3 340
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 8 - 1984: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 8 - 1984 (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. nov. 2015 kl. 20:17
, 26. nov. 2015→Jektebruk og handel på Liland
| Linje 300: | Linje 300: | ||
=== Jektebruk og handel på Liland === | === Jektebruk og handel på Liland === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Liland med doktorgården }} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Kystkart som viser jektleia. <br/>En legger merke til den helt ufullstendige tegning av innlandet. <br/>Fartvelagt kartskisse utført ca. 1700. Universitetsbiblioteket.}} | |||
Allerede i mellomalderen var Nordlandshandelen knyttet til de gamle kjøpstedene Trondheim og Bergen, og det var i første rekke Bergen at Nordlandene søkte til med sine jekter, fullastede både til og fra. <br/> | |||
Når jekta kom i bruk i Ofoten, er det vel ingen som med sikkerhet kan si. I 1610 er det jekteskippere på Stunes, Liland, Bjellgam, Strand (i Bogen) , Balsnes og Tjelde, alle i ytre Ofoten. I 1623 var det slutt på Strand, mens Balsnes-jekta gikk ennå noen år. Jektebruket på Tjelde var også opphørt i 1623, men ble siden gjenopptatt for en kortere tid. Fra Stunes og mulige andre gårder blev jektebruket overtatt av de større stedene Liland og Bjellgam. <br/> | |||
På 1700-tallet dukker det opp handelssteder i indre Ofoten som Fagernes, Ankenes, Framnes, Taraldsvik, Nygård og Øyjord. <br/> | |||
Denne gruppen omfatter mange småhandlere, og var sterkt preget av finnehandelen. Bare Fagernes hevdet seg blandt disse til å bli et stort og varig handelssted. <br/> | |||
De beste vilkår for handelssteder lå der betydelig jordbruk kunne kombineres med havn og handel. Slike steder var Liland og Bjellgam som det nu skal skrives om. <br/> | |||
Disse stedene lå høvelig til med solvendte jordvidder mot sjøen, med god og lun havn mellom fastlandet og Skogøya, den gamle Lilandsøy. <br/> | |||
Liland er en av de gamle storgårdene i Ofoten. I Aslak Bolts jordebok nevnes den blandt erkestolens eiendommer; men i 1660 satt to odelsbønder på gården. Nabogården Bjellgam er også en gammel storgård og odelsgård, og begge disse stedene ligger høvelig til og har god havn for handel og jektebruk. <br/> | |||
Det synes som bygdefarsretten fra først av var knyttet til Bjellgam. Denne gården tilhørte omkring 1700 Carl Eidiessen, som utøvde jekteretten her, men bodde på Tjelle. Samtidig eide han 1/2 våg i Nedre Li1and. <br/> | |||
Carl Eidiessen var lensmann i Ofoten 1664 - 1690, men drev nok samtidig jektebruket i yngre år. Han var barnløs, men fostersønnen Edis Tørrissen førte Bjellgamjekta for ham i senere år. <br/> | |||
Samtidig var Liland kremmerleie for en trondhjemsborger Oluf Hansen Nysted. Han eide en fjerdepart av Liland (Øvre Liland), som han hadde arvet etter sin svigerfar Christen Sehested. Den siste var sannsynligvis også trondhjemsborger, og begge av dansk (sønderjydsk?) ætt. Oluf Hansen skal ha vært en lærd mann, som endog i ledige stunder drev med diktning. Med kremmerhandelen gikk det mindre bra; for han gikk fallitt og døde før 1697. <br/> | |||
Om jektebruket på Bjellgam er i korthet å fortelle at Edis Tørrisens enke ble gift med Knud Ingebrigtsen Aas fra Salten. Han fortsatte jektebruket på Bjellgam, som han hadde omkring 1740, men eide samtidig Øvre Liland. Om denne gårdsparten lå han i strid med Oluf Nysteds arvinger. Ene sønnen hans fikk gårdsbruket på Øvre-Liland mens andre sønnen Ole Knudsen Aas fikk Bjellgam med jektebruket, som han hadde fra omkring 1760. Før 1800 var han død, og enken Maren HØnichen satt på gården med et "ubetydelig jektebruk". <br/> | |||
Sønnen Knud Olsen Aas bodde samtidig på Øvre Liland som jekteskipper. Han var gift med Christense Hønichen, kanskje en datter av gjestgiver Diderich Hønichen på Sandtorg. Den noe eldre Maren kan ha vært hans søster, og Knud Olsen i så fall gift med sitt søskenbarn, skjønt den slags var sjeldent da. <br/> | |||
Da Knud Olsen døde i 1806, var han fallitt, og eneste datteren som levde en tid etter, ble gift med Diderich Diderichsen Hønik (Hønichen), bonde på Liland. En del av denne slekts eiendom på Liland ble i 1836 kjøpt av Christen P. Christensen fra Sandtorg, som en tid drev handel her. Hans sønn (?) Jacob Christensen var omkring 1840 den største gjestgiveren på stedet, betalte 12 spesiedaler i avgift og drev jektebruk med én jekt. <br/> | |||
Vi går nu tilbake til kremmerleiet på Nedre Liland og følger dets skjebne etter Oluf Nysteds død. Det er sannsynlig at der i det hele tatt ikke ble drevet kremmerhandel på leiet en lengere tid, inntil stridighetene om gårdspartene endte med at Hans Pedersen Har, som var gift med Oluf Nysteds datter, fikk en del av Nedre Liland og dermed hånd over kremmerleiet. <br/> | |||
I 1701 nevnes ingen borger på Liland. I 1720 tok Hans P. Har borgerskap i Bergen, og gjenopptok slektens kremmerhandel på leiet. Han var en formuende mann og eide flere gårder i Ofoten. Man mener han tilhører den gamle norske adelsætt Har eller Haar som da bodde i Trondenes. <br/> | |||
Omkring 1740 satt hans to sønner Ole og Peder Hanssen Harr på Liland og drev jektebruk, men ingen handel. Noe borgerskap har de øyensynlig ikke hatt. Det var da samtidig én jekt på Liland og én på Bjellgam. (Se ovenfor). Ole Hansen Harr var gift med Ingeborg Erichsdatter Dypfest, hvis bror (visstnok også faren) var trondhjemsborger på Djupfest i Lødingen. <br/> | |||
Etter mannens død ektet hun Henrich Mejer fra Rombak. Han er muligens sønn av bergensborgeren av samme navn på Leikvik i Fuskevåg ca. 1700 - 1720. <br/> | |||
Henrich Mejer arvet jektebruket etter sin formann i ekteskapet, og for å kunne drive handel fikk han i 1745 borgerskap i Bergen og tok atter det gamle kremmerleiet i bruk. Også han var en meget formuende mann. Sønnen Henrich Henrichsen Mejer ble av sine medarvinger - Ole Harrs barn - utløst med ca. 1600 riksdaler en meget stor Sum i de tider! <br/> | |||
Denne ordningen henger sammen med at arvingen Henrich var for ung til å overta bruket etter faren. Det gikk over til Christen Hartvigsen Hveding, som var gift med Ole Harrs datter Mette Nysted Harr. Christen Hveding var blandt dem som søkte om gjestgiveri i 1763; han fikk gjestgiverbevilling 27. september 1775 og var dertil lensmann i Ofoten 1777 - 1785. <br/> | |||
Hans datter Anne Benedichte Hveding ble gift med Petter Dass Agersborg fra Rynes i Vefsn. Han fikk gjestgiverbevilling på Liland 26. februar 1791 og drev handel og jektebruk her til sin død ca. 1823. <br/> | |||
Hans datter igjen, Karen Margrethe Agersborg var først gift med John Klæboe fra Nesna, annen gang med Hans Olai Lind fra Leivset, som en tid hadde vært handelsmann på Nygård i Ofoten. Begge disse mennene var handelsmenn og jekteskippere på Liland. Etter at hennes annen mann var død i 1827, ble Karen tredje gang gift med Erik Andreas Schytte Blix Ellingsen fra Salnes, som også var skipper og visstnok handelsmann. <br/> | |||
Handelen og jektebruket ble ført videre av hennes sønn Petter Dass Klæboe. Han hadde igjen en datter Emma Klæboe, som ble gift med skipper, senere gårdbruker Rones Andreassen, som fremdeles eier storparten av Liland - "den vakreste og mest velstelte gård i Ofoten". <br/> | |||
Liland er et eksempel på hvordan en gård med stor jordvei kunne begynne som skipperbruk, siden bli handelssted i større format, så igjen gå tilbake til redusert handel med jektebruk, og til slutt under moderne forhold legge hovedvekten på jordbruket. De slektene som er nevnt på Liland, har forgrenet seg vidt utover i Ofoten. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Jekteoppsett === | === Jekteoppsett === | ||
=== Smøye spannkjevel === | === Smøye spannkjevel === | ||