Kjeldearkiv:Myrmenn i Ryggerødfjellet

Tassehytta har inngang på marknivå
Tassehytta har inngang på marknivå.

En fortelling om husmannsplassen Skoven, om Tasse-Jon og Anne Marie, om sju myrmenn i Ryggerødfjellet og om demokratiets utvikling i Norge.

Jord- og skogteiger skiftet ofte eiere i annen halvdel av 1800-tallet. Firmaet P. Anker med eier Peter Martin Anker var på dette tidspunktet eier av Øfsen (gnr. 134/4).  Ivar Sætrang forteller at firmaet i 1875 kjøpte en skogparsell av Lilleøfsen (gnr. 134/5). I 1884 ble det lagt til en eiendom som firmaet kjøpte av Ryggerød, gnr. 131/1, nemlig husmannsplassen Skaugen.

«Herfra udskildtes i 1894 7 «myrmands parceller», sier Sætrang. Disse parsellene hadde gårdsnummer 134 og fikk bruksnumrene 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12.   Hva og hvem er disse myrmennene?

Først kan det være interessant å kjenne litt til husmannsplassen «Skaugen». Den ligger kloss inntil veien i Tasse-bakkene, som stedet fortsatt blir kalt. Våren 2020 satte Berg, Rokke og Asak Historielag opp et minneskilt ved ruinene etter husmannsboligen, som nærmest var ei jordhule.

Husmannsplassen, som i folkeminnet kalles «Tasse-hytta», deltok i folketellingene i 1865 og 1875 med navnet «Skoven». Her fødde Jon Jonsen og kona Anne Marie Mathisdatter opp 8-10 barn. Antallet er usikkert, siden bare tre av dem er registrert i kirkebøkene. Kirkebøkene forteller at avskjediget soldat Jon Johnsen (30), Ryggerød, den 7.oktober 1831 giftet seg med Ana Maria Mathisdatter (20).  Dåpsprotokollen forteller at Anne Marie Mathisdatter ble født på Søndre Bækken i Asak 1. oktober 1812, mens vielseserklæringen sier at hun kom fra Medbørød. Jon Jonsen løy sannsynligvis på alderen. Andre kilder viser nemlig at han var 41 år da han giftet seg.

I starten var familien bosatt på Ryggerødhagen/Ryggerødkasa, sier kirkebøkene. Det er grunn til å tro at dette er den husmannsplassen som senere blir kalt Krakerødalen, som ligger på grensa mellom Ryggerød og Ramdal, men som nå er gjengrodd. På et tidspunkt har familien ryddet Ryggerødskogen/Skoven og flyttet dit, lengst nord i Ryggerødfjellet, til en bolig folk oppfattet som ei jordhule/et hi. Sannsynligvis er det bonden på Ryggerød som har forlangt flytting, for å få en lydigere husmann på Krakerødalen.

Dette må ha skjedd i hui og hast. Jon Jonsen har ikke rukket å reise en bolig på stedet; han måtte grave ut ei jordhule til familien.

Bygda kalte ham Tasse-Jon. Han bodde i et hi og beveget seg som en «tasse», sa folk. Etter folketrua brukte man dekknavn på uønskede skapelser, slik som ulven. Ved å benytte dyrets rette navn, påkalte man det, trodde man. Derfor ble ulven i dette området omtalt som «tassen».

Jon og Anne Marie drev litt jordbruk i den skrinne jorda på Skoven. I 1865 hadde de to kuer og en utsæd på ½ tønne havre og ½ tønne poteter. Anne Marie hadde 13 dyr, sier folketellingen, sannsynligvis høner. Ellers forsørget Jon familien med jakt, fiske og arbeid rundt på gårdene. Det fortelles at han hadde store krefter og stor arbeidsevne. Han gravde alene ut en enormt stor brønn på Hjelmungen gård på en dag. Han hjalp gjerne veifarende, som skulle med varer til Fredrikshald, med å skyve store lass opp Tasse-bakkene. Veien mellom Kristiania og Fredrikshald gikk gjennom Østeby-kroken på den tida. Nåværende veitrasé Kjølen- Holene bru ble bygd nærmere 1900.

I 1884 var Tasse-familien borte fra Skoven. Da solgte Ryggerød Skoven (Skaugen) til firmaet P Anker. «Herfra utskildtes det i 1894 7 «myrmands parseller», sier Sætrang. Det betyr at sju personer hver seg kjøpte en bit av Skoven. I utskrift fra Grunnboka kan vi lese hvilke eiere dette dreier seg om, og hvilke navn de gav eiendommene sine, som alle har en ubetydelig skyld på 0,2 skyldmark:

134.6    Holene                Markus Gundersen

134.7    Solberg                Johan L. Andreassen

134.8    Askerud               Andreas Iversen

134.9    Ulvsby                 Nils Andreassen             

134.10 Striple                 Andreas Nilsen

134.11 Bakke                   Peter Jensen

134.12 Moseby               Emil Julius Karlsen

Navnene på parsellene er naturbeskrivende, men det er lett å tenke seg at Holene var parsellen nærmest Holene bro, Ulvsby var parsellen der Tasse-Jon hadde hulen sin, Striple lå nær husmannsplassen Stripleholtet/Ryggerødhytta (striple er lokalt navn for planten kjerringrokk), Askerud var plassen der Tasse-Jon hadde bålplassen (det er ikke tegn til ildsted inne i jordhula).      Jeg har ikke undersøkt nærmere om personene. Her er det fritt fram for slektsforskning!

Disse sju små eiendommene kaller Sætrang for «myrmands parceller». Eierne er dermed «myrmenn». Hvorfor var sju menn interessert i å kjøpe hver sin knøttlille, nærmest verdiløse, avsides beliggende jordflekk i Ryggerødfjellet?

For å finne forklaringen på dette fenomenet må vi gå til grunnloven av 1814 som gav stemmerett kun til personer som var eiere av matrikulert jord, dvs. jordeiendommer som kunne beskattes. Det betød at store grupper av den mannlige befolkningen var utestengt fra å stemme ved valgene: husmenn, tjenestefolk, lærere, handverkere, kunstnere og jurister.

I sin kamp for å utvide stemmeretten så Marcus Thrane og Venstre-bevegelsen at grunnloven ikke satte noen minstegrense for hvor mye jord man måtte eie. Stemmerettsløse menn kunne skaffe seg stemmerett ved å bygsle eller kjøpe verdiløse jordlapper for en bagatellmessig pris. Fordi disse jordlappene ofte lå i uoppdyrket myr, ble eiendommene kalt for «myrmanns-parseller». Kjøperne ble kalt for «myrmenn». I 1884 prøvde Stortinget å komme «uvesenet» til livs ved å sette en minste salgsverdi på jordeiendommen på 20 kr, men det tok ikke knekken på metoden med å «kjøpe» seg stemmerett.

I dette tilfellet har altså Peter Martin Anker avhendet verdiløse jordlapper fra husmannsplassen Skoven til sju «myrmenn», slik at de oppnådde stemmerett. Det kan se ut som en proforma-transaksjon i demokratiets ånd, men vi vet ikke hvilket motiv Peter Martin Anker, som ellers var innbitt Høyre-mann, hadde med handelen. Jordlappene ble liggende der udyrket og grodde igjen med kratt.  

Antallet myrmenn var betydelig i 1880-åra. Deres stemmerett bidro til det nystiftede Venstrepartiets framganger. Venstres seier i riksrettssaken mot Regjeringen Selmer åpnet veien for parlamentarismen (1884), og allmenn stemmerett ble en fanesak for Venstre. Myrmennenes stemmer bidro til at allmenn stemmerett for menn ble vedtatt for kommunevalg fra 1896 og for stortingsvalg fra 1898. Den demokratiske betydningen av myrmennene mistet dermed sin kraft.

Grunnboken fra Statens kartverk viser at P.M. Anker solgte sin del av Øfsen til Olav Holm i 1929.  I 1930 ble de sju «øde» myrmannsparsellene i Ryggerødfjellet sammenføyd med gnr. 134/4 gjennom en lensmannsavgjørelse. I dag er Nils Olav Holm eier av «myrmannsparcellene», Skoven og Tasse-hytta.

Det gjenstår å minne om at kvinner måtte vente til 1910 før de fikk stemmerett ved kommunevalg og til 1913 før de fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Folk som mottok sosialhjelp, fikk stemmerett først i 1917.

Kilder

-muntlige overleveringer fra August Vold (1887-1964), bonde på Ryggerød

-Ivar Sætrang: Kirker og kirkegods i Berg, 1915

-gårdsmatrikkelen 1886 og 1900

https://nn.wikipedia.org/wiki/Myrmenn

https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http://kulturminnesok.no/fm/tassehytta-husmannsplass-under-ryggerod-gnr-131