Kjeldearkiv:Minner fra krigen 1940-1945 i Lillestrøm: Russiske krigsfanger.

I forbindelse med frigjøringsmarkeringen i 1995 ga Skedsmo kommune ut et hefte med minner fra krigsårene 1940-1945. Bidragsyterne var medlemmer i Lillestrøm historielag. Teksten nedenfor er skrevet av Reidun Glømmi.

Russiske krigsfanger

Etter at tyskerne begynte å rykke frem på østfronten, opprettet de fangeleire for russiske krigsfanger ved Berger i Skedsmo og ved Leiraveien i Lillestrøm. Det var høye gjerder rundt leirene, og flere tyske vaktposter gikk rundt og passet på at ingen kunne rømme. De voksne fikk ikke komme nær nettinggjerdet, men som regel fikk vi barn lov til å gå frem til gjerdet og gi fangene matpakker. Ikke alle vaktpostene var like omgjengelige, og det hendte at vi ikke fikk levere matpakkene våre til fangene.

De russiske fangene var meget takknemlig for matpakkene, og jeg tror også de var takknemlig for den omtanke og omsorg som ble vist fra den norske befolkningen ved at vi oppsøkte fangeleirene og ga dem mat.

Russerne var veldig flinke med hendene sine og laget de nydeligste utskårne ting i tre. De hadde vel ikke så meget å lage av, men små stokker og pennekniver og også små esker ble sendt oss gjennom nettinggjerdet. De tyske vaktene godtok at vi fikk ting av russerne, men holdt nok kontroll at det kun var ting som ble laget av dem selv.

Om dagen måtte de russiske fangene arbeide for tyskerne på forskjellige steder. F.eks. var det flere som arbeidet på Kjeller flyplass og på fraktgodsen i Lillestrøm, hvor de ble satt til å laste og losse tysk krigsmateriell. Jeg kan ikke tenke meg de var glade ved tanken på at dette muligens skulle bli brukt mot deres landsmenn i Russland. Det var sterk bevoktning av fangene under arbeid, og det var utenkelig at de skulle kunne rømme.

Russere var svært dårlig kledd, og de frøs nok mye vinteren 1944. Det var spesielt kaldt vinterstid under krigen. De forsøkte å holde motet opp i leirene og under arbeid ved å synge, og mange av russerne hadde nydelig sangstemme.

Da freden var et faktum, og russeme slapp fri, gikk de i tog rundt i Lillestrøms gater og sang. Noen hadde gitt russerne nye klær, og de virket meget glade for freden og ventet nok på å komme hjem til familiene i Russland.