Kjeldearkiv:Hvordan Fiskum-sangen blev til (Eikerminne 1950): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{Bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Hvordan Fiskum-sangen blev til'''
'''Hvordan Fiskum-sangen blev til'''
''av [[Sara Rømcke]]''
''av [[Sara Marie Rømcke|Sara Rømcke]]''
<br />
<br />


Linje 9: Linje 9:
I alle de år min far, sokneprest [[Gudbrand Tandberg Rømcke]], var [[sogneprest|sokneprest]] pleiet han når han leste med konfirmanter å ta dem efter tur med hjem til middag, 4 a 6 ad gangen fra de forskjellige skolekretser. Han ønsket, at de unge derigjennem skulde bli kjendt og føle sig hjemme i [[Fiskum prestegård (Øvre Eiker)|prestegården]].  
I alle de år min far, sokneprest [[Gudbrand Tandberg Rømcke]], var [[sogneprest|sokneprest]] pleiet han når han leste med konfirmanter å ta dem efter tur med hjem til middag, 4 a 6 ad gangen fra de forskjellige skolekretser. Han ønsket, at de unge derigjennem skulde bli kjendt og føle sig hjemme i [[Fiskum prestegård (Øvre Eiker)|prestegården]].  


En dag var turen kommet til [[Brekke skolekrets|Brekke krets]]. Det var unge piker den dagen og blandt dem en som her [[Kristiane Storekleiv]]. - Ved middagsbordet pleiet far å fortelle mor litt om den enkelte, hvor hun bodde, så de kunde bli litt kjendt. — Så var han kommet til Kristiane. - Hun bor i en plass som heter [[Storekleiv (Øvre Eiker)|Storekleiv]] oppe i [[Østerudfjellet (Øvre Eiker)|Østerudåsen]] omtrent midt mellem gårdene [[Østerud (Øvre Eiker)|Østerud]] og [[Tryterud (Øvre Eiker)|Tryterud]]. Det er langt til folk på begge sider og langt til skolen, Der er ikke flere barn.» — «Da må det være stille og ensomt for dig deroppe,» sa min mor. — Men da kom det: «Nei, frua må ikke si det! Der er ikke stilt! Der synger faulanne. Gauken galer , og skauen suser, — og dernede ligger den fine, blåe Eikern! — Nei, der er ikke stilt!» — Det kom som en høisang fra et ekte naturbarn oppe i skauen. Hun elsket sitt hjem og a11 naturens skjønhet. Det gjorde inntrykk på oss alle.  
En dag var turen kommet til [[Brekke skole (Øvre Eiker)|Brekke krets]]. Det var unge piker den dagen og blandt dem en som her [[Kristiane Storekleiv]]. - Ved middagsbordet pleiet far å fortelle mor litt om den enkelte, hvor hun bodde, så de kunde bli litt kjendt. — Så var han kommet til Kristiane. - Hun bor i en plass som heter [[Storekleiv (Øvre Eiker)|Storekleiv]] oppe i [[Østerudåsen (Øvre Eiker)|Østerudåsen]] omtrent midt mellem gårdene [[Østerud (Øvre Eiker)|Østerud]] og [[Tryterud (Øvre Eiker)|Tryterud]]. Det er langt til folk på begge sider og langt til skolen, Der er ikke flere barn.» — «Da må det være stille og ensomt for dig deroppe,» sa min mor. — Men da kom det: «Nei, frua må ikke si det! Der er ikke stilt! Der synger faulanne. Gauken galer , og skauen suser, — og dernede ligger den fine, blåe Eikern! — Nei, der er ikke stilt!» — Det kom som en høisang fra et ekte naturbarn oppe i skauen. Hun elsket sitt hjem og a11 naturens skjønhet. Det gjorde inntrykk på oss alle.  
<br />
<br />


Linje 18: Linje 18:
<br />
<br />


Må [[Fiskumsangen]] fremdeles fø1ge oss på vor vandring fra hjemmet i [[Fiskum]] til «hjemmet som hisset er rede, når «veien» vi kun følger med», som det står tilslutt i det siste vers.
Må [[Fiskumsangen]] fremdeles følge oss på vor vandring fra hjemmet i [[Fiskum]] til «hjemmet som hisset er rede, når «veien vi kun følger med», som det står tilslutt i det siste vers.
{{Bm}}
 
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Fiskum]]
[[Kategori:Dikt]]

Navigasjonsmeny