276 669
redigeringer
Kjeldearkiv:Kongeveien: Forskjell mellom sideversjoner
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Ekebergveien == | == Ekebergveien == | ||
Den gamle Ekebergbakken var bratt. En var ikke så nøye på det i gamle dager når en la an en veg. Vegen var til for ryttere og fotfolk. Kjøredoninger kom til seinere, og da ble det gjerne til at veien fikk gå der den hadde gått, om det var aldri så humpet og bratt. Men | Den gamle Ekebergbakken var bratt. En var ikke så nøye på det i gamle dager når en la an en veg. Vegen var til for ryttere og fotfolk. Kjøredoninger kom til seinere, og da ble det gjerne til at veien fikk gå der den hadde gått, om det var aldri så humpet og bratt. Men etter hvert som det ble mer og mer reisetrafikk i landet, ble det selvsagt også litt mer skikk på vegene. Bøndene fikk beskjed på å holde dem i orden. De knurret og saboterte, men det gikk da på et vis, selv om det ofte ble temmelig smale far som ble overlatt til de farende. Bøndene gad ikke lage dem bredere, det greide seg for dem. Ofte ble det temmelig bratte kneiker også, mange steder var det bunnløs søle store deler av året. | ||
Ekebergvegen, den eneste kjørevegen i [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]], eneste landsvegsforbindelse mellem hovedstaden og de sørlige distrikter og utlandet, var nok ikke særlig bedre enn veger flest i den gamle tiden. Hvilken tid det er snakk om kan for så vidt være vanskelig å bestemme. Når Ekebergvegen er ”anlagt” kan det sikker være delte meninger om. Vegene oppsto før på den måten at en sti som hadde dannet seg etter folk som måtte fram, ble tatt i bruk av flere og flere. Så ble røttene litt mer avslitt og rabbene litt mer nakne av de mange føtter og hover som slo mot stien. Når en derfor skal gå over til å kalle det veg kan være høyst tvilsomt, men vi kan i alle fall gå ut fra at flere hundre år er gått siden Ekebergvegen kunne forsvares å kalles en veg. | Ekebergvegen, den eneste kjørevegen i [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]], eneste landsvegsforbindelse mellem hovedstaden og de sørlige distrikter og utlandet, var nok ikke særlig bedre enn veger flest i den gamle tiden. Hvilken tid det er snakk om kan for så vidt være vanskelig å bestemme. Når Ekebergvegen er ”anlagt” kan det sikker være delte meninger om. Vegene oppsto før på den måten at en sti som hadde dannet seg etter folk som måtte fram, ble tatt i bruk av flere og flere. Så ble røttene litt mer avslitt og rabbene litt mer nakne av de mange føtter og hover som slo mot stien. Når en derfor skal gå over til å kalle det veg kan være høyst tvilsomt, men vi kan i alle fall gå ut fra at flere hundre år er gått siden Ekebergvegen kunne forsvares å kalles en veg. | ||
Om den gamle kneiken nedover åsen til byen var bratt, så var det flatt og fint når en endelig kom opp. En reiste forbi den gamle gården [[Eikaberg]] og fulgte den samme vegen som vi følger no om vi skal ta denne veg heim fra byen. | Om den gamle kneiken nedover åsen til byen var bratt, så var det flatt og fint når en endelig kom opp. En reiste forbi den gamle gården [[Eikaberg]] og fulgte den samme vegen som vi følger no om vi skal ta denne veg heim fra byen. | ||