276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
''Denne artikkelen er tidligere publisert i Fredrikstad Museums årbok'' Mindre Alv, ''1996-1997, og skrevet av Svein Howard Teistung. Gjengitt med tillatelse fra museet.'' | |||
<onlyinclude>{{thumb|Sinding.jpg|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.|Trond Svandal|2008}} | |||
'''[[Posthistorie i Fredrikstad|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Sinding.jpg|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.|[[Trond Svandal]]|2008}} | ||
'''[[Posthistorie i Fredrikstad|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude> | |||
==Posttjeneste gjennom tidene== | ==Posttjeneste gjennom tidene== | ||
Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig | Stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]], organiserte i 1647 et selvstendig norsk postvesen. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837). | ||
Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. | Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. | ||
Linje 20: | Linje 21: | ||
==Postruter til og fra byen== | ==Postruter til og fra byen== | ||
Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i København, ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via [[Sarpsborg|Borg]] (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til [[Christiania]] og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte [[Kongeveien]] fra Christiania over Mosseskogen, krysset [[Glomma]] ved byens fergested og fortsatte først over [[Enningdalen]] for senere å gå over Svinesund. | Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i [[København]], ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via [[Sarpsborg|Borg]] (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til [[Christiania]] og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte [[Kongeveien]] fra Christiania over Mosseskogen, krysset [[Glomma]] ved byens fergested og fortsatte først over [[Enningdalen]] for senere å gå over Svinesund. | ||
Det var normalt på denne tiden at post og annen meldingstjeneste brukte Sverige som transittland. Sommerstid var det imidlertid også mulig å sende/motta post med seiljakter som trafikerte en rute mellom Fredriksvern og Fladstrand (Frederikshavn) i Danmark. For å få post sendt med denne ruten, ble leilighetsskyss nyttet av postmesteren. | Det var normalt på denne tiden at post og annen meldingstjeneste brukte Sverige som transittland. Sommerstid var det imidlertid også mulig å sende/motta post med seiljakter som trafikerte en rute mellom Fredriksvern og Fladstrand (Frederikshavn) i Danmark. For å få post sendt med denne ruten, ble leilighetsskyss nyttet av postmesteren. | ||
Linje 76: | Linje 77: | ||
*F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989. | *F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989. | ||
*R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''. | *R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''. | ||
{{Ikke koord}} | |||
{{F2}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori:Postvesen]] | [[Kategori:Postvesen]] | ||