276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Noteringer frå Nordlien 2010–2019: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Noteringer frå Nordlien 2010–2019 (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
(→2017) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Peder Fauchald.jpg|[[Peder Fauchald|Pær Faukal]], en radikal totning. Ifølge [[Halvdan Koht]] talte han «flytende og let», med «et kvikt, satirisk lag som frisket op i ordskifterne».}}[[Bilde:Kart 1820 Utsnitt Haug i senter.jpg|thumb|260px|På kartet er garden Haug i senter, men hovedvegen passerer gjennom eiendommen. Ask Burlefot mente at håpet lå i linjene til utlandet.]] | ||
'''[[Kjeldearkiv:Noteringer frå Nordlien | '''[[Kjeldearkiv:Noteringer frå Nordlien 2010–2019|Noteringer frå Nordlien]]''' er et forsøk på en historisk inspirert blogg, i den gamle noteringsbokas form. Spesielt [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|notatene til sambygding Ole Christian Haug]] fra 1860-1934 er et forbilde. For han var garden den sjølsagte basen, men langt fra hele universet han levde i. Haug holdt til på [[Haug (Nordlia)|en ganske sentral østlandsgard]] under det første store hamskiftet. Noteringsboka hans var av den registrerende typen, altså uten føleriet og utleveringsmaset i den moderne bloggen og andre ytringer fra 2000-tallet. Det er allikevel mulig å lese seg fram til noen av synspunktene til denne politisk engasjerte mannen. | ||
Denne bloggen må ikke leses som en uttømmende og representativ beskrivelse av hverdagen til opphavsmannen. På Knausgård-vis (ikke så mange andre likheter med bøkene hans....) har han nøye valgt ut noen begivenheter, ofte prega av skir dialekt-, «Gemeinschaft-» og agrarsamfunnsnostalgi. Når han hører ordet «gresstrimmer», løsner han sikringen på sin ljå.....Han har samtidig ikke noe imot NRK-jornalist [[Bjørn Bøe]]s freske intervju med [[Liv Signe Navarsete]]: | Denne bloggen må ikke leses som en uttømmende og representativ beskrivelse av hverdagen til opphavsmannen. På Knausgård-vis (ikke så mange andre likheter med bøkene hans....) har han nøye valgt ut noen begivenheter, ofte prega av skir dialekt-, «Gemeinschaft-» og agrarsamfunnsnostalgi. Når han hører ordet «gresstrimmer», løsner han sikringen på sin ljå.....Han har samtidig ikke noe imot NRK-jornalist [[Bjørn Bøe]]s freske intervju med [[Liv Signe Navarsete]]: | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Blir spennende å sjå å tid sola kjem att; i denni del ta Nordlien ser vi a itte i to måneder. Men noen bestemt dato, slik dom har på Rjukan og Svalbard, har vi itte. Mye ta ”mørkerin” kjem ta granskau oppå høgden, og når det er snauhøggi, blir solsesongen litt lenger. [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælinkara]] la opp mye ved i haust, merkbart her på [[Øver-Kallrustad|gamle Øver-Kallrustad]]. Begynte å høgge litt vi og, inspirert ta grannegarden. Kanskje klarer vi å beholde [[Bjørkebakken (Kallrustad)|Bjørkebakken]] som eng? | Blir spennende å sjå å tid sola kjem att; i denni del ta Nordlien ser vi a itte i to måneder. Men noen bestemt dato, slik dom har på Rjukan og Svalbard, har vi itte. Mye ta ”mørkerin” kjem ta granskau oppå høgden, og når det er snauhøggi, blir solsesongen litt lenger. [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælinkara]] la opp mye ved i haust, merkbart her på [[Øver-Kallrustad|gamle Øver-Kallrustad]]. Begynte å høgge litt vi og, inspirert ta grannegarden. Kanskje klarer vi å beholde [[Bjørkebakken (Kallrustad)|Bjørkebakken]] som eng? | ||
{{ | {{Thumb|Sol Kallrustad 28012010.jpg|Over jorde og millom graner. Sol den 28. januar. Gamlebygningen til venstre.}}Den 25. januar var det sol ei lita stund før høgstdags på [[Breili]] og i [[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]], under en kilometer nedafor oss. I ølløvtida såg je det glitre i den vesle krullen som står att nedafor Dælinjordet. Men om det gjeld som ordentlig sol, veit je itte! Litt pussig å kunne observere årets gang heme, midt på dagen. Dei fleste her i leien er borte på arbeid på denni tida ta døgnet, men hemekontorister med "liberale yrker" kan få med seg slike begivenheter. Den 28. var det derimot ittno tvil, hu skann inn gjennom kjøkkenglasa mine litt før klokka 11! Såg at sola gikk så vidt over jordkanten på Dælin, så snauhøgging hell itte, topografien her i leien gjør at to måneder er minimum mørketid. | ||
I slutten ta januar begynte isen å legge seg sørover og, så vidt je kan sjå hele vegen millom Nordlien, [[Nes på Hedmarken|Nes]] og [[Helgøya (Ringsaker)|Øyen]]. Frå dei fleste gardom i lien her er det svær utsikt, så det er inga sak å følgje med på det som skjer neri fjorden. Nå i dag er det vel mest for moro skuld, for Mjøsa er jo ittno transportåre lenger. Nå fraktes både folk og gods på veger på land. For 100-150 år sia sto det mye mer på spell. I 1888 noterte Ole Christian Haug: "19. Januar begynte Mjøsisen at legge sig. Tordenskjold og Thor gav sig men Viken gaar enu 21/1, 27/1 sidste gang." Etter at isen la seg, kunne det ta flere vikur før den var farbar med hest, som uansett itte var like effektive som dampbåta. Nå er det nesten ''artugt'' om isen legg seg, for da kan en ta seg en tur over til Nes på beina. I [[Oslofjorden]] var dom itte like fornøgd med den tjukke isen vinteren 2010, for der er det fremdeles en del båter som transporterer folk. Såg på Dagsrevyen i [[Leksikon:Kyndelsmesse|Kyndelsmessleitet]] at [[Hvalerferjene]] måtte kjøre døgnet rundt for å holde råka oppe. | I slutten ta januar begynte isen å legge seg sørover og, så vidt je kan sjå hele vegen millom Nordlien, [[Nes på Hedmarken|Nes]] og [[Helgøya (Ringsaker)|Øyen]]. Frå dei fleste gardom i lien her er det svær utsikt, så det er inga sak å følgje med på det som skjer neri fjorden. Nå i dag er det vel mest for moro skuld, for Mjøsa er jo ittno transportåre lenger. Nå fraktes både folk og gods på veger på land. For 100-150 år sia sto det mye mer på spell. I 1888 noterte Ole Christian Haug: "19. Januar begynte Mjøsisen at legge sig. Tordenskjold og Thor gav sig men Viken gaar enu 21/1, 27/1 sidste gang." Etter at isen la seg, kunne det ta flere vikur før den var farbar med hest, som uansett itte var like effektive som dampbåta. Nå er det nesten ''artugt'' om isen legg seg, for da kan en ta seg en tur over til Nes på beina. I [[Oslofjorden]] var dom itte like fornøgd med den tjukke isen vinteren 2010, for der er det fremdeles en del båter som transporterer folk. Såg på Dagsrevyen i [[Leksikon:Kyndelsmesse|Kyndelsmessleitet]] at [[Hvalerferjene]] måtte kjøre døgnet rundt for å holde råka oppe. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
=== Den langvarige slåttonna === | === Den langvarige slåttonna === | ||
{{ | {{Thumb|Gangveg Steinsjå Kleppa.jpg|To kakser som kunne klyppe av ei snor!}} | ||
I juli slo je en del ta [[Vegenga (Kallrustad)|Vegenga]], opp til berga der det er mye villblommer og jordbær. Vi plante to apaler og et morelltre utpå garden, fløtte ripsbuska og to solbærbusker frå hagan og innåt uthusmuren. Håper dom vil trives. I august plante vi den vesle eika frå [[Drøbak]] på kulen ovafor uthuset. Ulikt [[Even Olsen Haug|Even Haug]] brukte vi itte lokale eikenøtter, slik han gjorde med alleen. Han fekk nøtter frå syster si på [[Breili]]. 18. august er det to år sia vi fløtte hit. Da var nyhuset ferdig. Gamle Øver-Kallrustad hadde stått folketomt sia 1972, altså i 36 år. I slutten ta august var je nesten ferdig med å slå [[Fremmerenga (Kallrustad)|Fremmerenga]]. Villjordbær, blåbær og rips oppi der. | I juli slo je en del ta [[Vegenga (Kallrustad)|Vegenga]], opp til berga der det er mye villblommer og jordbær. Vi plante to apaler og et morelltre utpå garden, fløtte ripsbuska og to solbærbusker frå hagan og innåt uthusmuren. Håper dom vil trives. I august plante vi den vesle eika frå [[Drøbak]] på kulen ovafor uthuset. Ulikt [[Even Olsen Haug|Even Haug]] brukte vi itte lokale eikenøtter, slik han gjorde med alleen. Han fekk nøtter frå syster si på [[Breili]]. 18. august er det to år sia vi fløtte hit. Da var nyhuset ferdig. Gamle Øver-Kallrustad hadde stått folketomt sia 1972, altså i 36 år. I slutten ta august var je nesten ferdig med å slå [[Fremmerenga (Kallrustad)|Fremmerenga]]. Villjordbær, blåbær og rips oppi der. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
=== Trøskelåt og solhøgg === | === Trøskelåt og solhøgg === | ||
{{ | {{Thumb|Kallrustadtresking.jpg|Trøsking på Ner-Kallrustad 23. august. Litt juks, for bildet er frå 2009. Men faktisk gikk Claasen der 23. august både i 2009 og 2010 (og 2011!!)}}22. og 23. august gikk skurtrøskera for fullt i Nordlien. Trøsking på Vårnes, Andersgard og [[Steinsli (Nordlia)|Steinsli]], i leien åt oss på [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Claasen trøske ta på [[Ner-Kallrustad]] og i [[Engelia (Nordlia)|Engelien]] (bare bygg). Lik trøsker kan du sjå i aksjon [http://il.youtube.com/watch?v=Bo2fKCIb8R4&feature=related her, i Frechenhausen i Tyskland]. Lyden er det mest fascinerende med dessi gamle trøskera. Claasen minner om gruppa Kraftwerk, som hadde si storhetstid i såmmå leitet. Nesten all åkeren på Øver-Kallrustad, med [[Ringstad (Nordlia)|Ringstad]], [[Ringelien (Østre Toten)|Ringelien]] og [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], vart trøske den fyrste vikua i september. Mange trøskerer å sjå hematt frå arbe på [[Lena]]. Frå sykkelen fekk je med meg både god kønnluft og maskinlåt. Faktisk var det en del dyr å sjå og, både ku og sau. Itte alt gror att. Ferdig med trøskinga på Øver-Kallrustad 21. september, havren nedafor hagan og Bergenga. | ||
Den 25. såg vi årets fyrste snø, heldigvis noen mil unna. Gjennom kjøkkenglasa skimte vi at det hadde snøge i Ringsakfjellet om natta. | Den 25. såg vi årets fyrste snø, heldigvis noen mil unna. Gjennom kjøkkenglasa skimte vi at det hadde snøge i Ringsakfjellet om natta. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Seint på [[Mortensmesse|mortensmesskvelden]] begynte det å snøge i Nordlien. Mårrån etter var det 6-7 centimeter utpå garda. Fyrste ordentlige snøfallet i vinter, før hadde vi bare hatt to tynne melisdryss. Vart itte mer snø, men til gjengjeld kom kulda. 16 minus siste november. Nå får vi heller ittno hjelp ta sola lenger, vi i denni kråa i Nordlien. I månedsskiftet november/desember går solgrensa omtrent ved Asgard. Såg sola skann på husa der den 30. Fyrste gongen på lengi at Asgard har vøri synlig herifrå. Dei siste par vikun har dom høggi ned mesteparten ta skauen som sto att rundt [[Asgardsfeltet|byggefeltet der]]. Det skal bygges flere hus. Hogstmaskina har ti mange mål med kratt og småskau på noen få da'r. Går litt saktere oppi bakkom her. Her skjær vi og ned tennung og vedavørkje, itte for å selja tomter, men for at vi driv i bransjen ''Sol, lys og kulturlandskap''. | Seint på [[Mortensmesse|mortensmesskvelden]] begynte det å snøge i Nordlien. Mårrån etter var det 6-7 centimeter utpå garda. Fyrste ordentlige snøfallet i vinter, før hadde vi bare hatt to tynne melisdryss. Vart itte mer snø, men til gjengjeld kom kulda. 16 minus siste november. Nå får vi heller ittno hjelp ta sola lenger, vi i denni kråa i Nordlien. I månedsskiftet november/desember går solgrensa omtrent ved Asgard. Såg sola skann på husa der den 30. Fyrste gongen på lengi at Asgard har vøri synlig herifrå. Dei siste par vikun har dom høggi ned mesteparten ta skauen som sto att rundt [[Asgardsfeltet|byggefeltet der]]. Det skal bygges flere hus. Hogstmaskina har ti mange mål med kratt og småskau på noen få da'r. Går litt saktere oppi bakkom her. Her skjær vi og ned tennung og vedavørkje, itte for å selja tomter, men for at vi driv i bransjen ''Sol, lys og kulturlandskap''. | ||
Etter høgginga ved Asgard vart det et sammenhengende opplyst område her i Nordlien, med gatelys på byggefelta og langs med dei to hovedvega. Før var det egentlig bare Gjøvik som det lyste noe særlig ta. Her lyt vi ta et lite historisk tilbakeblikk: I 1897 vart det elektrisk lys på Gjøvik. Detti vart synlig herifrå, men det var sjølsagt itte brått så mange hus som nå, og heller itte så mange lys på hårt stelle. I 1911 fekk den fyrste garden i Nordlien strøm. Det var [[Berg (Nordlia)|Berg]], med strøm frå eget elektrisitetsverk i [[Heggshuselva|Heggshuselven]].{{ | Etter høgginga ved Asgard vart det et sammenhengende opplyst område her i Nordlien, med gatelys på byggefelta og langs med dei to hovedvega. Før var det egentlig bare Gjøvik som det lyste noe særlig ta. Her lyt vi ta et lite historisk tilbakeblikk: I 1897 vart det elektrisk lys på Gjøvik. Detti vart synlig herifrå, men det var sjølsagt itte brått så mange hus som nå, og heller itte så mange lys på hårt stelle. I 1911 fekk den fyrste garden i Nordlien strøm. Det var [[Berg (Nordlia)|Berg]], med strøm frå eget elektrisitetsverk i [[Heggshuselva|Heggshuselven]].{{Thumb|Anna juletre Bergenga.jpg|Anna med nyhogd juletre i Bergenga.}} Ole Christian Haug noterte: "Torsdag 29. Aug [1912] lyste det lidt fra Elektrikverket paa Berg. 30.[?] Aug fuldt Lys paa Gaarden og i Bygningerne. Vandmaskinakselen har 400 omdreininger pr. Minut Dynamoen 1400 Omdreininger efter 1 Aar og 1 Maaned siden arbeidet begynte." Sju år seinere hadde Toten kommunale elektrisitetsverk sørgje for strøm åt dei fleste. Marie (Majen) Fjeldstad på Dælin skreiv 6. november 1919 åt syster si, Magnhild, som da var hushjelp i [[Kristiania]]: "Nu kan du tro det er flot med elektrisk lys alle steder omkring her men ikke vi og paa Askim og [[Askeli (Østre Toten)|Askeli]] og [[Groset (Østre Toten)|Groset]]." Itte sikkert at systera var så grådig imponert, der hu såg utover dei opplyste bygatene. | ||
I november skreiv je ta [[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)|Askjum-historia hans Ludvik Olsen Breilid]]. Dessi nedtegnelsa fortener å bli lesi, akkurat som [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|dagboka åt svigerfar hans]]. Begge er vel det nærmeste en kjem ''klassikerer'' frå et bondesamfunn så smått på hell. Pussig nok skriv 'n Ludvik om utsikta mi der je driv og høgg. Det nørdste Askjumjordet var visst bare ei slåtteng helt til rundt 1900, da [[Thorstein Oulie]] braut det opp. Han bygde og gamlelåven (vinkellåve) på garda der. | I november skreiv je ta [[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid)|Askjum-historia hans Ludvik Olsen Breilid]]. Dessi nedtegnelsa fortener å bli lesi, akkurat som [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|dagboka åt svigerfar hans]]. Begge er vel det nærmeste en kjem ''klassikerer'' frå et bondesamfunn så smått på hell. Pussig nok skriv 'n Ludvik om utsikta mi der je driv og høgg. Det nørdste Askjumjordet var visst bare ei slåtteng helt til rundt 1900, da [[Thorstein Oulie]] braut det opp. Han bygde og gamlelåven (vinkellåve) på garda der. | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
== 2011 == | == 2011 == | ||
{{ | {{Thumb|Kallrustad Kyndelsmesse.jpg|[[Leksikon:Kyndelsmesse|Kyndelsmessemorgenen]] 2011. Sola prøver å lyse opp bygningen. 25. januar var første dagen den prøvde seg.}}{{Thumb|Holsts gate.jpg|Holsts gate på [[Sagenee (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. I dette krysset tok damene fra Nordlia til venstre da de skulle på kurs hos Hallén.}}{{Thumb|Nøkleberg Totenåsen.jpg|På veg ned fra [[Nordlihøgda]]. [[Stor-Nøkleberg]] i mellomgrunnen, [[Totenåsen]] i bakgrunnen. Rett over låvetaket skimtes [[Skreiskardet]].}}{{Thumb|Spark Kallrustad våren 2011.jpg|Spark i opplag, overgang til hjul. 15. april var nesten all snøen borte.}}{{Thumb|Over-Kallrustad bryllup med Helga.jpg|Brudeparet Hans og Ranveig i 1932, Helga bak. Syrina blomstrer.}}{{Thumb|Regnskapsbilag åkersprøyting 1960.jpg|Bilag 19 i Rikard Daffinruds 1960-regnskap. Holter sprøyta, mens Bratlien på Kolbjørnrud treska.}}{{Thumb|Kallrustad (pause).jpg|Sikkert velfortjent pause på Øver-Kallrustad, en fin sommerdag på 1920-tallet.}}{{Thumb|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén, Nordlias største arbeidsgiver (hanskesøm og gardsarbeid)}}{{Thumb|Asgard slåttonn 2011.jpg|Slåttonn på Asgard, som er bortleid til Breili}}{{Thumb|Skurtresking Haugkrysset 2011.jpg|Skurdonn på Haug. Einar på traktoren.}}{{Thumb|Kallrustad låve i konteiner 2011.jpg|Låve i konteiner. Stokkene flises opp og fyres opp.}}{{Thumb|Kvitveis november 2011.jpg|Mann (40) fant kvitveis 5. november.}}{{Thumb|Nordlia Handel kalender 1972.jpg|Denne kalenderen hang på kjøkkenet i gamlebygningen. Asbjørn og Hedvig Gjerdet dreiv butikken sammen. I høst døde Hedvig.}}{{Thumb|Contrabog Nestle Sagen.jpg|«Contrabog» med oversikt over mjølka [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] leverte på Kapp. Linjene hadde fått mer trafikk.}}Hva skjer [[Leksikon:Midtvinterdag|midtvintersleitet]] i en småbyforstad? | ||
*En mann fortsetter å kviste graner. | *En mann fortsetter å kviste graner. | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
Første søndagen i februar gikk vi tur om [[Haugkrysset]]. Ved det gamle mjølkehuset burde det ha stått en benk, for det er langt hit fra alle fire leier i Nordlien. På den tida det ble kjørt mjølk herfra, ''promenerte'' byborgerne. På [[Molde]] gikk krigskommissær [[Hedevard Scharffenberg]] tur til både [[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)|femte og sjette benk]]. Ved den sjette hadde han fri utsikt til skipsleia og solnedgangen. Bortved mjølkehuset er det middagssola og [[Totenåsen]] folk glåmer mot. Litt nærmere Kapp, ved [[Solbjørsparken]], er det svær utsikt mot [[Nes på Hedmarken|Nes]], [[Hamar]] og [[Helgøya (Ringsaker)|Øya]]. Kanskje det faktisk har stått en benk her? Solbjørsparken er et eksempel på at bønder og borgere ikke levde så veldig ulike liv på slutten av 1800-tallet. | Første søndagen i februar gikk vi tur om [[Haugkrysset]]. Ved det gamle mjølkehuset burde det ha stått en benk, for det er langt hit fra alle fire leier i Nordlien. På den tida det ble kjørt mjølk herfra, ''promenerte'' byborgerne. På [[Molde]] gikk krigskommissær [[Hedevard Scharffenberg]] tur til både [[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)|femte og sjette benk]]. Ved den sjette hadde han fri utsikt til skipsleia og solnedgangen. Bortved mjølkehuset er det middagssola og [[Totenåsen]] folk glåmer mot. Litt nærmere Kapp, ved [[Solbjørsparken]], er det svær utsikt mot [[Nes på Hedmarken|Nes]], [[Hamar]] og [[Helgøya (Ringsaker)|Øya]]. Kanskje det faktisk har stått en benk her? Solbjørsparken er et eksempel på at bønder og borgere ikke levde så veldig ulike liv på slutten av 1800-tallet. | ||
Den 3. mars kom morrasola opp over [[Askjum]]jordet, og klokka fire om eftan gikk den over [[Kallrustadberget|Berget]]. De ''naturlige'' solhindringene, de som er nærmest umulig å gjøre noe med, er dermed passert. (Spørsmålet om naturlige eller menneskeskapte klimaendringer har en lokal vri hos oss.) Sola kom tilbake etter et par-tre dager med tjukk skodde, i solidaritet med VM-folket i [[Holmenkollen]]....Men der letta ikke tåka den 3. heller. | Den 3. mars kom morrasola opp over [[Askjum]]jordet, og klokka fire om eftan gikk den over [[Kallrustadberget|Berget]]. De ''naturlige'' solhindringene, de som er nærmest umulig å gjøre noe med, er dermed passert. (Spørsmålet om naturlige eller menneskeskapte klimaendringer har en lokal vri hos oss.) Sola kom tilbake etter et par-tre dager med tjukk skodde, i solidaritet med VM-folket i [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]]....Men der letta ikke tåka den 3. heller. | ||
Kunsten å vedlikeholde ei [[Bogesag|bogesag]] er nok ikke den mest avanserte. Uansett må saga vøles, særlig når bladet har hatt noen ublide møter med litt for grov og hard [[Ask (treslag)|ask]]. Etter jul har det ikke vært mye hogging, for det er 50-60 cm med snø. Tidlig i mars leiter det litt på den, for nå har vi både sol og varmegrader. | Kunsten å vedlikeholde ei [[Bogesag|bogesag]] er nok ikke den mest avanserte. Uansett må saga vøles, særlig når bladet har hatt noen ublide møter med litt for grov og hard [[Ask (treslag)|ask]]. Etter jul har det ikke vært mye hogging, for det er 50-60 cm med snø. Tidlig i mars leiter det litt på den, for nå har vi både sol og varmegrader. | ||
| Linje 215: | Linje 215: | ||
=== Gran over hele linja === | === Gran over hele linja === | ||
{{ | {{Thumb|Skeiv Stubberudskau.jpg|Skeive eksistenser i Stubberudskauen.}} | ||
Grana er vakker på avstand, men trør den oss for nære, kan den formørke tilværelsen. Her i nordskråningen vil vi ikke ha mørk skau som tar dyrebare solstråler. Men i desember gikk det nedover med lysdreperen. Først var det hogging med skogsmaskin i Nordlimarka, dernest hogging av juletre (grana ble temt og gjort til husdyr for et par uker), og juledagen kom stormen «Dagmar», den raskeste skogsmaskina på markedet. Dagmar laga ikke en gang hjulspor, men hadde den svakheten at presisjonen i hogginga var låg. Det lå gran over alle ''linjer'', over veger og høgspentledninger. Verst var det på [[Nordlihøgda]], der de var uten lys i to dager. [http://www.oa.no/nyheter/gjovik_toten/article5861084.ece En garasje og noen kjøredoninger fikk graner over seg]. | Grana er vakker på avstand, men trør den oss for nære, kan den formørke tilværelsen. Her i nordskråningen vil vi ikke ha mørk skau som tar dyrebare solstråler. Men i desember gikk det nedover med lysdreperen. Først var det hogging med skogsmaskin i Nordlimarka, dernest hogging av juletre (grana ble temt og gjort til husdyr for et par uker), og juledagen kom stormen «Dagmar», den raskeste skogsmaskina på markedet. Dagmar laga ikke en gang hjulspor, men hadde den svakheten at presisjonen i hogginga var låg. Det lå gran over alle ''linjer'', over veger og høgspentledninger. Verst var det på [[Nordlihøgda]], der de var uten lys i to dager. [http://www.oa.no/nyheter/gjovik_toten/article5861084.ece En garasje og noen kjøredoninger fikk graner over seg]. | ||
| Linje 222: | Linje 222: | ||
== 2012 == | == 2012 == | ||
{{ | {{Thumb|Mustad ovner priskatalog.jpg|Trenger De ny ovn? To av etasjeovnene [[O. Mustad & Søn]] reklamerte med (ca. 1900).}}{{Thumb|Valheimstuggua 2011 nordøst.jpg|Valheimstuggua har fått en knekk.}} | ||
Etter at juletreet har blitt til opptenningsved, kommer [[Leksikon:Midtvinterdag|midtvintersleitet]]. Vi er midt på [[Leksikon:Primstav|primstavens]] vinterside, og markedet etterspør en halvårsrapport. Hvordan bør den disponeres, og hva kan den inneholde? | Etter at juletreet har blitt til opptenningsved, kommer [[Leksikon:Midtvinterdag|midtvintersleitet]]. Vi er midt på [[Leksikon:Primstav|primstavens]] vinterside, og markedet etterspør en halvårsrapport. Hvordan bør den disponeres, og hva kan den inneholde? | ||
| Linje 255: | Linje 255: | ||
=== Våren valgte seg mars === | === Våren valgte seg mars === | ||
{{ | {{Thumb|Asgard tidlig vår.jpg|Tidlig vår i 2012. Bart Asgardsjorde 20. mars.}} | ||
Fjorårets vår kom rekordtidlig, men rekorder er visst til for å slås på klimaområdet. Midt i mars var alle veger bare, mjøsisen mellom Nes og Nordlien hadde gått, og i Grimstad ble det 27. mars [http://www.yr.no/nyheter/1.8051826 målt 23,1 varmegrader, norsk marsrekord]. Den 25. var de fleste jordene nesten frie for snø. [[Børhaug]]-bonden begynte å raka i hagan, men bare tre dager seinere var også vi i gang, sjøl om det ennå lå att noen snøflekker i skyggen. 17 varmegrader 27. mars. | Fjorårets vår kom rekordtidlig, men rekorder er visst til for å slås på klimaområdet. Midt i mars var alle veger bare, mjøsisen mellom Nes og Nordlien hadde gått, og i Grimstad ble det 27. mars [http://www.yr.no/nyheter/1.8051826 målt 23,1 varmegrader, norsk marsrekord]. Den 25. var de fleste jordene nesten frie for snø. [[Børhaug]]-bonden begynte å raka i hagan, men bare tre dager seinere var også vi i gang, sjøl om det ennå lå att noen snøflekker i skyggen. 17 varmegrader 27. mars. | ||
| Linje 263: | Linje 263: | ||
=== Gamle og nye nordlinger === | === Gamle og nye nordlinger === | ||
{{ | {{Thumb|Kallrustadberget mild november 2012.jpg|Snøsituasjonen 23. november. [[Kallrustadberget]] og litt av slåttelandet bak.}} | ||
De gamle nordlingene, bøndene, fikk ikke mye hjelp av april. Lite varme og utrivelig nedbør, fem-seks ganger kom det et tynt snølag etter at vintersnøen for lengst var borte. Forsiktig våronnstart den 30. april på de fleste gardene. Såing på Øver-Kallrustad 8. og 27. mai, Ner-Kallrustad 23. mai og Ringelien/Ringstad 24. mai. Kjøkkenhagan (inkludert potetlandet) ble sådd siste uka i mai, da jorda virkelig var varm. 25 grader i lufta i pinseleitet. | De gamle nordlingene, bøndene, fikk ikke mye hjelp av april. Lite varme og utrivelig nedbør, fem-seks ganger kom det et tynt snølag etter at vintersnøen for lengst var borte. Forsiktig våronnstart den 30. april på de fleste gardene. Såing på Øver-Kallrustad 8. og 27. mai, Ner-Kallrustad 23. mai og Ringelien/Ringstad 24. mai. Kjøkkenhagan (inkludert potetlandet) ble sådd siste uka i mai, da jorda virkelig var varm. 25 grader i lufta i pinseleitet. | ||
| Linje 298: | Linje 298: | ||
=== Dagens ord er daurysje === | === Dagens ord er daurysje === | ||
{{ | {{Thumb|Kallrustad 1949 Petra kuer.jpg|Petra Bekkelund med noen av kuene på Øver-Kallrustad i 1949. Lite daurysje den gangen.}} | ||
Den siste uka i april, da vi begynte med rakinga, datt det ut et gammalt ord. ''Daurysje'', sa de gamle totninga om dødt, vissent fjorårsgras. Særlig daurysje med litt lengde på kunne irritere. Slikt gras var ressurser som ikke var utnytta, som kua eller andre husdyr ikke hadde eti. «No så stygt som dænna daurysja» sa ei gammal vilkårskjerring etter at sønnen hennes hadde levert kua og hele beitet skinte lysegult om våren. Like stusslig var det om høsten, da det lange graset la seg ned, omtrent som vilkårsfolk som ingen hadde noe bruk for lenger. | Den siste uka i april, da vi begynte med rakinga, datt det ut et gammalt ord. ''Daurysje'', sa de gamle totninga om dødt, vissent fjorårsgras. Særlig daurysje med litt lengde på kunne irritere. Slikt gras var ressurser som ikke var utnytta, som kua eller andre husdyr ikke hadde eti. «No så stygt som dænna daurysja» sa ei gammal vilkårskjerring etter at sønnen hennes hadde levert kua og hele beitet skinte lysegult om våren. Like stusslig var det om høsten, da det lange graset la seg ned, omtrent som vilkårsfolk som ingen hadde noe bruk for lenger. | ||
| Linje 357: | Linje 357: | ||
== 2017 == | == 2017 == | ||
{{thumb|Haug gardskarer Hans Lindholm 1920.jpg|Staben på Haug i 1920.}} | |||
Da februar gikk over i mars, var det fortsatt ikke «normal» vinter her i det indre Norge. En definisjon på lite snø er at halmstubben stikker opp, og i år har den vært synlig sjøl i nordvendt helling, 300 meter over havet. | Da februar gikk over i mars, var det fortsatt ikke «normal» vinter her i det indre Norge. En definisjon på lite snø er at halmstubben stikker opp, og i år har den vært synlig sjøl i nordvendt helling, 300 meter over havet. | ||
| Linje 375: | Linje 375: | ||
Og snøen kom virkelig i år. [[Biri målestasjon|Målestasjonen]] på [[Biri]] hadde over 130 cm i mars; omtrent det samme her også. Men på grunn av høge vårtemperaturer og fordi det ikke var tæle, ble det overraskende fort bart. De siste flekkene forsvant rundt 10. mai. Våronna på Ner-Kallrustad var ferdig 19. mai, da Anna ble konfirmert. På Øver-Kallrustad ''vart det tromle ta'' 24. mai; samme dag ble det målt 26,7 grader på [[Østre Toten målestasjon|Apelsvoll]]. | Og snøen kom virkelig i år. [[Biri målestasjon|Målestasjonen]] på [[Biri]] hadde over 130 cm i mars; omtrent det samme her også. Men på grunn av høge vårtemperaturer og fordi det ikke var tæle, ble det overraskende fort bart. De siste flekkene forsvant rundt 10. mai. Våronna på Ner-Kallrustad var ferdig 19. mai, da Anna ble konfirmert. På Øver-Kallrustad ''vart det tromle ta'' 24. mai; samme dag ble det målt 26,7 grader på [[Østre Toten målestasjon|Apelsvoll]]. | ||
Og varmen fortsatte. 2018 ble et av de heiteste - og tørreste - åra i manns minne. Avlingene ble derfor dårlige, men kornet ble fort modent. Treskinga på Øvre begynte alt 3. august (det først sådde bygget), og den 21. var den overstått (havren). For første gang på flere år ble også halmen tatt vare på; den ble pressa av en bonde fra Gausdal. Halmen kompenserer litt for elendige grasavlinger. Noe av det graset som ble slått i de gamle engene her, ble bakketørka og gitt bort som heste- og kaninfôr. I år var det flere herover som tok opp att tradisjonen med [[lauving]], ikke fordi de var kulturhistorisk interesserte men fordi alt potensielt dyrefôr måtte tas vare på. | |||
== 2019 == | |||
{{thumb|Engelia Nordlia 2019.jpg|Engelia 9. november. Snø i lufta, vinteren begynte. I januar og februar var det så mildt at jordene ble bare att.}} | |||
Sykkelsesongen begynte tidlig i år, alt siste uka i februar, fordi mildvær smelta snøen i brattbakken og på hovedvegene. I mars kom det mer snø, men rundt [[vårjevndøgn]] var det bare veger att. | |||
Samtidig ble mesteparten av den gjenværende Nordskauen på Askjum hogd ned, altså den delen som grenser mot Kallrustad. Ble Hamar-utsikt for mange, men for oss står noen graner i dalen i vegen [men disse ble tatt ned vinteren 2021]. | |||
Våronna 2019 blir den første for de nye brukerne her. Eierskifte 1. februar. Onna begynte bra, såing 15. mai på de første 17 måla. Etterpå ble det så vått at det drøyde til 31. mai før såmaskinene kunne brukes på Kallrustad-jorda att (både øvre og nedre). Før åkeren kom opp att, fikk vi også tordenvær med styrtregn som vaska vekk mye matjord. Ferdige i Ringstad/Ringelien 11. juni, og da var det fortsatt flere usådde jorder i Nordlien. Potetsettinga i Askenga foregikk også den 11. | |||
Melding fra park- og rekreasjonsvesenet: Ny sti (noe av tråkket er gammalt) i Kallrustadberget, mellom Dælinvegen og Skattumstigen. | |||
Akkurat som våronna var også skurdonna av den vanskelige sorten. I slutten av oktober var det ennå mye korn og potet som sto att på jordene. Mesteparten kom allikevel inn til slutt, blant annet takket være tørka på Groset. | |||
2019 slutta med et klassisk mildvær i romjula, noe som førte til snøsmelting og hålke. Nesten bart nede ved fjorden og pilegrimsstigen. Nyttårseftan var det et par plussgrader, men sur vind fra nordvest. Juletreet fra Kraby-Dælin får vel stå til trettendedagen? | |||
== Bloggens unoter == | == Bloggens unoter == | ||
<references/> | <references/> | ||
== En lang epilog? == | |||
Vinteren '''2020''' ble det en ny sti rundt sjølve dalen på Dælin (Kraby-). Er det denne dalen som garden har navn etter? Stien henger i hop med det andre stisystemet i området. [men brukes lite pr. 2022] | |||
Omtrent samtidig var det oppstart for [[Matrikkelgarder i Østre Toten|Den store landnåmssoga]] for Østertoten. | |||
12. august '''2021''' begynte byggtrøskinga på Øver-Kallrustad. Slåttonna var da omtrent halvvegs, og fire sekker med knusktørt høy var henta. | |||
9. mai '''2022''' ble de ferdige med våronna, ganske tidlig i år. Ny blåmerka sti Askjumlia-Kallrustadberget-Skattumbeitet-Fjellsenga-Skolen, Nordlia Turlag er stimester. | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kallrustad]] | [[Kategori:Kallrustad]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Dagbøker]] | [[Kategori:Dagbøker]] | ||