683
redigeringer
Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen (vis kilde)
Sideversjonen fra 31. mai 2010 kl. 07:49
, 31. mai 2010→Tettstedsutvikling og samlingspunkt
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
===S-lag og ny kai === | ===S-lag og ny kai === | ||
[[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg|thumb|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]I forbindelse med opprettelsen av s-laget, på 40-tallet, ble det også bygget kai, der bygdas fiskeflåte kunne legge til direkte ved s-laget. Der hadde man alt på et sted: | [[Bilde:Wideresydalen nr 38689 b.jpg|thumb|I forgrunnen midt i bildet ser vi kaien. Til høyre for kaien ligger det første s-lag naustet. Tyskerbrakka er den hvite bygningen like til venstre for naustet. Til høyre i bakgrunnen ser vi den nye skolen. Bildet finnes i Lofotmuseets bildesamling.]]I forbindelse med opprettelsen av s-laget, på 40-tallet, ble det også bygget kai, der bygdas fiskeflåte kunne legge til direkte ved s-laget. Der hadde man alt på et sted: | ||
Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. | Mens s-laget lå i tyskerbrakka nede ved sjøen, var det også oljetank (Esso) på utsiden. Her kunne båtene fylle drivstoff, før de la ut på neste økt. I tillegg kunne fiskerne samtidig "bunkre" dagligvarer og annet, på vei til eller fra båten. Foruten selve butikken, ble også kaien med tilhørende fasiliteter et betydelig bidrag til bygdas infrastruktur. | ||
Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. | Bygging av kaien ble stort sett utført av bygdas egne: Birger Pedersen eide også båten ”Sverre”, med registreringsnummer N 66 GM. Birger var sentral i byggingen av denne kaien. På båten sin hadde han en ”rambukk”, som ble brukt til å slå ned pæler. Jernbaneskinner til dekke fikk de hentet fra Narvik, og sveise arbeidet ble utført av Odd Hovde sveiseindustri fra Henningsvær. I forbindelse med kaien ble det også bygget do, slik at bestyreren kunne gjøre sitt fornødne på sivilisert vis.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Etter at samvirkelaget flyttet bort fra kaia og over i nye lokaler, ble bygdas fiskebåter henvist til å fylle drivstoff andre steder, for eksempel i Gravermark. Det at både s-lag og kai ble bygget gjennom et samarbeid bygdefolket selv sto bak, var noe som styrket folks opplevde tilhørighet til både prosjektet og bygda. | ||
Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen. | Her, på bygdas kai, ventet Bjørnar og de andre barna spent på at fedrene deres skulle komme hjem fra fiske på Henningsværstraumen. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Foruten å stå sentralt i å forsyne den lokale fiskeflåten med varer og tjenester av ulike slag, fikk s-laget en naturlig sosial funksjon. S-laget ble et samlingspunkt for både barn og voksne. I et hjørne av butikklokalene var det satt opp bord og stoler, der gamle som unge slo seg ned for en prat når de var innom. Diskusjonen kunne gå livlig når bygdas fiskere diskuterte fangst og praktiske problemer. Andre ganger var det "verdensproblemene" som ble løst. Det var vel heller ikke fritt for at bygdas kvinnner benyttet anledningen til å oppdatere seg på siste nytt, når de likevel var på handlerunde.<ref>Terje Nilsen 28. 05. 2010</ref> | Foruten å stå sentralt i å forsyne den lokale fiskeflåten med varer og tjenester av ulike slag, fikk s-laget en naturlig sosial funksjon. S-laget ble et samlingspunkt for både barn og voksne. I et hjørne av butikklokalene var det satt opp bord og stoler, der gamle som unge slo seg ned for en prat når de var innom. Diskusjonen kunne gå livlig når bygdas fiskere diskuterte fangst og praktiske problemer. Andre ganger var det "verdensproblemene" som ble løst. Det var vel heller ikke fritt for at bygdas kvinnner benyttet anledningen til å oppdatere seg på siste nytt, når de likevel var på handlerunde.<ref>Terje Nilsen 28. 05. 2010</ref> | ||
I tillegg til leveranser til fiskebåtene leverte jo s-laget også kunstgjødsel, kraftfor og redskap til bygdas fiskerbønder. | |||
I den første driftstiden hadde s-laget også lokalbåtanløp av postbåten. ”Melkeruta” ankom 2 – 3 ganger i uka, og Sydal ble med dette et fjerde anløpspunkt for passasjertrafikk i Strauman. Fra før av var det dampskipsekspedisjon i Gravermark, Kleppstad og Lyngvær. Denne ruta ble senere overtatt av Ingar Løyning fra Laukvik. Båten hans het Ruth, på folkemunne kalt Rut – H.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> | I den første driftstiden hadde s-laget også lokalbåtanløp av postbåten. ”Melkeruta” ankom 2 – 3 ganger i uka, og Sydal ble med dette et fjerde anløpspunkt for passasjertrafikk i Strauman. Fra før av var det dampskipsekspedisjon i Gravermark, Kleppstad og Lyngvær. Denne ruta ble senere overtatt av Ingar Løyning fra Laukvik. Båten hans het Ruth, på folkemunne kalt Rut – H.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> | ||