Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
Kjeldearkiv:Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Om bygdehistorisk granskning (Eikerminne 1949) (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. feb. 2019 kl. 15:27
, 23. feb. 2019→s.14
m (→s.14) |
m (→s.14) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Tiden selv trer oss i møte. [[Lensherre]]r, [[Adelen|adelsmenn]], [[prest]]er, [[fogd]]er, [[bonde|bønder]] og [[borger]]e trer frem så levende at de i arbeid og i sorger og gleder må bli kjære, med sine skrøpeligheter og med sine gode egenskaper. Regnskapsbøkene forteller oss om et skattetrykk som vi må helt til året [[1948]] for å finne et sidestykke til. Etter krigene i det 17. hundreår finner vi inntektsskatten på rentepenger på 75 prosent. Og det rare var at nettopp denne tid så en spekulasjon i skog og jord som drev borgerne ut i landdistriktene, men så etter en eller to menneskealdre så [[leilending]]ene kjøpe gårdene langsomt, men uimotståelig.<br /> | Tiden selv trer oss i møte. [[Lensherre]]r, [[Adelen|adelsmenn]], [[prest]]er, [[fogd]]er, [[bonde|bønder]] og [[borger]]e trer frem så levende at de i arbeid og i sorger og gleder må bli kjære, med sine skrøpeligheter og med sine gode egenskaper. Regnskapsbøkene forteller oss om et skattetrykk som vi må helt til året [[1948]] for å finne et sidestykke til. Etter krigene i det 17. hundreår finner vi inntektsskatten på rentepenger på 75 prosent. Og det rare var at nettopp denne tid så en spekulasjon i skog og jord som drev borgerne ut i landdistriktene, men så etter en eller to menneskealdre så [[leilending]]ene kjøpe gårdene langsomt, men uimotståelig.<br /> | ||
Det blir svært lite tilbake av de store teorier om naturalhusholdning og pengehusholdning i det 17. og 18. århundre. Vi ser en fullt utviklet pengehusholdning alt før år 1700, side om side med naturalhusholdningen i bygdene. De to arter avløser ikke hverandre, men arbeider sammen helt utviklet. Gjennom trelasthandelen og bergverkenes lønninger når pengehusholdningen ut over rike og store bygder. Det kan være meget tvilsomt og vanskelig å avgjøre om den tidlige industri har gagnet bygdenes befolkning. Vi mangler et eksakt grunnlag for en sammenligning av levemåten på bondegårdene og hos verksfolkene. Skal vi dømme etter [[skifteprotokoll]]ene, har det vært fattige levekår. Bare på de større bondegårder var det tale om litt rommeligere kår i det daglige liv. Men selv der var besetning og de enkle redskaper og klær vurdert ikke så sjelden til like meget som selve gårdens verdi.<br /> | Det blir svært lite tilbake av de store teorier om naturalhusholdning og pengehusholdning i det 17. og 18. århundre. Vi ser en fullt utviklet pengehusholdning alt før år 1700, side om side med naturalhusholdningen i bygdene. De to arter avløser ikke hverandre, men arbeider sammen helt utviklet. Gjennom trelasthandelen og bergverkenes lønninger når pengehusholdningen ut over rike og store bygder. Det kan være meget tvilsomt og vanskelig å avgjøre om den tidlige industri har gagnet bygdenes befolkning. Vi mangler et eksakt grunnlag for en sammenligning av levemåten på bondegårdene og hos verksfolkene. Skal vi dømme etter [[skifteprotokoll]]ene, har det vært fattige levekår. Bare på de større bondegårder var det tale om litt rommeligere kår i det daglige liv. Men selv der var besetning og de enkle redskaper og klær vurdert ikke så sjelden til like meget som selve gårdens verdi.<br /> | ||
Når jeg har sett inn i Eikers historie, da har det ofte vært med undring over det jeg så. Hvorledes kunne en staselig, praktfull slottsbygning, [[Sem (Øvre Eiker)||Sem]], gå så sporløst til grunne, mens [[ | Når jeg har sett inn i Eikers historie, da har det ofte vært med undring over det jeg så. Hvorledes kunne en staselig, praktfull slottsbygning, [[Sem (Øvre Eiker)||Sem]], gå så sporløst til grunne, mens [[Fossesholmgodset|Fossesholm]] ble stående som en stor og mektig ruvende skygge fra [[rokokko|rokoko]]-tiden? Hvorfor gikk Hassel jernverk med dets strevsomme eiere over i glemsel? Her på Eiker lyser ennå store gamle gårder med minnenes glans. [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)|Lilleby]] er så fortryllende i sin empire-stemning at det er rent som å sette seg tilbake mer enn 100 år i tiden å se den. Men hvorfor satte ingen av de gamle godseiere seg fast her? En stiftamtmann [[Mathias de Tonsberg|de Tonsberg]] kunne ha gjort [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulveland]] til et slektsete. [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]- | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||