Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen – Barndom i Rødstuveien (Tor Lars Hansen): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 40: Linje 40:




{{thumb|1950 Folkedans i Torshovparken.jpg|Kulturarrangement i Torshovparken 1950|Dagbladet, Norsk Folkemuseum/Oslobilder}}== Omgivelsene ==
{{thumb|1950 Folkedans i Torshovparken.jpg|Kulturarrangement i Torshovdalen 1950|Dagbladet, Norsk Folkemuseum/Oslobilder}}== Omgivelsene ==
På Schouterassen lå butikkene samlet og det var egne butikker for  ”melk og brød”, ”fisk og vilt”, ”kolonial”, ”kjøtt”, ”frukt og tobakk” og ”trikotasje”. Innkjøp til helger og helligdager var et salig kaos med løping og køståing i forskjellige forretninger. Hvis du var så uheldig å bli sendt i butikken på slike dager, ble du borte i et virvar av armer og ben og de voksnes ”min tur!”, ”min tur!”: De voksne tok sjelden hensyn til småfolk som ble borte i mengden og ikke rakke opp til disken.
På Schouterassen lå butikkene samlet og det var egne butikker for  ”melk og brød”, ”fisk og vilt”, ”kolonial”, ”kjøtt”, ”frukt og tobakk” og ”trikotasje”. Innkjøp til helger og helligdager var et salig kaos med løping og køståing i forskjellige forretninger. Hvis du var så uheldig å bli sendt i butikken på slike dager, ble du borte i et virvar av armer og ben og de voksnes ”min tur!”, ”min tur!”: De voksne tok sjelden hensyn til småfolk som ble borte i mengden og ikke rakke opp til disken.


Noe av det viktigste etter Schouterrassen og hjemmegata var kinoene som lå i området rundt Sinsen: Sinsen kino i Trondheimsveien, Ringen kino på Callern, Soria Moria på Torshov, Svettern (Grefsen kino ved Skeidbanen) og Lauern (Lørenhallen kino ved Økernkrysset. De to siste kinoene var privatkinoer og hadde et veldig avslappet forhold til aldersgrenser helt til Dagbladet skrev om dette. Fra vi var ca 11 år gikk vi på Svettern og så filmer som Dracula, Frankenstein, Gud skapte kvinnen, noen merkelige japanske sci-fi filmer og mye annet rart. Etter å ha sett Dracula og syklet hjem, hadde jeg bokstavelig talt Dracula på bagasjebæreren hele veien. Av kinoene var det nok femforestillingen på Sinsen kino som var viktigst. Da ble jeg utstyrt med penger til billett og en sjokolade som het Riegel. Jeg har ofte lurt på hva voksne tenkte når de så køen til femmern: Hundrevis av barn med en køkultur som ble styrt av hoing, krangling om hvem som sniker, tilløp til slåssing og løping frem og tilbake, i det hele tatt alt var i bevegelse. I tillegg gikk køen forbi inngangen til det eneste huset på Sinsen med heis og hvis de som bodde i oppgangen hadde glemt å låse gangdøra var det enda en kø og fullt trykk for å kjøre med denne.
Noe av det viktigste etter Schouterrassen og hjemmegata var kinoene som lå i området rundt Sinsen: Sinsen kino i Trondheimsveien, Ringen kino på Callern, Soria Moria på Torshov, Svettern (Grefsen kino ved Skeidbanen) og Lauern (Lørenhallen kino ved Økernkrysset. De to siste kinoene var privatkinoer og hadde et veldig avslappet forhold til aldersgrenser helt til Dagbladet skrev om dette. Fra vi var ca 11 år gikk vi på Svettern og så filmer som Dracula, Frankenstein, Gud skapte kvinnen, noen merkelige japanske sci-fi filmer og mye annet rart. Etter å ha sett Dracula og syklet hjem, hadde jeg bokstavelig talt Dracula på bagasjebæreren hele veien. Av kinoene var det nok femforestillingen på Sinsen kino som var viktigst. Da ble jeg utstyrt med penger til billett og en sjokolade som het Riegel. Jeg har ofte lurt på hva voksne tenkte når de så køen til femmern: Hundrevis av barn med en køkultur som ble styrt av hoing, krangling om hvem som sniker, tilløp til slåssing og løping frem og tilbake, i det hele tatt alt var i bevegelse. I tillegg gikk køen forbi inngangen til det eneste huset på Sinsen med heis og hvis de som bodde i oppgangen hadde glemt å låse gangdøra var det enda en kø og fullt trykk for å kjøre med denne.


Tidlig på femtitallet arrangerte Oslo kommune gratis kulturarrangementer rundt om i byen, blant annet friluftsteater i Torshovparken nedenfor Rødstua. Jeg husker fremdeles at Einar Rose opptrådte som Fantomet i trikot og maske og startpistoler. Jeg må ha blitt litt redd og skeptisk for jeg spurte far om det virkelig var Fantomet som var på besøk, men ble beroliget med at "det er ikke Fantomet som står der gutten min, bare en skuespiller med kruttlappistoler".
Tidlig på femtitallet arrangerte Oslo kommune gratis kulturarrangementer rundt om i byen, blant annet friluftsteater i Torshovdalen nedenfor Rødstua. Jeg husker fremdeles at Einar Rose opptrådte som Fantomet i trikot og maske og startpistoler. Jeg må ha blitt litt redd og skeptisk for jeg spurte far om det virkelig var Fantomet som var på besøk, men ble beroliget med at "det er ikke Fantomet som står der gutten min, bare en skuespiller med kruttlappistoler".


Den store colakrigen foregikk over hele Oslo og var spennende for alle, sannsynligvis var de voksne mer hysterisk opptatt av dette enn ungene. Coca Cola, Isicola og Pepsicoal? kjørte rundt og delte ut gratis flasker og rabattkuponger fra blant annet lastebiler. På forhånd var det satt opp plakater og delt ut løpesedler om når bilene skulle komme. Jeg husker utdelingene som det komplette kaos med fektende armer og kjefting og at de voksne var de verste.
Den store colakrigen foregikk over hele Oslo og var spennende for alle, sannsynligvis var de voksne mer hysterisk opptatt av dette enn ungene. Coca Cola, Isicola og Pepsicoal? kjørte rundt og delte ut gratis flasker og rabattkuponger fra blant annet lastebiler. På forhånd var det satt opp plakater og delt ut løpesedler om når bilene skulle komme. Jeg husker utdelingene som det komplette kaos med fektende armer og kjefting og at de voksne var de verste.
143

redigeringer