Kjeldearkiv:Sokneprest Gudbrand Tandberg Rømcke (Eikerminne 1950): Forskjell mellom sideversjoner

===s.6===

kapellan i [[Sigdal]], i [[1879]] residerende kapellan i [[Sandsvær]]. I [[1887]] blev han utnevnt til [[sogneprest|sokneprest]] i det minste av [[Eiker]]s tre prestegjeld, og her forblev han resten av sin embedstid. I [[1909]] tok han avskjed og flyttet til [[Oslo|Kristiania]], der han døde [[31. desember]] [[1917]]. Han vokste sammen med sitt sokn, kjente alle og blev kjent med alle i [[Fiskum]] For en deilig have, yppig og skjønn, vokste her frem under hans vernende og kjærlige hender! Han har ikke orket å skilles fra dette hjem og denne bygd. Den bandt ham. Han søkte ikke nye og større prestekall. Hans egen kjærlighet til [[Fiskum]] klinger igjennom de tolv strofer, som så beskjedne og enkelte minner oss om presten Rømcke.  

<br />

Av diktet er det ikke vanskelig å se at han må ha kjent og elsket [[Jørgen Moe]]'s poesi. Den samme fine, nensomme ånd, den klinger som fra «[[Den gamle Mester]]». Det ville være synd å endre dens gammeldags bløte rettskrivning.