Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(lenker) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sinding.jpg|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.|Trond Svandal|2008}} | <onlyinclude>{{thumb|Sinding.jpg|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.|[[Trond Svandal]]|2008}} | ||
'''[[Posthistorie i Fredrikstad|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude> | '''[[Posthistorie i Fredrikstad|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude> | ||
==Posttjeneste gjennom tidene== | ==Posttjeneste gjennom tidene== | ||
Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837). | Stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]], organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837). | ||
Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. | Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852. |