Kjeldearkiv:Fossesholm på Øvre Eiker: En historisk oversikt (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum): Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Fossesholm på Øvre Eiker: En historisk oversikt (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum) (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 10:02

5 byte fjernet , 4. nov. 2019

m

→‎FOSSESHOLM I PEDER HANSSØN LITLES OG HANS SLEKTS EIE 1542-1647.

Bent Ek (Bent)

Administratorer, Skribenter

26 157

redigeringer

@@ Linje 115: / Linje 115: @@
 Peder Hansson skjøttet visstnok sitt embede til kongens tilfredshet like til sin død; men sine egne interesser glemte han heller ikke. Hans adferd likeoverfor den norske. bonde var neppe alltid helt uklanderlig. Sålenge han levet hørtes ingen klage; men neppe var han død for ubehagelighetene brøt løs over hans enke. Fru Ingeborg viste sig imidlertid å være en klok og myndig dame, som kunde møte vanskelighetene.
 <br>
-Først og fremst gjorde odelsbøndene til Foss sine krav gjeldende.
+Først og fremst gjorde odelsbøndene til Foss sine krav gjeldende. Det lykkedes dog fru Ingeborg å få Nils Jonsson (Skak) til å stadfeste. avståelsen av Søndre-Foss, efterat han i drukkenskap hadde talt nedsettende både om henne og hennes mann, og ved hjelp av en pengesum fikk hun Ulv Herbrandssøns slektninger til å frafalle
-Det lykkedes dog fru Ingeborg å få Nils Jonsson (Skak) til å stadfeste. avståelsen av Søndre-Foss, efterat han i drukkenskap hadde
+sine odelskrav på Nordre-Foss.<ref>D.N. IV, nr. 1132. VII, nr. 778.</ref> Sitt hovedsete hadde hun således frelst, men større vanskeligheter ventet henne. Kronen grep inn. I 1556 blev det nedsatt en kommisjon for å undersøke og felle dom over Peder Hanssens «kjøp med bøndene». Det endelige utfall av denne kommisjons virksomhet kjenner vi ikke; men sikkert er det at fru Ingeborg beholdt de fleste av de eiendommer hun hadde tatt i arv efter sin mann. Dog måtte hun i flere tilfeller betale «yderligere vederlag» til de gamle eiere, som var
-talt nedsettende både om henne og hennes mann, og ved hjelp av
-en pengesum fikk hun Ulv Herbrandssøns slektninger til å frafalle
-sine odelskrav på Nordre-Foss.<ref>D.N. IV, nr. 1132. VII, nr. 778.</ref>
- Sitt hovedsete hadde hun således frelst, men større vanskeligheter ventet henne. Kronen grep inn. I 1556 blev det nedsatt en kommisjon for å undersøke og felle dom over Peder Hanssens «kjøp med bøndene». Det endelige utfall av denne kommisjons virksomhet kjenner vi ikke; men sikkert er det at fru Ingeborg beholdt de fleste av de eiendommer hun hadde tatt i arv efter sin mann. Dog måtte hun i flere tilfeller betale «yderligere vederlag» til de gamle eiere, som var
 <br>
 '''''(side 90)'''''<br>
-«misholdne» ved makeskifte med Peder Hanssen.<ref>N.R.R. I, s.149. 198, 227. D.N. VIII, nr. 802. Tord Pedersen. Drammen, I, s.27.</ref>
+«misholdne» ved makeskifte med Peder Hanssen.<ref>N.R.R. I, s.149. 198, 227. D.N. VIII, nr. 802. Tord Pedersen. Drammen, I, s.27.</ref> Under slike forhold var det sikkert ingen lett sak å holde det veldige gods sammen; men fru Ingeborg red stormene av og blev som enke sittende på Foss til sine dages ende, og herfra styrte hun sitt gods med kraftig hånd. Sønnen Hans Pederssøn Litle hadde tatt bolig på Sem.
- Under slike forhold var det sikkert ingen lett sak å holde det veldige gods sammen; men fru Ingeborg red stormene av og blev som enke sittende på Foss til sine dages ende, og herfra styrte hun sitt gods med kraftig hånd. Sønnen Hans Pederssøn Litle hadde tatt bolig på Sem.
 <br>
 Under Syvårskrigen med Sverige kunde den mektige frue på Foss forstrekke den dansk-norske konge med en sum penger til krigsomkostninger; men som vederlag forlangte hun kongens part av tiender til Eiker og Lier kirker til summen var betalt. Som allerede antydet forteller et bygdesagn at Foss under denne krig blev beskutt av svenskene. De lå på Smellehaugen på den annen side av elven og rettet derfra „sine stykker" mot Foss, en begivenhet som har gitt folkefantasien rikelig næring.<ref>Rygh. Norske Gardsbruk, V, s.259. Hans Strøm. Egers beskrivelse, s.272. At Foss på den tid var befestet «så den innenfor sine sterke murer kunde huse en hel arme» hører vistnok fantasien til. (K. B. Drammens Tidende nr. 275 — 1919).</ref>