Kjeller Flyplass som sivil lufthavn: Forskjell mellom sideversjoner

Det var en allmenn bekymring at flyplassen til tider lå under vann, og [[Akershus|Akershus(avis)]] kommenterte i [[1931]] at ”det tar seg dårlig ut at vår internasjonale flyplass ligger under vann”. Samme avis fulgte opp dette i flomåret 1934, og skrev [[23. mai]] [[1934]]: ”Dette er uholdbart ettersom Kjeller fremdeles er den eneste lufthavn i det sønnenfjeldske Norge.”<br />

”Kjeller er dessverre umulig. Slik som flyveplassen nu er kan den selvfølgelig benyttes av militærmaskiner og kanskje for en gangs skyld også av et passasjeraeroplan. Men for regelmessig ruteflyvning egner den sig absolutt ikke. Man kan ikke løpe den risiko at maskinen kan velte eller at det kan tilstøte andre uhell – den slags legger ingen merke til når det gjelder militærmaskiner, men når det rammer passasjeraeroplaner virker det helt ødeleggende.

Med hensyn til Fornebo og Ekeberg mener jeg at man absolutt bør velge den sistnevnte plass.”

''Kjeller uskikket for ruten foreløpig.  Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt.  --- den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikklyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i [[1935]].  --- Ekeberg kan være i stand til næste sommer.''

Fra juni [[1938]] fikk Oslo sin første internasjonale landbaserte flyrute med Kjeller som utgangspunkt. Lufthansa tilbød da gjennomgående daglig rute til London via Gøteborg-København-Hamburg og Amsterdam. Dette skjedde parallelt med at sommerens ruter startet opp på Gressholmen.

Lufthansa hadde allerede i [[1936]] benyttet Kjeller som base i en kortere periode mens sjøflyet som trafikkerte Osloruten var inne til overhaling. I [[1938]] ble det satt inn et tremotors Junkers 52 med plass til 17 passasjerer. Den nye ruten ble raskt populær blant reisende som skulle til kontinentet og [[England]], bl a fordi de slapp å bytte over fra sjøfly til landfly i [[København]]. En melding datert 13. juni forteller at ”flyruten Kjeller-London går utmerket med 10-12 reisende hver dag. Passasjerene kjøres hver morgen fra Oslo til Kjeller i en rommelig turbuss på bare 25 minutter – omtrent samme tid som det tar med båt ut til Gressholmen.”<br />

Returtransporten skjedde ut på ettermiddagen når flyet fra London hadde landet. Ruten ble fløyet punktlig gjennom hele sommeren fram til 10. oktober, og fra sommeren 1939 sto Fornebu klar til å overta ruten.<br />

Flere kjente fra inn- og utland var innom Kjeller denne sommeren. En av dem var kronprins Olav, som onsdag 6. juli var passasjer i det ordinære ruteflyet fra Kjeller til Gøteborg. Dette vakte naturligvis en viss oppmerksomhet, men få dager senere kunne avisen Akershus melde at skøytestjernen [[Sonja Henie]] var ventet med ruteflyet tirsdag 19. juli. Dette førte til en telefonstorm fra folk som ønsket å komme inn på flyplassen for å se henne, men alle fikk svar at de hadde et reglement som ikke tillot dette. Da dagen kom viste det seg at det ved inngangen til Flybataljonen hadde møtt opp et større antall mennesker som hadde et ørlite håp om å få et glimt av stjernen. Kort før flyets ankomst ble det bestemt at portene likevel kunne åpnes, og de skuelystne strømmet inn for å ta flyet og divaen i nærmere øyesyn.<br />

''Og så seiler det store ruteflyet inn over Kjeller mens tusener av øynepar fulgte det med største interesse. Etter en runde rundt plassen landet det lett og elegant som vanlig, og ikke lenge etter stod det oppmarsjert med bredsiden mot publikum. Bortimot femti soldater stod vakt for å påse at ikke alle skulle storme bort til maskinen. Og så kom det spennende øyeblikk da alles øyne var rettet mot utgangsdøren der Sonja skulle komme til syne. Og så kom hun da, elegant og smilende stod hun der, i en smart kjole og en liten bakpåhatt, som kledde henne fortrinnlig. Brun og frisk stod hun der med røde lepper og sin perlerad av vakre tenner. Det var den kjente, evig unge skøytestjernen, filmstjernen og Olavsridderen, men man ser straks at hun er den samme som før. Fotografene har ingen vansker med å knipse, de generer seg heller ikke, men Sonja står der og lar det skje. Så kommer hun ned til velkomsthilsener, omfavnelser og blomsteroverrekkelser. Hun var strålende glad for å være hjemme igjen, og nå skulle hun hvile og atter hvile for så i slutten av august å begi seg tilbake til Amerika til ny filming.<br />''

 

* Halvor Haavelmo: Skedsmo I-III.

* Kinne, Knut: Kjeller flyplass 100 år 1912-2012. Album 1: perioden 1910-1918. Utgitt av Kjeller flyhistoriske forening. Kjeller 2011.

* Kinne, Knut: «Kjeller, vår eldste flyplass.» I Årbok for Romerike historielag, nr. XV, s. 144.

* Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987.

* Kvaal, M. T.: Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952. 16 s. Ill.

* Sigbjørn Modalsli: Fra flygningens vugge til teknologisk senter. Kjeller flyplass gjennom 100 år. FLO Kjeller 2012.