Kjeldearkiv:Fossesholm på Øvre Eiker: En historisk oversikt (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum): Forskjell mellom sideversjoner

Tapetene er malt på lerret og dekker alle salens vegger fra gulv til tak, det nederste parti som høie fotpaneler med vakker mar­morering. Motivene er hentet fra det daglige liv på gården; men landskapene hvori menneskene ferdes, glider over i rokokkoens drømte fantasiverden. Detaljbehandlingen i disse bilder kan det visstnok være adskillig å innvende mot, likesom farvene er hårde og har lite med naturen å gjøre. Men den dekorative helhets­virkning er likefrem ypperlig. Her er imidlertid ikke stedet å gi nogen kunstnerisk vurdering av disse malerier, så meget mere som professor Schnitler har viet Tunmarck og hans kunst en inngående behandling både i «Malerkunsten i Norge i det 18de årh.» og i «Norsk Kunsthistorie II». Han sier et sted, at stuen på Fossesholm er en av de beste tidsalderen har efterlatt. Vi kan ennu fornemme den fryd maleren har følt ved å la penselen bredt og festlig feie henover veggflatene. Gjennemtrengt som disse bilder er av rokokkoens ånd, gir de et fortrinlig uttrykk for rokokko­menneskenes «kunstneriske forhold til naturen».<ref>C.W. Schnitler: Malerkunsten i Norge i det 18de årh., Norsk Kunsthistorie II.</ref> I fantastiske landskap med klassiske ruiner og borgtårn setter kunstneren vir­kelighetsmenneskene fra Fossesholm inn uten at virkningen derved blir påfaldende eller komisk. Men natur og mennesker. farver og form er alt underlagt det store smykkende hele, som gir salen på Fossesholm en strålende festlig dekorativ kraft.

N. Hesselberg, at han for mangel av rum i kirken i året 1771 lot opbygge et grunnmuret «græfsted» ved Haug kirke hvor hans salige forældres, brors og kones lik blev innsatt, da plass ikke mere fantes i hovedkirken.<ref>Jørgen von Cappelens brever blandt Hesselbergs papirer. Strømsø kirkes regnskaper. Drm.</ref> Kistene hadde muli­gens tidligere henstått i Fiskum kirke, hvor flere av beboerne på Fossesholm vites å være begravet. Grav­kapellet ligger like op til den gamle kirke og bærer Jørgen v. Cappelens og hustrus initialer samt årstall i jern: «17 J. v. C. * M. D. 71». De svulstige innskrifter på kistenes beslag kan ennu leses.<ref>Gjengitt hos Thomle. Familien (von) Cappelen.</ref> Lysekronen som har hengt i kapellet, opbevares nu i Drammens Museum. Den er forarbeidet på det nærliggende Nøstetangen glassverk og har stor likhet med de praktfulle kroner i Kongsberg kirke, men er mindre og ikke så rikt utstyrt. (Avb. s. 110).