Kjeldearkiv:Gustav Emil Holter: Forskjell mellom sideversjoner

[[Xylografi]] er kjent fra Kina i det 1. århundre, men kom langt senere til Europa. Tyske Albrecht Dürer (1471-1528) er kjent for sine tresnitt og xylografi, men det skulle gå bortimot 350 år etter at Johann Gutenberg oppfant trykkeripressen i 1453 at teknikken med å skjære i tre ble utviklet videre. Xylo er gresk og betyr tre, grafi betyr skrift, så xylografi betyr treskrift. Norge var et av de land i Europa som sist fikk nyte godt av boktrykkerkunsten, bare Tyrkia kom etter oss. Danskene hadde monopol på det meste og hvorfor skulle de innføre boktrykkerkunsten i vårt land? Xylografiet hadde sitt høydepunkt som bok- og bladillustrasjoner i 1880 og 1890-årene. Det har aldri vært mange xylografer i Norge, høyden 30 – 40 mennesker.

Da han kom hjem, ble han fast tilknyttet [[Folkebladet]], men han skar også bilder for [[Skilling-Magazin]]et. Han tok seg også av de første avisillustrasjonene. Det var [[Morgenposten]] og [[Verdens Gang]] som i siste halvdel av 1880-årene begynte å satse på nyhetsbilder og politikerportretter. Holter ble også benyttet i [[Aftenposten]], og det eldste bildet en har i Aftenpostens bildearkiv er en xylografi av [[Sigurd Ibsen]], stukket av Gustav Holter. Xylografene fikk ofte liten frist med å skjære ut bildene som skulle i avisene, det hendte at de fikk bildet om kvelden som skulle være ferdig dagen etter. Det kunne være greit å skjære ut i godt dagslys, men det var verre nattestid eller i den mørke årstid. Elektrisiteten var ikke kommet ennå og parafinlampene ga ikke lys nok. Løsningen var en hul glasskule som var fylt med vann, bak den stilte en så parafinlykten. Ved å stille glasskula og lampen i riktig posisjon i forhold til hverandre, fikk man en nokså konsentrert lysstråle som ga godt nok lys til å arbeide i hele natta.

Holter bodde i [[Skogroveien (Oslo) | Skogroveien]] og [[Hyggeveien (Oslo)|Hyggeveien]]. I 1895 flyttet familien til villa Arneborg ved Skogroveien på [[Bekkelagshøgda]]. Gustav Holter hadde xylografiverkstedet sitt flere plasser i byen, bland annet i [[Kongsveien (Oslo) | Kongsveien]] 1. Fra 1910 hadde han jobbet hjemmefra der han innredet et verksted i uthuset som var godt bygget.

Da fotokjemiske prosesser etter hvert overtok markedet, ble økonomien dårligere. De kjøpte en tømmer-sportshytte, Hygga, og satte den opp i [[Hyggeveien (Oslo)|Hyggeveien]] 10. Kona, Sofie var nok et ”grepa kvinnfolk” som lett ordnet opp både det ene og andre. Huset er senere revet og i det nye huset på tomten bor Sofie og Gustav Holters oldebarn.

Jeg må si at jeg er forundret over at xylografer som Gustav Holter ikke er hedret som kunsthåndverkere av internasjonal klasse, det var de som brakte bilder inn i bøker og blader til nytte og glede for hele det norske folk. De har en plass i norsk kulturhistorie.