Kjeldearkiv:Minna Wetlesen, en foregangskvinne: Forskjell mellom sideversjoner

== Minna Wetlesen, en foregangskvinne ==

Minna Wetlesens navn er uløselig knyttet til husstellsaken – husfliden og al huslig gjerning i vort land. Hun var den første som kastet tanken ut om husholdningsskoler, for unge piker, og den første til at realisere ideen. En rydningsmand var hun, som brøt sig vei, og vi mindes hende i taknemlig kjærlighet. Hendes bilde burde findes i hver eneste husmorskole landet rundt, og de unge burde lære at kjende den noble personlighet og det varme hjerte som banket for dem til sidste stund.

Så, en vakker dag kom det beskjed om at mannskapet kunne få reise hjem – bare offiserene skulle holdes i fangenskap. De bodde fortsatt om bord i skuta, som var tatt som prise. Like før mannskapet skulle forlate skipet, kom imidlertid båtsmannen i Bülows kahytt, og han ba Bülow bytte klær med seg, slik at Bülow kunne få reise – og båtsmannen ble igjen i hans sted. Bülow nektet først, men bøyde av da båtsmannen sa: ”De har kone og barn som venter på Dem. Ingen venter på mig, fort, fort!” – Så byttet de klær, og Bülow trodde han skulle få satt båtsmann fri når han selv var i sikkerhet i Norge. Han vekslet og et langt blikk med båtsmannen, som sa: ”Det var den tobakken”.  Bülow forlot skipet med resten av det menige mannskap.

Mange år senere bodde Bülow her på Abildsø, og da han skjønte at døden nærmet seg, snakket han til sine nærmeste om båtsmann: ”Jeg fant ham aldri igjen. Det har fulgt mig i halvhundre aar. Nu skal jeg dø, og jeg vet intet om han som ofret sig for mig”.

==Kilder==