Kjeldearkiv:Lokale ord og uttrykk i Grimstad

I denne artikkelen samler vi ord og informasjon om dialekten(e) i Grimstad og distriktet omkring.

Ordliste

De fleste av disse ordene er samlet av ivrige deltakere i Facebookgruppen "Du vet du er fra Grimstad når...". Sannsynligvis er mange av ordene dekkende for et større distrikt, noe kan være barns måte å formulere seg, eller det kan være flyttemønstre som har påvirket ordbruk. Lista må utvides og kan gjerne bearbeides videre.

Ord/uttrykk Forklaring
abbelsinår
agåre, e ska agåre av sted
aleinår
ann Fus, ann ..
baie - å baie
baje henge bak på bil/buss på beina om vinteren
bislavet yttergang
blakk - æ blakk ein snøball jeg kastet en snøball
blaudekage
blekke kaste
brone boksesiller brune bukseseler
bølgene brydå på brægene
bønesoppe
da da farvel
Da da da du au Farvel/ha det bra du også
dade sove/legge seg
de va lide men godt
der henne der borte
di va heljeli
drabla veldig
drabla - han e drabla jill drabla = veldig
drabli
drelle ti - å drelle ti dæ å slå til deg
dridesjuga
dridår - e e å dridår
dridår på draget
dridår, mi dridår i denne timen
dy og snyde
dy å dride
dy å snyde
dægåren
e blei så i byrå
e har drede på me
e kan kje sei e liå de no særlig
e liår ikkje di
ede
ede spise
ekkje du heilt rekti ein plass
ensår - den ensår dukje den rører du ikke
farao pokker
faul fugl
finslig
fisletut sladrehank
fladdbrøsøll
fodeom for de atte
forføyde bortskjemte
forleien - e blei så forleien
forstøkt, e blei så forstøkt
fua
fua
fus
fårstøkt forskrekket
gaule - å gaule
gidde - e gidde den vekk
giddår - e giddår' kje sjaue så inni hompen
glåbe - å glåbe
gnafle på noe
gnaul
gnaulår, å gnaule
gnudd
gnure, å gnure i snøen
graud
grøybede vanskelig fremkommelig i veien
habiak
hallhoser
han har fått sæ litt i nasa
hauste
hauste - å hauste
heljeli
henn der henne
henni høgge
hennsia nær, på bortsiden
hennåvå bort over
herremeli
hidde
holmene flydå det blir fint vær i morgen
hoser sokker
hoslesta - jeg går hoslesta uten sko
huskestue - nå skal her bli huskestue bli bråk
håblaus
i hekkraua
jaffal - e ska jaffal ikkje
jave - jafte løpe etter
jeibe rekke tunge
jeppe pinne
jillt gøy
jule gi noen bank
juysla svær
jysla godt
jysla jilt
jysli
jæsla
kasen fyr
kjasen litt ute av form
kjasent
kjasli/kjassli
kjegle, å trette
kjib
kjyd skryt
kjykkenet
klabbe, å klabbe te dei å slå til deg
klaffe sløse
klaua - e du heilt klaua eller? klumsete/irriterende/dum
kræksli ekkelt
kummunen kommunen
kvakk - då kvakk e da skvatt jeg
kvid hvit
kåvne
labbe - å labbe
lagg - e lagg den der
lalla, å sove/legge seg
levårhågg
lige go
livvåpostei
loddene - må ta på me loddene
logge - e har logge i heile da'
læbje grise/søle
mad
maule
maule
men i sava
merkunderlig
mi går heim til du
mige - ud å mige ut å pisse
mysser mus
må du lempe litt må du ta det rolig
mågå dridår noe så henn i natta
naude dæ - nå må du'kje naude dæ
nauden/naudent dumt
naudhaue
neilesprett
nyggelos
nøylene nøklene
nå må du pigå mæ jiddæ
når det liår på
off a me
offer
pibbår
piggå - e piggå me Jjeg blir med
piggår - e piggår me
porke
porke skolebrød/5øres
potiddå poteter
pottitkagår
primer - æ trur e primer gå fra konseptene
pydde pølse
pødden
på tåga å sjibbe teila på taket of fikse på takstein
påse pose
raba - det rabå fra tåga snøen raser fra taket
rabbagast
rabla - har det rabla for dæ
raua
rauhål - for et rauhål
rekti (rækti) tiktig
rims ræga ingen ting igjen
ronse disse, huske
ruda bussen
sabla au
sabla greit
sebe
sjebe rekke tunge
sjeiser skøyter
sjeve - ei sjeve me brø
sjibbe ordne/fikse/reparere
sjibbe - nå må du sjibbe dæ fikse deg
sjibbeli ordentlig
ska e leige med du?
ska mi leige
ska ud å nippe tryder
skal mi gå på nottos?
skjebe - å skjebe å rekke tunge
skjeisår skjøyter
skommel
skomp, ikkje skomp me
skreiedør
skålen et sted på låven
slorpefitte grise/søle
slå på tråden ringe
smeige bikkja
smeigedaer dager med sol og fint vær
snavla, å holde snavla
snuden, å bruge snud kjefter
snødent
snåve - å snåve å snuble
somme tiår av og til
spiggent
steggeli
steggeli - di va steggeli au
stomp brød
stulle hestene
støyde, å støyde kollidere
svintokse grevling
syde - å syde å nøle
syltårtøy
syndlår - e syndlår når e reiser mæ for fort svimler
sødderdonk søppeldunk (matsøppel)
sønnlie greiår stusselig/trist/ikke rare..
takk ei lida måge takk i like måte
tarkje tørr ikke
tar'kje - du tar'kje di
taska veska
te dæ skibbelig nå
teie veske
teit
tesene tærne
tilifonen
tofs
tona, bilen står i tona i tunet
treie angre
treie angre
treie - det treier e på
treie - å treie på noe å angre på noe
trette krangle
træve
tusta vekk mistet
ty mi tue
tåga, på tåga på taket
tåser tær
ubendi
ulili
ulili - skrekkeli ulili
unseli - å være unseli å være beskjeden
vidde vettet
viddekage
æ e a å edå
å dyå pine
å edde me de? Hva er det med deg?
å edde? hva er det?
å e'de hen
å hamske sæ å putte gensårn i buksa f.eks.
å i holinga au
å i sava kraftord for å uttrykke sinne
å klatte vekk pengene
å komme i hau
å måge å måke (snø)
å sjeske
å snåve i teia
åffer di

Referanser