Kjeldearkiv:Stamphusdaler i Klæbu: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune») |
(ingress, red., infoboks) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks kjelde | |||
| målform =bm | |||
| bgfarge = | |||
| tittel = | |||
| bildestr = | |||
| forfatter =Astrid Grendstad | |||
| forfatterfødt = | |||
| forfatterdød = | |||
| tema =Stamphus | |||
| omsted = | |||
| omperiode = | |||
| nedtegnetdato = | |||
| nedtegnetmmetode = | |||
| transkribertav = | |||
| ekstern = | |||
| merknader = | |||
}}''Beretning om en vandring i Klæbu med mål om å finne spor etter stamphus.'' | |||
Det skal ha eksistert to steder i [[Klæbu kommune]], der det ble produsert [[vadmel]]. Begge stedene kalles Stamphusdalen. Mellom [[Svebakken]] og [[Brøttem]] ligger den ene plassen. Der stod det et bolighus og et stamphus. Den andre lokaliteten er ved bekken som kommer fra Skjølbakken og renner ned på veien til Nidenggårdene. I denne bekken stod det også et stamphus. Sporene etter stamphusene er i 2013 vanskelige å se. | |||
Vadmel ble så brukt i klær som jakker og bukser. Det var slitesterkt og varmt. I Norge har det trolig vært produsert vadmel i lange tider. | Disse husene hadde stamper der det vevde ulltøyet ble lagt. Under stampene fyrte man opp, og på denne måten varmet en opp vannet. Resultatet ble at det vevde ulltøyet krympet, og det ferdige stoffet ble kalt for vadmel. Ofte ble arbeidet utført av egne folk som behersket dette yrket. Stamphusene ble plassert ved bekker, da det behøvdes mye vann til å få laget vadmel av hjemmevevd ulltøy. Vadmel ble så brukt i klær som jakker og bukser. Det var slitesterkt og varmt. I Norge har det trolig vært produsert vadmel i lange tider. | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | |||
[[Kategori: Kulturminner]] | |||
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]] | [[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]] | ||
[[Kategori:Klæbu]] | [[Kategori:Klæbu]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
Ingen skriftlige kilder bekrefter Stamphusenes lokaliteter i Klæbu, men for noen år siden (i 2013) var det en vandring mellom Skjøla og bekken ved Nideng. Der deltok blant annet en representant fra [[Sverresborg Folkemuseum]], som fortalte om stamphuset i [[Nideng]].{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. jan. 2024 kl. 14:28
| Stamphusdaler i Klæbu | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Forfatter: | Astrid Grendstad |
| Tema: | Stamphus |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Beretning om en vandring i Klæbu med mål om å finne spor etter stamphus.
Det skal ha eksistert to steder i Klæbu kommune, der det ble produsert vadmel. Begge stedene kalles Stamphusdalen. Mellom Svebakken og Brøttem ligger den ene plassen. Der stod det et bolighus og et stamphus. Den andre lokaliteten er ved bekken som kommer fra Skjølbakken og renner ned på veien til Nidenggårdene. I denne bekken stod det også et stamphus. Sporene etter stamphusene er i 2013 vanskelige å se.
Disse husene hadde stamper der det vevde ulltøyet ble lagt. Under stampene fyrte man opp, og på denne måten varmet en opp vannet. Resultatet ble at det vevde ulltøyet krympet, og det ferdige stoffet ble kalt for vadmel. Ofte ble arbeidet utført av egne folk som behersket dette yrket. Stamphusene ble plassert ved bekker, da det behøvdes mye vann til å få laget vadmel av hjemmevevd ulltøy. Vadmel ble så brukt i klær som jakker og bukser. Det var slitesterkt og varmt. I Norge har det trolig vært produsert vadmel i lange tider. Ingen skriftlige kilder bekrefter Stamphusenes lokaliteter i Klæbu, men for noen år siden (i 2013) var det en vandring mellom Skjøla og bekken ved Nideng. Der deltok blant annet en representant fra Sverresborg Folkemuseum, som fortalte om stamphuset i Nideng.