Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950): Forskjell mellom sideversjoner

''Styrk mig ret kraftig i sjelen derinde<br />  

at jeg kan finde hvad Ånden formår,<br />  

tag mig til fange i tale og sinde,<br />  

led mig og lok mig så svag som jeg går.<br />

Mig og hvad mit er jeg gjerne vil miste,<br />  

når du alene i sjelen må bo,<br />  

og sig omsider på døren må liste<br />  

hvad som forstyrrer min inderlig ro.<br />

<br />''  

Denne opplevelse var så mye mer bemerkelsesverdig fordi Hauge var

I [[Drammen]] holdt Hauge sin første oppbyggelse hos kjøpmann [[Mads Møller]] på [[Bragernes]], som var en begavet mann og en varm kristen.  

Nyttårsaften 1798 var det bestemt oppbyggelse hos den rike og mektige bonden [[Christopher Borgersen Hoen|Kristoffer Hoen]], den seinere Eidsvollsmann. Dr. t<br />

heol. [[Fredrik Schmidt]], som også ble [[Eidsvollsmann]], var da [[sogneprest|sokneprest]] på [[Eiker]]. Dette møte fikk et meget dramatisk forløp. Noen av de «sindigste og fornuftigste almuesmænd» hadde bedt sokneprest Schmidt om å være tilstede ved oppbyggelsen. Han innfandt seg også sammen med [[Jens Gram (1781-1823)|lensmann Gram]], og «i det håb at kunne ved fornuftige forestillinger bringe dem tilbage fra deres vildfarelse» hadde presten tatt med seg forordningen av [[13. januar|13. jan.]] [[1741]] ([[Konventikkelplakaten|Konventikelpiakaten]]) som satte streng kontroll med lekmenns forkynnelse.  

Det er etter alle vitnesbyrd klart at det ble vakt en sterk og meget omfattende åndelig bevegelse ved Hauges virksomhet i [[Eiker|Eikerbygdene]]. Den [[20. desember]] [[1800]] ble der holdt en ekstrarett i [[Jakob Meyer]]s hus i [[Hokksund|Hougsund]]. Innstevnt var: [[Mikkel Nielsen Hauge|Mikkel Hauge]] (H. N. Hauges bror, d. på Eiker [[5. januar|5 1]] [[1845]]), [[Torkel Olsen Gabestad|Torkild Gavestad]], [[Ole Haagensen]], [[Ole Wold]], [[Ole Johannessen]], [[Sveinung Tormundsen]], [[Christopher Borgersen Hoen|Kristoffer Hoen]], [[Lars Stenset]], [[Hans Ulveland]], [[Morten Horgen]], [[Hans Gevelt]], [[Simen Woldstad]], [[Johannes Ager]], [[Hans Simensen Aas]], [[Borger Hansen Ulveland|Borger Hansen Loe]], [[Haagen Krog]], [[Amund Besseberg]] og [[Nils Bryn]]. De skulle gjøre rede for sitt forhold til [[Hans Nielsen Hauge|Hauge]] og [[Haugianismen|den haugianske bevegelse]]. Vi kan derfor gå ut fra at alle disse mer og mindre var grepet av bevegelsen.  

Som opphavsmann til [[Ekers Papirfabrik|«Eger papirmølle»]] ved [[Vestfossen]] og senere virksomhet på samme sted har vi særlig grunn til å minnes ham. Under opphold på [[Eiker]] så han at det lå godt til rette for industriell virksomhet i [[Vestfossen]]. På en reise til [[Danmark]] hadde han satt seg inn i papirfabrikasjon, og han fikk nå den idé at det kunne anlegges en papirmølle ved [[Vestfossen]]. Han kom i forbinnelse med en mekanisk kyndig mann og drøftet planen med ham. Han satte sine venner i sving i slutten av året [[1800]] med å erverve de nødvendige vassdragsrettigheter. Papirmøllen ble anlagt som et interessentskap med 6 parthavere: [[Mikkel Nielsen Hauge|Mikkel Hauge]] (Hauges bror), [[Torkel Olsen Gabestad|Torkel Gabestad]] (disse to var blitt arrestert på Eiker på den tid og satt i tukthuset i [[Oslo]] sammen med noen andre og slapp ikke ut før i [[1802]]). [[Ole Foss]] fra [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], [[Nils Braaten]] fra [[Eiker]], [[Simen Stormoen]] fra [[Numedal]] og [[Kristen Soelseth]] fra [[Gausdal]]. [[Simen Stormoen]] og [[Nils Braaten]] (som overtok et garveri i [[Hokksund}}) solgte snart sine andeler til de andre. [[Hans Nielsen Hauge|Hauge]] hadde tilsyn med driften, men hadde ikke selv noen andel. I [[1802]] var han der i 14 dager. [[Ekers Papirfabrik|Papirmøllen]] kom visstnok ikke i full drift før i [[1803]]. Det ble fabrikert papir av prima kvalitet som ble laget for hånd. Det ble laget av kluter, helst linkluter som ble samlet inn av Hauges venner over det hele land. Vennene ytet nok også direkte økonomisk hjelp til driften med gaver av matvarer og penger. [[Borger Hansen Ulveland|Borger Hansen Loe]] vitnet i [[1806]] at han hadde lånt vennene på [[Ekers Papirfabrik|Møllen]] 100 rdl. mot deres bumerke. Det var sikkerhet nok, mente han. Til gjengjeld ble det på Møllen utøvet en overmåte stor gjestfrihet mot venner son kom og reiste, og Møllen ble på denne måte et sentrum for [[Haugianismen|den haugianske bevegelse]]. Det var et ualminnelig vakkert samliv som utviklet seg der. I begynnelsen ble det praktisert en slags kristen kommunisme med felles bordhold, men det varte ikke lenge før arbeiderne foretrakk fast daglønn. Det var [[Mikkel Nielsen Hauge|Mikkel Hauge]] som bodde på [[Fredfoss (Eiker)|Fredfoss]] (eller muligens på [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]]) og hans kone

[[Ekers Papirfabrik|Eger papirmølle]] utviklet seg etter hvert til en betydelig virksomhet. Det ble også drevet en mel- og siktemølle, en stampe- og benmølle og et garveri i [[Hokksund]] som [[Nils Braaten]] senere overtok. [[Frederik Schmidt|Prost Schmidt]] opplyser i en innberetning at det også ble støpt kirkeklokker og små kanoner! Han var som tidligere nevnt langt fra å være Hauges venn, men han måtte rose bedriften på [[Fredfoss]] og haugianernes eksemplariske livsvandel. Det tidligere nevnte forhør i november [[1806]] ble holdt på Møllen. Myndighetene interesserte seg sterkt for haugianernes økonomiske virksomhet, som var gjenstand for de villeste fantasier blant fiender av bevegelsen, og forhøret dreiet seg mye om det. Fra den tid har vi en navnefortegnelse over dem som i 1806 levde og arbeidet på Møllen. Det var i alt 50 personer fra forskjellige bygder sønnenfjelds, derav 14 barn. Forhøret ga også opplysning om arbeidernes daglønn. Den var etter forholdene den gang ganske bra. Forskjellige tegn tyder på at lederne hadde forstått å gjøre bedriften ganske  innbringende. På grunn av vennenes store arbeidsomhet og nøysomhet ga nesten alle forretningstiltak som de satte igang, godt utbytte. Vannmerket på papiret fra [[Ekers Papirfabrik|Eger papirmølle]], en bikupe, illustrerte virksomheten ganske godt. [[Mikkel Nielsen Hauge|Mikkel Hauge]] døde som nevnt i [[1845]] og [[Torkel Olsen Gabestad|Torkel Gabestad]] 2 år senere. Virksomheten var nå i tilbakegang. Det sterke åndelige samfunnsliv som var sjelen i virksomheten, var vel dessverre ebbet ut. To Drammensere, [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] kjøpte møllen i [[1855]]. De gjennomførte forskjellige forbedringer og holdt driften i gang, til [[Ekers Papirfabrik|Møllen]] brente i [[1879]].  

==Kilder:==