kostet i følge verkets bøker kr 359,70 pr løpende meter, og de to større stoller i Nedre Kleven henholdsvis kr 1.000,- og kr 940,- pr løpende meter, men der blev allikevel utført et overmåde omfattende arbeide, som nu er av meget vesentlig betydning for driftens gjenoptagelse ved Øvre og Nedre Kleven. <br/>
 
:<u>Produksjonen</u> (ifølge bergverksstatistikken).
{|
|- valign="top"
| width="60"| || width="120"|produsert ton <br/>koncentrat: || width="120"|Utskibet av eldre <br/>beholdning: || width="60"|% Fe || width="60"|% P || width="60"|% S
|-
| colspan="6"| <hr/>
|-
| 1917 || 13.906 tons ||  || ca 69,5 || 0,012 || 0,16
|-
| 1918 || 32.850 tons ||  || ca 69,5 || 0,012 || 0,07
|-
| 1919 || 21.921 tons ||  || ca 67 || 0,024+) || 0,18
|-
| 1920 || 24.528 tons ||  || ca 67,36 || align="center"|++) || 0,019
|-
| colspan="6"| <hr/>
|- valign="top"
| 1921 || rowspan="3" valign="center"|Ingen <br/>produksjons-<br/>drift || 4467 tons || || ||
|-
| 1922 || 10653 tons || || ||
|- valign="top"
| 1923 || Lagerbeholdning <br/>ca 10.000 tons ||  ||  ||
|-
| colspan="6"| +) For dette år er der flere ganske uriktige fosfor-analyser. <br/>++) Vistnok misvisende lavt.
|-
| colspan="6"| <hr/>
|}
<br/>
:<u>Utskibet.</u>
{|
|- valign="top"
| width="70"| || align="center" colspan="2"|<u>Vegt i tons </u> || align="center" colspan="3"|<u>Gjennomsnitliq procent</u> ||
|-
|  || width="60" align="center"|Våt || width="60" align="center"|Tør || width="100" align="center"|Fe || width="100" align="center"|P || width="100" align="center"|S || align="center"|Fuktighet
|-
| colspan="7"| <hr/>
|-
| 1917-18 || align="center"|16.778 ||  || 69,8 (69,5?) || 0,011 (0,015?) || 0,17 (0,2) || 6,5%
|-
| 1918-19 || align="center"|22.859 ||  || 68,7 || 0,02 || 0,21 || 5,0%
|-
| 1919-20 || align="center"|14.845 ||  || 67,3 || (0,024) || 0,178 || 4,1%
|-
| 1920-21 || align="center"|18.331 || align="center"|17.543 || 67,05 || 0,020 || (0,25-0,3) || 4,3%
|-
| colspan="7"| Første halvår
|-
| 1922 || align="center"|10.653 || align="center"|10.333 || 67,45 || 0,018 || 0,21 || 3,0%
|}
<br/>
<u>Om koncentratets indhold av jern og fosfor.</u> <br/>
Sammenstilling ifølge de originale årsberetninger over procent jern og fosfor+) i de forskjellige skibslaster i årene 1918-19, 1919-20, 1920-21 og første halvår 1922. <br/>
 
NB oppgave for de forskjellige skibslaster i 1917-18 mangler, idet der for dette år kun foreligger årsresultatet (69,8% jern og 0.011% fosfor). Laveste jernprocent i skibslast 66,1%. <br/>
 
{| width="600"
|-
| Fe || width="60" align="right"|66,100 || width="60" align="right"|66,240 || width="60" align="right"|66,310 || width="60" align="right"|66,400 || width="60" align="right"|66,750 || width="60"|  || width="60" align="right"|66,900 || width="60"| || width="60"|
|-
| P || align="right"|0,022 || align="right"|0,022 || align="right"|0,020 || align="right"|0,017 || align="right"|0,023 ||  || align="right"|0,022 ||  ||
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| Fe || align="right"|67,000 || align="right"|67,100 || align="right"|67,100 || align="right"|67,340 || align="right"|67,360 || align="right"|67,400 || align="right"|67,480 || align="right"|67,600 || align="right"|67,600
|-
| P || align="right"|0,025 || align="right"|0,024 || align="right"|0,022 || align="right"|0,020 || align="right"|0,019 || align="right"|0,020 || align="right"|0,020 || align="right"|0,023 || align="right"|0,020
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| Fe || align="right"|67,760 || align="right"|67,800 || align="right"|67,800 || align="right"|67,870 ||  ||  ||  ||  ||
|-
| P || align="right"|0,018 || align="right"|0,017 || align="right"|0,016 || align="right"|0,017 ||  ||  ||  ||  ||
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| Fe || align="right"|68,200 || align="right"|68,500 || align="right"|68,500 || align="right"|68,600 || align="right"|68,700 || align="right"|68,900 || valign="center" rowspan="5"|Alle fra 1918-19 || ||
|-
| P || align="right"|0,020 || align="right"|0,020 || align="right"|0,018 || align="right"|0,020 || align="right"|0,020 || align="right"|0,015  ||  ||
|-
| colspan="7" height="15"|  ||  ||
|-
| Fe || align="right"|69,300 ||  || align="right"|69,600 ||  ||  ||  ||  ||
|- valign="top"
| P || align="right"|0,030 || align="center"|(vistnok gal) || align="right"|0,018 ||  ||  ||  ||  ||
|-
| colspan="10" height="15"|
|-
| colspan ="10"|+) Et par fosfor-analyser, som åpenbart er aldeles misvisende (med 0,18, 0,08, 0,09 % fosfor, mens skibslast straks før og efter holdt den vanlige procent) er ikke medtatt.
|}
<br/>
Og hertil som årsresultat for 1917-18: <br/>
::69,8% Fe og 0,011% P (samt 0,17% S)<br/>
 
En anden opgave, som neppe er ganske exakt gir 69,5% Fe og 0,015 P og en tredje opgave viser 0,012% P. <br/>
<br/>
Man kan tilnærmet regne med følgende prosent magnetit og "gråbergs-mineraler" ved given procent jern i koncentratet:
<br/>
:{|
|-
| align="center"|% jern: || align="center"|% magnetit: || align="center"|% gråberg:
|-
| align="center"|66 || align="center"|91,2 || align="center"|8,8
|-
| align="center"|67 || align="center"|92,7 || align="center"|7,3
|-
| align="center"|68 || align="center"|94,1 || align="center"|5,6
|-
| align="center"|69 || align="center"|95,3 || align="center"|4,5
|-
| align="center"|70 || align="center"|96,8 || align="center"|3,2
|}
 
Ved 66,5% jern inneholder koncentratet omkring 8% og ved 69,5% jern kun omkring 4% "gråberg-mineraler", som kan anslåes gjennemsnittlig å føre 50 a 60% kiselsyre. <br/>
 
Når man tar hensyn til, at fosforanalysen i de forskjellige skibslaster i sin almindelighet har en viss feil i tredie decimal, kan man tilnærmelsesvis regne med følgende procent fosfor ved given jernprocent.
<br/>
:{|
|-
| align="center"|% Fe || align="center"|% P
|-
| align="center"|66 || align="center"|ca 0,024
|-
| align="center"|67 || align="center"|ca 0,022
|-
| align="center"|68 || align="center"|ca 0,019
|-
| align="center"|69 || align="center"|ca 0,015
|-
| align="center"|70 || align="center"|ca 0,011
|}
 
Om den økonomiske mest rationelle procent jern i koncentratet: <br/>
( ): tørt koncentrat). <br/>
 
Erfaring fra de andre norske anlegg for magnetisk separasjon av titanfri jernmalm (Syd-Varanger og Fosdalen) - med kulemølle, rørmølle og Grøndals separator - har lært, at det er økonomisk mest rationelt å producere koncentrat med 65 eller 65 - 66% jern. Man kan godt levere koncentrat med ca 66% jern, men skal mann op i 67% jern, må man lade knusningsmaskineriet, specielt rørmøllene arbeide i noget øket tid, hvilket medfører litt nedsat produksjonsevne og litt øket slitage. Og dette gjør seg i endnu sterkere grad gjældende, dersom man skal op i 69 % jern. Man må derfor forutsette adskillig øket salgspris, dersom man vil kræve koncentrat med over 67, helt op til 69 % jern. <br/>
 
Går man nu til Bogen, så producerte man i den første tid (1917-1918) under den sidste driftsperiode koncentrat med ekstra høit indhold av jern, - nemlig ifølge verkets protokol for 1917-18 gjennemsnitlig i den exporterte vare 69,8 % jern, og 0,011 % fosfor, og ifølge bergverksstatistikken i selve produksjonen ca 69,5 % jern og 0,012 % fosfor, gjældende for 1917 og 1918. <br/>
 
Skibslastene i 1918-19 (altså også medregnet den første halvdel av 1919) holdt:
 
:{|
|-
| 1 last || kun || align="right"|67,6 % jern
|-
| 6 laster ||  || align="right"|68,2 - 68,9 % jern
|-
| 2 laster ||  || align="right"|69,3 - 69,3 % jern
|-
| colspan="3"|gjennomsnittlig 68,7% jern.
|}
 
Men senere gik man over til å produsere koncentrat med litt lavere procent jern. I bergverksstatistikken for 1919 opgis ca 67, og for 1920 67,36 % jern.
 
:{|
|-
| colspan="3"|Skibslastene i 1919 - 20 holdt:
|-
| 1 last || align="right"|66.75 % jern
|-
| 5 laster || align="right"|67,0 - 67,59 % jern
|-
| 1 last || align="right"|68.43 % jern
|}
 
Og i 1920-21 og våren 1922, da man utskibet en hel del lagerbeholdning efter produksjonens nedleggelse i slutten av 1920, holdt skibslastene:
 
:{|
|-
| 5 skibslaster || align="right"|66,1 - 66,90 % jern
|-
| 8 skibslaster || align="right"|67,34 - 67,87 % jern
|}
 
Dette kan ikke forklares på anden måte, end at man - med den normale skala for koncentrat, ved basis 65 % jern og så en viss skala pr procent over 65 % - ved Bogen fandt det økonomisk mest rationelt ikke å producere koncentrat med 69 - 70 % jern, men kun med omkring 66,5 - 67, eller 67,5 % jern. <br/>
 
Og selv dette må for koncentrat ansees som en særlig høi jernprocent. <br/>
 
Setter man pris f eks 11 sh pr ton koncentrat (tørt) fob Bogen ved 65 % jern og skala 6 d pr procent, så vil Bogen vistnok være økonomisk best tjent med å levere koncentrat med ca 66 - 67 % jern. Skal man høiere op, er det logisk å gi en progressiv skala, økende noget ved 66 - 67 % og endnu sterkere ved 67 - 68, 68 - 69 og 69 - 70 % jern. Og man kan selv ved 69 % jern ikke forlange koncentrat med under 0,010 % fosfor. <br/>
 
Jeg har arbeidet personlig med spørsmålet av denne art, vedrørende formindskelsen av forurensning i koncentrat - ikke fra Bogen, men fra et par andre norske felter - med stigende jernprocent så jeg har nogen erfaring for, at de siste små spor av forurensning (som P.S. Ti02) er vanskelig å skaffe bort. <br/>
 
Titanspørsmålet faller ved Bogen bort da malmen her praktisk talt er aldeles fri for titansyre. <br/>
 
<u>Geologisk orientation:</u> <br/>
Bogen tilhører i generel geologisk henseende den samme forekomst-gruppe som de mange andre forekomster (Dunderlandsdalen, Tanø, Næverhaugen i Salten, Håfjeldet i Ofoten, Sørreissen, Tromsøsundet med talrike andre) i Nordland fylke (på fastlandet) og søndre del av Tromsø fylke. <br/>
 
Ved Bogen er der talrike jernmalmforekomster, men vi fester oss her kun ved hovedforekomster. Bergviknes (også benevnt som Skrubbhaugen). Nedre Kleven og øvre Kleven. <br/>
 
Strøket er her nogenlunde jevnt VSV-ONO (eller mellem VSV-ONO og V-0). <br/>
 
Mellem Bergviknes og Nedre og Øvre Kleven foreligger der en mulde, så det - geologisk talt - må være det samme malmleie ved Nedre og Øvre Kleven (i muldens søndre gren) som det ved Bergviknes (i muldens nordre gren). <br/>
 
Såvel i det hengende som i det liggende av malmlaget ved Bergviknes har glimmer-skiferen og kalkstenen et fald på omkring 45° omtrent mot syd (eller SSO) (ved selve malmleiet er der tildels nogen krumninger), og ved Nedre og Øvre Kleven er faldet gjennemsnitlig omkring 35° mot nord (eller NNV). Den horisontale avstand målt vinkelret på strøket, mellem Bergviknes og Nedre Kleven er omkring 700 m. <br/>
 
Øvre Kleven ligger ikke nøiaktig i strøkretninq for Nedre Kleven, men noget til siden. Dette beror antagelig på en krølning av strøket (eller en forkastning). <br/>
 
<u>Om råmalmens sammensetning:</u> <br/>
Fraregnet metaltap har 1 ton råmalm gjennemsnitlig levert ca 0.245 koncentrat a ca 93% magnetit, netto er altså blitt nyttiggjort ca 23 (eller 22,B) % magnetit. Så må regnes med noget tap av magnetit ved den magnetiske sparasjon (skjønsmessig minst 3%). Snarere 4-5 % magnetit, kanskje under tiden ennu litt mere, og med nogen få procent jernglans, som går tapt. Råmalmen kan således anslåes å holde ca 27% magnetit og ca 3-4% jernglans, sum ca 30-31% magnetit og jernglans. Resten er "gråberg", nemlig kvarts, dessuten en hel del hornblende, glimmer og under tiden også noget granat. Dette gjør gjennemsnitlig 3,3-3,4 ton pr matematisk kubikkmeter råmalm. - Ved de tidligere bergninger sees man å ha forutsat vegt 3 ton pr m3 som er ca en tiendepart for lavt. Og for å være på den sikre side regnes også nedenfor med 3,0 ton, råmalm pr matematisk m3. <br/>
 
<u>Ton råmalm pr ton koncentrat.</u> <br/>
Ifølge bergverkstatistikken hitsettes følgende opgaver over råmalm (påsat på separasjonsverket) og redusert koncentrat (tørt), derav beregnet ton råmalm pr ton koncentrat.
 
{|
|-
| Width="60"| || Width="60" align="center"|Påsatt <br/>råmalm || Width="100" align="center"|Producert <br/>koncentrat || colspan="2" Width="100"|% Fe i <br/>koncentrat || Width="100" align="center"|Ton råmalm pr <br/>ton koncentrat
|-
| 1917 || align="right"|57.990 || align="center"|13.906 ||  || 69,5 || align="center"|4,17
|-
| 1918 || align="right"|148.960 || align="center"|32.850 ||  || 69,5 || align="center"|4,53
|-
| 1919 || align="right"|89.971 || align="center"|21.921 || ca || 67 || align="center"|4,14
|-
| 1920 || align="right"|93.370 || align="center"|24.528 ||  || 67,36 || align="center"|3,87
|}
I 1918 skal sorteringen ha været nokså mangelfuld, så man påsatte en hel del gråberg på separasjonsverket. <br/>
 
Når man holder ordentlig kontrol antas, at der ikke skulde medgå mere end 4 ton råmalm pr ton koncentrat. <br/>
 
I de her omhandlede år anvendtes ikke magnetisk grovseparator, som efter min mening bør benyttes i fremtiden, for å forminske belastningen på kulemølle og rørmøll, - altså også forminske slitage osv. Ved disse, og på den anden side øke deres produksjonsevne av koncentrat. Ved å få rikere gods på kulemøllen øker man også til nogen grad jernprocenten i mellemproduktet fra kulemøllen, - og man gjør det lettere å få riktig rikt koncentrat. <br/>
 
Da separasjonsverket blev satt igang i 1913, arbeidet man i de første måneder med grovseparator (to styk, hvorav den ene er solgt og den anden endnu stående ved verket), men forlot så denne arbeidsmetode, idet man fikk for rikt avfaldsgods. En hel del herav ligger ennu på stedet. - Jeg er enig i, at dette avfaldsgods er for rikt. Men dette beror efter mitt skjøn ikke på selve prinsippet for den magnetiske grovseparator, men på detaljerne ved utførelsen. For det første er stykkene efter mit skjøn for store, det vil si, fintyggerne efter storknuseren tygget ikke godset fint nok (og kulemøllene fik for grovt gods, hvilket nedsatte deres kapacitet) og for det andet må man ha hatt for svak magnet på grovseparatoren. <br/>
 
Efter min mening bør man indføre grovseparasjonen påny. Man har plass dertil i verket, nemlig i den særskilte bygning for malmtyggerene. <br/>
 
Ved ordentlig kontroll kan man efter mit skjøn regnes med: <br/>
Til 1 ton koncentrat 4 ton råmalm påsatt ved grovtyggeren (separasjonsverket, - og ved anvendelse av grovseparator 3 1/3 - 3 1/2 ton råmalm påsatt på kulemøllen. <br/>
 
Det vil utvilsomt være en besparelse dersom man ved produksjon 50.000 tons slig kan indskrænke påsetningen på kulemøllene fra 200.000 tons til litt mere eller litt mindre end 170.000 tons. <br/>
 
Av råmalmen er hittil tatt minst 4/5 fra Bergviknes, og henimot 1/5 fra Øvre Kleven. <br/>
 
<u>Nedre Kleven</u> <br/>
(tidligere ikke drevet, men i ca 1919-21 forberedt til drift). <br/>
 
I årene 1919-21 blev der anvendt meget stor kapital for å sette denne forkomst istand til drift (anlegg og stoll, 3 skakter, bortminering i stor stil av gråberg i hængen, skinnebane via Bergviknes frem til separasjonsverket, idet der kun mangler efter skjøn hundrede m. på ferdig skinnelegning, kompressoranlegg, arbeiderboliger, osv). Men da disse anlegg var ferdige, stanset det hele. Man har hittil ikke tatt noget råmalm til separasjonsverket fra Nedre Kleven. <br/>
 
Jernbanelengde fra stollmunding til separasjonsverket, skjønsmessig 2 km, snarere lidt derunder eller derover, (mangler skinneleggning i en lengde av 100 m eller lign.). <br/>
 
:Stoll-munding, høyde over havet 52 m.
:Stoll-lengde 420 m. (eller nogen få meter mere eller mindre).
 
3 vertikale fordringsskakter, fra dagen og ned til stollen.
 
{|
|-
|  || Avstand fra<br/>stollmunding || Dybde<br/>(ned til stollen)
|-
| No I || ca 150 m || ca 45 m (mangler ca 16 m)
|-
| No II || ca 285 m || ca -- m)
|-
| No III || ca 390 m || ca 93 m) ferdig.
|}
Synk i no 1 mangler for gjennemslag ca 16 m (eller et par m mere eller mindre), men ellers er det ferdig. Stollen er for arrangement av vognen drevet ind et snes m eller lidt derover indenfor den inderste skakt. <br/>
 
Faldet (mot nord eller NNV) er nokså flatt, lokalt op til 45° og ned til ca 20° eller 25° og måltes gjennemsnitlig, ved no I ca 35°, ved no II ca 28° og ved no III ca 30°. <br/>
 
Malmens <u>horizontale</u> bredde tiltar nogenlunde jevnt fra stollmundingen frem til skakt no III og noget forbi no III. <br/>
 
I det ytterste parti, nær indenfor stollmundingen, hvor der også er liten høide - altså også litet malmvolum - å utta over stollens niveau, synes malm-bredden å være såvidt liten, at dette parti settes ut av betraktning. <br/>
 
{|
|-
| colspan="3"|Der meddeles u>horizontal</u> bredde i dagen ved
|-
| synk no I || 30 m || (fald ca 35°)
|-
| synk no II || 53 m || (fald ca 28°)
|-
| synk no III || 55 m || (fald ca 30°)
|}
 
Herom er dog å bemerke, at der specielt ved no II og no III er glimmerskifer av nogen meters tykkelse inde i malmen, og disse lag av glimmerskifer er medregnet i de ovenfor nevnte tall. <br/>
 
Høyde gjennemsnitlig på 12 - 15 m over pallens niveau, og i en lengde av mindst 75 m indenfor skakt no III. <br/>
 
Der er ved Nedre Kleven planlagt 3 paller, med ca 25 m. (eller 23 m's høideforskjel mellem I og II og mellem II og III. <br/>
 
Endel av hengeveggen, over disse planlagte paller er minert bort. <br/>
 
En beregning av den tidligere bestyrer (ing Dahl?) går ut på, at man ved Nedre Kleven skulde kunne ta ut i 1.350.000 tons råmalm. Jeg har enkelte bemerkninger å gjøre ved denne beregning, idet der efter mitt skjøn for enkelte posters vedkommende er regnet litt for lavt, men for andre posters vedkommende noget for høit, så jeg mener at tallet 1 1/3 mill tons bør reduceres noget, men ikke i serdeles vesentlig grad. Jeg har ikke fundet det påkrevet å foreta en aldeles detaljert beregning, som vilde kreve meget betydelig tid, men jeg skal indskrænke mig til følgende oversigtskalkyle: <br/>
 
{|
|-
| A. || Lengde innenfor skakt no II || align="right"|180 m
|-
|  || Midlere effektiv bredde (fraregnet større lag av indleiet glimmerskifer) || align="right"|40 m
|-
|  || Midlere avsynkning i dybde || align="right"|30 m
|-
|  || colspan="2"|Idet dybden på enkelte steder, hvor malmen hever Sig som en rygg, <br/>blir adskillig større, men på andre steder noget mindre, <br/>gjør 180 x 40 x 30 = 216.000 m3.
|-
| B. || Lengde utenfor skakt no II og frem til litt forbi skakt no I || align="right"|140 m
|-
|  || Midlere effektiv bredde || align="right"|30 m
|-
|  || Midlere høyde || align="right"|25 m
|-
|  || colspan="2"|gjør 140 x 30 x 25 = 105.000 m3.
|}
 
A og B i sum = 320.000 m3, ved 3 lav råmalm pr m3 = 960.000 t. <br/>
 
Her er flere poster regnet meget forsiktig, så man godt kan avrunde opad til 1 mill tons, = 250.000 tons koncentrat, eller 50.000 tons koncentrat i 5 år. <br/>
 
Det er vanskelig på forhånd å bestemme hvor dypt man rasjonelt bør gå ved dagbruddene, uten at bortmineringen av hengeveggen kommer til å spille en økonomisk for stor rolle. <br/>
 
En instruktiv paralel er følgende: <br/>
 
Bergviknes har hittil ved dagbruksskift producert 4/5 (eller minst 4/5) av 144.000 tons koncentrat, lik ca 115.000 ton koncentrat. Og fremdeles kan man her ved dagbrudd utvinde en hel del, så man ialt ved Bergviknes måtte kunne regne ca 150.000 tons koncentrat. - Nedre Kleven hadde lengere og bredere malm end Bergviknes, og må følgelig kunne prestere meget mere. <br/>
 
Den ovenfor omtalte tidligere beregning (ved ing Dahl?) gir for Nedre Kleven. <br/>
 
Kvantitet råmalm over stollens niveau:
 
{|
|-
| Ved dagbrudd || 1.350.000 tons
|-
| Mellem dagbrudd og stoll || <u>1.538.000 tons</u>
|-
| align="right"|sum || 2.888.000 tons
|}
 
Regner man 1 mill råmalm ved dagbrudd, skulde man altså få 1.8 mill tons mellem dagbruddenes bund og stollen. Men fra det siste tall må fraregnes en hel del til pillarer eller bergfester, tak osv. Og for de første år er det kun den råmalm, som kan uttas i dagbrudd, som er av interesse. <br/>
 
<u>Øvre Kleven.</u> <br/>
Beliggenhet litt høiere opp i lien enn Nedre Kleven, dog ikke direkte i strøkets fortsettelse. Stollmundingen i høide 247 m over havet, og loffen av malmryggen (350 m lengere mot ONO) i høide 350 m. <br/>
 
Der blev her (i 1913) anlagt taugbane fra et punkt nær under den nuværende stollmunding ned til separasjonsverket. <br/>
 
Taugbanens lengde kan jeg ikke opgi aldeles nøiaktig, men efter et detaljkart måles lengden (horizontalt) til 1,5 a 1,6 kilom (i hvert fald en del under 2 km), taugbanen her et enkelt meget stort spend, på lengde 800 m eller tall omtrent av denne størrelse. <br/>
 
Der har været en mindre drift, så 1/5 eller tall omtrent av denne størrelse av den samlede produksjon (144.000 tons koncentrat), altså 25.000 a 30.000 tons koncentrat, er tat fra Nedre Kleven. Ved denne ældre drift hadde man en meget komplicert fordring, med indlastning pr hånd i vogn og derefter bremsebane fra det
øvre brudd tilmed bremsebane i to trin - ned til taugbanestasjonen. <br/>
 
Senere (i 1919-21) drev man stoll og to skakter, som altså ikke kom den ældre drift tilgode. Desuten blev der minert bort en hel del gråberg fra det hengende ("overburden"). <br/>
 
Stol-længde 450 m (eller nogen få meter mere eller mindre). <br/>
 
Der er drevet ned to skakter for den fremtidige fordring (begge gjennemslått med stollen). <br/>
 
{|
|-
| width="60"| || width="100"|Avstand fra<br/>stollmunding || width="100"|Dybde <br/>(ned til stollen)
|-
| No I || ca 125 m || ca 48 m
|-
| No II || ca 240 m || ca 70 m
|}
 
Malmleiet har et regelmessig strøk (ca VSV - ONO) og nogenlunde regelmessig fald mot nord (NNV), og faldet måltes i middel til ca 35°. <br/>
 
Malmens horizontale bredde måltes: <br/>
Ved synk no II..... 52 m, men heri et særskilt lag av glimmerskifer, målt av mig til mektighet 5 m og på et av verkets grube-profiler opgit til horizontal bredde 10 m: altså effektiv horizontal bredde av råmalmen 42 m. <br/>
 
Mellem synk no I og no II, horizontal bredde 24 m (heri et lag av glimmerskifer og mægtighet 1 m. eller litt derover). <br/>
 
Ved synk no I, horizontal bredde 16 m. <br/>
 
Råmalmen har en stor utvidelse ved synk no II og videre østover i en lengde av ca 70 m hvorefter malmen begynner at smalne litt av, men fortsætter fremdeles i en lengde av mere enn 50 m. Malmen danner her en særskilt liten åsrygg, som blir meget billig å minere bort, over niveau med øverste pal. <br/>
 
Malmforrådet i dagbrudd nermest ovenfor og nedenfor synk no II er i den ved verket foreliggende opgave (av ing Dahl?) beregnet til å utgjøre, regnet 70 m innenfor (øst for) og 25 m utenfor (vest for) synk no II, ialt ..... m3 - 258.000 tons (heri det særskilte lag av glimmerskifer ikke medregnet). Denne beregning er efter min egen kontrol meget forsiktig, tilmed kanske vel forsiktig. <br/>
 
Hertil kommer nærmest omkring synk no II i dagbrudd 37.000 m3 - 111.000 tons. <br/>
 
Ved dagbruddsdrift ved Øvre Kleven kan man således utta minst 350.000 tons råmalm. <br/>
 
Sum av råmalm ved dagbrudsdrift ved Nedre og Øvre Kleven.
::Nedre Kleven omkring ..... 1 mill tons
::Øvre Kleven omkring ...... <u>⅓ mill tons</u>
:::::::Sum .. 1⅓ mill tons
<br/>
Disse overslag anser jeg som forsiktige. <br/>
 
Ved å gjøre dagbruddene ennu litt dypere enn ovenfor forutsatt, vilde kvantum råmalm selvfølgelig forøkes. <br/>
 
Men da man for en 5 - års drift på ialt 1 mill tons råmalm har mere enn tilstrækkelig forråd å ta av kan man for disse fem år indskrenke sig til noget mindre dyp av dagbruddene enn ovenfor forutsatt, og derved opnå nogen prisbillighet i mineringen, idet man slipper med at skyte ut så meget gråberg av hængveggen. <br/>
 
<u>Program.</u> <br/>
Man bør begynde med å koncentrere driften ved Nedre Kleven, hvor man har tre paller, hver med sin skakt. <br/>
 
Så kan man senere opta Øvre Kleven, specielt partiet omkring Øvre skakt (no II), hvor brytninger vil bli meget billig. Der klages over, at man her om vinteren (ved øverste pal ved Øvre Kleven i høyde omkring 350 m over havet) lider en del av snefald, så det vel vilde være det naturligste å innskrenke driften her til kun 7 a 8 måneder om året. <br/>
 
Man må ialt ha flere paller i drift, idet man undertiden i en pal må stanse mineringen på selve malmen en stund, for i nogen dage eller uker på rad å skyte bort indlagret glimmerskifer eller noget av hængeveggen. <br/>
 
Skakterne tjener bl a, som silo for råmalmen. Skakternes samlede vertikale dyp er 45, 68, 93, 48, 70 - 324 m, hvilket ved effektiv tversnitt 8 m3 gir ca 2.600 m3. <br/>
 
1 m3 løsbrudt råmalm settes til 1,6 ton. Står alle skakter fulle av malm, skulde de indeholde ca 4000 tons råmalm, svarende til en ukes produktion. Og står de halvfulde, vilde de inneholde nok til 3 dagers drift. <br/>
 
<u>Klimatiske forhold.</u> <br/>
0m vinteren er det rent undtagelsesvis så koldt som 15 - 20°, og kun forholdsvis skjelden under 10°. <br/>
 
Både i separasjonsverket og i sligmagasinet anlagdes oprindelig centralopvarmning, som dog viste sig overflødig og derfor i de senere år aldrig benyttedes. <br/>
 
Angående driftsutgifterne pr ton koncentrat under de tidligere driftsperioder (1913-14 og 1917-20), kraftstasjonen og den disponible kraftmængde, separasjonsverket og sligmagasinet, den nødvendige kapital for driftens gjenoptagelse, henvises til den av major S. Smith avgivne beretning. <br/>
 
<u>Konklusjon.</u> <br/>
Ved Nedre Kleven og Øvre Kleven kan man ved dagbruddskift forutsette tilstrekkelig kvantitet råmalm for i 5 år å produsere 50.000 tons om året. <br/>
 
Råmalmen er fattig så der hittil har medgått ca 4 tons råmalm pr ton koncentrat, mens man ved Syd-Varanger kun regnet ca 2 1/2 ton (og ved Dunderland noget lignende). <br/>
 
Men til gjengjeld har man ved Bogen følgende tekniske fordeler: <br/>
 
Ved Nedre Kleven og Øvre Kleven har man allerede omlagt stoll og skakt for de planlagte dagbrudd, og en hel del av hængen ("overburden") er allerede minert bort; fordringen (indlastningen av det utminerte gods) i vogn vil således bli billig; man har nokså kort transport fra gruberne til separasjonsverket, beliggende like
ved lastebrygge (ved Nedre Kleven ca 2 km jernbane; ved Øvre Kleven ikke fullt 2 km lang taugbane): råmalmen levert ved separasjonsverket blir således forholdsvis billig, og de samlede transportutgifter blir ved Bogen vistnok lavere end ved Syd-Varanger og Dunderland; ved Bogen har man tilstrekkelig stor tilgang på kraft (vannkraft), hvad spesielt er av stor betydning for knusningen ved separasjonsverket (til paralel: Syd-Varanger arbeider hittil med kullkraft). <br/>
 
Man må ikke ved Bogen feste sig utelukkende ved den store ulempe, at man behøver så meget som 4 tons råmalm pr tons koncentrat, men man kan også fremholde de flere tekniske fordele sammenlignet med Syd-Varanger og Dunderland. <br/>
 
Og ifølge den foreliggende kontrakt - eller utkast til kontrakt - vil man ikke behøve nogen utgift for salget av produktet. <br/>
 
Hertil kommer, at dersom arbeiderne blir direkte interesserte i driften, så vil arbeidsintensiteten og arbeidsinteressen utvilsomt bli øket. <br/>
 
Og arbeiderne vil kunne bo på stedet, være knyttet til de allerede eksisterende hjem. <br/>
 
Fra nasjonaløkonomisk standpunkt anser jeg det som berettiget, at staten støtter driftens gjenoptagelse ved kapitalbidrag som er foreslått. <br/>
 
Ovenstående beretning blev næsten i sin helhet utarbeidet under et fem-dagers ophold ved Bogen (13-17 juni 1929) og avsluttet i Harstad, 21. juni 1929. <br/>
<br/>
:::::JOHAN H. L. VOGT (sign) <br/>
 
::::::Professor <br/>
 
p.t. Harstad, 21. juni 1929.<br/>
<br/>
 
===== Bilag VI Hr. Ordføreren i Evenes =====
===== Bilag VI Hr. Ordføreren i Evenes =====


Linje 798: Linje 1 291:


===== Bilag VII Fra Evenes kommunestyres protokoll 15. juli 1929 =====
===== Bilag VII Fra Evenes kommunestyres protokoll 15. juli 1929 =====
 
Evenes <br/>
Evenes <br/>
15de juli 29. <br/>
15de juli 29. <br/>
Linje 881: Linje 1 374:
# Bestemmelserne i kontraktens par. 4 og par. 5 angående prisen og en eventuel senere regulering av denne forandres derhen, at den idag gjeldende pris: sh. II/-, basis 65, skala 6 d, blir bestående uforandret under hele kontraktstiden respektive til 31te august 1934. <br/><br/>
# Bestemmelserne i kontraktens par. 4 og par. 5 angående prisen og en eventuel senere regulering av denne forandres derhen, at den idag gjeldende pris: sh. II/-, basis 65, skala 6 d, blir bestående uforandret under hele kontraktstiden respektive til 31te august 1934. <br/><br/>
# Ydderligere ekstraomkostninger for lagring og senere fob-levering av de sligmengder, som hittil er blitt lagret utenfor siloen, og som videre må lagres utenfor denne, (par. 8 i kontrakten), skal ikke bæres av Beer, Sondheimer & Co. <br/><br/>
# Ydderligere ekstraomkostninger for lagring og senere fob-levering av de sligmengder, som hittil er blitt lagret utenfor siloen, og som videre må lagres utenfor denne, (par. 8 i kontrakten), skal ikke bæres av Beer, Sondheimer & Co. <br/><br/>
# Skulde det lykkes Beer, Sondheimer & Co for specielle øyemed å finde avsetning høyprocenting concentrat med over 68% jern forhøyes skalaen utover 68% for sådanne leveringer til 9 d. Exempelvis blir således prisen for concentrat med 69 1/2 % jern: 13 shilling 7 1/2 d. <br/><br/>
# Skulde det lykkes Beer, Sondheimer & Co for specielle øyemed å finde avsetning høyprocenting concentrat med over 68% jern forhøyes skalaen utover 68% for sådanne leveringer til 9 d. Exempelvis blir således prisen for concentrat med 69½ % jern: 13 shilling 7½ d. <br/><br/>


Med undtagelse av de ovenfor nevnte forandringer løper kontrakten uforandret videre. <br/>
Med undtagelse av de ovenfor nevnte forandringer løper kontrakten uforandret videre. <br/>
Linje 896: Linje 1 389:


===== Bilag XI Beretning om A/S Ofotens Malmfelters drift, 1ste driftsår. =====
===== Bilag XI Beretning om A/S Ofotens Malmfelters drift, 1ste driftsår. =====
FREMLAGT PÅ GENERALFORSAMLINGEN DEN 2. MAI 1931. <br/>
Vårt selskaps virksomhet, fra de første arbeider med utbedring av kaianlegget, fullføring av jernbanelinjen, overhaling av maskiner og motorer osv, blev igangsatt den 16de september 1929 og til utgangen av samme året, vil være kjent fra de oplysninger som blev gitt på aksjonærmøtet siste sommer. <br/>
Disse igangsettingsarbeider blev fortsatt fra årsskiftet og utover siste vinter, og selvom istandsetningen, særlig av enkelte av anleggets maskinelle deler, skaffer mere arbeide enn oprindelig av major Smith i hans overslag, opgjort vinteren 1928/29 forutsatt, viste overslagene sig dog stort sett å holde stikk. <br/>
Anleggene kunde derfor i sin helhet prøvekjøres i mars 1930 og det første 1000 tonns consentrat blev i henhold til kontrakten med Beer, Sondheimer & Co ferdigprodusert, lagret i siloen og mot lagerbevis overlevert til herr lensmann E. Winnem, som firmaets representant, og den omforenede akontobetaling herfor erlagt den 27de mars 1930. <br/>
Værhindringer og de selvfølgelige barnesykdommer gjorde imidlertid at der først i mai 1930 kom mere fart i produksjonen, og det blev derfor efterhvert nokså knapt om driftsmidler for vårt selskap. <br/>
Ved fortsatt imøtekommenhet av Socialdepartementet og med panthavernes billigelse fikk vi derfor anledning til å opta et yderligere kortsiktig lån kr 20.000,- idet det offentlige også for dette beløp fikk prioritet i de samlede anlegg - altså med prioritet herfor nest efter kr 80.000,- til sikkerhetsfondet og kr 100.000,- for det første hos Socialdepartementet optatte lån. <br/>
På ovennevnte kortsiktige lån, der vesentlig var forutsatt tilbakebetalt ved de efterhvert ved skibningene frigjorte tilgodehavender, har vi, da som kjent i årets løp kun en eneste liten last concentrat er skibet, ikke rukket å tilbakebetale mere enn noe over kr 4.000,- (nøyaktig: 4.280,83). <br/>
Med ordningen av de tidligere meget uryddige og lite oversiktlige forholde vedrørende de på anleggene i Ofoten hvilende mangehånde heftelser, såvelsom med tinglysningen av de nye som sikkerhet for våre lån stillede obligasjoner, og endelig med tinglysningen av vårt selskaps kontrakter vedrørende leieforholdet og salget og produksjonen, henholdsvis med A/B Ofotens Malmfält, stockholm og Beer, Sondheimer & Co, Frankfurt a.M., har vi på alle hold mottatt den velvilligste assistanse, særlig dog fra høyesterettsadvokat C. Borchsenius, som med aldri sviktende uegennytte og interesse nu har bragt disse forhold i en for oss betryggende orden. <br/>
Avsetningsforholdene for jernmalm på det europeiske marked viste utover våren 1930 de første tegn til det senere inntråtte fullstendige sammenbrudd, men så sent som i mai 1930 til juni samme år, syntes der ennu ikke å være grund til noen særlig uro, og det lå nær å anta, at efterat de første 1000 tonns, der som anført var blitt avlevert den 27de mars, skulde det ligge såvel i vår som kjøpernes interesse å øke produksjonen mest mulig, særlig også ved å få det nye lastearrangement praktisk prøvet en første skibning. Hertil kom, at slighuset som bekjent kun har en kapasitet på ca 9.000 tonns, og ved en lagring av sligen utenfor dette måtte visse vanskeligheter henholdsvis ekstraomkostninger ved skibningen forutsees. <br/>
Efter samråd med Beer, Sondheimer & Co, henvendte derfor styret sig til A/S SYDVARANGER, rsp. herr direktør BEHRENS med forespørsel om og i hvilken utstrekning dette selskap kunne tenkes selv å overta eller å assistere med at et annet firma overtok Beer, Sondheimer & Co's kontraktmessige rettigheter og forpliktelser ovenfor oss, idet det måtte antas at et sånt firma måtte kunne utta og avlevere vårt lager og fremtidige prokuksjon, der m.h.t. kvaliteten svarer til malmen fra Kirkenes, på sine løpende kontrakter med tyske eller engelske jernverk. <br/>
Disse forhandlinger resulterte ved interessert imøtekommenhet fra A/S SYDVARANGER's side i, at der blev forelagt Beer, Sondheimer & Co et bindende tilbud, hvorefter dette firma fikk anledning til mot en godtgjørelse av en shilling pr tonn å selge såvel sitt lager i Bogen som den produksjon det forøvrig under kontraktstiden måtte få fra oss, idet et som kjøper nevnt selskap, et førsteklasses tysk firma, samtidig overtok Beer, Sondheimer & Co's forpliktelser overfor akontobetalingene mot lagerbevis etc. <br/>
Tilbudet blev imidlertid ved fristens utløp den 1ste juni 1930 av herrer Beer, Sondheimer & Co avvist, idet der til dette var knyttet visse betingelser angående en forkjøpsrett til anleggene som firmaet ikke fant akseptable. <br/>
Efterat siloen på forsommeren var blitt fyltt, måtte sligen lagres utenfor denne under sligbroen på østre siden. Det var vistnok å anta, at man på denne plass ville kunne lagre yderligere ca 30.000 tonns, men ved denne uforutsette fortsatte lagring, blev vi, som hadde regnet på ved skibningene å få inn det pristillegg overfor den foretatte akontobetaling av shilling II, på basis av et jerninnhold av 65% i sligen, i noen grad stadig vanskeligere stillet. Våre driftsanalyser viste til stadighet et jerninnhold i det avleverte consentrat: jern ca 67%, og vi hadde derfor ca sh. 1 pr tonn tilgode, som idag fremdeles lig bundet. <br/>
I juli måned blev anleggene og driften besiktiget av herrer Beer, Sondheimer & Co's opsendte grubeingeniør. <br/>
I den av ham utarbeidede rapport anføres bl. a.: <br/>
"De synlige og for avbygning forberedte malmmengder på ca 1.600.000 tonns tillater derfor, uten at videre opfaringsarbeider efter ny malm drives, at driften i seks år baseres alene på dette idag forhåndenværende malmforråd. <br/>
Ved opfaringen av de sannsynlige videre malmforråd vil en yderligere 10 års driftsikkerhet være sikret. <br/>
Malmleiene er så utstakte og forøvrig ved sin store regelmessighet så kjennelige, at man med bestemthet kan regne på en lang drift fremover. <br/>
For fremstilling av 50/60.000 tonns pr år vil omtrent være nødvendig:
{|
|-
| Til opberedning || align="right"|50 mann
|- valign="top"
| Til brytningen || align="right"|175 mann
|- valign="top"
| Til transporten, verksteder, kraftanlegget || align="right"|<u>25 mann</u>
|- valign="top"
|  || align="right"|<u>250 mann</u>
|}
Hertil kommer minst 50 mann for nye opbygninger og undersøkelsesarbeider innen hele feltet. Man kommer således til det resultat, at man med en arbeidsstokk på 300 mann, hvortil kommer det nødvendige personale for forvaltning og opsyn, kan drive anlegget". <br/>
Overfor denne tyske fagmann, og vel å merke hans på grunnlag av selvstudium opsatte beregninger og forutsigelser, står våre nedenfor angivne tallmessige resultater som vel ingen nærmere kommentar trenger. <br/>
I de 12 måneder 1/4 1930 - 31/3 1931 er der av 175.615 tonn råmalm produsert 39.646 tonn slig, hvilket gir 4,43 tonn råmalm pr tonn slig. <br/>
Sligens totalkostende har i dette tidsrum vært kr 10,86 pr tonn eller når hensyn tas til de ydede gratisarbeide kr 11,10. Sliggens kostende i februar i år - vår beste måned hittil - var kr 8,78. <br/>
De samlede omkostninger har vært:
{|
|-
| Arbeidslønn || kr || align="right"|238.607,03 || eller || align="right"|55,5% || rowspan="2" valign="center"|58%
|-
| Opsyn || kr || align="right"|10.928,28 || eller || align="right"|2,5%
|-
| Materialer || kr || align="right"|140.477,94 || eller || align="right"|32,6%
|-
| align="center"|GENERALIA
|-
| Funksjonærlønninger || kr || align="right"|19.761,17 || eller || align="right"|4,6% || rowspan="6" valign="center"|9,4%
|-
| Kontorutg. (incl. opv.) || kr || align="right"|5.263,46 || eller || align="right"|1,2%
|-
| Vedlikehold av bygninger || kr || align="right"|2.697,02 || eller || align="right"|0,6%
|-
| Skatter og avgifter || kr || align="right"|7.402,96 || eller || align="right"|1,7%
|-
| Reiser og representasjon || kr || align="right"|1.280,43 || eller || align="right"|0,3%
|-
| Renter || kr || align="right"|4.311,00 || eller || align="right"|1,0%
|-
|  || colspan="4"|<hr/>
|-
| || kr || align="right"|430.729,29 || eller || align="right"|100,0%
|-
|  || colspan="4"|<hr/>
|}
Hertil er å bemerke, at de tre første måneder var produksjonen meget liten henholdsvis 1272, 1464 og 2252 tonn slig, med en produksjonspris av henholdsvis kr 14,20, 15,83 og 11,97 pr tonn og malmen var dårlig. I mai f eks behøvdes hele 6,74 tonn råmalm pr tonn sligg. <br/>
Den gjennemsnitlige arbeidsstyrke i samme tidsrum har vært 154,5 mann. For tiden er beskjeftiget:
{|
|-
| || align="right"|1 || Driftsleder
|-
| || align="right"|2 || Kontorfunksjonærer
|-
| || align="right"|1 || Materialforvalter
|-
| || align="right"|1 || Verkstedmester
|-
| || align="right"|1 || Elektrikerformann
|-
| || align="right"|1 || Stiger
|-
| || align="right"|170 || Arbeidere
|-
| colspan="3"|<hr/>
|-
| Sum || align="right"|177 || hoder
|-
| colspan="3"|<hr/>
|}
På denne måte har det vært mulig å bringe produksjonsomkostningene for en tonn consentrat under normal drift dvs når de 3 første måneder settes ut av betraktning, ned til vel kr 10 pr tonn altså omtrent således som major Smith i sin rapport av 15de desember 1928 håpet og trodde. <br/>
I siste driftsperiode 1917-21 lå disse over kr 30,-. <br/>
Når vi med det første får Bergvik grube i drift og forhåpentlig kan skaffe separasjonsverket helt tilstrekkelig tilgang på råmalm, vil produksjonsprisen på consentratet uvegerlig synke. <br/>
Efter paragraf 5 i vår kontrakt med Beer, Sondheimer & co skal en regulering av den pris firmaet betaler oss for produksjonen hvert år innen 30te september for det følgende kallenderår reguleres overensstemmende med markedsprisen på consentrat av lignende godhet og beskaffenhet, f eks fra A/S Sydvaranger, idet det, hvis denne markedspris skulde synke mere enn 6 d. under den daværende pris (sh. II, basis 65% Fe, skala 6 d. pr 1000 kg fob. Bogen), står vårt selskap fritt å innstille produksjonen og anse kontrakten som hevet fra utgangen av året. <br/>
Det var derfor med bange anelser styret i denne anledning møttes til en konferanse i Oslo med herrer Beer, Sondheimer & Co's representant den 29de oktober 1930. <br/>
Forhandlingene bragte imidlertid et, ihvertfall for tiden for oss overmåte gunstige resultat, at den nuværende ovenfor nevnte kontraktspris blev avtalt som gjeldende for den hele resterende kontraktstid, altså inntil 31te august 1934, idet vi for å opnå dette måtte gå med på å avstå fra senere av firmaet å få godtgjort de ekstraomkostninger som påløper ved en lagring og senere fob levering av de malmmengder, som nu lagres utenfor slighuset. <br/>
For de i inneværende år 1931 hittil avleverte ca 12.000 tons er derfor således akontobetalingen erlagt som før med sh. II/- pr tonn. <br/>
Vanskelighetene med hensyn til lagringsplass for sligen, var dog hermed ikke ryddet av veien, og under fornyet konferanse i Frankfurt a.M. i begynnelsen av desember 1930 lykkedes det å få Beer, Sondheimer & Co til forsøksvis å foreta en enkelt liten skibning med S/S "Nina", der i mitten av samme måned hentet ca 2000 tonns consentrat. Malmen blev av firmaet, som for tiden usalgbar, dog kun innlagret på en ny lagerplass ved Rhinen. <br/>
For oss ga denne skibning dog den forønskede anledning til å prøve vårt hele lastearrangement, som også viste sig å funksjonere over forventning godt, og vi tør derefter for båter på maksimal 3000 tonns garantere en lastning av 80 tonns pr time. <br/>
Under nevnte konferanse uttalte Beer, Sondheimer & Co - hvilket firma efterhvert var betenkt på å likvidere sin forretningsvirksomhet - ønsket om en omregulering av kontraktsforholdet, henholdsvis om en innskrenkning av produksjonen. <br/>
Da en sådan innskrenkning imidlertid ikke er gjennemførlig for vårt selskap, utenat dette økonomisk bryter sammen, synes det av firmaet bebudede besøk i Oslo foreløpig å være stillet i bero. <br/>
Under henvisning til ovenstående kan vi angående utsiktene for vårt selskaps virksomhet i inneværende år 1931 derfor kun si, at sålenge den samme utbrytelige energi og samhold parret med en viss resignasjon med hensyn til fortjenestmulighetene av alle uten undtagelse også bevares, bør vi ha begrundet håp om - selvom også inneværende års produksjon skulde måtte gå på lager - å ride stormen fra denne verdensdepresjon av, for derefter i 1932 å kunne høste fruktene av vårt alles felles arbeide. <br/>
Vi bringer herved vårt takk til hver enkelt mann innenfor eller utenfor aksjonærenes krets, som hittil har hjulpet oss i våre bestrebelser. En særskilt anerkjennelse fortjener firmaet Beer, Sondheimer & Co for sitt storslåtte fremsyn, ved å gi oss anledning til å drive anleggene, og ved den måte hvorpå det i en visselig likeså ualmindelig som upåregnet nedgangsperiode inntil denne dag har respektert sine engang inngåtte avtaler. <br/>
<br/>
::{|
|-
|  width="150"|<u>Bogen i Ofoten,</u> || rowspan="2" valign="center"|april 1931 ||
|-
| Oslo ||
|-
| colspan="3" align="center"|<br/>i styret for
|-
| colspan="3" align="center"|<br/>A/S OFOTENS MALMFELTERS DRIFT
|-
| align="center"|<br/><u>Dr. L. Andersen Aars,</u> || width="150"| || width="150" align="center"|<br/><u>S. Smith,</u>
|-
| align="center"|styrets formann ||  || align="center"|driftsleder
|-
| align="center"|<br/><u>Johs. Bergersen</u> || align="center"|<br/><u>Hans Tofte</u> || align="center"|<br/><u>Jæger Nilsen</u>
|-
|  || align="center"|<br/><u>Kristian H. Lenvik</u> ||
|-
|  ||  || <hr/>
|-
|  ||  || align="center"|E. Michaelsen
|}
<br/>
=== Kart over Skrubbhaugen og Kleiva ===
=== Kart over Skrubbhaugen og Kleiva ===
<br/>
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


{|
{|
Linje 906: Linje 1 563:


=== Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså. ===
=== Bergverk og bergverksdrift. Tårstad og Lakså. ===
<br/>
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>
 
<u>Taarstad i Evenes.</u><br/>
<u>Taarstad i Evenes.</u><br/>
C.IV. G.a.v. 1636. <br/>
C.IV. G.a.v. 1636. <br/>
Linje 961: Linje 1 619:
<br/>
<br/>


=== Bilder. ===
=== Bilder ===
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>
<br/>
<br/>


Linje 1 009: Linje 1 668:


{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}
{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 07}}
[[Kategori:Fimbul]]


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
[[Kategori:1983]]
[[Kategori:1983]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/723458...2027539»