Kjeldearkiv:Miranda-forliset

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Fortellingen om Miranda-forliset er skrevet ned etter flere intervjuer av Håkon Thormodsen. Håkon ble født i 1939 i Spikerbukta i Sandesund, havna i Sarpsborg. Her hadde han sin barndom og ungdom, og i intervjuene forteller han om sine minner fra oppveksten, blant annet denne fortellingen om:

MIRANDA-FORLISET

Ferdinand Eriksen var den første fra Sandesund, som falt under 2. verdenskrig. Ferdinand bodde i Alvimveien 21 i Spikern (Spikern: Spikerbukta i Sandesund). Familien min og jeg bodde i Alvimveien 25, så Ferdinand var en av naboene våre, og han var faren til Freddy Eriksen, som var en av kameratene mine. Ferdinand var kokk og like før krigen brøt ut, mønstret han på en båt som het D/S Miranda.

Det var harde tider i Norge på 1930-tallet. Arbeidsledigheten var stor, og Ferdinand var en av de mange arbeidsledige. Han hadde kone og 2 små barn å forsørge, og derfor ville han helst ta det som dukket opp av ledige jobber. Da han fikk tilbud om å mønstre på Miranda, var det allikevel vanskelig for ham å bestemme seg for om han ville mønstre på eller ikke. Under den tiden han gikk og vurderte fram og tilbake hva han skulle gjøre, advarte folk i Sandesund ham mot å dra til sjøs. De sa: "Ikke reis ut nå! Det kommer til å bli krig!". Ferdinand var veldig i tvil om hva han skulle gjøre, men til slutt trosset han folks advarsler og sin egen tvil. Han mønstret på Miranda.

I løpet av første natt ombord ombestemte Ferdinand seg. På morgenkvisten ga han beskjed om at han ikke ville reise ut med Miranda allikevel. Båten hadde ikke seilt ut ennå og lå fremdeles til kai, men Ferdinand ble nektet å gå i land. Han fikk ikke lov til å bryte mønstringsavtalen. Ferdinand hadde pakket skipssekken sin, og han tok sekken med seg ut på dekket. Der kastet han skipssekken ned på kaia og prøvde å hoppe etter selv, men han ble holdt tilbake. Ferdinand ropte at han ikke kunne reise fra kona Edith og at han ville hjem til Edith nå med en gang, men det gikk ikke. Skipssekken hans ble hentet ombord igjen, og Ferdinand måtte seile ut med Miranda.

Norge var fremdeles et nøytralt land, da Miranda allerede 20. januar 1940 ble torpedert av en tysk ubåt, U-57, og forliste. Det skjedde i Nordsjøen utenfor kysten av Skottland. Ferdinand og de andre ombord klarte å komme seg fra Miranda og over i en redningsflåte, men det var midtvinters og fryktelig kaldt, så de frøs forferdelig ute i redningsflåten. "Det var så kaldt", fortalte en av de overlevende, "lufttemperaturen var under -20 grader!". Flere av dem falt for fristelsen til å varme seg ved å dyppe seg ned i havvannet. Havvannet føltes så varmt og deilig i forhold til den iskalde luften. Ferdinand døde ombord i redningsflåten. Han frøs ihjel. Til sammen var det 14 av Mirandas mannskap, som døde i forbindelse med forliset. 3 av mannskapet overlevde.

En av de overlevende het Egil. Han var også fra Sarpsborg. I de båtene han hadde hyre på, ble han kalt: "Den syngende sarping". "Den syngende sarping" hadde strevd hardt i den strenge kulden ombord i redningsflåten. Han prøvde å holde liv i de iskalde og medtatte sjøfolkene. Han hadde sunget så høyt og fengende han klarte, mens han flyttet seg rundt i flåten og dunket på og ristet i arbeidskameratene sine. Hvis de kunne klare å synge sammen med ham og bevege seg, ville sjansen for at de sovnet inn, være mindre, men det nyttet ikke. Det var så isende kaldt. De frøs så forferdelig, og 1 etter 1 sank de sammen og ga seg over, men Egil fortsatte utrettelig. De 2 andre som overlevde, skjønte at livene til arbeidskameratene hadde ebbet ut. De ville at Egil skulle gi seg, og de fikk han til å gi seg, da de ropte: "La dem være i fred Egil. De er døde. Du kan gi deg nå.".

I Kirkeparken i Sarpsborg er det et krigsminnesmerke. Det er et monument med navnene på alle fra Sarpsborg-distriktet, som falt under 2. verdenskrig, og navnet til Ferdinand er det første navnet som står oppført der. Krigsminnesmerket ble satt opp i 1950, og jeg var ofte med Freddy dit.