Kjeldearkiv:Hva er et kulturminne og hva er det som gjør at mange oppsøker dem og lar seg begeistre?

Bevisstgjøring og begeistring.

Hva er et kulturminne og hva er det som gjør at mange oppsøker dem og lar seg begeistre. Under kulturminnedagene i 2016 ønsket vi å sette fokus på kunstnerens betydning for vår holdning til kulturminner. Utgangspunktet var interessen for Marianne Heskes utstilling av det falleferdige huset fra Hobøl foran stortinget. Hun kalte prosjektet House of Commons. Plutselig ville mange kjøpe det og sette det istand. Hvorfor dette og ikke alle de andre husene som står og forfaller? Kulturminnebøndene Vi er bønder på gardene Veset og Huser i Nes kommune som Etter å ha søkt råd hos Ressurssenteret for eldre landbruksbygg fikk vi tilnavnet Kulturminnebønder. Vi har garder med gamle hus som vi ikke riktig visste hva vi skulle gjøre med. De har ingen funksjon lenger – hverken husmannsplassen, stabburet eller fjøset. Møtet med ressurssenteret ga oss en inspirasjon til å starte istandsetting av husene og finne ny bruk. Samtidig fikk vi inspirasjon til å bevisstgjøre oss selv og andre om verdien av bygnings- og kulturarven. Gjennom organisasjonen Kulturminnebøndene vil vi skape entusiasme og engasjement for kulturminner, definere dem og introdusere verktøy til å ta vare på dem. 

Entusiasme, energi og kunnskap er viktig For oss var bidraget fra ressurssenteret - entusiasmen, energien og kunnskapen vi fikk, det som satte vårt engasjement for kulturminner i gang. I tillegg til engasjement erkjenner vi at vi trenger kunnskap om riktig istandsetting. Men når husene er istandsatt, hva da? Vi opplever at det er vanskelig å finne ny bruk som gjør at husene blir tatt i bruk etter istandsetting. Folk valfarter til ruinene i Roma og Hellas. Kan vi få folk til å valfarte til våre gamle landbruksbygg? Kunnskapsdeling fra øverste hylle Under kulturminnedagene valgte vi derfor å arrangere et lunsj til lunsj seminar der vi inviterte de ypperste vi kunne finne til å dele sin kompetanse. Målgruppen var beslutningstagere, politikere, saksbehandlere og folk som er opptatt av kulturminnevern. Samarbeidspartnerne var Raumnes historielag, Fortidsminneforeningen og Nes kommune. Kulturminnefondet støttet seminaret med midler til å dekke utgifter til foredragsholdere. Kulturminneplan Vi valgte å presentere noen grunnleggende elementer i kulturminnevern for å gi deltagerne noe basiskompetanse før vi lot kunstnerne slippe til. Margaret Wessel ga en glimrende innføring i arbeidet med kulturminneplanen i Nittedal kommune. Nes kommune har nettopp startet arbeidet og Kristoffer Andersen presenterte status og noen utfordringer. Det ble slått fast at kommunale kulturminneplaner har uvurderlig verdi for å sikre at kulturminner blir bevart. Istansetting Vi er også opptatt av hvordan gammel bygningsmasse kan bevares. Jon Brænne og Else Sprossa Rønnevig har mye kompetanse og delte den med oss. Det historiske perspektivet fikk vi fra Jan Erik Horgen og Jan Vaage som plasserte landbruksbyggene i et historisk bilde. Simen Bjørgen orienterte om hva Kulturminnefondet kan bidra med. I tillegg til teori, hadde vi to befaringer. På den ene garden, Veset, er arbeidet med istandsetting av to husmannsplasser sluttført og deltagerne fikk både en befaring og en gjennomgang av prosessen fram til dagens resultat. På Huser ,den andre garden, fikk deltagerne være med på en befaring av teglsteinsfjøset som skal istandsettes. Vegard Røhme fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygg delte sin kunnskap og ga råd om istandsetting. To kunstnere om estetikk og økonomi Men hva så med spørsmålet om kunstnerens betydning? Kan de få folk til å verdsette kulturminnene? Til å svare på dette hadde vi utfordret Brigitte Stolpmann og Guttorm Guttormsgård. De angrep utfordringen på hver sin måte og ga publikum en tankevekker som er nyttig å ha med i arbeidet.

Forfallets estetikk Stolpmann valgte å snakke om forfallets estetikk i gammel og nyere tid. Hun har selv laget en fotoutstilling sammen med Kulturminnebøndene der hun viste skjønnheten i det forgagne. Hun stiller et spørsmål ved om det er riktig å hindre forfallets gang og viser til historien som blir borte når objektene istandsettes og tas i bruk på nytt. Økonomi som vinner. Guttormsgård hadde en helt annen inngangsvinkel. Han fortalte en gripende historie på linje med Bibelens historie om Davids kamp mot Goliat. På 90 tallet fikk Guttorm Guttormsgård og Søren Ubich den spennende oppgaven å utsmykke Oslo spektrum. De hadde ideen om å bruke teglstein dekorert med trykkfragmenter fra Rolf Nesch sitt arbeid. 400.000 stein, alle forskjellige, skulle på plass i byhall-veggen. 70.000 av dem skulle være håndmalt. For å produsere disse kunststeinene dro de verden rundt for å finne et sted der dette lot seg gjøre. De fant stedet på Haga i Nes - på Alna tegl. De startet prosessen og den lille bedriften taklet utfordringen på en forbilledlig måte. Så kom beskjeden. Ledelsen vil legge ned Alna tegl. De to kunstnerne brukte nå all sin kraft på å formidle hvilken verdifull bedrift ledelsen valgte å legge ned. På tross av eller på grunn av? Holdt ledelsen fast ved sin beslutning og knuste produksjonsutstyret. I dag har Norge ingen teglverksproduksjon, men vi har kunstverkene på veggen til Oslo spektrum.

Og konklusjonen? Har kunstnerne noen betydning for vår holdning til kunst? I aller høyeste grad. Kunstnere er viktige for hvordan vi definerer et objekt - hva vi definerer som vakkert og meningsfylt. Guttormsgård gjennom bruk av materiale, og Brigitte Stolpman gjennom sine bilder formidler begge inntrykk som setter seg fast og gir oss en opplevelse. Men Guttormsgård sin historie blir sittende enda sterkere fast fordi den minner oss på at økonomi kan være en trussel både for kunst og kulturminner. Kan vi unngå det?