Kjeldearkiv:Sagatida i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)|Bingsfoss]] på denne strekningen. Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.