Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Kjeldearkiv:Forsamlingslokalet Friheim på Smedmoen: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Forsamlingslokalet Friheim på Smedmoen (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. mar. 2011 kl. 11:51
, 8. mar. 2011Endrer litt på layout og kategoriserer artikkelen.
(Ny side: Innføringen av allmenn stemmerett i 1898 (for menn, kvinner fikk stemmerett i 1910) betydde en mektig stimulans for store deler av den norske yrkesaktive befolkning. Nå var det ikke lenge...) |
(Endrer litt på layout og kategoriserer artikkelen.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Innføringen av allmenn stemmerett i 1898 (for menn, kvinner fikk stemmerett i 1910) betydde en mektig stimulans for store deler av den norske yrkesaktive befolkning. Nå var det ikke lengere nødvendig å eie jord for å kunne være et fullverdig statsborgelig individ. | Innføringen av allmenn [[stemmerett]] i [[1898]] (for menn, kvinner fikk stemmerett i 1910) betydde en mektig stimulans for store deler av den norske yrkesaktive befolkning. Nå var det ikke lengere nødvendig å eie jord for å kunne være et fullverdig statsborgelig individ. | ||
Dette var en tid som var preget av nye ideer, bedre kommunikasjon og stigende folkeopplysninger. Troen på at det nyttet å arbeide for en felles sak hadde festet seg hos mange. | Dette var en tid som var preget av nye ideer, bedre kommunikasjon og stigende folkeopplysninger. Troen på at det nyttet å arbeide for en felles sak hadde festet seg hos mange. | ||
Det var i denne tiden at Redalen Arbeiderforening ble stiftet. Bygging av et forsamlingshus var høyt prioritet hos foreningens medlemmer, og i 1906 kjøpte de en tomt av eiendommen Skulhusmoen “af størrelse ca et skaarmaal” som det står i skjøtet. | Det var i denne tiden at [[Redalen Arbeiderforening]] ble stiftet. Bygging av et forsamlingshus var høyt prioritet hos foreningens medlemmer, og i 1906 kjøpte de en tomt av eiendommen Skulhusmoen “af størrelse ca et skaarmaal” som det står i skjøtet. | ||
Kjøpesummen var 80 kroner og foreningen ved formannen, Anton Ødegaardstuen, gikk straks i gang med planene for oppføring av lokalet. Først måtte økonomien sikres og foreningen lånte 2750 kroner av Alf Mjøen på Gjøvik. | Kjøpesummen var 80 kroner og foreningen ved formannen, Anton Ødegaardstuen, gikk straks i gang med planene for oppføring av lokalet. Først måtte økonomien sikres og foreningen lånte 2750 kroner av [[Alf Mjøen]] på [[Gjøvik]]. | ||
I tråd med tidens ånd ble forsamlingshuset kalt | I tråd med tidens ånd ble forsamlingshuset kalt “[[Forsamlingslokalet "Friheim" på Smedmoen|Friheim]]”. Lokalet ble oppført av Ole Myrum og L. Bakken, og etter en forholdsvis kort byggetid sto det ferdig i desember 1906. | ||
Innvielsesfesten ble holdt søndag 9. desember. Det var møtt frem hele 300 mennesker, og ved festens hovedtaler, kaptein Alf Mjøen fra Gjøvik, han åpnet med å påpeke den store betydning det hadde for Redalen Arbeiderforening å eie sitt eget lokale. Han håpet at arbeiderne i Redalen ville slutte opp om sitt nye lokale, og at alle ville legge ryggen til ved fremtidige oppgaver. | Innvielsesfesten ble holdt søndag 9. desember. Det var møtt frem hele 300 mennesker, og ved festens hovedtaler, kaptein Alf Mjøen fra Gjøvik, han åpnet med å påpeke den store betydning det hadde for Redalen Arbeiderforening å eie sitt eget lokale. Han håpet at arbeiderne i Redalen ville slutte opp om sitt nye lokale, og at alle ville legge ryggen til ved fremtidige oppgaver. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Han påpekte også at et så stort foretagende måtte bæres fram i samlet flokk, og han avsluttet med å si at hver enkelt ville høste fordel “af det nye Forsamlingshus i eget Kundskab og Oplysning, i Sterkere Samfundsaand og i Mangen glædelig og hyggelig Samværsaften”. | Han påpekte også at et så stort foretagende måtte bæres fram i samlet flokk, og han avsluttet med å si at hver enkelt ville høste fordel “af det nye Forsamlingshus i eget Kundskab og Oplysning, i Sterkere Samfundsaand og i Mangen glædelig og hyggelig Samværsaften”. | ||
Hyggelig samværsaftener skulle det bli mange av på Friheim i årene som fulgte. Her var det dans og moro, drikking og slåssing. Det siste skjedde vel helst når guttene fra Moelven kom over og skulle kapre jentene i Redalen. Men også alvor og høytid var det på Friheim, presten i Biri hadde faste gudstjenester der flere ganger i året. Foreningen og lag i Redalen hadde nå et sted for sine møter og arrangementer, utallige er de premieutdelinger, losjemøter, basarer og juletrefester som er holdt på Friheim. | Hyggelig samværsaftener skulle det bli mange av på Friheim i årene som fulgte. Her var det dans og moro, drikking og slåssing. Det siste skjedde vel helst når guttene fra [[Moelven]] kom over og skulle kapre jentene i [[Redalen]]. Men også alvor og høytid var det på Friheim, presten i [[Biri]] hadde faste gudstjenester der flere ganger i året. Foreningen og lag i Redalen hadde nå et sted for sine møter og arrangementer, utallige er de premieutdelinger, losjemøter, basarer og juletrefester som er holdt på Friheim. | ||
I hele 32 år eide Redalen Arbeiderforening lokalt. I 1938 solgte de det til Redalen Småbrukerlag, som så drev lokalet videre. Under krigen overtok det nazistiske Biri Bondesamband en kort til Friheim, men i 1946 ble det tilbakeført til Småbrukerlaget. | I hele 32 år eide Redalen Arbeiderforening lokalt. I 1938 solgte de det til [[Redalen Småbrukerlag]], som så drev lokalet videre. Under krigen overtok det nazistiske [[Biri Bondesamband]] en kort til Friheim, men i 1946 ble det tilbakeført til Småbrukerlaget. | ||
I 1956 solgte Småbrukerlaget lokalet til private og i 1964 måtte Friheim vike for framskrittet, riksveien skulle utvides og Friheim sto i veien. | I 1956 solgte Småbrukerlaget lokalet til private og i 1964 måtte Friheim vike for framskrittet, riksveien skulle utvides og Friheim sto i veien. | ||
== Kilder == | |||
* Redalen hefte nr 1/1988. | |||
[[Kategori:Forsamlingslokaler]] | |||
[[Kategori:Redalen]] | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag i Gjøvik kommune]] | |||