Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

lenker
Ingen redigeringsforklaring
(lenker)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Sinding.jpg|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.|Trond Svandal|2008}}
<onlyinclude>{{thumb|Sinding.jpg|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.|[[Trond Svandal]]|2008}}
'''[[Posthistorie i Fredrikstad|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>
'''[[Posthistorie i Fredrikstad|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>


==Posttjeneste gjennom tidene==
==Posttjeneste gjennom tidene==
Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).
Stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]], organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).


Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852.
Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer