276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Tretten meter dyp historie: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Tretten meter dyp historie (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:59
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
(kategori, overskrifttyper) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
=== Den ble oppdaget for over 100 år siden, for så å bli | === Den ble oppdaget for over 100 år siden, for så å bli gjenoppdaget i 1973 === | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Her er litt av det [[Institutt for geologi]] ved Universitetet i Oslo skriver om denne jettegryten: Vi har en rekke landskapsformer fra istidene, og i denne sammenheng er jettegryter noe av de mer spesielle fenomenene. Jettegryter er dannet ved at vann under høyt trykk strømmer ned gjennom isen og setter i gang en virvelstrøm nær bunnen. Dersom forholdene er til stede, vil denne strømmen kunne erodere større eller mindre hull eller forsenkninger i berggrunnen. På Østlandet finnes en rekke jettegryter og flere av disse har i folketroen fått betegnelser som [[Hellige Olavs kilder]] da de ofte er fylt med vann. | Her er litt av det [[Institutt for geologi]] ved Universitetet i Oslo skriver om denne jettegryten: Vi har en rekke landskapsformer fra istidene, og i denne sammenheng er jettegryter noe av de mer spesielle fenomenene. Jettegryter er dannet ved at vann under høyt trykk strømmer ned gjennom isen og setter i gang en virvelstrøm nær bunnen. Dersom forholdene er til stede, vil denne strømmen kunne erodere større eller mindre hull eller forsenkninger i berggrunnen. På Østlandet finnes en rekke jettegryter og flere av disse har i folketroen fått betegnelser som [[Hellige Olavs kilder]] da de ofte er fylt med vann. | ||
=== Geografi og geologi === | === Geografi og geologi === | ||
Jettegryten på Bekkelaget ble oppdaget og gravet ut for godt over 100 år siden. Den representerer en meget viktig studie- og ekskursjonslokalitet. Den er langt større enn andre gryter i Østlandområdet og kan derfor gi et bedre inntrykk av de prosessene som har dannet disse formene enn andre. I fag som geografi og geologi er det avgjørende at det som blir presentert i lærebøker også kan illustreres ute i naturen. De nye lærerplanene (dette er skrevet i oktober 1998) for grunnskolen og vidregående skole har et langt større innhold av naturgeografi/geologi enn tidligere. I denne sammenheng er naturfenomener som jettegryta på Bekkelaget viktig for en stor befolkning, et betydelig antall skoler, inkludert høyskoler, Universitetet i Oslo og [[Norges Landbrukshøgskole]]. | Jettegryten på Bekkelaget ble oppdaget og gravet ut for godt over 100 år siden. Den representerer en meget viktig studie- og ekskursjonslokalitet. Den er langt større enn andre gryter i Østlandområdet og kan derfor gi et bedre inntrykk av de prosessene som har dannet disse formene enn andre. I fag som geografi og geologi er det avgjørende at det som blir presentert i lærebøker også kan illustreres ute i naturen. De nye lærerplanene (dette er skrevet i oktober 1998) for grunnskolen og vidregående skole har et langt større innhold av naturgeografi/geologi enn tidligere. I denne sammenheng er naturfenomener som jettegryta på Bekkelaget viktig for en stor befolkning, et betydelig antall skoler, inkludert høyskoler, Universitetet i Oslo og [[Norges Landbrukshøgskole]]. | ||
Fra en artikkel av [[Johannes A. Dons]] i [[Byminner]] kan vi bl.a. lese: I 1873 oppdaget geologer i Kristiania den enestående jettegryten på Bekkelaget. [[Professor Th. Kjerulf]] var på vårtur med sine studenter, deriblant Brøgger og Reusch. De fant 19 jettegryter ved [[Kongshavn]], disse er sprengt bort ved anlegg av [[Østfoldbanen]]. (Noen av oss mener dog at det antagelig er en som er spart i haven til det gamle Kongshavn-huset). Brøgger kom til å tenke på et gjemmested han brukte da de som barn lekte røvere i skogen på Lille-Bekkelaget. Ganske riktig de fant en stor jettegryte vegg i vegg med den lille som småguttene hadde brukt. | Fra en artikkel av [[Johannes A. Dons]] i [[Byminner]]<ref>Dons, Johannes A.: «Jettegryten på Bekkelaget» i ''Byminner''. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081087_001}}.</ref> kan vi bl.a. lese: I 1873 oppdaget geologer i Kristiania den enestående jettegryten på Bekkelaget. [[Professor Th. Kjerulf]] var på vårtur med sine studenter, deriblant [[Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940)|Brøgger]] og [[Hans Henrik Reusch|Reusch]]. De fant 19 jettegryter ved [[Kongshavn]], disse er sprengt bort ved anlegg av [[Østfoldbanen]]. (Noen av oss mener dog at det antagelig er en som er spart i haven til det gamle Kongshavn-huset). Brøgger kom til å tenke på et gjemmested han brukte da de som barn lekte røvere i skogen på Lille-Bekkelaget. Ganske riktig de fant en stor jettegryte vegg i vegg med den lille som småguttene hadde brukt. | ||
Det tok 150 dagsverk å grave den tom, og da viste det seg at den var 13 meter dyp og hadde et tverrmål på 2,5 meter. | Det tok 150 dagsverk å grave den tom, og da viste det seg at den var 13 meter dyp og hadde et tverrmål på 2,5 meter. Eiendommen tilhørte Brøggers morfar [[Amund Christopher Bjerring (1803–1870)|Amund Christopher Bjerring]], og nåværende adresse er [[Bjerringbakken (Oslo)|Bjerringbakken 7]]. | ||
=== Tusen takk === | === Tusen takk === | ||
Det var lokalhistoriker [[Egil Schjeldrup]] (nå over 90 år) som i år 1973 gjenoppdaget jettegryten. Han begynte samme år et 20 år langt prosjekt med å grave ut den 13 meter dype gryten. All slags rusk og rask, haveavfall, armatur og rør, sykler, to kokosnøtter, en hestesko og beksvart slam ble heist opp i bøtter og spann. Schjeldrup betalte det hele av egen lomme.Han spanderte også et flott smijernsgjerde rundt åpningen. Tusen takk lokalhistoriker Egil Schjeldrup for interesse og innsats for å bevare dette lokale, 10 000 år gamle naturminne! | Det var lokalhistoriker [[Egil Schjeldrup]] (nå over 90 år) som i år 1973 gjenoppdaget jettegryten. Han begynte samme år et 20 år langt prosjekt med å grave ut den 13 meter dype gryten. All slags rusk og rask, haveavfall, armatur og rør, sykler, to kokosnøtter, en hestesko og beksvart slam ble heist opp i bøtter og spann. Schjeldrup betalte det hele av egen lomme.Han spanderte også et flott smijernsgjerde rundt åpningen. Tusen takk lokalhistoriker Egil Schjeldrup for interesse og innsats for å bevare dette lokale, 10 000 år gamle naturminne! | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Pedersen, Gunnar | *Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}. S. 12: ''Tretten meter dyp historie''. | ||
{{aktuell historie|180|25.10.1998}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Geologi]] | [[Kategori:Geologi]] | ||