lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Sydal s-lag som bidragsyter i samfunnsbyggingen (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:55

637 byte lagt til ,  13 mars
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Studieoppgave}}
{{Sydal - Øyvind Nagy}}


== Del 2 ==
==Sydal s-lag sin rolle som samfunnsbygger i lokalsamfunnet  ==
==Sydal s-lag sin rolle som samfunnsbygger i lokalsamfunnet  ==


Linje 92: Linje 91:


===Sparing  ===
===Sparing  ===
S-laget i Sydal fungerte tidvis som den reneste lokale sparekassen. Her sparte lokale småsparere sine opptjente skillinger og skoleklasser ved Sydal skole sparte til turer og andre aktiviteter. Attpåtil var det en egen spareklubb - ”Spareklubben rundtomkring”.  
S-laget i Sydal fungerte tidvis som den reneste lokale sparekassen. Samtidig som samvirkelaget var avhengig av denne innskuddskapitalen, kunne det tilby bygdefolket god rente tilbake. Her sparte lokale småsparere sine opptjente skillinger og skoleklasser ved Sydal skole sparte til turer og andre aktiviteter. Attpåtil var det en egen spareklubb - ”Spareklubben rundtomkring”.  
Sydals beliggenhet dannet mye av grunnlaget for butikkens rolle. Med tre mils vei til kommunesenteret Svolvær, var det et stykke inn til byen, der man underveis også måtte ta ferge over Olderfjorden.  
Sydals beliggenhet dannet mye av grunnlaget for butikkens rolle. Med tre mils vei til kommunesenteret Svolvær, var det et stykke inn til byen, der man underveis også måtte ta ferge over Olderfjorden.  


Linje 99: Linje 98:
== Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for bygda?==
== Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for bygda?==
[[Bilde:S-lagnaust og kai anno 2008IMG 2547.JPG|thumb|S-lag tomta anno 2008. Det gamle naustet der s-laget først startet opp skimtes lengst til venstre. Man ser også restene av den en gang så prektige kaien.]]Det er klart nedleggelse av butikk får betydning for et lite tettsted, der det ikke finnes noe alternativ. Riktig nok ble ikke bygda fri for butikk med det samme. Anders Nilssen startet jo like etter nedleggelsen opp privat butikk i lokalene til s-laget, og drev fram til 2002. I begynnelsen prøvde han å opprettholde noe av det breddetilbudet bygda var vant til, men begrenset seg etterhvert til dagligvarer.  
[[Bilde:S-lagnaust og kai anno 2008IMG 2547.JPG|thumb|S-lag tomta anno 2008. Det gamle naustet der s-laget først startet opp skimtes lengst til venstre. Man ser også restene av den en gang så prektige kaien.]]Det er klart nedleggelse av butikk får betydning for et lite tettsted, der det ikke finnes noe alternativ. Riktig nok ble ikke bygda fri for butikk med det samme. Anders Nilssen startet jo like etter nedleggelsen opp privat butikk i lokalene til s-laget, og drev fram til 2002. I begynnelsen prøvde han å opprettholde noe av det breddetilbudet bygda var vant til, men begrenset seg etterhvert til dagligvarer.  
Likevel må det ha vært merkbart, idet den nye butikken ikke på noen måte kunne tilby samme varespekteret. Dette omfangsrike tilbudet måtte man nå utenbygds for å finne. Da s-laget forsvant mistet bygda også sin naturlige møteplass i hverdagen.
Likevel må det ha vært merkbart, idet den nye butikken ikke på noen måte kunne tilby samme varespekteret. Dette omfangsrike tilbudet måtte man nå utenbygds for å finne. Da s-laget forsvant mistet bygda også sin naturlige møteplass i hverdagen. For mange av bygdas stolte sjeler var det heller ikke greit å miste en institusjon man hadde investert mye tid og krefter i.


Butikken ble nedlagt i bilens tidsalder. Her kan det nok skytes inn at økt mobilitet blant folk, og konkurranse fra butikker andre steder førte til tapte markedsandeler. Dette var en del av bildet i Sydal. Noe som i så fall skulle det bety at folk for en stor del handlet andre steder likevel. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, mistet Sydal et lokalt tilbud med bredde, for dem som ønsket det.   
Butikken ble nedlagt i bilens tidsalder. Her kan det nok skytes inn at økt mobilitet blant folk, og konkurranse fra butikker andre steder førte til tapte markedsandeler. Dette var en del av bildet i Sydal, og kan bety at folk i en stor grad handlet andre steder likevel. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, mistet Sydal et lokalt tilbud med bredde, for dem som ønsket det.   
I 2010 får befolkningen i Sydal til en viss grad dekket behovet for nærbutikk, i og med at butikken i Gravermark fremdeles er i drift. De få kilometrene til Gravermark føles nok ikke så lange i bilens tidsalder, som de må ha gjort på 40-tallet. Mange av bygdas voksne har jo arbeid utenbygds, slik at daglige innkjøp likevel blir gjort annetsteds.
I 2010 får befolkningen i Sydal til en viss grad dekket behovet for nærbutikk, i og med at butikken i Gravermark fremdeles er i drift. De få kilometrene til Gravermark føles nok ikke så lange i bilens tidsalder, som de må ha gjort på 40-tallet. Mange av bygdas voksne har jo arbeid utenbygds, slik at daglige innkjøp likevel blir gjort annetsteds.


Linje 109: Linje 108:
[[Bilde:S-logo IMG 8472.JPG|thumb|Bilde av s-logo. Lånt fra Sydal s-lag arkiv]]Samvirkelaget var helt fra begynnelsen av et samarbeidsprosjekt mellom bygdas innbyggere. Slik sett har ikke Sydal gjort skam på benevnelsen kooperativ, som jo er et engelsk verb, cooperate, og betyr nettopp samarbeid.  
[[Bilde:S-logo IMG 8472.JPG|thumb|Bilde av s-logo. Lånt fra Sydal s-lag arkiv]]Samvirkelaget var helt fra begynnelsen av et samarbeidsprosjekt mellom bygdas innbyggere. Slik sett har ikke Sydal gjort skam på benevnelsen kooperativ, som jo er et engelsk verb, cooperate, og betyr nettopp samarbeid.  


S-laget fikk en sentral plass i bygda, der det var et samspill mellom butikken og bygda. På den ene siden var bygdefolket både kunder og investorer, samtidig som s-laget på sin side skapte arbeidsplasser. Enkelte fasiliteter, som kaien, ble jo også bygd opp som en direkte konsekvens av s-laget. Man kan også se hvordan s-laget gjennom vekst og fall, har utviklet seg i takt med bygda og samtiden.  
S-laget fikk en sentral plass i bygda, der det hele tiden var et samspill mellom butikken og bygda. På den ene siden var bygdefolket både kunder og investorer. På den andre siden skapte s-laget arbeidsplasser. Enkelte fasiliteter, som kaien, ble jo også bygd opp som en direkte konsekvens av s-laget. Man kan også se hvordan s-laget gjennom vekst og fall, har utviklet seg i takt med bygda og samtidenens vekslende konjunkturer.  


Når det ikke er s-lag eller annen butikk i Sydal i 2010, er vel det tildels et resultat av den moderne tidsalder(2010). Nedleggelsen av s-laget kan nok i stor grad tilskrives økt konkurranse fra tilbud i mer sentrale strøk.  
Når det ikke er s-lag eller annen butikk i Sydal i 2010, er vel det tildels et resultat av den moderne tidsalder(2010). Nedleggelsen av s-laget kan nok i stor grad tilskrives økt konkurranse fra tilbud i mer sentrale strøk.  
Linje 117: Linje 116:
Denne sentraliseringstendensen finner man også igjen på andre områder: I samvirkelagets dager hadde Sydal postnummer 8334 Gravermark, og det var tre postkontor i distriktet: Foruten Gravermark var det også postkontor på Kleppstad og Lyngvær. I 2010 er alle de små bygdesamfunnene samlet under 8313 kleppstad, og postkontorene er nedlagt. Kontoret i Gravermark ble nedlagt i 1997.<ref>Svein Smaaskjær, ''Lofotbilder bd. 3. 1940-1965''</ref>  
Denne sentraliseringstendensen finner man også igjen på andre områder: I samvirkelagets dager hadde Sydal postnummer 8334 Gravermark, og det var tre postkontor i distriktet: Foruten Gravermark var det også postkontor på Kleppstad og Lyngvær. I 2010 er alle de små bygdesamfunnene samlet under 8313 kleppstad, og postkontorene er nedlagt. Kontoret i Gravermark ble nedlagt i 1997.<ref>Svein Smaaskjær, ''Lofotbilder bd. 3. 1940-1965''</ref>  


S–laget har engasjert og involvert en betydelig andel av bygdas innbyggere, den tiden det bestod. Dette går fram av arkivets lønningslister fra 60- og 70-tallet. I tillegg viser medlemsprotokollen, at om lag halvparten av bygdas registrerte befolkning var medlem. Således skulle s–lagets historie i stor grad også være en sentral del av bygdas historie.
S–laget har engasjert og involvert en betydelig andel av bygdas innbyggere den tiden det bestod. Dette framgår blant annet av arkivets lønningslister fra 60- og 70-tallet. I tillegg viser medlemsprotokollen, at om lag halvparten av bygdas registrerte befolkning var medlem. Således skulle s–lagets historie i stor grad også være en sentral del av bygdas historie.
Til slutt må det tilføyes en bemerkning. I denne delen av studien av Sydal og s-laget har bygdefolkets subjektive oppfatning av samfunnet fått lov til å farge framstillingen i ganske stor grad. Men så lenge man skal forsøke å framstille et identitetsskapende element, må den opplevde virkeligheten bli sentral.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
 
<references />
{{Bm}}
 
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Vågan kommune]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/140498...2140262»