Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950): Forskjell mellom sideversjoner

Som opphavsmann til [[Ekers Papirfabrik|«Eger papirmølle»]] ved [[Vestfossen]] og senere virksomhet på samme sted har vi særlig grunn til å minnes ham. Under opphold på [[Eiker]] så han at det lå godt til rette for industriell virksomhet i [[Vestfossen]]. På en reise til [[Danmark]] hadde han satt seg inn i papirfabrikasjon, og han fikk nå den idé at det kunne anlegges en papirmølle ved [[Vestfossen]]. Han kom i forbinnelse med en mekanisk kyndig mann og drøftet planen med ham. Han satte sine venner i sving i slutten av året [[1800]] med å erverve de nødvendige vassdragsrettigheter. Papirmøllen ble anlagt som et interessentskap med 6 parthavere: [[Mikkel Nielsen Hauge|Mikkel Hauge]] (Hauges bror), [[Torkel Olsen Gabestad|Torkel Gabestad]] (disse to var blitt arrestert på Eiker på den tid og satt i tukthuset i [[Oslo]] sammen med noen andre og slapp ikke ut før i [[1802]]). [[Ole Olsen Foss (1780-1828)|Ole Foss]] fra [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], [[Nils Braaten]] fra [[Eiker]], [[Simen Stormoen]] fra [[Numedal]] og [[Christen Mortensen Solset|Kristen Soelseth]] fra [[Gausdal]]. [[Simen Stormoen]] og [[Nils Braaten]] (som overtok et garveri i [[Hokksund]] solgte snart sine andeler til de andre. [[Hans Nielsen Hauge|Hauge]] hadde tilsyn med driften, men hadde ikke selv noen andel. I [[1802]] var han der i 14 dager. [[Ekers Papirfabrik|Papirmøllen]] kom visstnok ikke i full drift før i [[1803]]. Det ble fabrikert papir av prima kvalitet som ble laget for hånd. Det ble laget av kluter, helst linkluter som ble samlet inn av Hauges venner over det hele land. Vennene ytet nok også direkte økonomisk hjelp til driften med gaver av matvarer og penger. [[Borger Hansen Ulveland|Borger Hansen Loe]] vitnet i [[1806]] at han hadde lånt vennene på [[Ekers Papirfabrik|Møllen]] 100 rdl. mot deres bumerke. Det var sikkerhet nok, mente han. Til gjengjeld ble det på Møllen utøvet en overmåte stor gjestfrihet mot venner son kom og reiste, og Møllen ble på denne måte et sentrum for [[Haugianismen|den haugianske bevegelse]]. Det var et ualminnelig vakkert samliv som utviklet seg der. I begynnelsen ble det praktisert en slags kristen kommunisme med felles bordhold, men det varte ikke lenge før arbeiderne foretrakk fast daglønn. Det var [[Mikkel Nielsen Hauge|Mikkel Hauge]] som bodde på [[Fredfoss (Eiker)|Fredfoss]] (eller muligens på [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]]) og hans kone