Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
(Opprettet) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
En dag var turen kommet til Brekke krets. Det var unge piker den dagen og blandt dem en som her Kristiane Storekleiv. - Ved middagsbordet pleiet far å fortelle mor litt om den enkelte, hvor hun bodde, så de kunde bli litt kjendt. — Så var han kommet til Kristiane. - Hun bor i en plass som heter Storekleiv oppe i Østerudåsen omtrent midt mellem gårdene Østerud og Tryterud. Det er langt til folk på begge sider og langt til skolen, Der er ikke flere barn.» — «Da må det være stille og ensomt for dig deroppe,» sa min mor. — Men da kom det: «Nei, frua må ikke si det! Der er ikke stilt! Der synger faulanne. Gauken galer , og skauen suser, — og dernede ligger den fine, blåe Eikern! — Nei, der er ikke stilt!» — Det kom som en høisang fra et ekte naturbarn oppe i skauen. Hun elsket sitt hjem og a11 naturens skjønhet. Det gjorde inntrykk på oss alle. | En dag var turen kommet til Brekke krets. Det var unge piker den dagen og blandt dem en som her Kristiane Storekleiv. - Ved middagsbordet pleiet far å fortelle mor litt om den enkelte, hvor hun bodde, så de kunde bli litt kjendt. — Så var han kommet til Kristiane. - Hun bor i en plass som heter Storekleiv oppe i Østerudåsen omtrent midt mellem gårdene Østerud og Tryterud. Det er langt til folk på begge sider og langt til skolen, Der er ikke flere barn.» — «Da må det være stille og ensomt for dig deroppe,» sa min mor. — Men da kom det: «Nei, frua må ikke si det! Der er ikke stilt! Der synger faulanne. Gauken galer , og skauen suser, — og dernede ligger den fine, blåe Eikern! — Nei, der er ikke stilt!» — Det kom som en høisang fra et ekte naturbarn oppe i skauen. Hun elsket sitt hjem og a11 naturens skjønhet. Det gjorde inntrykk på oss alle. | ||
<br /> | <br /> | ||
For min far blev det en inspirasjon, om han kunde hjælpe de unge i Fiskum til å se hvor vakkert her er, og hvilket privilegium de er å ha sitt hjem i en så skjønn bygd. Han ønsket å fremelske kjærligheten til hjemmet og bygden og derigjennem til fedrelandet. | For min far blev det en inspirasjon, om han kunde hjælpe de unge i Fiskum til å se hvor vakkert her er, og hvilket privilegium de er å ha sitt hjem i en så skjønn bygd. Han ønsket å fremelske kjærligheten til hjemmet og bygden og derigjennem til fedrelandet. | ||
<br /> | <br /> | ||
Far og mor talte sammen om dette, og så skrev han Fiskumsangen i 1894, — «Hjemme i Fiskum.». Den blev sunget inn med barna i alle skolestuene og har siden vært flittig sunget av unge og gamle Fiskum-folk i 54 år. — Den 17. mai kom gjerne barnetoget med sine flagg ned til prestegården og sang først sin egen Fiskumsang og derefter de andre fedrelandssanger. | Far og mor talte sammen om dette, og så skrev han Fiskumsangen i 1894, — «Hjemme i Fiskum.». Den blev sunget inn med barna i alle skolestuene og har siden vært flittig sunget av unge og gamle Fiskum-folk i 54 år. — Den 17. mai kom gjerne barnetoget med sine flagg ned til prestegården og sang først sin egen Fiskumsang og derefter de andre fedrelandssanger. | ||
<br /> | <br /> | ||
Må Fiskumsangen fremdeles fø1ge oss på vor vandring fra hjemmet i Fiskum til «hjemmet som hisset er rede, når «veien» vi kun følger med», som det står tilslutt i det siste vers. | Må Fiskumsangen fremdeles fø1ge oss på vor vandring fra hjemmet i Fiskum til «hjemmet som hisset er rede, når «veien» vi kun følger med», som det står tilslutt i det siste vers. |