Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
(Ny side: I denne minneteksten fra boka ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie'' redigert av Odd Lindbæck, Odd Stjernesund og Reidun Glømmi, fortelles det om livet på [[Nitelven Bru...) |
(Korr) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
I denne minneteksten fra boka ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie'' redigert av Odd Lindbæck, Odd Stjernesund og Reidun Glømmi, fortelles det om livet på [[ | I denne minneteksten fra boka ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie'' redigert av Odd Lindbæck, Odd Stjernesund og Reidun Glømmi, fortelles det om livet på [[Nitelvens Dampsag (Lillestrøm)|Nitelven Bruk]] i [[Lillestrøm]] på 1800-tallet. Sagbruket het opprinnelig [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], deretter Nitelven Brug og senere [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]], men folk på stedet kalte den Breiensaga etter eieren Kjøsterud, Breien & Co som kjøpte saga I 1874. Det er uvisst hvem som har skrevet denne udaterte teksten. | ||
«'''Livet på Nitelven Bruk i gamle dager''' | |||
Nitelven bruk var et av de eldste i Lillestrøm, bygget i 1860-årene. Et par ganger hjemsøkt av branner og opp gjennom årene forandret og modernisert. Fra den høye sagpipen sto røyken opp når sagbruket var i drift, og svart sot falt ned i området, ikke minst på arbeiderboligene i nærheten. I arbeidstiden hvinte det fra sagbladene fra klokken seks om morgen til klokken atten om kvelden og ofte hele natten med. Når sirkelbladet skar seg inn i en stor kvist i planken, ble lyden klart skarpere. Arbeidet gikk sin vante gang – det ga brød til mange sultne munner. | Nitelven bruk var et av de eldste i Lillestrøm, bygget i 1860-årene. Et par ganger hjemsøkt av branner og opp gjennom årene forandret og modernisert. Fra den høye sagpipen sto røyken opp når sagbruket var i drift, og svart sot falt ned i området, ikke minst på arbeiderboligene i nærheten. I arbeidstiden hvinte det fra sagbladene fra klokken seks om morgen til klokken atten om kvelden og ofte hele natten med. Når sirkelbladet skar seg inn i en stor kvist i planken, ble lyden klart skarpere. Arbeidet gikk sin vante gang – det ga brød til mange sultne munner. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
Av Per Smeds og Ole Fyrbøters arbeidsplass finnes nå i ettertid ingen bygninger eller andre handfaste ting fra driftstiden. I den lange perioden skiftet man eiere og daglige ledere, og ikke minst navn på dette sagbruket; Ekelund Dampsaga (Tandbergdaga), Nitelvens Dampsag (Breiensaga), Egeberg Bruk og endelig fra 1939-39, Skedsmo & Egeberg Bruk. | Av Per Smeds og Ole Fyrbøters arbeidsplass finnes nå i ettertid ingen bygninger eller andre handfaste ting fra driftstiden. I den lange perioden skiftet man eiere og daglige ledere, og ikke minst navn på dette sagbruket; Ekelund Dampsaga (Tandbergdaga), Nitelvens Dampsag (Breiensaga), Egeberg Bruk og endelig fra 1939-39, Skedsmo & Egeberg Bruk. | ||
Lillestrøms eneste sagbruksbygning (i 1996) med tilknytning til selve driften, som står igjen etter den lange trelastepoken er dampmaskinhuset ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri. Også selve dampmaskinen står fortsatt inne i bygget slik den sto når den var i full drift. Dampmaskinen er en svensk Bolindertype fra 1899 med to trykksylindere. Maskinhuset har sin beliggenhet nede mot Nitelven på baksiden av Skedsmo Rådhus og Justisbygget. | Lillestrøms eneste sagbruksbygning (i 1996) med tilknytning til selve driften, som står igjen etter den lange trelastepoken er dampmaskinhuset ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri. Også selve dampmaskinen står fortsatt inne i bygget slik den sto når den var i full drift. Dampmaskinen er en svensk Bolindertype fra 1899 med to trykksylindere. Maskinhuset har sin beliggenhet nede mot Nitelven på baksiden av Skedsmo Rådhus og Justisbygget.» | ||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] |