Veiledere, Administratorer
172 874
redigeringer
Kjeldearkiv:Ode til Toten Museum: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kjeldearkiv:Ode til Toten Museum (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 09:49
, 1. okt. 2019ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Ode til Toten Museum''', skrevet i [[Toten Museum|Toten Museums]] gjenstandsprotokoll av [[Ingrid Arnulf]], 1948. | '''[[Kjeldearkiv:Ode til Toten Museum|Ode til Toten Museum]]''', skrevet i [[Toten Museum|Toten Museums]] gjenstandsprotokoll av [[Ingrid Arnulf]], 1948. | ||
«Totenbygdenes museum ligger ikke etter alfarveien, Vil Du besøke det, må Du bort fra tog og bussruter. Du må dra fram gjennom stille grender. Du må søke tilbake gjennom svundne tider. Totenmuseet er ikke bare gamle huser og saker, kunstig og kyndig ordnet på en naturskjønn tomt. Det er et helt stykke historie skåret ut av «frihetens morgenrøde.» Fra Du får det første syn av de stolte graner på vakt, fra det første møte med de brede, mosgrodde steingjerder, fanges Du inn i en atmosfære som ennå er fortettet av Eidsvollstidens stemning, av særpregede sterke og svake menneskers seire og nederlag kjærlighet og hat, lengsel og resignasjon. Stenberg har vært kronens eller kirkens eiendom helt fra middelalderen, men Eidsvollsmannen, amtmand Lauritz Weidemann har gitt gården det ansikt som møter os idag. En vårdag i 1802 kom han ridende opp på gården fra Østre Toten, hvor han bodde som sorenskriver. Hans tanker var ikke ulik våre egne idag. Verden stod i brann, fremtiden var en mørk gåte. Den unge karen så Mjøsa skinne gjennom vårlauv mot de lange, fjerne blåner. Han ante at det gikk mot blodige barkebrødstider. Men gjennom svarte skyer skjøt ogsaa glimt av håp: Han drømte sikkert alt da om frigjøring og gjenreisning av dette skjønne vårlandet. Og plutselig visste han med sig selv, at heroppe, høyt over bygden ville han bo og kjempe og møte det som kom. | |||
Weidemann skapte et storstilet hjem. Bygninger reiste seg om det svære tunet, lien nedfor blev ryddet til park. Han var selv med høyt og lavt, ute og inne, for å få alt saa solid og stilrent som mulig. De dygtigste folk ble hentet til alt arbeid. Derfor er dette sted blitt en levende forstelling om den tids smak og evne. Parkens filosofgang, lysthusene, bekken med broene, fortæller om dens trang til romantikk. Kuskebolig, vognskjul og ytre rum i sambygg med hovedbygningen, kjølerummet i spiskammeret, dammen for fersk fisk vitner om begynnende sans for det praktiske. Hvor heftig Weidemanns kjærlighet til stedet var, forstår vi når vi hører at han nesten med en gang søkte om kongelig tillatelse til å la seg og sine begrave der. I liv og i død ville han være på gården sin. | Weidemann skapte et storstilet hjem. Bygninger reiste seg om det svære tunet, lien nedfor blev ryddet til park. Han var selv med høyt og lavt, ute og inne, for å få alt saa solid og stilrent som mulig. De dygtigste folk ble hentet til alt arbeid. Derfor er dette sted blitt en levende forstelling om den tids smak og evne. Parkens filosofgang, lysthusene, bekken med broene, fortæller om dens trang til romantikk. Kuskebolig, vognskjul og ytre rum i sambygg med hovedbygningen, kjølerummet i spiskammeret, dammen for fersk fisk vitner om begynnende sans for det praktiske. Hvor heftig Weidemanns kjærlighet til stedet var, forstår vi når vi hører at han nesten med en gang søkte om kongelig tillatelse til å la seg og sine begrave der. I liv og i død ville han være på gården sin. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Du som lever idag kan rusle rundt og se deg om i hus og hage. Du synes kanskje at saker og ting er primitive mot det du har nå til hjelp. Men du føler deg ikke så kaut likevel. Du ser at det er noe så ekte og personlig over den minste av disse tingene. De forteller om en forunderlig sikker sans for de rette forhold i stort og smått. Alt er enkelt, rettlinjet og storstilet som fedrelandskjærligheten var det hos den slekten som ga os vort land. Vi har også en gjenvunnet frihet å befeste, et land å reise, et folk å samle. Og vi har ennå større mål for vore lengsler! Vi har en fred å sikre, en verden å ordne, en menneskehet å gjøre til søskenflokk! La oss merke oss de gamles spor og gå videre i utviklingen mot fred på jorden. | Du som lever idag kan rusle rundt og se deg om i hus og hage. Du synes kanskje at saker og ting er primitive mot det du har nå til hjelp. Men du føler deg ikke så kaut likevel. Du ser at det er noe så ekte og personlig over den minste av disse tingene. De forteller om en forunderlig sikker sans for de rette forhold i stort og smått. Alt er enkelt, rettlinjet og storstilet som fedrelandskjærligheten var det hos den slekten som ga os vort land. Vi har også en gjenvunnet frihet å befeste, et land å reise, et folk å samle. Og vi har ennå større mål for vore lengsler! Vi har en fred å sikre, en verden å ordne, en menneskehet å gjøre til søskenflokk! La oss merke oss de gamles spor og gå videre i utviklingen mot fred på jorden. | ||
Mai 1948, Ingrid Arnulf. | Mai 1948, Ingrid Arnulf.» | ||
[[Kategori: | [[Kategori:1948]] | ||
[[Kategori:Mjøsmuseet]] | [[Kategori:Mjøsmuseet]] | ||
[[Kategori:Friluftsmuseer]] | [[Kategori:Friluftsmuseer]] | ||