Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (jh)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
[http://eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html Kvennbekken] går så diger i regnvær og snøsmelting. Da står fossegufsen rett mot stuedøra til Johannes i smia. Når sola blinker i vassføyka, skinner regnbogen langt inn i rommet, nesten til sengestolpen. Han Johannes bor så nære livets idyll!
[http://eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html Kvennbekken] går så diger i regnvær og snøsmelting. Da står fossegufsen rett mot stuedøra til Johannes i smia. Når sola blinker i vassføyka, skinner regnbogen langt inn i rommet, nesten til sengestolpen. Han Johannes bor så nære livets idyll!


"Jo, jeg kan fortelle noen minner", sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. [[Spyttebakke]]n  titter fram under sengekanten.
«Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. [[Spyttebakke]]n  titter fram under sengekanten.


{{sitat|Jeg husker en av de skikkelige originalene her ute i "Elva". Det var en gammel småbruker. Støtt gikk han til slakteriet i [[Drammen]] og hentet sekker med sauehoder. Hjemover var han blindpassasjer på elvebåten [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/trafikken%20pa%20elva.htm Snapp]. Denne gubben var så fryktelig sparsommelig. Han satt oppe i stua si og flådde skinnet av sauehodene. Særskilt var han ute etter det harske fettet. Av det stekte han vafler og pannekaker - etter egen oppskrift. Fluene krydde som kaffegrut i veslestua - den var deres bikube. Da gubben gikk i bygda, hørte vi det på fluesvermen. Da han stanset syntes han midt inni. Det sto en fluevegg etter ham helt fra kjøkkendøra. De var store som humler og blinket i grønt. Han hadde vanskelig for å komme innpå folk.
{{sitat|Jeg husker en av de skikkelige originalene her ute i "Elva". Det var en gammel småbruker. Støtt gikk han til slakteriet i [[Drammen]] og hentet sekker med sauehoder. Hjemover var han blindpassasjer på elvebåten [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/trafikken%20pa%20elva.htm Snapp]. Denne gubben var så fryktelig sparsommelig. Han satt oppe i stua si og flådde skinnet av sauehodene. Særskilt var han ute etter det harske fettet. Av det stekte han vafler og pannekaker - etter egen oppskrift. Fluene krydde som kaffegrut i veslestua - den var deres bikube. Da gubben gikk i bygda, hørte vi det på fluesvermen. Da han stanset syntes han midt inni. Det sto en fluevegg etter ham helt fra kjøkkendøra. De var store som humler og blinket i grønt. Han hadde vanskelig for å komme innpå folk.
Veiledere, Administratorer
114 950

redigeringer