Kjeldearkiv:Miranda-forliset
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ferdinand Eriksen var den første fra Sandesund, som falt under 2. verdenskrig. (Sandesund er et havneområde i Sarpsborg og var en del av Sarpsborg havn).
Ferdinand bodde i Spikern (Spikerbukta i Sandesund), og like før krigen brøt ut, mønstret han på en båt som het D/S Miranda.
Da han gikk og vurderte om han skulle mønstre på Miranda, advarte folk i Sandesund ham mot å reise til sjøs. De sa: "Ikke reis ut nå! Det kommer til å bli krig!". Ferdinand var derfor veldig i tvil om hva han skulle gjøre, men det var harde tider i Norge på 1930-tallet, og arbeidsledigheten var stor. Ferdinand var en av de mange som var arbeidsledige, og han hadde kone og 2 barn å forsørge. Ferdinand syntes han måtte ta det som dukket opp av jobbmuligheter, og derfor trosset han til slutt sin egen tvil og folks advarsler. Han mønstret på Miranda. "Jæ ska jo levæ!", sa han.
I løpet av første natt ombord ombestemte Ferdinand seg. På morgenkvisten ga han beskjed om at han ikke ville reise ut med Miranda allikevel og at han derfor kom til å forlate båten. Båten hadde ikke seilt ut ennå og lå fremdeles til kai. Ferdinand hadde pakket skipssekken sin, men ble nektet å gå i land. Han hadde ikke lov til å bryte mønstringsavtalen, men Ferdinand ga seg ikke. Han stod ute på skipsdekket og kastet skipssekken sin ned på kaia, og han prøvde å hoppe etter, men han ble holdt tilbake. Ferdinand ropte at han ikke kunne reise fra konen sin og at han ville hjem til henne, men det gikk ikke. Skipssekken hans ble hentet ombord igjen, og Ferdinand seilte ut med Miranda.
Norge var fremdeles et nøytralt land, da Miranda allerede 20. januar 1940 ble torpedert av en tysk ubåt, U-57, og forliste. Det skjedde i Nordsjøen utenfor kysten av Skottland. Ferdinand klarte å komme seg fra Miranda og over i en redningsflåte, men det var midtvinters og fryktelig kaldt. "Det var så kaldt!", sa en av de overlevende, "temperaturen i luften var på under -20 grader Celsius!", og sjømennene på redningsflåten frøs alvorlig. Flere av dem falt for fristelsen til å varme seg ved å dyppe seg ned i havvannet. Havvannet føltes så varmt og deilig i forhold til den kalde luften.
Ferdinand døde ombord i redningsflåten. Han frøs ihjel. Til sammen var det 14 av Mirandas mannskap, som døde i forbindelse med forliset. 3 av mannskapet overlevde.
En av de overlevende het Egil. Han var også fra Sarpsborg. I de båtene han hadde hyre på, ble han kalt: "Den syngende sarping". Egil hadde strevd hardt i den strenge kulden ombord i redningsflåten. Han gjorde alt han kunne for å prøve og holde liv i de iskalde og medtatte sjøfolkene. Han hadde sunget så høyt og fengende han klarte, mens han flyttet seg rundt i flåten og slo og banket løs på arbeidskameratene sine. Hvis de kunne klare å synge sammen med ham og bevege seg, ville sjansen for at de sovnet inn, være mindre,