276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(Korr) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kjeller Kartskisse 1912.jpg| Denne enkle kartskissen fra 1912 viser at Kjellergatas opprinnelige trasé gikk helt fra Volla i Lillestrøm til Fetveien. Elva Songa deler flyplassområdet i to.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Kjeller Kartskisse 1912.jpg| Denne enkle kartskissen fra 1912 viser at Kjellergatas opprinnelige trasé gikk helt fra Volla i Lillestrøm til Fetveien. Elva Songa deler flyplassområdet i to.}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''Etableringen av | <onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass etableres|Etableringen av Kjeller flyplass]]''' skjedde nokså bardus i [[1912]]. [[Kjeller flyplass|Flyplassen]] rundet nylig hundre år, og høsten [[2015]] ble det kjent at Forsvarets fagmilitære råd anbefaler hel eller delvis nedleggelse av Forsvarets virksomheter på [[Kjeller]]. Videre bruk av flyplassen vil bli nøye vurdert. Et nærmere blikk på omstendighetene ved etableringen i 1912 har derfor fått en fornyet aktualitet.</onlyinclude> | ||
[[Fil:Kjeller kart grunnlag 1878.jpg|miniatyr|høyre|Her er den første lille flyplassen tegnet inn på et kartgrunnlag for Kjeller gård fra 1878. Kilde: Kjeller Flyhistoriske Forening.]] | [[Fil:Kjeller kart grunnlag 1878.jpg|miniatyr|høyre|Her er den første lille flyplassen tegnet inn på et kartgrunnlag for Kjeller gård fra 1878. Kilde: Kjeller Flyhistoriske Forening.]] | ||
== Sentrale spørsmål rundt etableringen == | == Sentrale spørsmål rundt etableringen == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I Stortingsproposisjon nr 147 – 1913 heter det videre: | I Stortingsproposisjon nr 147 – 1913 heter det videre: | ||
== | ==«Om ekstraordinære bevilgning til forsvarsvæsenet»== | ||
Saken ble fremmet med henvisning til st. prp nr 107 – 1912.<br /> | Saken ble fremmet med henvisning til st. prp nr 107 – 1912.<br /> | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Og videre:<br /> | Og videre:<br /> | ||
[[Fil:Kjeller kart 1915 Tryggve Gran.jpg|miniatyr|høyre|Dette kartet av ”Indre flyveplads” på Kjeller er tegnet av flypioneren Tryggve Gran i 1915. Kilde: Kjeller Flyhistoriske Forening.]] | [[Fil:Kjeller kart 1915 Tryggve Gran.jpg|miniatyr|høyre|Dette kartet av ”Indre flyveplads” på Kjeller er tegnet av flypioneren Tryggve Gran i 1915. Kilde: Kjeller Flyhistoriske Forening.]] | ||
«Departementet har derfor fundet det nødvendig at træffe en foreløbig ordning | «Departementet har derfor fundet det nødvendig at træffe en foreløbig ordning med hensyn til flyvningen i indeværende budgettermin og har i den anledning ved de utdannede flyvere latt iværksette rekognosceringer for at finde en hensigtsmæssig beliggende og brukbar flyveplads. Flyverne anbefalte med tilslutning av generalinspektøren for ingeniørvaabnet trakten om [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] som det efter terrængforhold og beliggenhet heldigste sted. Overensstemmende med deres forslag har departementet derefter midlertidig latt leie en flyveplads paa gaarden Kjellers grund ved Lillestrøm. Leieavgiften utgjør ca. kr. 800,00 for 5/4 aar – nemlig for tiden fra 12te september 1912 til 31te december 1913 – for 40,48 maal dyrket 1ste klasses mark og ca. 30 maal beitemark.<br /> | ||
For at kunne fortsætte flyvningen høsten og vinteren utover samt anordne fornøden verksteddrift har det været nødvendig at bygge paa flyvepladsen et skur for de to aeroplaner med tilstøtende verkstedsrum samt paaklædnings- og opholdsrum for flyvere og mekanikere. Kontrakt om opførelse av dette hus blev avsluttet med [[Strømmen Trævarefabrik]] for en sum av kr. 8 700,00.»<br /> | For at kunne fortsætte flyvningen høsten og vinteren utover samt anordne fornøden verksteddrift har det været nødvendig at bygge paa flyvepladsen et skur for de to aeroplaner med tilstøtende verkstedsrum samt paaklædnings- og opholdsrum for flyvere og mekanikere. Kontrakt om opførelse av dette hus blev avsluttet med [[Strømmen Trævarefabrik]] for en sum av kr. 8 700,00.»<br /> | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
«Hvad flyvepladsen angaar, saa er det særskilte forhold, som har gjort, at man ikke kan vælge den hvorsomhelst. I strategiske henseende er Lillestrøm den heldigste beliggende flyveplads, fordi den ligger saadan til, at de innenfor en dags flyvning kan være paa, hvad man kalder de farlige omraader, det vi sige de omraader, man vil ha undersøkt.» <br /> | «Hvad flyvepladsen angaar, saa er det særskilte forhold, som har gjort, at man ikke kan vælge den hvorsomhelst. I strategiske henseende er Lillestrøm den heldigste beliggende flyveplads, fordi den ligger saadan til, at de innenfor en dags flyvning kan være paa, hvad man kalder de farlige omraader, det vi sige de omraader, man vil ha undersøkt.» <br /> | ||
I artikkelen [[Flyplassens sammenheng med batteriene i Fet]] drøftes plasseringen i forhold til de nyoppførte forsvarsanleggene i umiddelbar nærhet. | |||
I jubileumsboken om [[Kjeller flyplass]] heter det på side 10: | I jubileumsboken om [[Kjeller flyplass]] heter det på side 10: | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
«Kjeller blir oppdaget <br /> | «Kjeller blir oppdaget <br /> | ||
Søndag [[8. september]] [[1912]] setter [[premierløytnant]] [[Fredrik Chr. Sejersted]] og [[rittmester]] [[ | Søndag [[8. september]] [[1912]] setter [[premierløytnant]] [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Chr. Sejersted]] og [[rittmester]] [[Henrik Thaulow]], to nybakte flygere, seg på toget til Lillestrøm for å dra på befaring etter en høvelig, militær flybase. Det var ingen tvil om at flybasen måtte holde til i nærheten av hovedstaden, og [[Romerike|Nedre Romerike]] var spesielt i søkelyset. Historien sier at de hadde med seg sykler og syklet rundt i området rundt Lillestrøm for å rekognosere. De fant et område tilhørende [[Kjeller (gård)|Kjeller gård]] som målte ca. 40 x 100 meter, og som syntes å være velegnet. Eierne var positive til utleie, og forslag om dette ble sendt Forsvarsdepartementet som gikk med på forslaget, og også godkjente at det ble ført opp et provisorisk flyskur (hangar) med et lite verksted og oppholdsrom.» <br /> | ||
Det er nok grunn til å spørre hvor tilfeldig denne rekognoseringsturen egentlig var. [[Nils Claus Ihlen]] hadde så sent som i 1910 ervervet Kjeller gård sammen med Martin Hansen Brøther. Ihlen var en mann med mange kontakter både lokalt og sentralt. Han eide [[Strømmens Værksted]], og hadde i tur og orden rukket å være både ordfører i [[Skedsmo]], stortingsrepresentant og arbeidsminister. Senere ble han også utenriksminister (1913-1920).<br /> | Det er nok grunn til å spørre hvor tilfeldig denne rekognoseringsturen egentlig var. [[Nils Claus Ihlen]] hadde så sent som i 1910 ervervet Kjeller gård sammen med Martin Hansen Brøther. Ihlen var en mann med mange kontakter både lokalt og sentralt. Han eide [[Strømmens Værksted]], og hadde i tur og orden rukket å være både ordfører i [[Skedsmo]], stortingsrepresentant og arbeidsminister. Senere ble han også utenriksminister (1913-1920).<br /> | ||
| Linje 61: | Linje 63: | ||
[[Fil:Øyeren flomhøyder.png|miniatyr|høyre|Denne grafen med Øyerens flomhøyder viser at Kjeller har slitt med flom flere ganger i sin levetid. Fotokilde Knut Kinne.]] | [[Fil:Øyeren flomhøyder.png|miniatyr|høyre|Denne grafen med Øyerens flomhøyder viser at Kjeller har slitt med flom flere ganger i sin levetid. Fotokilde Knut Kinne.]] | ||
==Vannforsyningen var uteglemt== | ==Vannforsyningen var uteglemt== | ||
Det må ha vært litt pinlig å måtte innrømme at vannforsyningen ikke var ivaretatt. Så sent som i 1918 måtte Stortinget bes om kr 100.000 til dette – en solid tilleggsbevilgning når vi sammenlikner med de investeringer man foretok fem år tidligere. Saken ble fremmet slik:<br /> | Det må ha vært litt pinlig å måtte innrømme at vannforsyningen ikke var ivaretatt. Så sent som i 1918 måtte Stortinget bes om kr 100.000 til dette – en solid tilleggsbevilgning når vi sammenlikner med de investeringer man foretok fem år tidligere. Saken ble fremmet slik:<br /> | ||
«''1918, 21. mars. Sak nr 11.'' | «''1918, 21. mars. Sak nr 11.'' | ||
| Linje 89: | Linje 91: | ||
Ved voteringen ble innstillingen vedtatt mot 15 stemmer. | Ved voteringen ble innstillingen vedtatt mot 15 stemmer. | ||
== Kjeller hadde vanskelige grunnforhold == | |||
Deler av flyplassområdet besto av myr med lav bæreevne. Elva Sogna delte opp arealene, og hyppige flommer i [[Nitelva]] kunne ofte forårsake oversvømmelser som umuliggjorde flybevegelser i mange dager. I de første årene hadde dette mindre betydning, fordi plassen var delt opp i to-tre mindre felt som ble operert adskilt. Men etter hvert som det kom større fly ble kravet til både rullebanelengde og bæreevne større, og oppfyllingsarbeider ble igangsatt. Skissene viser en del detaljer rundt dette. Kjeller mottok gjennom hele 12 år store mengder av søppel og annen fyllmasse fra Osloområdet. Beskaffenheten av disse fyllingene utgjør i dag et usikkerhetsmoment ved planleggingen av mulige nye anvendelser av de berørte områdene. | |||
I artikkelen [[Tyske forberedelser før 9. april]] er det dokumentert at tyskerne var fullstendig klar over at forholdene var vanskelige. De hadde åpenbart planene klare for hvordan de skulle løse problemene med omfattende spuntearbeider og bygging av en solid trerullebane på nesten 12.000 kvadratmeter. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Sogna delte plassen.PNG|Sognas elveleie delte opp plassen. | |||
Kjeller Lillestr flyfoto 1930.PNG|På dette flyfotoet fra 1930 er sammenhengen mellom Kjeller og Lillestrøm kommet godt fram. | |||
Kjeller flom 1930.jpg|Dette bildet av en flom i 1930 viser hvor mye av flyplassområdet som etter hvert måtte fylles opp. Granasletta midt på bildet, og ”Hundremeter’n” i bakgrunnen opp mot ”Måsasvingen” og Storgata. Foto FLO Kjeller arkiv. | |||
Kjeller flom flyfoto 1934.PNG|Flyfoto Kjeller 1934. Flommen hindret ordinære flybevegelser. | |||
Kjeller avfallsfyllinger.PNG|Kjeller avfallsfyllinger. Kjeller var søppelfyllplass for Oslo i 12 år. | |||
Kjeller NALFA ledning.PNG|Kjeller ny NALFA ledning 2001. NALFA er en forkortelse for Ny Avfallsledning for Lavaktivt Flytende Avfall. | |||
</gallery> | |||
== Felles eller særskilt «flyvevæsen» for hæren og marinen? == | == Felles eller særskilt «flyvevæsen» for hæren og marinen? == | ||
| Linje 138: | Linje 152: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
* | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
* ''Kjeller flyplass 75 år. 1912-1987''. Kjeller 1987 | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
* Sigbjørn | * ''Kjeller flyplass 75 år. 1912-1987''. Kjeller 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}. | ||
* | * Modalsli, Sigbjørn: ''Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år''. Kjeller 2012. | ||
* Stortingsproposisjon nr 147 – 1913. Om ekstraordinære bevilgning til forsvarsvæsenet. | |||
* Tillæg 9 til indstilling S. X – 1913. | |||
==Muntlige kilder== | ==Muntlige kilder== | ||
| Linje 148: | Linje 164: | ||
* Knut Kinne | * Knut Kinne | ||
{{Mal: Kjellerhistorien}} | |||
{{F1}} | |||
{{Vedlikehold Kjeller}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Kjellerhistorien]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Kjeller flyplass]] | [[Kategori:Kjeller flyplass]] | ||
[[Kategori:Kjeller]] | [[Kategori:Kjeller]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Luftforsvaret]] | ||