Kjeldearkiv:Portrettintervju med Borghild Pramsnes: Forskjell mellom sideversjoner

:Idag slutter søster Borghild som bestyrerinne på [[Søm gamlehjem]] i Fjære etter snart tredve års tjeneste. For en tid tiden ble søster Borghild overrekt [[Kongens fortjenestemedalje]] for lang og tro tjeneste, og dette kom som en stor overraskelse på henne. Hun hadde aldri tenkt seg noe slikt og visste nesten ikke hva hun skulle si til en slik  påskjønnelse. Hun har aldri villet at noen ekulle skrive om henne. Vi har spurt henne før, men da var det butt nei. Nå, etterat hun fikk fortjenestemedaljen, mente vi selv det var stor grunn til å skrive om hennes innsats ved Søm gamlehjem i alle disse årene.

:- Men skriv nå ikke mye da, jeg kan ikke skjønne at det kan være noe å skrive om i det hele tatt, var hennes første kommentar da vi forleden troppet opp på gamlehjemmet.

kan klare å slite slik år ut og år inn som hun har gjort. Med den forholdsvis beskjedne hjelpen hun til sine tider hadde, var det nesten et mirakel at hun klarte å holde det ut. Men så rart det enn høres, tenkte hun aldri på å si opp eller slutte. Hun visste at de gamle trengte all den hjelp de kunne få. Hun visste at det gjaldt å holde humøret oppe og forsøke å være vennlig og blid, selv om hun mange ganger kanskje følte mest for å gråte. Hun visste hvor hun skulle hente kraft og styrke. I alle år har hun bedt Gud om å lede seg i det daglige arbeidet, og dette har gitt henne styrke og kraft til å bli i den gjerning hun var satt til.

:De gamle og alle ved hjemmet kommer til å savne henne når hun nå reiser fra Søm, og alle som en vil minnes søster Borghild som det fine og oppofrende mennesket hun alltid har vært. Hennes rolige vesen og fine måte å ta tingene på har vært med på å skape et godt milje for de gamle, og for de som her arbeidet der. Var det noen som fortjente Kongens fortjenestemedalje, så var det søster Borghild. Hun har vært en tro tjener for de gamle i alle disse årene.  ''Okey.''