Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
Kjeldearkiv:Fossesholm på Øvre Eiker: En historisk oversikt (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fossesholm på Øvre Eiker: En historisk oversikt (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum) (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 10:03
, 4. nov. 2019→FOSSESHOLM OG FAMILIEN VON CAPPELEN.
| Linje 259: | Linje 259: | ||
'''''(side 103)'''''<br> | '''''(side 103)'''''<br> | ||
ledes den nye tollbod i Drammen skulde opføres i begynnelsen av 1750-årene, kunde Brede Rantzau fremlegge en attest fra fire av byens mest formående menn, for hvem han alle hadde opført nye bygninger. De roser og berømmer ham for hans store duelighet, påpasselighet og nøiaktighet. Det heter blandt annet: «Brede Ranzouw Mæster Snidker her af Bragnes forstaar sig meget vel paa, baade at andligge een smuck Huuse bygning, Saavelsom at have nøje indseende med Tømmer mændernes arbeide ved samme og tillige at ind- Reede bygningen smuckt og vel i alle maader, saa at enhver samme maae Roese og berømme».<ref>4. Brede Rantzau vedr. Drammens Tollbods opførelse: Rentekammeret. Søndenfj. Tollkontor Kgl. resol. 1750-53 Pk.II, Riksarkivet, Oslo. Ansøkningen vedl. tegninger. Attesten underskr.: Laers Smit, Christer Hiort, Casper Seuer, Ch. O. Thorne. Harry Fett: Merkurs kunstnere, Fortidsfor.årsb. 1922.</ref> | ledes den nye tollbod i Drammen skulde opføres i begynnelsen av 1750-årene, kunde Brede Rantzau fremlegge en attest fra fire av byens mest formående menn, for hvem han alle hadde opført nye bygninger. De roser og berømmer ham for hans store duelighet, påpasselighet og nøiaktighet. Det heter blandt annet: «Brede Ranzouw Mæster Snidker her af Bragnes forstaar sig meget vel paa, baade at andligge een smuck Huuse bygning, Saavelsom at have nøje indseende med Tømmer mændernes arbeide ved samme og tillige at ind- Reede bygningen smuckt og vel i alle maader, saa at enhver samme maae Roese og berømme».<ref>4. Brede Rantzau vedr. Drammens Tollbods opførelse: Rentekammeret. Søndenfj. Tollkontor Kgl. resol. 1750-53 Pk.II, Riksarkivet, Oslo. Ansøkningen vedl. tegninger. Attesten underskr.: Laers Smit, Christer Hiort, Casper Seuer, Ch. O. Thorne. Harry Fett: Merkurs kunstnere, Fortidsfor.årsb. 1922.</ref> Dessverre har de store ildebrander på Bragernes ødelagt alle de bygninger vi med sikkerhet vet var opført av ham, kun er oss levnet — på et av H. P. Dahms prospekter — en utilfredsstillende gjengivelse av den mektige Ch. O. Thornes bygård på Bragernes.<ref> Senere benyttet som rådhus. Ved denne bygning stanset branden i 1817, men den strøk med i Bragernesbranden i 1866.</ref> Det viser en stor, to-etages trebygning med en tett vindusrekke i begge etager, hvilket vel kan minne om Fossesholm, men om de arkitektoniske detaljer gir bildet ingen beskjed. | ||
<br> | <br> | ||
Når vi dessuten vet at maleren Tunmarck, som har arbeidet sammen med Brede Rantzau i Kongsberg kirke, og som har dekorert stasværelsene i flere rikmannshjem i og omkring Drammen, også har prydet veggene i storstuen og flere andre rum på Fossesholm, så ligger det ikke langt av veien å anta at Jørgen v. Cappelen har engagert begge disse i tiden skattede kunstnere til å reise sitt mektige byggverk.<ref>Også ideen til lysekronen i sitt gravkapell har Jørgen v. Cappelen sikkert hentet fra Kongsberg kirke. (Se fig. s.110).</ref> | Når vi dessuten vet at maleren Tunmarck, som har arbeidet sammen med Brede Rantzau i Kongsberg kirke, og som har dekorert stasværelsene i flere rikmannshjem i og omkring Drammen, også har prydet veggene i storstuen og flere andre rum på Fossesholm, så ligger det ikke langt av veien å anta at Jørgen v. Cappelen har engagert begge disse i tiden skattede kunstnere til å reise sitt mektige byggverk.<ref>Også ideen til lysekronen i sitt gravkapell har Jørgen v. Cappelen sikkert hentet fra Kongsberg kirke. (Se fig. s.110).</ref> | ||