3 340
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 8 - 1984: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 8 - 1984 (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 07:12
, 28. nov. 2015→Tanghenting
| Linje 420: | Linje 420: | ||
=== Tanghenting === | === Tanghenting === | ||
Folk i Snubba henta tang i Lenvikfjæra før i tida da det var vanlig å fore dyra med tang for å spare på høyet. <br/> | |||
Området der de henta tang strakk seg fra Østervik til Lenvik. <br/> | |||
Fra Snubba og ned til fjæra er det 4 km (én veg). På den tida av året, på etterjulsvinteren, når de brukte tang til fór, var ofte mannfolka borte på fiske, så tangskjæring og -henting var kvinnfolkarbeid med hjelp av barna. <br/> | |||
De kjørte med hest. Om vinteren brukte de slede, men utpå vårparten måtte de bruke både slede og vogn. Da kjørte de med slede så langt ned som det var vinterføre. Deretter overtok vogna som de hadde stående der. Tilbaketuren oppover til Snubba måtte de så laste om fra vogna til sleden når de kom til snøføret igjen. <br/> | |||
Å skjære og hente tang var et kaldt og vått arbeid. Dette arbeidet tok også lang tid når vegen til tangfjæra var så lang som fra Snubba og ned til Lenvik. <br/> | |||
Redskapen de brukte var sigd, og de tok bare tang - altså bare fra fjæra, ikke tare som man må bruke båt og tarerive for å få tak i. <br/> | |||
Noen reiv bare tanga laus med hendene, men arbeidet var like kaldt, vått og ufyselig med eller uten sigd. Dette slitsomme og helsefarlige arbeidet dreiv enkelte på med så seint som i 1950. <br/> | |||
Når de hadde fått tanga inn i fjøset, slo de kokende vann over den for å "døyve" den. (Muligens en slags form for forvelling). Noen kokte tanga i fjøsgryta. <br/> | |||
Som nevnt innledningsvis var det vanlig å fóre med tang for å spare på høyet, for mange bønder satte på flere dyr enn de hadde fór til, så dersom de skulle berge dyra levende gjennom vinteren, var det heilt nødvendig med tangfóring. <br/> | |||
Rart å tenke på, ja nesten utrulig, at for 30 - 40 år sida sleit folk seg helselaus for å holde liv i 2 - 3 kyr, en hest og 4 - 5 - 6 sauer. <br/> | |||
Dyra var et særdeles viktig tilskudd til økonomien. Nå står alle de små fjøsene tomme, med få unntak, ingen behøver det gresset som vokser der hvor fórhøstere ikke kan brukes. Det er vel svært lite sannsynlig at tangfóring blir nødvendig i overskuelig framtid. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Frostnavar === | === Frostnavar === | ||