Kjeldearkiv:På leiting etter en kvinnelig varaordfører (Sápmi 1910): Forskjell mellom sideversjoner

rettskriving
(rettskriving)
Linje 1: Linje 1:
Hadde  den samiske kommunen [[Guovdageaidnu]] ([[Kautokeino kommune|Kautokeino]]) '''[[Sápmi 1910: På leiting etter en kvinnelig varaorfører|den aller første kvinnelige varaordføreren i Norge?]]''' Ble virkelig [[Karen Marie Aarseth|Karen Marie Olsen]], seinere gift Aarseth, gitt slik tillit allerede ved [[kommunevalget 1910|kommunevalgene i 1910]]?  
Hadde  den samiske kommunen [[Guovdageaidnu]] ([[Kautokeino kommune|Kautokeino]]) '''[[Sápmi 1910: På leiting etter en kvinnelig varaordfører|den aller første kvinnelige varaordføreren i Norge?]]''' Ble virkelig [[Karen Marie Aarseth|Karen Marie Olsen]], seinere gift Aarseth, gitt slik tillit allerede ved [[kommunevalget 1910|kommunevalgene i 1910]]?  


Sporene etter Karen Marie Olsen går til de to eldste arkivene ved [[Sámi Arkiiva]]; skolesjef Alfred Larsens arkiv og Kautokeino kommunes arkiv samt Kautokeino sanitetsforenings arkiv. Her figurerer  navnet hennes i ulike versjoner; Karen Olsen, fru Aarseth og Karen Aarseth. For Karen Marie var skuvlarivgu av profesjon. Det er en gammel samisk yrkestittel på kvinnelige lærere i grunnskolen. I ''Kautokeinoslekter'' , slektsboka for kommunen, opplyses det at Karen Marie var internatstyrer og en tid varaordfører i Kautokeino. Hun levde der i tretti år, fra 1904 til 1934.
Sporene etter Karen Marie Olsen går til de to eldste arkivene ved [[Sámi Arkiiva]]; skolesjef Alfred Larsens arkiv og Kautokeino kommunes arkiv samt Kautokeino sanitetsforenings arkiv. Her figurerer  navnet hennes i ulike versjoner; Karen Olsen, fru Aarseth og Karen Aarseth. For Karen Marie var skuvlarivgu av profesjon. Det er en gammel samisk yrkestittel på kvinnelige lærere i grunnskolen. I ''Kautokeinoslekter'' , slektsboka for kommunen, opplyses det at Karen Marie var internatstyrer og en tid varaordfører i Kautokeino. Hun levde der i tretti år, fra 1904 til 1934.
29 014

redigeringer