155
redigeringer
Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. feb. 2008 kl. 13:48
, 5. feb. 2008ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>''Fridrichstad Postcontoir'' sporer sin historie tilbake til midten av 1600-tallet da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den l...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Lokal posttjeneste gjennom tidene.== | ==Lokal posttjeneste gjennom tidene.== | ||
Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig norsk postvesen. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837). | Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837). | ||
Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. | Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Apoteker Ulrik Rossing Sinding var en markant postmester. Han overtok posttjenesten i 1824 etter Joachim Mossin og holdt kontor i sin egen gård, Sindinggaarden, slik vi kjenner den i dag. Sinding virket som postmester fram til 1854. | Apoteker Ulrik Rossing Sinding var en markant postmester. Han overtok posttjenesten i 1824 etter Joachim Mossin og holdt kontor i sin egen gård, Sindinggaarden, slik vi kjenner den i dag. Sinding virket som postmester fram til 1854. | ||
Denne epoken ble et vendepunkt i byens utvikling. Forstaden var nå blitt så stor og innflytelsesrik at de næringsdrivende der klarte å få flyttet postkontoret til Vestsiden. Dette skjedde antagelig i 1853. Det nye kontoret ble innledningsvis etablert ved Forstadens nye torv. Denne flytting utløste en mengde «Jammer und Commers» fra borgerne på Østsiden og postmesteren så seg nødsagen til å flytte nærmere Fergestedet. Resultatet ble nytt kontor i Bjørnebyes villa i Fergestedsveien 5. | Denne epoken ble et vendepunkt i byens utvikling. Forstaden var nå blitt så stor og innflytelsesrik at de næringsdrivende der klarte å få flyttet postkontoret til Vestsiden. Dette skjedde antagelig i 1853. Det nye kontoret ble innledningsvis etablert ved Forstadens nye torv. Denne flytting utløste en mengde «Jammer und Commers» fra borgerne på Østsiden og postmesteren så seg nødsagen til å flytte nærmere [[Fergestedet]]. Resultatet ble nytt kontor i Bjørnebyes villa i Fergestedsveien 5. | ||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
F. Kautel, Horn og krone. Artikkel i Fredriksstad Blad 1989. | F. Kautel, Horn og krone. Artikkel i Fredriksstad Blad 1989. | ||
R. Syversen, Lokal skipspost. Utstillingskatalog for FREFIL 73. | R. Syversen, Lokal skipspost. Utstillingskatalog for FREFIL 73. | ||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:Posthistorie]] | |||
{{Q1}} | |||